Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 81 S (2024–2025)
fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Kathy Lie, Grete
Wold, Marian Hussein og Mona Fagerås om innføring av nullutslippssoner.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne peker på at veitrafikken utgjør en betydelig
andel av klimagassutslippene i storbyene, og at nullutslippssoner
kan være et viktig virkemiddel både for å redusere lokal forurensning
og for å øke andelen elektriske varebiler og lastebiler. Komiteen merker seg videre at flere kommuner har
etterspurt muligheten til å innføre slike soner, og at forslagsstillerne
mener dette bør være en lokal beslutning uten statlig hindring.
Komiteen viser videre
til statsrådens svarbrev av 3. mars 2025 og at Samferdselsdepartementet
vil gi Statens vegvesen i oppdrag å sette i gang et lov- og forskriftsarbeid for
å gi kommunene mulighet til å etablere nullutslippssoner. Det tas
sikte på at et lovforslag kan sendes på offentlig høring så raskt
som mulig. Komiteen merker seg at statsråden
definerer en nullutslippssone som
«et avgrenset område der tilgangen reserveres
for nullutslippskjøretøy. Det vil, med eventuelle unntak, være forbudt
med ferdsel på vei med fossildrevne kjøretøy».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at Norge gjennom Parisavtalen har tatt
på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser
med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Flertallet ser at ulike lokale tiltak
kan bidra til en slik måloppnåelse, og at lokale klimatiltak også
kan gi positive virkninger for nærmiljøet.
Flertallet viser
til at hensikten med kommunale nullutslippssoner er å redusere klimagassutslipp
fra veitrafikken lokalt og i tillegg bidra til en raskere omstilling av
bilparken. Flertallet vil understreke
at det er kommunene selv som eventuelt vil kunne etablere lokale nullutslippssoner,
noe som vil bidra til å styrke det kommunale selvstyret. Flertallet stiller seg derfor bak intensjonen
i forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener at forslaget
om nullutslippssoner er nok et eksempel på symbolsk klimapolitikk
som først og fremst rammer fremkommelighet og folks transporthverdag,
men har liten betydning for de totale utslippene.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det ikke blir gitt myndighet til å kunne innføre nullutslippssoner
lokalt.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen vil gi Statens
vegvesen i oppdrag å utarbeide og sende på høring et forslag til
lov og forskrift som gir kommunene myndighet til å etablere nullutslippssoner.
Slike soner er et virkemiddel som kan bidra til utslippskutt og
fremme overgangen til nullutslippsløsninger. Gitt utviklingen i
elbilsalget og ulempene en nullutslippssone kan medføre for personer
som ikke har gått over til elbil, mener disse
medlemmer dette spesielt bør være et virkemiddel overfor vare-
og næringstransporten, der elektrifiseringen ikke er kommet like
langt som for personbiler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet konstaterer at kommunene i dag ikke har
et lovmessig hjemmelsgrunnlag til å etablere slike nullutslippssoner. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev,
hvor det går fram at regjeringen har startet et lov- og forskriftsarbeid
som sørger for å få dette på plass, og at et lovforslag skal sendes
på høring så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre understreker også at tiltaket ikke kan innføres
på gjennomfartsveier, og at det må tas høyde for at beboerne får
en rimelig tid til å tilpasse seg.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at nullutslippssoner vil ha liten
klimaeffekt, og at utestenging av enkelte typer kjøretøy vil innebære en
forskjellsbehandling av folk. I 2024 var nesten 90 pst. av nybilsalget
i Norge elektriske biler, og disse medlemmer mener
at dette tydelig viser at nullutslippssoner ikke vil ha en effekt
på omstillingen av bilparken i Norge. Disse
medlemmer merker seg argumentasjonen om bedring av luftkvaliteten
i byene, men minner om at kommunene allerede har hjemmel til å avgrense
biltrafikken der det er nødvendig. Disse medlemmer mener
derfor at nullutslippssoner er symbolpolitikk som har lite for seg
ut over å gjøre forskjell på folk og straffe de som enten velger
å bruke en diesel- eller bensinbil ut levetiden, eller som ikke
har råd til å kjøpe seg fossilfri bil.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at nullutslippssoner er et angrep
på bevegelsesfriheten, og at det er uholdbart at kjøretøy som er
offentlig godkjent, skal kunne stenges ute av definerte deler av
veisystemet av lokale myndigheter.
Disse medlemmer er
imot målsettingen om et teknologimonopol i kjøretøysektoren og vil
legge til rette for teknologikonkurranse og et mangfold av kjøretøyteknologi. Disse medlemmer mener dette er viktig både
av hensyn til forbrukernes valgfrihet og av beredskapsgrunner.
Disse medlemmer ser
med bekymring på at statsråden varsler at regjeringen nå vil åpne
for slik lokal forbudsregulering. Disse medlemmer vil
også bemerke at forslagsstillerne og regjeringen med nullutslippssoner
vil innføre et nytt klasseskille på offentlig vei. Folk som har
råd til ny eller nyere elbil, vil ha full tilgang til veinettet,
mens størstedelen av befolkningen, som fortsatt kjører bensin-,
diesel- eller hybridbil, vil kunne stenges ute.
Disse medlemmer mener
at en slik utvikling for transportpolitikken er uholdbar. Lokale
myndigheter skal ikke ha myndighet til å stenge store deler av bilparken
ute av definerte deler av veinettet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at trafikk
i de store byene skaper støv, støy og store klimagassutslipp. I
Oslo utgjør veitrafikken eksempelvis mer enn 50 pst. av utslippene. Disse medlemmer viser til at mange kommuner
ønsker å bidra til å nå klimamålene og bekjempe lokal forurensning,
og at flere har bedt om myndighet til å innføre nullutslippssoner,
men forhindres fra å gjøre det slik dagens regelverk er innrettet.
Disse medlemmer vil
påpeke at formålet med nullutslippssoner er å redusere klimagassutslipp
og luftforurensning i byene, noe som kan bidra til lavere utslipp
og bedre folkehelse. Disse medlemmer mener at
nullutslippssoner kan være et godt virkemiddel i så måte, at kommunene
er best egnet til å definere hvor og hvordan nullutslippssoner bør
innrettes, og at dette ikke bør være noe staten hindrer dem fra
å gjøre.
Disse medlemmer vil
vise til at flere aktører i næringslivet også har tatt til orde
for innføring av null-utslippssoner, da det er et virkemiddel som
også kan bidra til å fremme overgangen til nullutslippsløsninger
i varetransporten. Disse medlemmer vil
vise til at selv om nybilsalget av personbiler nærmer seg 100 pst. elektrisk,
ligger vi langt bak målene Stortinget har fastsatt for elektriske
varebiler og lastebiler, og at nullutslippssoner for varetransporten
kan bidra positivt. Disse medlemmer mener
at det i arbeidet med lovforslaget bør legges til grunn at kommunene
kan definere soner som bare gjelder varetransporten, dersom de ønsker
det.
Disse medlemmer har
registrert bekymringer for at en nullutslippssone skal slå ut negativt
ut for enkelte grupper. Disse medlemmer mener
at nullutslippssoner som gjelder personbiler i områder som mangler
et godt og rimelig kollektivtransporttilbud, vil være mindre aktuelt,
og at det i enkelte byer kan være mest aktuelt å innføre en nullutslippssone
som kun gjelder vare- og nyttetransport. Disse
medlemmer mener at det er kommunene selv som er best egnet
til å vurdere hva slags type nullutslippssone som best balanserer
de lokale hensynene. I lokale høringsprosesser vil kommunene, lokalt
næringsliv og andre interessenter kunne finne felles gode løsninger
på utforming av sonen. Disse medlemmer har
tiltro til at kommunene i dialog med berørte aktører vil finne gode
løsninger. Disse medlemmer undrer seg
derfor over at partier som på andre saksområder tar til orde for
økt lokalt selvstyre, ikke ønsker det når det gjelder et tiltak
som flere kommuner ber om å få i verktøykassen sin for å kunne redusere
lokal luftforurensning.
Disse medlemmer mener
at muligheten til å innføre nullutslippssoner ikke bør begrenses
til kommunale veier, og at det bør tilrettelegges for at kommunen
i dialog med fylke og stat kan innføre nullutslippssoner i områder
med fylkeskommunal og statlig vei dersom det er hensiktsmessig.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen så raskt
som mulig legge frem et lovforslag for Stortinget som gir kommunene myndighet
til å etablere nullutslippssoner der de ønsker det, hvor kommunene
får rom til lokalt å definere hvor, hvordan og hvem som omfattes
av en slik ordning.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at regjeringen,
i etterkant av at forslaget fra representanter fra Sosialistisk
Venstreparti ble fremmet, har sagt at Samferdselsdepartementet vil gi
Statens vegvesen i oppdrag å sette i gang et lov- og forskriftsarbeid
for å gi kommunene mulighet til å etablere nullutslippssoner. Dette medlem vil understreke behovet
for snarlig å få sendt forslaget på høring, slik at det kan komme
til Stortinget for behandling så snart som mulig.