Merknad

2. Rammeområde 12 – Olje og energi

I det følgende vises oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2025–2026).

Ved Stortingets vedtak 5. desember 2025 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -172 989 112 000 kroner.

Der det ikke er særskilte merknader under en post, slutter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Nærings- og fiskeridepartementet
954		Petoro AS
	70	Tilskudd til administrasjon	453 824 000
Energidepartementet
1800		Energidepartementet
	1	Driftsutgifter	270 264 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72	44 600 000
	50	Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres	1 000 000
	60	Utsira kommune – havvindutvikling	3 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.	14 500 000
	71	Norsk Oljemuseum	17 400 000
	72	Tilskudd til energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21	18 000 000
1810		Sokkeldirektoratet
	1	Driftsutgifter	454 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	205 000 000
	23	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres	50 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Driftsutgifter	1 031 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	110 500 000
	22	Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45 og 60	383 000 000
	23	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres	60 000 000
	25	Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser, kan overføres, kan nyttes under post 61	150 000 000
	26	Reguleringsmyndigheten for energi	96 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22	39 000 000
	60	Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22	210 000 000
	62	Fordeling av inntekt fra avgift på vindkraft	360 000 000
	74	Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres	9 100 000
	75	Strømstønadsordning, overslagsbevilgning	1 900 000 000
	76	Strømstønad for nærvarme, kan overføres	4 500 000
	77	Norgespris for strøm, overslagsbevilgning	9 100 000 000
	78	Norgespris for fjernvarme, overslagsbevilgning	500 000 000
	79	Strømstønad for fjernvarme, overslagsbevilgning	35 000 000
1825		Energieffektivisering og -omlegging
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	14 000 000
	50	Klima- og energifondet	1 300 000 000
	60	Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg, kan overføres	300 000 000
1850		Klima, industri og teknologi
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	70 000 000
	50	Fond for CO₂-håndtering	80 000 000
	70	Gassnova SF	105 000 000
	71	Teknologisenter Mongstad	69 000 000
	72	Langskip – fangst og lagring av CO₂, kan overføres	1 900 000 000
	73	Norges forskningsråd, kan overføres	1 085 000 000
	75	Norwegian Energy Partners	45 000 000
Statlig petroleumsvirksomhet
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	30	Investeringer	36 100 000 000
		Sum utgifter rammeområde 12	56 589 388 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4800		Energidepartementet
	70	Garantiprovisjon, Gassco	2 200 000
4810		Sokkeldirektoratet
	1	Gebyrinntekter	33 000 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsinntekter	50 000 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Gebyrinntekter	10 300 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsinntekter	60 000 000
	40	Flom- og skredforebygging	20 000 000
Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	24	Driftsresultat:	184 900 000 000
		1 Driftsinntekter	274 200 000 000
		2 Driftsutgifter	-43 000 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-2 100 000 000
		4 Avskrivninger	-39 300 000 000
		5 Renter av statens kapital	-4 900 000 000
	30	Avskrivninger	39 300 000 000
	80	Renter av statens kapital	4 900 000 000
		Sum inntekter rammeområde 12	229 275 500 000
		Netto rammeområde 12	-172 686 112 000

2.1 Generelle merknader for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er et budsjett som trygger økonomien, fellesskapet og landet. Budsjettet legger til rette for trygg økonomisk styring slik at prisveksten kan reduseres. Disse medlemmer viser til at budsjettet bidrar til lav ledighet, høy sysselsetting og vekst i næringslivet. Kjøpekraften øker, og folk får bedre råd.

Disse medlemmer viser til at hovedprioriteringene til regjeringen er å føre en energipolitikk som skaper verdier, styrker norsk konkurransekraft og legger grunnlaget for lønnsomme og attraktive arbeidsplasser i hele landet. Å ivareta samfunnssikkerhet på land, på kontinentalsokkelen og i kraftforsyningen er en prioritert oppgave i energipolitikken for regjeringen.

Disse medlemmer viser til at i budsjettforslaget er hovedprioriteringene Norgespris for strøm og fjernvarme med samlet bevilgning på 11,5 mrd. kroner, fangst og lagring av CO₂ med foreslått bevilgning på 1,9 mrd. kroner, foreslått bevilgning på 1,5 mrd. kroner til oppfølgning av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering og -omlegging, ulike tiltak for flom og skredforebygging med foreslått bevilgning på 782 mill. kroner, og styrking av energimyndighetene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har som mål å fremme en politikk som gir trygg tilgang på nok og rimelig energi til folk og næringsliv. Regjeringen viderefører dette konkurransefortrinnet gjennom å øke tilgangen på fornybar energi, styrke overføringsnettet og arbeide for energieffektivisering. Ledetidene på nett blir redusert gjennom effektive tiltak som å avvikle KVU-ordningen og overføre konsesjonsmyndigheten til NVE. Disse medlemmer viser til at dette er konkrete tiltak som sparer tid og gir effekt. Samtidig øker investeringene i nett over hele landet, både i 2025 og i årene fremover. Med Norgespris kan folk velge en trygg og forutsigbar strømpris, noe 1,2 millioner nordmenn så langt har gjort. Lavere elavgift gir også lavere strømregninger for både folk og bedrifter. Dette er et budsjettforslag for lavere strømregninger og et energisystem som utvikles for fremtiden.

Norge er og skal etter disse medlemmers syn fortsette å være en energinasjon. Gjennom prioritering av mer effektiv og digital saksbehandling hos energimyndighetene er det nå flere kraftprosjekter av stor nasjonal betydning til behandling. Disse medlemmer viser til at spesielt regjeringens satsing på havvind er avgjørende at fortsetter, gitt den forventende positive effekten for kraftsituasjonen og -priser. Tildeling av prosjektområder for havvind i Sørlige Nordsjø II og den nært forestående tildelingen for Utsira Nord har allerede skapt store ringvirkninger for norsk leverandørindustri. Norsk leverandørindustri har også stor omsetning og betydelig oppdragsportefølje knyttet til havvindutbygging internasjonalt, et viktig marked som vil vokse i årene fremover.

Disse medlemmer viser til at aktiviteten på norsk sokkel skal utvikles, ikke avvikles. Petroleumssektoren er den mest inntektsbringende i Norge og er viktig for verdiskaping, velferd og sysselsetting i hele landet. Norge er i dag den største leverandøren av olje og gass til Europa og er avgjørende viktig for energisikkerhet på kontinentet og i Storbritannia. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–regjeringen har som mål at Norge skal forbli en stabil og langsiktig energipartner for Europa. Om få år vil produksjonen på norsk sokkel begynne å avta. Hvor raskt fallet blir, avhenger av politiske veivalg. Norsk produksjon er først og fremst begrenset av våre gjenværende ressurser, fordi Europa og Storbritannia vil etterspørre mer enn Norge kan levere i lang tid fremover.

2.1.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Det internasjonale energibyråets (IEA) scenario om økt etterspørsel etter olje og gass frem mot 2050 (World Energy Outlook 2025). Samtidig viser Sokkeldirektoratets ressursrapport at norsk produksjon i alle tre mulighetsbilder vil synke, og at det er behov for betydelig leting på norsk sokkel for å kunne opprettholde produksjonen lengst mulig.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet synker fra 664 mrd. kroner i 2025 til anslåtte 521 mrd. kroner (jf. Prop. 1 S (2025–2026)) og utgjør til sammenligning noe i underkant av en fjerdedel av statsbudsjetts totale størrelse.

Disse medlemmer vil understreker behovet for politisk vilje og langsiktige visjoner for oljenæringen dersom gjenværende funn skal utvikles og gjøres lønnsomme. Disse medlemmer viser til Sokkeldirektoratets Ressursrapport fra 2024 om at det ligger betydelige ressurser nord i Barentshavet, på Mørebanken og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Det er avgjørende at både utbygging av nye felt og videre drift i senfase er lønnsom, slik at ressursene kan utnyttes effektivt og bidra til verdiskaping. Disse medlemmer mener at CO₂-avgiften oljenæringen betaler i tillegg til å være en del av kvotepliktig sektor, såkalt dobbelt virkemiddelbruk, bør fjernes for å sikre hensiktsmessig klimapolitikk og videre norsk produksjon.

Tretti prosent av EU og Storbritannias samlede gassforbruk dekkes av norsk gass, ifølge Gassco. Disse medlemmer mener det er avgjørende å opprettholde norsk produksjon av olje og gass med hensyn til energisikkerheten i Europa. Særlig i lys av Storbritannias beslutning om utfasing av olje- og gassvirksomhet på egen sokkel (NRK, 26. november 2025), samt EUs mål for 2027, hvor det planlegges for utfasing av russisk gass (Aftenposten, 7. mai 2025).

Disse medlemmer viser til at selv om EU forsøker å gjennomføre en grønn omstilling, viser eksempelvis Polens satsing på utvikling av olje- og gassfelt at det fortsatt vil være behov for olje og gass i lang tid fremover. Disse medlemmer mener at norsk gass bidrar til å redusere kullforbruket i EU og dermed har en positiv effekt på klimautslippene i Europa.

Disse medlemmer er av den oppfatning at norsk olje og gass må ses i et hundreårsperspektiv, og at det må sikres forutsigbarhet og stabile rammevilkår for næringen for å sikre investeringer på norsk sokkel samt sikre at Norge produserer olje og gass så lenge det er ressurser igjen på sokkelen og en tilhørende etterspørsel. De siste 20 årene har én krone benyttet på leting gitt tre tilbake (Sokkeldirektoratets ressursrapport 2024).

Disse medlemmer mener videre det er avgjørende med europeisk tilgang til kritiske mineraler og sjeldne jordarter. På den norske havbunnen finnes syv av tolv kritiske mineraler som NATO har listet som kritiske for forsvarsindustrien (NATO, 11. desember 2024). Kina har over tid sikret seg tilgang til og innflytelse over kritiske mineraler og sjeldne jordarter. Disse medlemmer mener at Norges avhengighet av enkelte kritiske mineraler, hvor Kina har en dominerende posisjon, kan innebære sikkerhetspolitiske utfordringer.

Kritiske mineraler og sjeldne jordarter er helt avgjørende for teknologi knyttet til overgangen til fornybare energikilder, produksjon av forsvarsmateriell, elbiler og en rekke andre høyteknologiske produkter og løsninger. Disse medlemmer mener det er betydelige muligheter for utvikling av en ny og lønnsom næring i Norge innenfor havbunnsmineraler. Subsea-teknologi utviklet i olje- og gassnæringen gir Norge et fortrinn i utvinningen av havbunnsmineraler og det er etter disse medlemmers syn kritisk at det åpnes opp for leting og eventuelt utvinning av havbunnsmineraler gjennom såkalt gruvedrift på havbunnen.

Disse medlemmer ser på Norges fornybare vann- og kraftressurser som et strategisk og nasjonalt konkurransefortrinn. Disse medlemmer mener at utbygging av nye lønnsomme energikilder først og fremst skal sikre norske husholdninger og næringsliv samt styrke nasjonal verdiskaping. Videre mener disse medlemmer at krafteksporten gjennom North Sea Link og NordLink har ført til prissmitte fra mottakerlandene. Disse medlemmer mener at norske husholdninger og næringsliv gjennom flere år har tatt regningen for regjeringen Støres handlingslammelse når det gjelder høye strømkostnader. Dette gjelder primært næringsliv og husholdninger på Sør- og Sør-Vestlandet og Østlandet. Næringslivet i disse regionene har i særlig grad merket konsekvensene av høye strømpriser, ettersom de ikke har vært omfattet av strømstøtteordningen.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært perioder med mye nedbør, overvann, oversvømmelse og stor vannføring i norske vassdrag. Et eksempel på dette er ekstremværet Amy, som forårsaket store skader på eiendommer og infrastruktur i 2025. Det skal være trygt å bo og ferdes i Norge, og derfor mener disse medlemmer det må investeres i flom- og skredforebygging. Disse medlemmer mener at slike tiltak bør sees i sammenheng med kraftproduksjon, hvor flomtiltak og kraftproduksjon kan kombineres.

Disse medlemmer mener videre at vannkraft utgjør en avgjørende del av Norges kraftbalanse og beredskap. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen har ført en uforutsigbar politikk som har økt den politiske risikoen ved å investere i nye kraftanlegg, spesielt ved forslaget om å innføre grunnrentebeskatning på småkraft.

Disse medlemmer mener at kjernekraft nå har blitt en naturlig del av debatten om fremtidens kraftbalanse. Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på ny, trygg og moderne kjernekraft eksempelvis ved teknologiutviklingen knyttet til små modulære reaktorer (SMR-teknologi). Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument 8:113 S (2024–2025), jf. Innst. 274 S (2024–2025).

2.1.3 Høyre

Helhetlig forvaltning av norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger. Disse medlemmer er opptatt av å styrke Norges konkurransekraft og gi næringslivet og industrien flere bein å stå på i årene fremover og vil understreke betydningen av tilgang på ren energi til en konkurransedyktig pris.

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig, miljøvennlig forvaltning av vannressursene.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige natur- og miljøhensyn.

Samtidig er det viktig å understreke at mer fornybar energi i Norge og globalt er en forutsetning for å kutte utslipp og unngå globale temperaturøkninger med de alvorlige konsekvenser det vil ha for velferd, natur, økosystem og artsmangfold.

Norsk sokkel som energiressurs

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette.

Disse medlemmer vil påpeke at Russlands invasjon av Ukraina utløste en global energikrise i 2022, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser så raskt som mulig. Over to år senere er flere EU-land fortsatt avhengig av å importere gass direkte eller indirekte fra Russland. Disse medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør til Europa på både kort og lang sikt.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia, ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad vil være basert på variable fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

Norsk sokkel er moden, og produksjonen vil reduseres de neste tiårene. Ifølge Rystad Energy vil gassproduksjonen uten nye funn kunne falle med rundt 35 pst. frem til 2035, 60 pst. i 2040 og 90 pst. i 2050. Ressursrapporten fra Sokkeldirektoratet for 2024 viser også liknende fall. Disse medlemmer vil understreke at et stort og raskt fall i produksjon vil ha betydelige konsekvenser for Norges inntekter og for arbeidsplasser, og det vil gjøre offshorenæringene mindre i stand til å omstille seg. Det er derfor viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene, og at fallet i produksjonen ikke blir unødvendig brått.

Disse medlemmer mener videre det er behov for å utforske nye områder på norsk sokkel, herunder gjennomføre en konsekvensutredning av lisensene i Nordland VI som tidligere har vært åpnet, samt samarbeide med petroleumsnæringen om å legge til rette for områdeløsninger for evakuering av gass fra Barentshavet.

Disse medlemmer understreker at norsk sokkel må utvikles innenfor rammen av det europeiske klimasamarbeidet og norske klimamål under Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, med over 200 000 arbeidsplasser, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid, og vil advare mot å gjøre nye overraskende endringer i letevilkårene, særlig i blokkene som utlyses i TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder).

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor og andre deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp. Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener det er viktig å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle nye feltutbygginger, og at det er muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre klimarisiko i nye utbyggingsplaner.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig mener at petroleumsnæringen i større grad må ta ansvar for eget kraftbehov, slik de gjorde før elektrifiseringen av petroleumsnæringen startet med kraft fra land. Dette ansvaret blir spesielt viktig å ivareta jo mer kraftbalansen nasjonalt svekkes. Havvind eller gasskraftverk med karbonfangst er eksempler på løsninger som kan redusere behovet for kraft fra land, men det må være opp til aktørene på norsk sokkel å vurdere hvilke alternativer til kraft fra land som er mest aktuelt. Dette vil variere fra felt til felt.

Disse medlemmer har foreslått at det bør stilles krav til at den enkelte lisenshaver om at fortrinnsvis hele kraftbehovet – ved nye elektrifiseringsprosjekter eller utvidelser av eksisterende prosjekter – må dekkes av lisenspartnerne selv og bidra til null eller svært lave utslipp fra produksjonsfasen. Det må fastsettes nærmere bestemmelser om hvordan ordningen skal innrettes. Disse medlemmer viser til at kravet vil legges på den enkelte lisens, men lisenshaver må stå fritt til å anskaffe kraften fra tredjepartsaktør så lenge kraftproduksjonen i sin helhet er solgt til installasjoner som er omfattet av petroleumsloven. Kraften kan enten brukes direkte til petroleumsinstallasjoner, i en kombinasjon med kraft fra land eller direkte inn i det norske kraftsystemet slik havvindparken i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind) var designet, men med produksjon tilsvarende forbruket til petroleumssektoren.

Disse medlemmer er også åpne for å vurdere andre forslag til innretning, incentiver eller krav som kan sikre at petroleumsnæringen bidrar med mer kraftproduksjon de neste årene, særlig for å legge til rette for at det bygges flere mindre, flytende havvindprosjekt raskt, med de læringseffekter, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner det medfører for fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer mener at det er skuffende at regjeringen fortsatt ikke har lagt frem endringer i regler og rammeverk som legger til rette for dette, og at regjeringens energipartnerskap med petroleumsnæringen heller ikke har resultert i noen avklaringer. Disse medlemmer har fremmet representantforslag, Dokument 8:25 S (2025–2026), om at regjeringen skal legge frem en petroleumsmelding for å sikre forutsigbarhet på norsk sokkel.

Havvind

Disse medlemmer viser til at det er et stort potensial for både bunnfast og flytende havvind i Norge og i resten av verden. Næringen er i kraftig vekst, og mange land er godt i gang med store utbygginger og har betydelige utbyggingsplaner videre. En rekke norske bedrifter har ambisjoner om å ta del i verdiskapingen knyttet til denne veksten.

Disse medlemmer mener satsingen på flytende havvind i første rekke handler om norsk konkurransekraft og vekstmulighetene til bedriftene i næringen. I lys av den geopolitiske situasjonen er det særlig viktig at både Europa og Norge styrker sin konkurransekraft. Norsk olje- og gassproduksjon vil avta, og Norge har stort potensial med utgangspunkt i sine offshorenæringer til å utvikle teknologi, kompetanse og produkter innen havvind som kan eksporteres til resten av verden. I tillegg er det positivt og nødvendig med mer kraft til Norge, som bidrar til lavere strømpriser dersom alt annet er likt. Disse medlemmer mener derfor nye områder for havvind må lyses ut i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg.

Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW, og at disse ble åpnet i 2020.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre valgte en utbyggingsløsning på første fase av Sørlige Nordsjø II som krever store statlige subsidier på 23 mrd. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen burde valgt en annen utbyggingsmodell basert på hybridkabler til ett eller flere andre land. Dette ville ha redusert støttebehovet betydelig og gjort det mulig å lyse ut hele arealet på Sørlige Nordsjø II med en gang. Det ville kunne ha medført inntil tre ganger så høy kraftproduksjon sammenlignet med dagens prosjekt og betydelige flaskehalsinntekter som kunne bidratt til å finansiere utbygging av kabel til havvindparken.

Disse medlemmer har i flere omganger uttrykt bekymring for at regjeringens beslutning om å fastsette 23 mrd. kroner i statlig støtte til utbygging av bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II, vil kunne gå på bekostningen av muligheten til å satse på flytende havvind i senere runder.

Disse medlemmer viser videre til at Utsira Nord har vært utsatt i flere omganger, og at kriteriene har vært endret underveis i prosessen. Det har gjort at flere aktører har blitt utelukket, og at den reelle konkurransen har blitt kraftig redusert. Disse medlemmer viser til at den opprinnelige planen på Utsira Nord var å ha tre konkurrerende prosjekter med ulike teknologier, som skulle sikre aktørmangfold, industriutvikling og mulighet til å utvikle ulike løsninger som kan eksporteres og selges globalt. Disse medlemmer er bekymret for at man nå risikerer kun å få realisert ett prosjekt på Utsira Nord til et svært høyt støttebeløp, og at regjeringen mangler en troverdig plan for hvordan man skal få til den teknologiutviklingen, industrialiseringen og de kostnadsreduksjonene som var det opprinnelige målet med satsingen.

Karbonfangst og -lagring og blått hydrogen

Disse medlemmer viser til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette arbeidet gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ (blått hydrogen) kan bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer mener det er viktig at blått og grønt hydrogen likestilles regulatorisk, også i det norske virkemiddelapparatet, og at norske myndigheter jobber tett opp mot EU for å sikre blått hydrogen som en forretningsmulighet for Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs flaggskip innen karbonfangst og -lagring – Langskip og Northern Lights – ble operativt i 2025, og mener disse to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et anslått potensial for å lagre om lag 80 mrd. tonn CO₂. Britisk sokkel kan lagre om lag 70 mrd. tonn CO₂. Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen for lagring av CO₂ i Europa. Disse medlemmer viser til at det er inngått kommersielle kontrakter om CO₂-lagring mellom Yara og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører. Disse medlemmer mener det er viktig med jevnlig tildeling av letetillatelser for CO₂-lagring på norsk sokkel i årene fremover. Det er også viktig at norske myndigheter arbeider tett med EU for å avklare de regulatoriske rammevilkårene, herunder hvilke konsekvenser Net Zero Industry Act vil ha for norske aktører, og sikrer at norske CO₂-lagre kan brukes for å oppfylle EUs lagringsmål.

Behov for mer kraft og energieffektivisering

Disse medlemmer vil påpeke at det kun er gitt konsesjon til 0,7 TWh med ny kraftproduksjon under denne regjeringen, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener det er behov for et langt raskere tempo i både kraft- og nettutbyggingen i Norge, og at kraftbransjens rammevilkår må tilpasses kraftbehovene som er dokumentert gjennom ekspertutvalg og offentlige utredninger de siste årene.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt i flomutsatte vassdrag.

Disse medlemmer mener knapphet på konsesjoner og tiden det tar å få nye konsesjoner, er et stort hinder for dette. Høyre vil ha en mye mer effektiv konsesjonsbehandling uten at det går på bekostning av grundighet i konsesjonsbehandlingen, gode miljøundersøkelser og medvirkning.

Disse medlemmer mener det er særlig viktig å øke den lokale oppslutningen rundt ny kraftproduksjon og støtte kommunene som har fått økt ansvar og beslutningsmyndighet over kraftutbygging de siste årene. Det er mange kommuner som etterspør økt beslutningsstøtte til å utarbeide kraftplaner og behandle søknader om ny kraftproduksjon. Høyre har derfor vært opptatt av å etablere et nasjonalt kompetansesenter for vind, sol og vannkraft, der kommunene kan få bistand.

Disse medlemmer mener også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å få utløst dette potensialet, herunder tillate deling av lokalprodusert overskuddsstrøm i nabolag og næringsområder. Videre er det viktig at Enovas støtteordninger til solenergi også omfatter energilagringsløsninger som reduserer belastningen på strømnettene.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å opprette en prøveordning hvor solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner. Disse medlemmer vil prioritere støtte til de som kan produsere mest kraft for minst støtte, og til prosjekter i områder med stort behov for kraft hvor konfliktnivået er lavt.

Disse medlemmer viser også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering i bedrifter, husholdninger og industrien. Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen 2030 og mener det er behov for nye virkemidler i regi av Enova for å bidra til raskere og mer effektiv oppnåelse av energieffektiviseringsmålene.

Disse medlemmer viser til at EU har vedtatt en rekke direktiver som er relevante for Norge gjennom EØS-avtalen, og at Norge er på etterskudd med gjennomføringen, særlig på energiområdet.

Rammevilkår for kraftproduksjon

Disse medlemmer mener at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen Solberg la om vannkraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter at de ville investere i slike prosjekter fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres skatteendringer for kraftbransjen i 2022 og 2023 har hatt betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer i ny effekt- og produksjonskapasitet. Disse medlemmer mener at regjeringens skatteendringer har svekket Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere, og viser til tilbakemeldinger om at det nå fremstår langt mer attraktivt å investere i for eksempel nabolandene Sverige og Finland enn i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at det vil kreve store investeringer for å styrke norsk kraftproduksjon og nettinfrastruktur i årene fremover, og det er behov for forutsigbare og gode rammevilkår for å tiltrekke seg kapital.

Strømnett

Disse medlemmer viser til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den. Dette kommer til å koste mye og finansieres over nettleien.

Disse medlemmer viser til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har i en rapport skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019) vurdert at elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller i nettleien.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene, og at det er viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet også i årene fremover.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med betydelig vekt på klimavennlige løsninger. Det er viktig å satse på forskning og utvikling på energifeltet, ikke minst for å styrke norsk konkurransekraft og effektivt kutte utslipp.

2.1.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norge i dag løper en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av landets økonomi. Dette medlem mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk gitt de utfordringene Norge står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til andre områder.

Dette medlem mener det er klart at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse letingen etter mer olje og gass og heller ikke gi tillatelse til nye utbygginger på norsk sokkel. Produksjonen må senkes, og man kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik det legges opp til i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020. Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlig finansierte forskningen på petroleum, kutte i den statlig finansierte letingen etter olje og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker dette medlem å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass.

Dette medlem vil peke på at selv om man klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader celsius. Temperaturen i Norge vil stige langt mer enn dette. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det vil også innebære store endringer globalt, som vil påvirke Norge direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig.

Dette medlem vil understreke at den beste måten å frigjøre kraft på er ved å redusere dagens forbruk. Potensialet for energieffektiviseringstiltak er enormt og er et politikkområde som har blitt neglisjert i lang tid. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår en kraftig økning til energieffektivisering og solenergi gjennom Enova. Dette vil gjøre at folk og næringsliv vil få muligheten til å ta i bruk løsninger for å redusere strømforbruket.

Dette medlem anerkjenner at det har blitt mindre lønnsomt å legge solceller på tak på grunn av Norgespris på strøm. Dette fører til at viktig energiproduksjon uten naturinngrep ikke blir realisert. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti Norgespris på solkraft, slik at de som produserer solkraft, kan få en minstepris når de selger til markedet.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere karbonfangst og -lagring i Norge. Det er fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader celsius, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad celsius, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Dette medlem påpeker at Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å nå klimamålene.

Dette medlem er svært glad for at stortingsflertallet er enig i å skrinlegge de miljøfiendtlige planene om gruvedrift på havbunnen.

2.1.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at Senterpartiet er tydelig på ønsket om å bygge samfunnet nedenfra, med sterke lokalsamfunn som får sin andel av verdiskapingen for å stille naturressurser til disposisjon for fellesskapet. Senterpartiet prioriterer hele Norge, en trygg hverdagsøkonomi, beredskap, nasjonal kontroll over naturressursene og grep for å bevare og utvikle et livskraftig næringsliv.

Dette medlem mener tilgangen på rikelig, rimelig og regulerbar kraft er en av de viktigste pilarene i det moderne Norge og den norske industriens viktigste konkurransefortrinn. Norges industrihistorie er preget av at kraftressursene har lagt grunnlaget for arbeidsplasser, bosetting og verdiskaping i hele landet. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener at ren og rimelig kraft også i fremtiden må være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger. I årene som kommer, vil Norge trenge lave og forutsigbare strømpriser, mer fornybar energi og mer kraftnett for å legge til rette for nytt næringsliv og nye industriarbeidsplasser i hele landet.

Dette medlem viser til de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel gjennom 50 år har skapt grunnlaget for Norges største eksportnæring og gitt landet vårt unik økonomisk handlefrihet. Dette medlem viser til at Senterpartiet er opptatt av å videreutvikle norsk sokkel og norsk petroleums- og leverandørindustri. Aktiviteten på norsk sokkel skaper svært mange arbeidsplasser og store verdier for fellesskapet og er viktig for å trygge europeisk energisikkerhet. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener Norge må fortsette å være en langsiktig og forutsigbar leverandør av olje og gass, og at kunnskapen og teknologien fra sektoren er viktig i overgangen til fremtidens løsninger.

Et klima i endring betyr at Norge må forberede seg på hyppigere tilfeller av styrtregn, flom og skred. Dette medlem viser til at Senterpartiet er opptatt av flom- og skredforebygging i hele landet, at beredskapen styrkes, og at skadevirkningene fra flom- og skredhendelser reduseres.

2.1.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt konstaterer at klimaendringene allerede rammer folk og natur, også i norske byer og bygder. Dette krever styrket beredskap, forebygging av flom og skred samt bedre sikring av infrastruktur. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til flom- og skredforebygging i regi av NVE med 218 mill. kroner.

Dette medlem påpeker at klimakrisen noen ganger brukes som argument for å bygge ned naturen, for eksempel gjennom press for å bygge ut vindkraft eller inngrep i vernede vassdrag. Det samme er synlig i debatten om gruvedrift på havbunnen, der det hevdes at dyphavsmineraler er nødvendige for det grønne skiftet. Dette medlem mener det er feilslått å bruke klimapolitikken til å forsterke naturkrisen. Dette medlem viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås å kutte bevilgningene til kartlegging av havbunnsmineraler og petroleum.

Dette medlem understreker at kontroll over ustabile og tidvis høye strømpriser krever demokratisk styring av fellesskapets kraftressurser. Dette handler ikke bare om budsjettvedtak, men om systemiske grep som sikrer politisk kontroll over produksjon og fordeling av kraft. Strøm er et fellesgode og bør ikke behandles som en ordinær forbruksvare. Dette medlem mener det bør innføres en makspris på normalt strømforbruk og høyere pris på luksusforbruk, kombinert med eksportkontroll og krav til minstevannstand i magasinene for å sikre forsyningen.

2.1.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås flere store endringer i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett under dette rammeområdet.

Dette medlem viser til at klimagassutslippene er redusert med kun 14 pst. siden 1990, og mange av utslippskuttene gjøres gjennom tiltak som forsinker omstillingen i Norge, som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner. Politikken som har blitt ført frem til i dag, legger opp til at Norge skal fortsette å investere mange ganger mer i fossil energi i Norge i 2026 enn i all annen industri til sammen. Dette bekreftes av oppdaterte investeringsanslag fra SSB. Regjeringens budsjettforslag viderefører en massiv satsing på petroleumsvirksomhet i Norge, noe som vil føre til at norsk kompetanse og kapital og arbeidskraft fortsetter å bindes til petroleumsnæringen. Dette medlem mener at denne politikken gjør landets velferd og økonomi sårbar. I tillegg skaper Norges oljepolitikk store klimagassutslipp utenfor Norges grenser og svekker mulighetene til å lykkes med å sikre bred internasjonal oppslutning om effektive globale klimaavtaler. Dette medlem fremmer derfor flere forslag på Energidepartementets budsjett som reduserer satsingen på petroleumsvirksomhet.

Dette medlem viser til at en annen hovedprioritering for Miljøpartiet De Grønne er karbonfangst og -lagring (CCS), og at Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre en rask utfasing av store punktutslipp i Norge. Miljøpartiet De Grønne foreslår at dette finansieres gjennom Enovas punktutslippsprogram. Dette medlem viser videre til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår en økning av tilskuddet til utredning av karbonfangst og -lagring ved avfallsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Ålesund, Gjøvik og Tromsø. Dette medlem vil peke på at fangst og lagring av biogene klimagassutslipp er avgjørende for å oppnå negative utslipp på sikt, slik at karboninnholdet i atmosfæren reduseres.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å stanse prosessen med åpning for utvinning av havbunnsmineraler og å kutte alle utgifter til dette formålet under Energidepartementets budsjett.

Dette medlem ønsker også en sterkere og raskere satsing på havvind. Miljøpartiet De Grønne vil koble nye havvindparker, herunder Sørlige Nordsjø II, både til Norge og nabolandene, noe som vil gi økt lønnsomhet og dermed bedre muligheter til å realisere store prosjekter. Det er samtidig behov for økte ressurser til naturkartlegging til havs for å sikre rask og kunnskapsbasert utbygging.

Dette medlem viser til at utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom allerede er sterkt økende. Det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer. På bakgrunn av dette viser dette medlem til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett blant annet foreslår å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov. Miljøpartiet De Grønne foreslår også i sitt alternative budsjett å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en stor satsing på solenergi og energisparing med virkemidler over både rammeområde 12 og 13.

2.1.8 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre understreker at global oppvarming og naturødeleggelser utgjør vår tids største kriser. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Dette medlem fremhever viktigheten av at man tar ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner, og viser til Venstres alternative budsjett, der dette er høyt prioritert.

Dette medlem fremhever at det er behov for en satsing på utbygging av fornybar energi for å nå klimamålene. Transportsektoren skal elektrifiseres og sjøtransporten trenger utslippsfritt drivstoff basert på fornybar kraft. Dagens industri som er basert på fossile brensler og skal gjennom et grønt skifte, og ny grønn industri skal etableres. Dette medlem viser til Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge (2024), som påpeker at tilgang på kraft er en forutsetning for en forsterket klimapolitikk, og at kraftetterspørselen vil øke i årene som kommer.

Dette medlem deler Energikommisjonens konklusjon (NOU 2023:3) om at det er behov for et taktskifte i utbygging av mer kraft, særlig i lys av at forbruksveksten av kraft forventes å bli større enn foreliggende planer for økt fornybar kraftproduksjon. Dette medlem viser til strømprisutvalgets rapport (12. oktober 2023), som konkluderer med at kraftoverskudd er et viktig tiltak for å sikre lave strømpriser i Norge. Dette medlem understreker også at rikelig tilgang til ren og rimelig kraft ikke bare er et gode for husholdningene, men også et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Dette medlem er også opptatt av at det må investeres betydelig i strømnett de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den.

Dette medlem fremhever også viktigheten av å redusere forbruk og fortsette å satse på energieffektivisering i både husholdninger og næringsliv framover. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der partiet øker bevilgningen til Enova med 3,5 mrd. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, og påpeker at dette er midler som blant annet kan brukes til energieffektivisering.

Dette medlem viser til at avfall er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og at man uten en plan for dette ikke vil komme i mål med de langsiktige klimamålene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 400 mill. kroner til en tilskuddsordning for karbonfangst og -lagring ved avfallsanlegg i de store byene. I tillegg foreslås en negativ CO₂-avgift for fangst og lagring av biogent avfall.

Dette medlem stiller seg svært kritisk til regjeringens millionsatsing på kartlegging av havbunnsmineraler og viser til høringssvar i forbindelse med konsekvensutredningen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område (2023), skrevet av blant annet Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Norsk polarinstitutt, om at vi ikke har nok kunnskap om økosystemene på havbunnen og offentlig tilgjengelig informasjon som muliggjør kunnskapsbasert beslutningstaking for gruvedrift på havbunnen.

Dette medlem påpeker at om lag en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra olje- og gassutvinning. Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at man utvinner. Derfor mener dette medlem at man ikke skal tildele nye lisenser på norsk sokkel. Norge må være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet. Dette medlem viser til at petroleumssektoren må redusere klimagassutslippene, og peker på elektrifisering, energieffektiviseringstiltak, havvind og CCS som sentrale virkemidler for å nå klimamålet i petroleumssektoren. Dette medlem understreker behovet for erstatningskraft ved elektrifisering og er opptatt av at oljenæringen også må arbeide for å kutte utslipp ved hjelp av CCS og havvind.

Dette medlem fremhever at kraftsektoren i Europa nå går gjennom en storstilt omstilling. EU faser nå ut fossil kraftproduksjon og erstatter denne med fornybar kraftproduksjon i storstilt tempo. Dette medlem viser til at andelen fornybar kraft i EU samlet var på 54 pst. i andre kvartal 2025, opp fra 52,7 pst. i samme kvartal i fjor (eurostat, 29. september 2025). I denne sammenheng viser dette medlem til konklusjonen i rapporten The future of European competitiveness (2024), den såkalte Draghi-rapporten, om at avkarbonisering og konkurransekraft går hånd i hånd, og at en massiv satsing på fornybar energi og infrastrukturinvesteringer er helt sentralt for Europas konkurransekraft.

Dette medlem fremhever viktigheten av å redusere det store EØS-etterslepet og viser særlig til at etterslepet på energi- og klimaområdet må reduseres. Dette medlem fremhever viktigheten av at dette implementeres så raskt som mulig, slik at norske forbrukere og næringsliv ikke lenger skal gå glipp av viktige forbrukerrettigheter og støtteordninger som følge av regjeringens trenering.

Dette medlem mener det er kritikkverdig at regjeringen har lovet å utsette implementeringen av flere rettsakter i Ren energi-pakken (EUs fjerde energimarkedspakke, 2018–2019) i minst fem år, uten å redegjøre for hvilke konkrete nasjonale interesser som utfordres av de fem gjenstående rettsaktene, hvilke utfordringer det kan skape for norske aktører at rettsaktene ikke blir implementert, og hvilke konsekvenser utsettelsen får for implementeringen av andre EØS-relevante rettsakter på energiområdet. Dette medlem mener at hele Ren energi-pakken må innlemmes i EØS-avtalen og implementeres så raskt som mulig. Dette medlem viser til at pakken blant annet består av styringsforordningen, som blant annet stiller krav om utarbeidelse av helhetlige nasjonale energi- og klimaplaner (NECPs), som oppdateres regelmessig og legger grunnlaget for helhetlig planlegging og oppfølging i klimapolitikken. Dette medlem viser til at dette bør ses i sammenheng med Riksrevisjonens kritikk av Energidepartementets manglende samordnede og helhetlige planlegging av strømnettet i Dokument 3:7 (2024–2025). Riksrevisjonen påpeker i rapporten at manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller, og at departementet ikke har gjennomført nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Dette medlem påpeker at regjeringens klimastatus og -plan for 2026 (særskilt vedlegg til Prop. 1 S 2025–2026) ikke gir svar på hvordan vi skal sikre tilstrekkelig kraft for å gjennomføre utslippskuttene som er nødvendige for å nå klimamålene. Dette medlem mener at innlemmelse av styringsforordningen vil kunne bidra til å adressere disse utfordringene, ved at energi- og klimapolitikken sees i en helhetlig sammenheng og planlegges mer systematisk. Dette medlem viser videre til at de resterende rettsaktene også er viktige for norsk energi- og klimapolitikk.

Dette medlem peker på at klimaendringene øker sannsynligheten for mer ekstremvær og naturødeleggelser. Vi opplever allerede mer styrtregn, overvann, flommer og flere typer skred, som fører til dramatiske skader. Dette illustrerer det økende behovet for å tilpasse samfunnet til de klimaendringer som vil komme uansett hvor fort utslippene av klimagasser reduseres. På bakgrunn av dette viser dette medlem til Venstres alternative budsjett, som i tillegg til en stor natursatsing foreslår å øke midlene for å styrke arbeidet med flom- og skredsikring.

2.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag presentert. Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2025–2026), budsjettforliket på rammeområde 12, 3. desember 2025, mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og de alternative statsbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre slik de framkommer i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2025–2026)). Bare kapitler/ poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026)	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	R	MDG	V
Utgifter rammeområde 12 (i tusen kroner)
954		Petoro AS
	70	Tilskudd til administrasjon	453 824	453 824 (0)	453 824 (0)	453 824 (0)	-23 176 (-477 000)	453 824 (0)	433 824 (-20 000)	0 (-453 824)
1800		Energidepartementet
	1	Driftsutgifter	270 264	269 264 (-1 000)	270 264 (0)	270 264 (0)	270 264 (0)	270 264 (0)	270 264 (0)	270 264 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	44 600	44 600 (0)	44 600 (0)	43 000 (-1 600)	44 600 (0)	44 600 (0)	44 600 (0)	44 600 (0)
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.	14 500	14 500 (0)	14 500 (0)	14 500 (0)	14 500 (0)	6 600 (-7 900)	14 500 (0)	14 500 (0)
	71	Norsk Oljemuseum	17 400	17 400 (0)	17 400 (0)	17 400 (0)	17 400 (0)	17 400 (0)	17 400 (0)	0 (-17 400)
	72	Tilskudd til energiformål	18 000	18 000 (0)	18 000 (0)	18 000 (0)	13 000 (-5 000)	0 (-18 000)	18 000 (0)	18 000 (0)
1810		Sokkeldirektoratet
	1	Driftsutgifter	454 600	453 600 (-1 000)	454 600 (0)	454 600 (0)	229 600 (-225 000)	454 600 (0)	404 600 (-50 000)	400 500 (-54 100)
	21	Spesielle driftsutgifter	205 000	55 000 (-150 000)	305 000 (+100 000)	130 000 (-75 000)	0 (-205 000)	40 000 (-165 000)	55 000 (-150 000)	0 (-205 000)
	23	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet	50 000	50 000 (0)	50 000 (0)	50 000 (0)	30 000 (-20 000)	50 000 (0)	50 000 (0)	50 000 (0)
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Driftsutgifter	1 031 800	1 031 800 (0)	1 056 800 (+25 000)	1 031 800 (0)	1 031 800 (0)	1 031 800 (0)	1 046 800 (+15 000)	1 031 800 (0)
	22	Flom- og skredforebygging	383 000	383 000 (0)	583 000 (+200 000)	383 000 (0)	683 000 (+300 000)	601 000 (+218 000)	583 000 (+200 000)	500 000 (+117 000)
	26	Reguleringsmyndigheten for energi	96 300	96 300 (0)	96 300 (0)	96 300 (0)	96 300 (0)	78 500 (-17 800)	96 300 (0)	96 300 (0)
	70	Auksjonsbasert støtte til solparker	0	0 (0)	0 (0)	190 000 (+190 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	75	Strømstønadsordning	1 900 000	1 900 000 (0)	0 (-1 900 000)	1 900 000 (0)	1 900 000 (0)	1 900 000 (0)	0 (-1 900 000)	1 900 000 (0)
	76	Strømstønad for nærvarme	4 500	4 500 (0)	0 (-4 500)	4 500 (0)	4 500 (0)	4 500 (0)	4 500 (0)	4 500 (0)
	77	Norgespris for strøm	9 100 000	9 100 000 (0)	0 (-9 100 000)	9 100 000 (0)	9 100 000 (0)	9 100 000 (0)	9 635 000 (+535 000)	9 100 000 (0)
	78	Norgespris for fjernvarme	500 000	500 000 (0)	0 (-500 000)	500 000 (0)	500 000 (0)	500 000 (0)	0 (-500 000)	500 000 (0)
	79	Strømstønad for fjernvarme	35 000	35 000 (0)	0 (-35 000)	35 000 (0)	35 000 (0)	35 000 (0)	0 (-35 000)	35 000 (0)
	80	Garantert minstepris for egenprodusert overskuddsstrøm	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)	0 (0)
	80	Ny strømstønad	0	0 (0)	13 539 500 (+13 539 500)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
1825		Energieffektivisering og -omlegging
	21	Spesielle driftsutgifter	14 000	13 000 (-1 000)	14 000 (0)	14 000 (0)	14 000 (0)	14 000 (0)	14 000 (0)	14 000 (0)
	50	Klima- og energifondet	1 300 000	1 300 000 (0)	0 (-1 300 000)	1 300 000 (0)	2 109 000 (+809 000)	1 300 000 (0)	3 100 000 (+1 800 000)	1 800 000 (+500 000)
	60	Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg	300 000	200 000 (-100 000)	300 000 (0)	0 (-300 000)	500 000 (+200 000)	300 000 (0)	300 000 (0)	200 000 (-100 000)
1850		Klima, industri og teknologi
	21	Spesielle driftsutgifter	70 000	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	140 000 (+70 000)	70 000 (0)
	50	Fond for CO₂-håndtering	80 000	80 000 (0)	80 000 (0)	80 000 (0)	80 000 (0)	80 000 (0)	280 000 (+200 000)	530 000 (+450 000)
	70	Gassnova SF	105 000	100 000 (-5 000)	105 000 (0)	105 000 (0)	105 000 (0)	455 000 (+350 000)	105 000 (0)	105 000 (0)
	72	Langskip – fangst og lagring av CO₂	1 900 000	1 900 000 (0)	0 (-1 900 000)	1 900 000 (0)	1 900 000 (0)	1 900 000 (0)	1 900 000 (0)	1 900 000 (0)
	73	Norges forskningsråd	1 085 000	1 085 000 (0)	1 085 000 (0)	1 060 000 (-25 000)	775 000 (-310 000)	1 081 000 (-4 000)	957 000 (-128 000)	935 000 (-150 000)
	75	Norwegian Energy Partners	45 000	0 (-45 000)	45 000 (0)	45 000 (0)	30 000 (-15 000)	45 000 (0)	45 000 (0)	30 000 (-15 000)
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	30	Investeringer	36 100 000	36 100 000 (0)	36 100 000 (0)	36 100 000 (0)	36 100 000 (0)	36 100 000 (0)	34 100 000 (-2 000 000)	36 100 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 12	56 589 388	56 286 388 (-303 000)	55 714 388 (-875 000)	56 377 788 (-211 600)	56 641 388 (+52 000)	56 944 688 (+355 300)	54 726 388 (-1 863 000)	56 661 064 (+71 676)
Inntekter rammeområde 12 (i tusen kroner)
4810		Sokkeldirektoratet
	1	Gebyrinntekter	33 000	33 000 (0)	33 000 (0)	43 000 (+10 000)	33 000 (0)	33 000 (0)	33 000 (0)	33 000 (0)
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	24	Driftsresultat:	184 900 000	184 900 000 (0)	184 900 000 (0)	184 900 000 (0)	184 900 000 (0)	184 900 000 (0)	186 900 000 (+2 000 000)	184 900 000 (0)
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-2 100 000	-2 100 000 (0)	-2 100 000 (0)	-2 100 000 (0)	-2 100 000 (0)	-2 100 000 (0)	-100 000 (+2 000 000)	-2 100 000 (0)
		Sum inntekter rammeområde 12	229 275 500	229 275 500 (0)	229 275 500 (0)	229 285 500 (+10 000)	229 275 500 (0)	229 275 500 (0)	231 275 500 (+2 000 000)	229 275 500 (0)
		Sum netto rammeområde 12	-172 686 112	-172 989 112 (-303 000)	-173 561 112 (-875 000)	-172 907 712 (-221 600)	-172 634 112 (+52 000)	-172 330 812 (+355 300)	-176 549 112 (-3 863 000)	-172 614 436 (+71 676)

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12 Olje og energi

2.2.1 Kap. 1800 Energidepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 270,264 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1800 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Energidepartementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 44,6 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett, hvor posten foreslås redusert med 1,6 mill. kroner grunnet reduksjon i kjøp av eksterne tjenester.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 60 Utsira kommune – havvindutvikling

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 14,5 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Norsk Oljemuseum

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 17,4 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås kuttet med 17,4 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre omprioriterer midlene til andre museum og kulturtiltak.

Post 72 Tilskudd til energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 18 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig å øke den lokale oppslutningen rundt ny kraftproduksjon og støtte kommunene som har fått økt ansvar og beslutningsmyndighet over kraftutbygging de siste årene. Disse medlemmer viser til at det er mange kommuner som etterspør økt beslutningsstøtte til å utarbeide kraftplaner og behandle søknader om ny kraftproduksjon. Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett, hvor det innenfor rammene av eksisterende bevilgninger til den nasjonale kompetansetjenesten, foreslås å styrke og opprioritere arbeidet innen sol- og vannkraft.

2.2.2 Kap. 4800 Energidepartementet

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 2,2 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Inntekten er knyttet til at Energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på 1 mrd. kroner.

2.2.3 Kap. 1810 Sokkeldirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 456,6 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1810 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Sokkeldirektoratet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås kuttet med 54,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 205 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1810 post 21 foreslås redusert med 150 mill. kroner fordi det ikke er behov for kartlegging som følge av at man fryser satsingen på leting og utvinning av havbunnsmineraler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at potensialet for å bli mer selvforsynt med kritiske mineraler på kort sikt ligger i mer mineralutvinning på land. Norge har store forekomster av mineraler og sjeldne jordarter som av EU er klassifisert som kritisk og strategisk viktig både for energi- og klimaomstillingen og i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at norsk olje og gass er helt avgjørende for europeisk trygghet og energisikkerhet. Ifølge Gassco utgjør norsk gassproduksjon omtrent 30 pst. av europeisk naturgassimport. Disse medlemmer mener dette understreker behovet for videre kartlegging av norsk sokkel samt viktigheten av økt leteaktivitet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor denne posten økes med 100 mill. kroner for økt seismisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett, hvor denne posten foreslås redusert med 75 mill. kroner, blant annet for å finne økonomisk handlingsrom til raskere fremdrift i arbeidet med mineraler på land, som ligger nærmere i tid. Disse medlemmer påpeker samtidig at man bør fortsette arbeidet med kartlegging av – og forskning på – havbunnsmineraler, noe det i Høyres alternative statsbudsjett også er budsjettert for.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor kartlegging av havbunnsmineraler og oljeressurser foreslås kuttet med 205 mill. kroner.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

2.2.4 Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 33 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Gebyrinntektene omfatter inntekter fra konsesjonssøknader, undersøkelses- og utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i Petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk sokkel er moden, og at produksjonen vil reduseres de neste tiårene. Disse medlemmer mener det er viktig at leteaktiviteten opprettholdes ikke bare ved tildeling i forhåndsdefinerte områder, men også regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere energi til Europa. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å lyse ut 26. konsesjonsrunde. Det legges til grunn at dette vil gi 10 mill. kroner i økte gebyrinntekter sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 50 mill. kroner under denne posten i 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

2.2.5 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at NVE har et viktig samfunnsoppdrag i en tid med rask energi- og klimaomstilling. Næringslivet og industriens konkurransekraft avhenger av at Norge opprettholder et betydelig kraftoverskudd. Disse medlemmer vil understreke de fire hovedmålene NVE skal styre etter, herunder forvaltning av vassdragene, fremme effektiv produksjon og bruk av energi, fremme sikker kraftforsyning og å bedre evnen til å håndtere flom- og skredrisiko.

Disse medlemmer viser til at NVE anslår det realistiske tekniskøkonomiske potensialet for vannkraft i Norge til 216 TWh, hvorav mye er bygget ut og en del er vernet. NVE har beregnet det resterende potensialet til omtrent 23 TWh. En stor del av dette restpotensialet kommer fra småkraftverk, dvs. kraftverk med installert effekt under 10 megawatt (MW). Disse medlemmer mener det fortsatt er hensiktsmessig å bygge ut nye og oppgradere eksisterende vannkraftverk.

Disse medlemmer mener videre at det bør være et mål for myndighetene å korte ned saksbehandlingstiden for kraftkonsesjoner samt forenkle prosessene, slik at ny kraft kan bygges ut raskere.

Disse medlemmer viser videre til at det er gitt konsesjon til kun 0,7 TWh ny kraftproduksjon i Norge siden andre halvår 2021, og ifølge NVEs egne analyser vil det heller ikke komme store nye kraftutbygginger frem mot 2030. Til sammenligning ble det gitt konsesjon for over 2 TWh kraft i snitt hvert år i de foregående åtte årene under Solberg-regjeringen, noe som medførte at kraftoverskuddet i Norge økte i den perioden, og at strømprisene ble holdt relativt lave for industrien, forbrukere og næringslivet for øvrig.

Disse medlemmer viser til at konsesjoner til ny småkraft var en av årsakene til at kraftoverskuddet økte under regjeringen Solberg, og at mye ny kraft kom i produksjon. I en situasjon hvor kraftbalansen svekkes, utgjør småkraft en av kildene til å styrke kraftbalansen på kortere sikt og frem mot 2030. Det vises til at NVE har en lang kø av omsøkte småkraftprosjekter, og at en mer effektiv saksbehandling hos energimyndighetene kan bidra til å utløse kraftpotensialet fra småkraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norgesprisordningen ikke løser de underliggende utfordringene i strømmarkedet. Disse medlemmer viser til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet i Innst. 198 S (2024–2025) om tiltak for å ta tak i disse problemene.

Disse medlemmer mener videre at Norgespris ikke er en god løsning for å dempe kostnadspresset på husholdningene. I den forbindelse har Fremskrittspartiet utarbeidet en egen strømløsning med makspris, som disse medlemmer mener gir husholdningene forutsigbarhet og lavere strømregning. Det er opprettet en egen budsjettpost der løsningen presenteres samlet, post 80. Som følge av dette foreslår Fremskrittspartiet å kutte midler til øvrige poster som omfatter regjeringens strømstøtteordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet forslag i Stortinget om både en reform av konsesjonssystemet, hurtigspor med parallellbehandling i konsesjonsprosesser og å innføre tidsfrister i saksbehandlingen. Selv om Stortinget har anmodet regjeringen om å benytte seg av hurtigspor, synes det ikke å ha materialisert seg i form av lavere saksbehandlingstider eller mer effektiv konsesjonsbehandling. Disse medlemmer merker seg at det i sammenlignbare land i Europa er innført nye EU-lovverk med krav om hurtigere konsesjonsprosesser, og at det arbeides systematisk med å få ned saksbehandlingstiden. Disse medlemmer understreker regjeringens ansvar for å styre underliggende etater på en måte som er i tråd med Stortingets målsettinger.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1 031,8 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker betydningen av å bygge ut mer kraft for å sikre nødvendig kapasitet til både næringslivets utvikling og samfunnets samlede behov. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor denne posten økes med 25 mill. kroner til raskere behandling av konsesjonssøknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 110,5 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45 og 60

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 383 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 117 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at det skal være trygt å bo og ferdes i Norge. Et viktig grep for å sikre trygge ferdsels- og boforhold er god flom- og skredforebygging. Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiet har vært en forkjemper for dette i mange år, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor denne posten økes med 200 mill. kroner til dette formålet.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser, kan overføres, kan nyttes under post 61

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 150 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 26 Reguleringsmyndigheten for energi

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 96,3 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 39 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 210 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 62 Fordeling av inntekt fra avgift på vindkraft

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 360 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 (Ny) Auksjonsbasert støtte til solparker

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at solenergi er den energikilden som øker mest på verdensbasis. Også i Norden og Europa for øvrig har solenergi stått for en stor del av ny kraftproduksjon og bidratt vesentlig til å holde oppe et kraftoverskudd og dekke økende kraftforbruk fra industri og forbrukere.

Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet flere forslag for økt satsing på solenergi, herunder støtteordninger under Enova for solceller i kombinasjon med lagring og smartstyring, samt en rekke endringer i regelverket for å produsere, dele og lagre overskuddskraft fra sol. Kun et fåtall av forslagene har blitt fulgt opp av regjeringen, og Norge er blant landene med lavest vekst i ny solproduksjon – også sammenlignet med land i Nord-Europa.

Disse medlemmer mener at Norge har et betydelig potensial for å øke kraftproduksjonen på kort sikt basert på solenergi. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, hvor det ble foreslått en bevilgning på 190 mill. kroner til en satsing på solenergi.

Disse medlemmer viser til at det her ble foreslått å opprette en prøveordning hvor solparker kan få investeringsstøtte etter auksjoner, hvor de som kan produsere mest kraft for minst støtte, får tilslag. Prosjekter i områder med stort behov for kraft, og hvor konfliktnivået er lavt, eksempelvis på industritomter og andre typer grå arealer, vil bli prioritert. Ordningen skal forvaltes av NVE i samarbeid med Enova. Anslagsvis kan ordningen utløse minst 500 GWh ny kraft om man antar en støttegrad på 20 pst., og prøveordningen vil deretter kunne utvides basert på erfaringene som er høstet.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 9,1 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 75 Strømstønadsordning, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1 900 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 76 Strømstønad for nærvarme, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 4,5 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 77 Norgespris for strøm, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 9 100 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av å sikre forbrukerne forutsigbarhet, økonomisk trygghet og hvilepuls over strømregningen. Regjeringen bør samtidig utrede hvordan Norgespris-ordningen kan forbedres, slik at den også legger til rette for energieffektivisering og mer ren solkraft. Denne evalueringen bør spesielt vurdere temaer som sensitivitet for forbruket, påvirkning på strømpriser i resten av markedet, påvirkning på effektiviteten i engrosmarkedet, likviditet i terminmarkedet, tilgjengelige prissikringskontrakter i bedriftsmarkedet og lange kraftkontrakter for industrien, budgivning til kraftprodusenter gitt mindre fleksibelt forbruk, effekten for vanndisponering, krafthandel, magasin-nivåer og forsyningssikkerhet.

Post 78 Norgespris for fjernvarme, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 500 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 79 Strømstønad for fjernvarme, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 80 (Ny) Ny strømstønad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at strøm er en nødvendighetsvare alle er avhengige av i hverdagen. Disse medlemmer mener det er galt at staten tjener seg rik på befolkningens bekostning. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets strømløsning med en makspris på 50 øre/kWh i alternativt statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås bevilget 13 539,5 mill. kroner til dette formålet.

2.2.6 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 10,3 mill. kroner på denne posten i 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Disse inntektene innebærer gebyrinntekter fra innhenting og kontroll av hydrologiske målinger og tilsyn med utenlandskonsesjoner.

Post 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 60 mill. kroner på denne posten i 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 40 Flom- og skredforebygging

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 20 mill. kroner på denne posten i 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Inntektene omfatter innbetalinger fra kommuner i forbindelse med gjennomføring av sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE, jf. omtale under kap. 1820 post 22 og 25.

2.2.7 Kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 14 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser videre til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1825 post 21 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i oppfølgingen av handlingsplan for energiøkonomisering.

Post 50 Klima- og energifondet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1 300 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener statens virkemiddelapparat ikke er en god måte å stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Disse medlemmer mener lave skatter og avgifter, samt langsiktige og stabile rammevilkår er den beste måten å stimulere til verdiskaping. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 der denne posten kuttes med 1 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener videre at det er svært viktig at det utarbeides en handlingsplan for redusert strømforbruk i bygg, og at Enovas virkemiddelbruk innrettes for å nå et slikt mål.

Disse medlemmer understreker at den billigste energien er den man ikke bruker. Energieffektivisering demper behovet for utbygging av ny kraft og nytt nett – og legger følgelig mindre press på norsk natur. Disse medlemmer er derfor opptatt av å legge til rette for mer energieffektivisering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller med energisparesertifikater, herunder om energisparesertifikater kan være et mer effektivt verktøy for å redusere energibruk enn dagens støtteordninger, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av fleksible energikrav til rehabilitering i byggteknisk forskrift, slik at flere byggeiere velger å rehabilitere bygg med effektive energiløsninger i stedet for å rive.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor støtten til energieffektiviseringstiltak i Enova foreslås økt med 500 mill. kroner, hvorav 150 mill. kroner øremerkes til næringsliv og bedrifter i strømområde NO2.

Dette medlem vil også ha mer solkraft og at en kombinasjon av Enovas virkemidler og endringer i skattesystemet underbygger dette. I tillegg vil implementering av de resterende rettsakter og direktiv i EUs Ren energi-pakke medføre viktige og nødvendige stimuli til energieffektiviseringstiltak, som det etter dette medlems syn er uforståelig at regjeringen har satt på vent i fire år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for redusert strømforbruk i bygg. Planen bør både inneholde konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål, og legges fram sammen med revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026 komme tilbake med et forslag hvor vertskommuner for bakkemontert solkraft gis inntekter fra en produksjonsavgift med fradrag krone for krone i selskapsskatten.»

«Stortinget ber regjeringen sikre en rask implementering av EUs fornybardirektiv (RED II) og kvotemarkedet for transport, bygg og deler av småskala industri (ETS 2).»

Post 60 Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 300 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1825 post 60 foreslås redusert med 100 mill. kroner som følge av lavere etterspørsel etter tilskudd til energitiltak i kommunale bygg gjennom Husbanken.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunene har et ansvar for, og en egeninteresse i, å spare strøm i kommunale bygg. Disse medlemmer viser til at mange kommuner allerede har planer for å gjennomføre energieffektivisering i kommunale bygg og legger til grunn at dette følges opp. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett og foreslår å omdisponere 300 mill. kroner fra energitiltak i kommunale bygg til å styrke kommunenes frie inntekter.

2.2.8 Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

Komiteen viser til at regjeringen ikke budsjetterer med inntekter på denne posten i 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Dette begrunnes med en oppjustert prognose for systemdriftkostnader. Endelig vedtak om utbytte for 2025 blir gjort på foretaksmøte våren 2026, basert på faktisk årsresultat.

2.2.9 Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 70 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 50 Fond for CO₂-håndtering

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 80 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås økt med 450 mill. kroner. Dette medlem viser i denne sammenheng også til at Venstre foreslår 400 mill. kroner til en tilskuddsordning for CCS ved avfallsanlegg ved de store byene, samt 50 mill. kroner til planlegging og prosjektering av CCS på Melkøya.

Post 70 Gassnova SF

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 105 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Teknologisenter Mongstad

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 69 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1 900 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til alternativt statsbudsjett for 2026 der posten kuttes med 1,9 mrd. kroner.

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1 085 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med 25 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker samtidig at man bør fortsette arbeidet med kartlegging av – og forskning på – havbunnsmineraler, noe det også i Høyres alternative statsbudsjett er budsjettert for.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor forskning på fremtidsrettet og klimavennlig teknologi foreslås økt med 50 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Venstre omprioriterer 200 mill. kroner fra petroleumsforskning til annen FoU-virksomhet i partiets alternative budsjett, noe som totalt innebærer en reduksjon på 150 mill. kroner på denne posten.

Post 75 Norwegian Energy Partners

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 45 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ber regjeringen om å gå i dialog med Norwep og næringslivet om langsiktig finansiering og drift av Norwep.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1850 post 75 foreslås redusert med 45 mill. kroner for å redusere støtten til stiftelsen Norwegian Energy Partners (Norwep).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til enigheten i budsjettforliket om å fjerne all støtte til Norwegian Energy Partners. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til den krevende situasjonen for norsk leverandørindustri. Når oppdragene på sokkelen blir færre, er det viktigste man kan gjøre å legge til rette for mer leting og aktivitet. Disse medlemmer viser samtidig til at det også må legges til rette for at bedriftene kan snu seg om til nye markeder og vinne kontrakter ute i verden. Å legge ned Norwep vil forverre en allerede vanskelig situasjon for leverandørindustrien langs kysten, og spesielt ramme de små og mellomstore bedriftene, som utgjør rundt 70 pst. av Norwep sin portefølje. Det går utover både olje og gass, men også de «nye næringene», som havvind. Disse medlemmer går derfor mot forslaget i budsjettforliket og er opptatt av at det finnes løsninger for å videreføre Norwep sitt viktige arbeid.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å kutte i petroleumsporteføljen til Norwep med 15 mill. kroner.

2.2.10 Kap. 954 Petoro AS

Post 70 Tilskudd til administrasjon

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 453,824 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås kuttet med 453,8 mill. kroner. Dette medlem viser også til at Venstre foreslår å flytte pengene til SDØEs kontantstrøm.

2.2.11 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 30 Investeringer

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 36 100 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

2.2.12 Kap. 5540 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 24 Driftsresultat

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 184 900 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 30 Avskrivninger

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 39 300 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 80 Renter av statens kapital

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 4 900 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Komiteen viser til Prop. 1 S (2025–2026) fra Energidepartementet (ED) med oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Energidepartementet.

Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse vedtakene ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke erstatter kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av den årlige stortingsmeldingen om regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, Meld. St. 4 (2025–2026).

Komiteen viser til at det her kun følger merknader til Energidepartementets oppfølging av de enkelte anmodningsvedtakene der medlemmer av komiteen mener oppfølgingen er mangelfull.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon	Vedtak	Stikkord	Rapporteringa blir avslutta (ja/nei)
2024–2025	78	Strengare krav om utnytting av spillvarme	Ja
2024–2025	90	Vegkart for CO₂-handtering frå industri- og avfallshandtering	Ja
2024–2025	91	Støtteprogram for å kutte CO₂-utslepp innanfor industri og avfallshandtering	Ja
2024–2025	98	Gruvedrift på havbotnen – ingen konsesjonsrunde i 2024/2025	Ja
2024–2025	165	Tiltak mot høge straumprisar i NO2	Ja
2024–2025	543	Gjennomgang av Noregs føresetnader for kjernekraft med IAEA	Ja
2024–2025	605	Prioritering av nasjonale sikkerheitsinteresser i straumnettet	Ja
2024–2025	640	Forsterke samarbeidet mellom kraftsektoren og ekomsektoren når det gjelder beredskap og krisehandtering	Ja
2024–2025	647	Planar for styrkt beredskap i kraftsystemet	Ja
2024–2025	654	Framdrift i prosjekt for kraft til Melkøya	Ja
2024–2025	658	Førebuande arbeid for 26. konsesjonsrunde	Ja
2024–2025	833	Frigjere nettkapasitet til forsvarsindustrien	Ja
2024–2025	834	Forbetre tilgangen på straum for forsvarsindustrien	Ja
2024–2025	855	Analyse av fjernvarmepotensialet	Nei
2024–2025	856	Avlaste kraftnettet ved bruk av fjernvarme	Nei
2024–2025	857	Havbotnmineral – balansert utvikling	Ja
2024–2025	858	Havbotnmineral – regulering og tilsyn	Ja
2024–2025	917	Alexander L. Kielland-ulykka – etablere ei kompensasjonsordning	Nei
2024–2025	983	Gjenbruk av spillvarme	Ja
2024–2025	1077	Eksportløysing for gass frå Barentshavet	Ja
2024–2025	1078	Status for og vurdering av NZIA-forordninga frå EU	Nei
2024–2025	1079	Reform av nettreguleringa	Ja
2024–2025	1080	Endringar i energilova for tidlegare planlegging av nytt nett m.m.	Ja
2024–2025	1090	Forbrukstak for Noregspris	Ja
2024–2025	1091	Forbrukstak for straumstønad	Ja
2024–2025	1096	Tiltak for lågare og meir stabile straumprisar i NO2	Ja
2024–2025	1213	Utnytting av overskotsvarme	Ja
2024–2025	1256	Sikre tilstrekkeleg krafttilgang i heile Finnmark	Ja
2024–2025	1257	Rask saksbehandling av søknaden om utbygging av transmisjonsnettet Skaidi–Lebesby–Varangerbotn	Ja
2023–2024	96	Havvind – opne eit område i nord	Nei
2023–2024	717	Nye datasenter – utnytting av spillvarme og eigenproduksjon av energi- og energilagringsløysingar	Ja
2023–2024	910	Energipartnarskap med olje- og gassnæringa	Ja
2023–2024	913	Fjerne konsesjonsplikt for solparkar opp til 10 MW	Ja
2022–2023	813	Inkludere bakkemonterte solenergianlegg i plan- og bygningslova	Ja
2022–2023	841	Havvind – auka vekting av berekraftskriteria og positive lokale ringverknader	Ja
2022–2023	923	Solenergi – mål om 8 TWh innan 2030	Ja
2022–2023	924	Solkraft – deling med høgare grense enn 1 MW	Ja
2022–2023	925	Solenergiparkar – fjerne konsesjonsplikt for enkeltprosjekt med lågt konfliktnivå	Ja
2022–2023	926	Solenergiparkar – fjerne konsesjonsplikt opp til 1 MW	Ja
2021–2022	703	Havvind – tildeling av areal	Ja
2021–2022	716	Havvind – vurdere å fastsette delmål for arealtildeling innan 2030	Ja
2021–2022	727	Mål om auka energisparing – greie ut ulike ordningar med energisparesertifikat	Ja

2.3.1 Stortingssesjonen 2024–2025

Vedtak nr. 78, 5. desember 2024, vedtak nr. 983, 11. juni 2025 og vedtak nr. 1213, 20. juni 2025: Utnytting av spill- og overskuddsvarme

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det fortsatt gjenstår viktig arbeid for å sikre bedre krav og løsninger for utnyttelse av spillvarme fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel fra industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, og at dette arbeidet ikke kan anses fullført overfor Stortinget.

Vedtak nr. 165, 13. desember 2024: Tiltak mot høye strømpriser i NO2

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ekstraordinære tiltak som kan innføres i NO2 (for eksempel bruk av flaskehals inntekter) for å kompensere for ekstraordinært høye strømpriser i dette prisområdet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at situasjonen for næringslivet i NO2 fortsatt er krevende, og er opptatt av at regjeringen bør komme med tiltak som gir en likere og lavere strømregning. Disse medlemmer anser derfor ikke vedtaket for oppfylt.

Vedtak nr. 543, 1. april 2025: Gjennomgang av Norges forutsetninger for kjernekraft med IAEA

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Kjernekraftutvalgets rapport vurdere å sende en forespørsel til IAEA om å foreta en gjennomgang av Norges forutsetninger for å etablere kjerne kraft (en INIR-revisjon).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026), hvor det det fremkommer at Kjernekraftutvalgets rapport fremlegges innen 1. april 2026. Disse medlemmer anser derfor ikke vedtaket for gjennomført og imøteser rapportering på dette vedtaket.

Vedtak nr. 605, 6. mai 2025, vedtak nr. 647, 6. mai 2025, vedtak nr. 833, 2. juni 2025 og vedtak nr. 834, 2. juni 2025: Tiltak for økt sikkerhet og beredskap i kraftnettet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det fortsatt gjenstår viktig arbeid for å øke sikkerhet og beredskap i kraftnettet, og at dette arbeidet ikke kan anses fullført overfor Stortinget.

Vedtak nr. 654, 6. mai 2025, vedtak nr. 1256, 20. juni 2025: Kraft til Melkøya og hele Finnmark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at kraftsituasjonen for Finnmark fortsatt er krevende, og er opptatt av at regjeringen følger opp sine lovnader om et kraft- og industriløft for Finnmark. Disse medlemmer viser til regjeringens svarbrev til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet og svar på spørsmål 1 045 og 1 047 fra Høyres finansfraksjon. Her fremkommer det at det ikke virker sannsynlig at regjeringen klarer å realisere tilstrekkelig ny kraft i Finnmark tilsvarende Melkøyas behov slik regjeringen forespeilet. Disse medlemmer kan ikke se at det mest modne kraftprosjektet i Finnmark som potensielt kunne være i drift innen 2030 er sendt på høring og realitetsbehandlet, eller at nettutbygging fra Lebesby og videre til Varangerbotn er behandlet. Disse medlemmer anser derfor ikke vedtakene for oppfylt.

Vedtak nr. 658, 6. mai 2025: 26. konsesjonsrunde

«Stortinget ber regjeringa setje i verk førebuande arbeid for 26. konsesjonsrunde med sikte på ei mogleg utlysing av runden tidleg i 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at 26. konsesjonsrunde enda ikke er gjennomført. Disse medlemmer anser derfor ikke vedtaket for oppfylt.

Vedtak nr. 1079, 13. juni 2025: Reform av nettreguleringen

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med en reform av nettreguleringen som skal sikre mer nett raskere, økt kapasitet i nettet og at man raskere får tilgang på økt kapasitet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal oppnå dette.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det fortsatt er en stor utfordring med tilgang til nett, og mener derfor at dette arbeidet ikke kan anses fullført overfor Stortinget.

2.3.2 Stortingssesjonen 2023–2024

Vedtak nr. 717, 6. juni 2024: Nye datasenter – utnytting av spillvarme og eigen produksjon av energi- og energilagringsløysingar

«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav til nye datasentre som omhandler utnyttelse av spillvarme og egenproduksjon av energi- og energilagringsløsninger der det ligger til rette for dette.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det fortsatt gjenstår viktig arbeid for å sikre bedre krav og løsninger for utnyttelse av spillvarme fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel fra industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, og at dette arbeidet ikke kan anses fullført overfor Stortinget (jf. vedtak nr. 78, nr. 983 og nr. 1213 (2024–2025)).

Vedtak nr. 910, 21. juni 2024: Energipartnerskap med olje- og gassnæringen

«Stortinget ber regjeringen videreføre dialogen og konkretisere innholdet i et energipartnerskap med olje- og gassnæringen, vedtatt i forbindelse med oljeskattepakken, i tråd med omtalen i revidert nasjonalbudsjett 2024, med sikte på fort satte utslippsreduksjoner i næringen for å bidra til å nå klimamålet i 2030. Et viktig premiss for partnerskapet er at olje- og gassnæringen innenfor det finanspolitiske rammeverket skal bidra mer til finansieringen av flytende havvind enn de gjør i dag, ved at CO₂-avgiften på sokkelen skal økes frem mot 2030.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til omtalen av anmodningsvedtaket samt kap. 6.3 i Prop. 1 S (2025–2026) hvor det basert på det regjeringen skriver, fremkommer at vedtak 910 ikke kan anses gjennomført.

Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom anmodningsvedtak 914 (2022–2023) ga regjeringen tydelige føringer om å legge frem tiltak som sikrer at oljenæringen selv bidrar med økt kraftproduksjon når de skal elektrifisere de siste feltene på sokkelen. Målet var å sikre fortsatt klimautslippsreduksjoner på sokkelen, men unngå svekket kraftbalanse på land. Regjeringen skulle legge frem tiltak innen framleggelsen av statsbudsjett for 2024, Prop. 1 S (2023–2024). I stedet for å følge Stortingets anmodning og legge frem konkrete tiltak, satte regjeringen ned et Energipartnerskap med oljenæringen som skulle vurdere tiltak. Disse medlemmer viser videre til disse medlemmers merknad under omtale av anmodningsvedtak 914 (2022–2023).

Disse medlemmer viser til at Stortinget videre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, Meld. St. 2 (2023–2024), vedtok anmodningsvedtak 910. Disse medlemmer kan ikke registrere at regjeringen har fulgt opp dette siden vedtaket ble fattet, heller ikke i Prop. 1 S (2025–2026). Disse medlemmer mener derfor at dette arbeidet ikke kan anses fullført overfor Stortinget.

2.3.3 Stortingssesjonen 2022–2023

Vedtak 923, 16. juni 2023: Solenergi – mål om 8 TWh innen 2030

«Stortinget ber regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet innen revidert nasjonalbudsjett i 2024. Tiltak og virkemidler skal ikke være til hinder for rasjonell nettutvikling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026), hvor det fremkommer at vedtakene ikke er gjennomført. Det vises til omtale på side 146 i Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, hvor det presenteres noen punkter under overskriften Plan for tiltak for økt utbygging av solenergi og lokal energiproduksjon. Denne omtalen inneholder ikke målet om 8 TWh produksjon fra solenergi. Disse medlemmer mener også at tiltakene som omtales, ikke kan beskrives som en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet i Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener derfor at dette arbeidet ikke kan anses fullført overfor Stortinget.

2.3.4 Stortingssesjonen 2021–2022

Vedtak 727, 10. juni 2022: Mål om økt energisparing

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger med energisparesertifikater for å utløse mål om økt energisparing med mest mulig effekt.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2025–2026), hvor det det fremkommer at vedtak 727 (2021–2022) fortsatt ikke er gjennomført. Disse medlemmer anser derfor ikke vedtaket for oppfylt.

2.4 Vedlegg 1 – Vedtak fra tidlegare år som gjeld utan tidsavgrensning

Komiteen viser til energiministerens rettebrev fra 5. november 2025 der han redegjør for en feil i vedlegg 1 til statsbudsjettet 2026 Prop. 1 S (2025–2026) for Energidepartementet, Vedtak fra tidlegare år som gjeld utan tidsavgrensing, Fullmakt til å inngå avtalar og pådra staten forpliktingar for Langskip (fangst og lagring av CO₂). Denne fullmakten ble endret i Prop. 17 S (2024–2025) og Innst. 93 S (2024–2025) slik den er gjengitt i rettebrevet.

Komiteen viser videre til at energiministeren i samme rettebrev gjør rede for at det i vedlegg 1 til statsbudsjettet 2026 Prop. 1 S (2025–2026) for Energidepartementet, Vedtak fra tidlegare år som gjeld utan tidsavgrensing, Garantifullmakt, også skal refereres til St.prp. nr. 69 (2006–2007) og Innst. S. nr. 230 (2006–2007), vedtak V.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

2. Rammeområde 12 – Olje og energi

2.1 Generelle merknader for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Arbeiderpartiet

2.1.2 Fremskrittspartiet

2.1.3 Høyre

2.1.4 Sosialistisk Venstreparti

2.1.5 Senterpartiet

2.1.6 Rødt

2.1.7 Miljøpartiet De Grønne

2.1.8 Venstre

2.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12 Olje og energi

2.2.1 Kap. 1800 Energidepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Post 60 Utsira kommune – havvindutvikling

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Post 71 Norsk Oljemuseum

Post 72 Tilskudd til energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

2.2.2 Kap. 4800 Energidepartementet

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

2.2.3 Kap. 1810 Sokkeldirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

2.2.4 Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

Post 1 Gebyrinntekter

Post 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

2.2.5 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45 og 60

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Post 25 Krise- og hastetiltak i forbindelse med flom- og skredhendelser, kan overføres, kan nyttes under post 61

Post 26 Reguleringsmyndigheten for energi

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22

Post 62 Fordeling av inntekt fra avgift på vindkraft

Post 70 (Ny) Auksjonsbasert støtte til solparker

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Post 75 Strømstønadsordning, overslagsbevilgning

Post 76 Strømstønad for nærvarme, kan overføres

Post 77 Norgespris for strøm, overslagsbevilgning

Post 78 Norgespris for fjernvarme, overslagsbevilgning

Post 79 Strømstønad for fjernvarme, overslagsbevilgning

Post 80 (Ny) Ny strømstønad

2.2.6 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 1 Gebyrinntekter

Post 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Post 40 Flom- og skredforebygging

2.2.7 Kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Post 50 Klima- og energifondet

Post 60 Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg, kan overføres

2.2.8 Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

2.2.9 Kap. 1850 Klima, industri og teknologi

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Post 50 Fond for CO2-håndtering

Post 70 Gassnova SF

Post 71 Teknologisenter Mongstad

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO2, kan overføres

Post 73 Norges forskningsråd, kan overføres

Post 75 Norwegian Energy Partners

2.2.10 Kap. 954 Petoro AS

Post 70 Tilskudd til administrasjon

2.2.11 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 30 Investeringer

2.2.12 Kap. 5540 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Post 24 Driftsresultat

Post 30 Avskrivninger

Post 80 Renter av statens kapital

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

2.3.1 Stortingssesjonen 2024–2025

Vedtak nr. 78, 5. desember 2024, vedtak nr. 983, 11. juni 2025 og vedtak nr. 1213, 20. juni 2025: Utnytting av spill- og overskuddsvarme

Vedtak nr. 165, 13. desember 2024: Tiltak mot høye strømpriser i NO2

Vedtak nr. 543, 1. april 2025: Gjennomgang av Norges forutsetninger for kjernekraft med IAEA

Post 50 Fond for CO₂-håndtering

Post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂, kan overføres