2.1.3 Høyre
Helhetlig forvaltning
av norske energiressurser
Komiteens medlemmer fra
Høyre mener at ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for
Norge og et gode for norske husholdninger. Disse medlemmer er
opptatt av å styrke Norges konkurransekraft og gi næringslivet og
industrien flere bein å stå på i årene fremover og vil understreke
betydningen av tilgang på ren energi til en konkurransedyktig pris.
Disse medlemmer viser
til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av
å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker og miljøvennlig
energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig,
miljøvennlig forvaltning av vannressursene.
Disse medlemmer understreker
at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene
skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til
gode.
Disse medlemmer viser
til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser,
og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling
av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies
mot viktige natur- og miljøhensyn.
Samtidig er det viktig å understreke at mer
fornybar energi i Norge og globalt er en forutsetning for å kutte utslipp
og unngå globale temperaturøkninger med de alvorlige konsekvenser
det vil ha for velferd, natur, økosystem og artsmangfold.
Norsk sokkel som energiressurs
Disse medlemmer mener
det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles
som energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi
til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser,
som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger
til rette for dette.
Disse medlemmer vil
påpeke at Russlands invasjon av Ukraina utløste en global energikrise
i 2022, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske
energileveranser så raskt som mulig. Over to år senere er flere
EU-land fortsatt avhengig av å importere gass direkte eller indirekte
fra Russland. Disse medlemmer mener
at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske
energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør
til Europa på både kort og lang sikt.
Disse medlemmer viser
til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass
vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia,
ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad
vil være basert på variable fornybare energikilder som sol- og vindkraft.
Norsk sokkel er moden, og produksjonen vil reduseres
de neste tiårene. Ifølge Rystad Energy vil gassproduksjonen uten
nye funn kunne falle med rundt 35 pst. frem til 2035, 60 pst. i
2040 og 90 pst. i 2050. Ressursrapporten fra Sokkeldirektoratet
for 2024 viser også liknende fall. Disse medlemmer vil
understreke at et stort og raskt fall i produksjon vil ha betydelige
konsekvenser for Norges inntekter og for arbeidsplasser, og det
vil gjøre offshorenæringene mindre i stand til å omstille seg. Det
er derfor viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling
i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder,
slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen
– til Europa de neste tiårene, og at fallet i produksjonen ikke
blir unødvendig brått.
Disse medlemmer mener
videre det er behov for å utforske nye områder på norsk sokkel,
herunder gjennomføre en konsekvensutredning av lisensene i Nordland
VI som tidligere har vært åpnet, samt samarbeide med petroleumsnæringen
om å legge til rette for områdeløsninger for evakuering av gass
fra Barentshavet.
Disse medlemmer understreker
at norsk sokkel må utvikles innenfor rammen av det europeiske klimasamarbeidet
og norske klimamål under Parisavtalen.
Disse medlemmer viser
til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring,
med over 200 000 arbeidsplasser, og at teknologi og kompetanse fra
denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa
de neste tiårene. Disse medlemmer er
opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet,
der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende
at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare
over tid, og vil advare mot å gjøre nye overraskende endringer i
letevilkårene, særlig i blokkene som utlyses i TFO-rundene (tildeling
i forhåndsdefinerte områder).
Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i
olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig
utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi
fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor
og andre deler av norsk økonomi.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler
overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon
med lave utslipp. Disse medlemmer viser
til at petroleumsnæringen selv forpliktet seg til å gjennomføre
betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener
det er viktig å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant
annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved
utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle nye feltutbygginger,
og at det er muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon
av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre
klimarisiko i nye utbyggingsplaner.
Disse medlemmer viser
til at Høyre samtidig mener at petroleumsnæringen i større grad
må ta ansvar for eget kraftbehov, slik de gjorde før elektrifiseringen
av petroleumsnæringen startet med kraft fra land. Dette ansvaret
blir spesielt viktig å ivareta jo mer kraftbalansen nasjonalt svekkes.
Havvind eller gasskraftverk med karbonfangst er eksempler på løsninger
som kan redusere behovet for kraft fra land, men det må være opp
til aktørene på norsk sokkel å vurdere hvilke alternativer til kraft
fra land som er mest aktuelt. Dette vil variere fra felt til felt.
Disse medlemmer har
foreslått at det bør stilles krav til at den enkelte lisenshaver
om at fortrinnsvis hele kraftbehovet – ved nye elektrifiseringsprosjekter eller
utvidelser av eksisterende prosjekter – må dekkes av lisenspartnerne
selv og bidra til null eller svært lave utslipp fra produksjonsfasen.
Det må fastsettes nærmere bestemmelser om hvordan ordningen skal
innrettes. Disse medlemmer viser til
at kravet vil legges på den enkelte lisens, men lisenshaver må stå
fritt til å anskaffe kraften fra tredjepartsaktør så lenge kraftproduksjonen
i sin helhet er solgt til installasjoner som er omfattet av petroleumsloven.
Kraften kan enten brukes direkte til petroleumsinstallasjoner, i
en kombinasjon med kraft fra land eller direkte inn i det norske
kraftsystemet slik havvindparken i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind)
var designet, men med produksjon tilsvarende forbruket til petroleumssektoren.
Disse medlemmer er
også åpne for å vurdere andre forslag til innretning, incentiver
eller krav som kan sikre at petroleumsnæringen bidrar med mer kraftproduksjon
de neste årene, særlig for å legge til rette for at det bygges flere
mindre, flytende havvindprosjekt raskt, med de læringseffekter,
teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner det medfører for fremtidige
havvindprosjekter. Disse medlemmer mener
at det er skuffende at regjeringen fortsatt ikke har lagt frem endringer
i regler og rammeverk som legger til rette for dette, og at regjeringens
energipartnerskap med petroleumsnæringen heller ikke har resultert
i noen avklaringer. Disse medlemmer har
fremmet representantforslag, Dokument 8:25 S (2025–2026), om at
regjeringen skal legge frem en petroleumsmelding for å sikre forutsigbarhet
på norsk sokkel.
Havvind
Disse medlemmer viser
til at det er et stort potensial for både bunnfast og flytende havvind
i Norge og i resten av verden. Næringen er i kraftig vekst, og mange land
er godt i gang med store utbygginger og har betydelige utbyggingsplaner
videre. En rekke norske bedrifter har ambisjoner om å ta del i verdiskapingen
knyttet til denne veksten.
Disse medlemmer mener
satsingen på flytende havvind i første rekke handler om norsk konkurransekraft
og vekstmulighetene til bedriftene i næringen. I lys av den geopolitiske
situasjonen er det særlig viktig at både Europa og Norge styrker
sin konkurransekraft. Norsk olje- og gassproduksjon vil avta, og
Norge har stort potensial med utgangspunkt i sine offshorenæringer
til å utvikle teknologi, kompetanse og produkter innen havvind som
kan eksporteres til resten av verden. I tillegg er det positivt
og nødvendig med mer kraft til Norge, som bidrar til lavere strømpriser
dersom alt annet er likt. Disse medlemmer mener
derfor nye områder for havvind må lyses ut i et forutsigbart tempo,
slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når
det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg.
Disse medlemmer viser
til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres
et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige
utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som
fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging
av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert
effekt på 4,5 GW, og at disse ble åpnet i 2020.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Støre valgte en utbyggingsløsning på første fase
av Sørlige Nordsjø II som krever store statlige subsidier på 23
mrd. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen
burde valgt en annen utbyggingsmodell basert på hybridkabler til
ett eller flere andre land. Dette ville ha redusert støttebehovet
betydelig og gjort det mulig å lyse ut hele arealet på Sørlige Nordsjø
II med en gang. Det ville kunne ha medført inntil tre ganger så
høy kraftproduksjon sammenlignet med dagens prosjekt og betydelige
flaskehalsinntekter som kunne bidratt til å finansiere utbygging
av kabel til havvindparken.
Disse medlemmer har
i flere omganger uttrykt bekymring for at regjeringens beslutning
om å fastsette 23 mrd. kroner i statlig støtte til utbygging av
bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II, vil kunne gå på bekostningen
av muligheten til å satse på flytende havvind i senere runder.
Disse medlemmer viser
videre til at Utsira Nord har vært utsatt i flere omganger, og at
kriteriene har vært endret underveis i prosessen. Det har gjort
at flere aktører har blitt utelukket, og at den reelle konkurransen
har blitt kraftig redusert. Disse medlemmer viser
til at den opprinnelige planen på Utsira Nord var å ha tre konkurrerende
prosjekter med ulike teknologier, som skulle sikre aktørmangfold,
industriutvikling og mulighet til å utvikle ulike løsninger som
kan eksporteres og selges globalt. Disse medlemmer er
bekymret for at man nå risikerer kun å få realisert ett prosjekt på
Utsira Nord til et svært høyt støttebeløp, og at regjeringen mangler
en troverdig plan for hvordan man skal få til den teknologiutviklingen,
industrialiseringen og de kostnadsreduksjonene som var det opprinnelige
målet med satsingen.
Karbonfangst og -lagring
og blått hydrogen
Disse medlemmer viser
til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon
de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette
arbeidet gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri
energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging
av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også
i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst
og lagring av CO2 (blått hydrogen) kan bli en viktig
faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null,
og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene
fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn. Disse
medlemmer mener det er viktig at blått og grønt hydrogen likestilles
regulatorisk, også i det norske virkemiddelapparatet, og at norske myndigheter
jobber tett opp mot EU for å sikre blått hydrogen som en forretningsmulighet
for Norge.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solbergs flaggskip innen karbonfangst og -lagring
– Langskip og Northern Lights – ble operativt i 2025, og mener disse
to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske
energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske
og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser
til at norsk sokkel har et anslått potensial for å lagre om lag
80 mrd. tonn CO2. Britisk sokkel kan lagre om lag 70
mrd. tonn CO2. Til sammen representerer disse to soklene
en viktig del av løsningen for lagring av CO2 i Europa. Disse medlemmer viser til at det er inngått
kommersielle kontrakter om CO2-lagring mellom Yara og
Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører. Disse medlemmer mener det er viktig med
jevnlig tildeling av letetillatelser for CO2-lagring
på norsk sokkel i årene fremover. Det er også viktig at norske myndigheter
arbeider tett med EU for å avklare de regulatoriske rammevilkårene,
herunder hvilke konsekvenser Net Zero Industry Act vil ha for norske
aktører, og sikrer at norske CO2-lagre kan brukes for
å oppfylle EUs lagringsmål.
Behov for mer kraft
og energieffektivisering
Disse medlemmer vil
påpeke at det kun er gitt konsesjon til 0,7 TWh med ny kraftproduksjon
under denne regjeringen, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener det er behov for
et langt raskere tempo i både kraft- og nettutbyggingen i Norge,
og at kraftbransjens rammevilkår må tilpasses kraftbehovene som
er dokumentert gjennom ekspertutvalg og offentlige utredninger de
siste årene.
Disse medlemmer mener
det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker
på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering
av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi
gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette
ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt
i flomutsatte vassdrag.
Disse medlemmer mener
knapphet på konsesjoner og tiden det tar å få nye konsesjoner, er
et stort hinder for dette. Høyre vil ha en mye mer effektiv konsesjonsbehandling
uten at det går på bekostning av grundighet i konsesjonsbehandlingen,
gode miljøundersøkelser og medvirkning.
Disse medlemmer mener
det er særlig viktig å øke den lokale oppslutningen rundt ny kraftproduksjon
og støtte kommunene som har fått økt ansvar og beslutningsmyndighet
over kraftutbygging de siste årene. Det er mange kommuner som etterspør
økt beslutningsstøtte til å utarbeide kraftplaner og behandle søknader
om ny kraftproduksjon. Høyre har derfor vært opptatt av å etablere
et nasjonalt kompetansesenter for vind, sol og vannkraft, der kommunene
kan få bistand.
Disse medlemmer mener
også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i
Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske
barrierer for å få utløst dette potensialet, herunder tillate deling
av lokalprodusert overskuddsstrøm i nabolag og næringsområder. Videre
er det viktig at Enovas støtteordninger til solenergi også omfatter
energilagringsløsninger som reduserer belastningen på strømnettene.
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å opprette en
prøveordning hvor solparker kan få investeringsstøtte basert på
auksjoner. Disse medlemmer vil prioritere
støtte til de som kan produsere mest kraft for minst støtte, og
til prosjekter i områder med stort behov for kraft hvor konfliktnivået
er lavt.
Disse medlemmer viser
også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen
av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering
i bedrifter, husholdninger og industrien. Disse
medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken
med 10 TWh i bygg innen 2030 og mener det er behov for nye virkemidler
i regi av Enova for å bidra til raskere og mer effektiv oppnåelse
av energieffektiviseringsmålene.
Disse medlemmer viser
til at EU har vedtatt en rekke direktiver som er relevante for Norge
gjennom EØS-avtalen, og at Norge er på etterskudd med gjennomføringen,
særlig på energiområdet.
Rammevilkår for kraftproduksjon
Disse medlemmer mener
at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har
behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen
Solberg la om vannkraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for
å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av
eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter
at de ville investere i slike prosjekter fremover.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Støres skatteendringer for kraftbransjen i 2022
og 2023 har hatt betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer
i ny effekt- og produksjonskapasitet. Disse
medlemmer mener at regjeringens skatteendringer har svekket
Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere, og viser til
tilbakemeldinger om at det nå fremstår langt mer attraktivt å investere
i for eksempel nabolandene Sverige og Finland enn i Norge.
Disse medlemmer vil
understreke at det vil kreve store investeringer for å styrke norsk
kraftproduksjon og nettinfrastruktur i årene fremover, og det er
behov for forutsigbare og gode rammevilkår for å tiltrekke seg kapital.
Strømnett
Disse medlemmer viser
til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste
årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest
behov for den. Dette kommer til å koste mye og finansieres over nettleien.
Disse medlemmer viser
til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og
at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering
og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har
i en rapport skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019) vurdert at
elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper
fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften
ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen
må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente
ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller
i nettleien.
Disse medlemmer vil
understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022:6 Nett i tide
– om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak
for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.
Flom- og skredforebygging
Disse medlemmer mener
det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever
med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser
til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen
for flom og skred de siste årene, og at det er viktig å fortsette
å prioritere dette arbeidet også i årene fremover.
Forskning og næringsutvikling
Disse medlemmer mener
at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende
for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til
viktigheten av forutsigbarhet i Energidepartementets budsjett på
dette området. Disse medlemmer viser
til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013
til 2021, med betydelig vekt på klimavennlige løsninger. Det er
viktig å satse på forskning og utvikling på energifeltet, ikke minst
for å styrke norsk konkurransekraft og effektivt kutte utslipp.