Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteen viser til at Stortingets instruks om Riksrevisjonens virksomhet i det vesentlige er opphevet, og at de siste gjenværende bestemmelsene oppheves 1. januar 2026. Det er på denne bakgrunn gjort en endring i ordlyden i lovens § 6-5.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 44 L (2024–2025) om ny lov om statsføretak. Dagens lov er fra 1991 og er basert på eldre regler i aksjeloven som ikke lenger er gjeldende. Disse medlemmer mener at statsforetakene har viktige oppgaver i samfunnet, blant annet å eie kritisk infrastruktur og forvalte våre felles naturressurser. Derfor er det viktig at loven oppdateres for å sikre statsforetakene gode og moderne rammevilkår.

Disse medlemmer viser til de åtte statsforetakene vi har i dag. Foretakene er ulike og løser forskjellige målsettinger for staten. Reglene i den nye loven er derfor utformet fleksibelt for å ivareta de ulike behovene foretakene måtte ha.

Disse medlemmer viser til lovforslaget, som blant annet inneholder regler om stifting av statsforetak, foretaksmøte, styre, daglig leder, omdanning av foretak og færre minstekrav til vedtektene. De særegne reglene for statsforetakene vil bli videreført i den nye loven. Disse medlemmer viser videre til at lovforslaget skal sikre teknologinøytralitet og kjønnsnøytralitet på en bedre måte enn dagens lov.