Forslag 1

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsråden i sitt svarbrev gir uttrykk for det er lite debatt rundt tapsgrensen i Norsk Tippings spill, og at dette skyldes at få spillere når denne grensen flere måneder på rad. Videre at de mest aggressive spill er underlagt egne maksimale tapsgrenser, og at unge spillere mellom 18 og 20 år har en egen maksimal totalgrense. Flertallet viser videre til at verken statsråden, Norsk Tipping AS, eller Stiftelsen Norsk Rikstoto anbefaler en samlet tapsgrense.

Forslag 2

«Stortinget ber regjeringen sørge for en oppdatert og mer informativ oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud for spilleavhengighet, samt sørge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig og kan gjøres godt kjent.»

Flertallet vil – i likhet med statsråden – uttrykke støtte til forslaget om å bedre tilgjengeliggjøre behandlingstilbudene. I den sammenheng vises det også til Meld. St. 5 (2024–2025) om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, der det blant annet sies:

«Ifølge Helsedirektoratet er det behov for en bedre nasjonal koordinering av behandlingstilbudet til personer med spilleproblemer. Dette innebærer å samle sentrale aktører i fagfeltet og gi råd til klinikere og ledere, gi veiledning og undervisning, samt bidra til generell faglig utvikling for å gjøre helsetjenesten bedre rustet til å forebygge og behandle spillproblemer. Det er videre behov for å utvikle nasjonale standarder for kartleggingsverktøy og behandlingsmetoder. Regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer utløper i 2025. Helsedirektoratet har igangsatt evaluering av de tiltakene som retter seg mot forebygging og behandling av spilleproblemer. Formålet er å vurdere måloppnåelse for tiltakene. Arbeidet skal ferdigstilles 31. mars 2025.»

Forslag 3

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasiteten i fjernbehandlingstilbud og andre digitale og spesialiserte lavterskeltilbud for spilleavhengighet økes, og at tilbudene gjøres tilgjengelige for alle – uavhengig av hvor de bor.»

Flertallet viser til at statsråden presiserer at Lotteritilsynet ikke har ansvar for å lyse ut midler til «Fjernbasert behandling for spilleavhengige», nettopp fordi det er et behandlingstilbud. Lotteritilsynet har ansvar for «Hjelpelinjen», som ikke er et behandlingstilbud, men et lavterskeltilbud som skal vise videre til annen hjelp. Videre vises det til at Blå Kors tok over driften av både «Hjelpelinjen» og «Fjernbasert behandling for spilleavhengige» 1. januar 2024. Flertallet viser også til at det er gitt tilskudd til utvikling av appen «Spillfri», som fra desember 2024 er et selvhjelpsverktøy som ikke krever henvisning, og som supplerer profesjonell behandling.

Flertallet ser positivt på at fjernbehandlingstilbudene styrkes, og forventer at dette får en sentral plass i den kommende handlingsplanen.

Forslag 4

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om bruk av sosiale medier og andre mer utradisjonelle kanaler til reklame og markedsføring av pengespill for å kunne vurdere tiltak mot uheldig påvirkning i slike kanaler.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsråden uttrykker støtte til å styrke kunnskapen rundt pengespillreklame gjennom sosiale medier, og at Lotteritilsynet har vært i kontakt med Medietilsynet om måling av omfanget. Et nytt prosjekt om dette er i oppstartsfasen. Det vises også til at den nye pengespilloven har gitt tilsynet sterkere hjemler til å regulere markedsføringstrykket, og at det er gitt et tydeligere regelverk overfor ulovlig markedsføring fra influensere og de som opptrer som ambassadører for ulovlige pengespillaktører.

Dette flertallet forventer – med bakgrunn i statsrådens svar – at arbeidet knyttet til markedsføring av pengespill i sosiale medier vurderes i forbindelse med den kommende handlingsplanen mot spilleproblemer.

Forslag 5

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for kompetanseheving innen spilleavhengighet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til statsrådens svarbrev, der det understrekes at økt kunnskap er viktig både som forebyggende tiltak og for å sikre best mulig behandlingstilbud. Videre vises det til gjeldende handlingsplan mot spilleproblemer for 2022–2025. Flertallet ser positivt på at dette arbeidet følges opp også i ny handlingsplan.

Forslag 6

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill.»

Flertallet viser til at statsråden i sitt svarbrev uttrykker bekymring for lootbokser og andre manipulerende mekanismer i dataspill, og at dagens regelverk ikke er godt nok. Videre at regjeringen i Dataspillstrategien varslet at det jobbes for en streng regulering i forbrukerregelverket, også i lys av EUs pågående arbeid. Regjeringen har forslag på høring, der formålet er å skjerme barn under 18 år mot markedsføring som ikke er egnet for barn. Flertallet viser også til at det i svarbrevet understrekes at tilstrekkelig beskyttelse mot manipulerende design i dataspill vil kreve samarbeid internasjonalt. Norge har bidratt i det europeiske samarbeidet gjennom å utvikle rapporter, og gjennom at Forbrukerrådet sammen med 21 andre forbrukerorganisasjoner har sendt klage til de europeiske forbrukermyndighetene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har også merket seg at bevilgningen til Forbrukertilsynet er økt med 2,5 mill. kroner i 2025 for å styrke tilsynet med forbrukervernet til barn i digitale medier. Og dette flertallet registrerer at Lotteritilsynet fra 1. januar 2025 vil kunne pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av nettsider som uten tillatelse tilbyr pengespill som oppfyller pengespillovens kriterier.

Komiteen viser til at statsråden mener det er mest hensiktsmessig nå å følge opp samarbeidet om felles krav i EØS. Videre vises det til arbeidet med stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets behandling av lov om pengespill, Prop. 220 L (2020–2021) jf. Innst. 163 L (2021–2022). Under denne behandlingen slo Stortinget fast at hovedmålet med loven er å sikre at pengespill, lotterier og totalisatorspill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser for spillerne. Flertallet viser også til at enerettsmodellen med Norsk Tipping og Rikstoto er foretrukket som modell for å ivareta hovedmålet i norsk pengespillpolitikk, og vil understreke betydningen av dette.

Flertallet viser til at det gjennom en rekke grep knyttet til ulovlige selskaper er vedtatt og iverksatt bidrag til å redusere antall mennesker som får spilleproblemer. Dette dreier seg eksempelvis om reklameforbud og om stopp i pengeoverføringer knyttet til ulovlige selskaper. Fra 1. januar i år er det i tillegg innført DNS-blokkering for uregulerte pengespill.

Flertallet konstaterer at antall spilleavhengige er halvert siden 2019, og at en ny handlingsplan mot spilleproblemer er på trappene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at disse partier stemte imot lovforslaget om DNS-blokkering ved behandlingen av Innst. 212 L (2023–2024) jf. Prop. 6 L (2023–2024).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at i 2022 spilte mer enn 3,5 millioner nordmenn en form for pengespill på nett eller mobil. For de aller fleste er dette en ufarlig og underholdende aktivitet, men for altfor mange fører det til en form for avhengighet. Det er viktig at man klarer å balansere gleden mange har ved pengespill, mot problemene for mange opplever.

Spilleavhengighet kan ha store negative konsekvenser. Både for den det gjelder, de nærmeste rundt og for samfunnet. Det er særlig pengespill som har skapt de største utfordringene, men også dataspill kan medføre avhengighet som skaper problemer for spillere. Det er for lite kunnskap om hvor avhengighetsskapende spill kan være, og det er mye skam forbundet med spilleavhengighet. De økonomiske konsekvensene kan være svært store, de kan oppstå i løpet av kort tid, og belastningen psykisk og fysisk kan være tilsvarende ødeleggende.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil også vise til at befolkningsundersøkelsen for 2022 som ble gjennomført av Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning – Spillforsk, anslår at rundt 23 000 nordmenn har pengespillproblemer, mens 93 000 nordmenn er i risikosonen for å få problemer. Dette er en nedgang fra henholdsvis 55 000 og 120 000 fra 2019, men omtrent på samme nivå som i 2015.

Spillforsk anslo i 2019, konservativt estimat, at spilleproblemer koster samfunnet 5,1 mrd. kroner i året. Til sammenligning betalte Norsk Tipping ut 5,2 mrd. kroner i spillemidler i 2021.

Disse medlemmer mener at det er svært gledelig at antallet mennesker med spilleproblemer har vist en markant nedgang, og at tiltak som er gjennomført de siste årene, når ser ut til å få god effekt. Det er likevel fremdeles et stort antall mennesker som sliter med pengespillproblemer – problemer som da også rammer nær familie, arbeidsgiver og andre mennesker i spillerens omgangskrets.

Aktører som jobber med forebygging og behandling av spilleavhengige, rapporterer om økt pågang. Det er derfor behov for nye tiltak som både kan bidra til å forebygge pengespillproblemer, bidra til at problemene ikke vokser seg for store, og bidra til å gi god behandling til de som står i alvorlige vanskeligheter. Økt innsats på dette området kan vurderes finansiert ved å tilordne en noe større andel av overskuddet til Norsk Tipping til arbeid mot spilleavhengighet.

Økt innsats for forebygging og behandling av spilleavhengighet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil peke på at de norske enerettsaktørene har etablert flere tiltak for å forebygge spilleavhengighet og har egne ansatte som jobber med spilleansvarlighet og kontakt med kunder som er i faresonen for å utvikle en problematisk spilleadferd. Spilleaktørenes innsats for å forebygge og minimere skadevirkningene av pengespill vil fortsatt være viktig. Det er likevel ønskelig at aktørene kan få enda bedre verktøy i sitt arbeid for å forebygge spilleavhengighet, og et slikt verktøy kan være å få etablert et felles registreringssystem for å gi aktørene bedre oversikt over kunder som har utviklet spilleproblemer eller står i fare for å utvikle slike problemer. Mulighetene for å kunne få på plass et slikt register bør vurderes, og det vil i den forbindelse også være viktig å vurdere hvordan personvernet i så fall kan sikres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å etablere et felles registreringssystem for pengespill for enerettsaktørene og andre relevante aktører for å bedre mulighetene for å forebygge pengespillproblemer og spilleavhengighet på tvers av aktørene. Utredningen må omfatte en vurdering av hvordan personvernet kan sikres ved en eventuell innføring av et felles registreringssystem.»

Disse medlemmer viser til at de innførte begrensningene i reklame for pengespill har ført til at det nå ikke reklameres for utenlandske pengespill på TV-kanaler i Norge, og det er også en pågående diskusjon om å ta ned omfanget av reklame og profilering for enerettsaktører i Norge for å beskytte befolkningen mot unødig oppmerksomhet om pengespill. Markedsføring av pengespill finner sted på ulike arenaer, og det er en bekymring knyttet til bruken av sosiale medier som reklamekanal, influenseres reklamering for pengespill og direkte lenking til spillnettsider og også bruk av kanaler uten aldersgrenser. Disse medlemmer er kjent med at det er mer utfordrende å måle hvor mye av denne typen markedsføring nordmenn blir utsatt for, og viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen peker på at Lotteritilsynet og Medietilsynet per i dag ikke har gode metoder å måle dette på. Det er likevel viktig at man får mer kunnskap om bruken av sosiale medier og andre kanaler enn de mer tradisjonelle for reklame og markedsføring av pengespill, og hvordan Lotteritilsynet bedre kan følge opp og sanksjonere denne formen for reklame og markedsføring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om bruk av sosiale medier og andre mer utradisjonelle kanaler for reklame og markedsføring av pengespill, for å kunne vurdere tiltak mot uheldig påvirkning i slike kanaler.»

Behandlingstilbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er en utfordring med det eksisterende behandlingstilbudet for spilleavhengige at det er store forskjeller rundt i landet. Det fremstår som vanskelig å få oversikt over tilgjengelige tilbud, og innspill fra aktører som jobber denne problematikken, viser at oversikten heller ikke er oppdatert, og at flere av tilbudene egentlig ikke er reelle tilbud.

Kompetansesenter rus – region øst (KoRus Øst) utga i september 2017 rapporten «Kartlegging av behandlingsmetoder og behandlingssteder». I rapporten ble både mangler ved selve tjenestetilbudet – blant annet at det er stor variasjon i hvilke kartleggingsverktøy og manualer som brukes – og utfordringer i helsenorge.no sin presentasjon omtalt. Norsk Forening for Spillproblematikk påpeker at situasjonen ikke er noe bedre fem år senere. KoRus Øst peker også i sitt høringsinnspill til komiteen på at de ikke har noen grunn til å anta at situasjonen som er beskrevet i deres rapport, er bedre per i dag, og at de jevnlig hører om mennesker som blir avvist i spesialisthelsetjenesten, eller som møter behandlere uten spillfaglig kompetanse. Dette fører til at mennesker berørt av spilleproblemer ikke finner frem til informasjon om egen lidelse, deres fastleger har problemer med å henvise videre til god behandling, og dette kan også føre til at de ikke får oppfylt sine rettigheter til behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven.

Flertallet vil også vise til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at det fremgår av Meld. St. 5 (2024–2025) («Trygghet, fellesskap og verdighet – Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon og behandling») at det foreløpig mangler en oppdatert og samlet oversikt over hvilke klinikker som tilbyr behandling for spilleproblemer, og hva slags behandling som er tilgjengelig på de ulike stedene. Flertallet er gjort kjent med at Hjelpelinjen på eget initiativ fører oversikt over det reelle tilbudet, og at dette kan være til god hjelp i arbeidet med å utarbeide en oversikt over eksisterende tilbud.

Flertallet mener at et viktig steg for å kunne sikre et godt behandlingstilbud må være å sørge for at god informasjon er tilgjengelig både for mennesker som er berørt av spilleproblemer, og aktører i helsevesenet, slik at spilleavhengige har mulighet til å foreta informerte valg av behandlingssted.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en oppdatert og mer informativ oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud for spilleavhengighet samt sørge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig og gjøres godt kjent.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil også peke på at aktører som Spillavhengighet Norge, Blå Kors og Hjelpelinjen melder om økt pågang og et stort behov for gode lavterskeltilbud. På oppdrag fra Lotteritilsynet har Sykehuset Innlandet i flere år drevet de offentlige hjelpetiltakene Hjelpelinjen og Fjernbasert behandling for spilleavhengige, et tilbud som nå driftes av Blå Kors. Det er et stort behov for økt kapasitet innen fjernbehandlingstilbud og andre digitale lavterskeltilbud. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang av behandlingstilbudet for å sikre økt kapasitet og et likeverdig tilbud til de som trenger det – uavhengig av hvor i landet de bor, finansiert av spillemidlene. Disse medlemmer vil peke på det viktige arbeidet som Spillavhengighet Norge utfører, og at det er en utfordring for organisasjonen å kunne møte den økte pågangen innenfor de rammene de har i dag. Tilbudet som Spillavhengighet Norge gir, må også kunne sees på som en del av forebyggingsarbeidet og behandlingstilbudet vi har. Disse medlemmer forventer at regjeringen i sitt arbeid med ny handlingsplan mot spilleproblemer adresserer disse problemstillingene. Komiteen har mottatt innspill fra flere aktører som peker på at det i arbeidet med ny handlingsplan bør vurderes hvordan denne utarbeides, og at det bør vurderes hvordan helsemyndighetene i større grad kan trekkes inn og ansvarliggjøres i dette arbeidet. Det pekes også på behov for å se på hvordan tiltak og pengebruk rapporteres. En utfordring som trekkes frem, er at tiltak i handlingsplanen i stor grad har vært prosjekter med en årlig tildeling, noe som har medført at få prosjekter har endt opp som varige tilbud på tross av gode evalueringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasiteten innen fjernbehandlingstilbud og andre digitale, spesialiserte lavterskeltilbud for spilleavhengige økes, og at tilbudene gjøres tilgjengelige for alle – uavhengig av hvor de bor.»

Sammenheng i tjenestene

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det er Kultur- og likestillingsdepartementet som har ansvar for spillpolitikken, mens Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for behandlingstilbudet for spilleavhengige. Aktører som Lotteritilsynet og Medietilsynet har også viktige roller på dette feltet. Bransjen, spilleavhengige og flere intresseorganisasjoner peker på at organiseringen og fordelingen av ansvar i mange tilfeller kan være uklare. Disse medlemmer ser derfor at det kan være et behov for at det gjøres en gjennomgang av hvilke aktører som skal ha ansvar for de ulike oppgavene, for å sikre en best mulig faglig forankring og sammenheng i tjenestene.

Kompetanse

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at det er et behov for å øke kunnskapsnivået om spilleproblemer i hele samfunnet. For eksempel i tilbud i helsetjenestene og barne- og ungdomspsykiatrien, og også i informasjon ut til foreldre, som kanskje ikke alltid har god nok kjennskap til hva de skal se etter, og hvor de kan søke hjelp dersom de oppdager problematisk adferd. Spilleproblemer har også store konsekvenser på norske arbeidsplasser, både økonomisk, arbeidsmiljømessig og på andre måter. Samtidig kan norske arbeidsplasser være en veldig god forebyggingsarena, og god kunnskap om hvordan arbeidsplassene kan bidra til både å forebygge og bidra til at ansatte får tilgang til behandling, vil kunne hjelpe mange som har fått problemer med sin spilleadferd. Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at gjeldende handlingsplan mot spilleproblemer inneholder flere tiltak knyttet til at økt kunnskap om spilleavhengighet er viktig som forebyggende tiltak, og for å sikre et best mulig behandlingstilbud. Det er åpenbart fremdeles behov for å øke denne kompetansen i flere sektorer, og at dette følges opp i arbeidet med ny handlingsplan mot spilleproblemer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for kompetanseheving om spilleavhengighet.»

Dataspillavhengighet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil peke på at det i dataspill ligger mange mer eller mindre skjulte muligheter til å bruke penger. Lootbokser er en slik mulighet og består av virtuelle beholdere som inneholder tilfeldige gjenstander eller belønninger som spillere kan kjøpe med ekte penger eller virtuell valuta. Disse lootboksene kan inneholde alt fra kosmetiske gjenstander (som skins) til spillvaluta, våpen eller andre spillfordeler. Markedet for omsetningen av lootbokser har blitt vanvittig stort, med en årsomsetning som nærmer seg 250 mill. dollar globalt.

Disse medlemmer viser til at å kjøpe lootbokser er en maskering av samme mekanismer som ved pengespill, å betale et lite beløp og håpe på en toppgevinst. De utnytter spillernes naturlige belønningsmekanismer, og skaper forventninger og spenning. Belønningene er tilfeldige, noe som kan føre til at spillere bruker stadig mer penger på lootbokser for å holde tritt med andre spillere og opprettholde sin posisjon i spillet. Det ligger mange fristelser i å kjøpe seg opp på skins eller ekstra ferdigheter, og det kan for barn og ungdom fremstå som helt nødvendig i spillet. Et ekstra element er at kjøp av lootbokser, bruk av virtuell valuta (som gjør det vanskelig for barn og unge å forstå hvor mye penger som brukes) og bruk av skins til skinsgambling på rene gamblingsider kan gå under radaren til voksne omsorgspersoner, som kanskje ikke har innsikt eller ferdigheter til å se alt som skjer på denne arenaen.

Disse medlemmer vil også vise til at forskning viser en betydelig sammenheng mellom kjøp av lootbokser og problemspilling. Universitetet i Bergen finner at de som allerede har problemer med pengespill eller dataspill, har mer enn 200 pst. sannsynlighet for å rapportere om problemer rundt lootbokser. En engelsk undersøkelse blant 16–24-åringer finner at sannsynligheten for problemer med pengespill er 11 ganger høyere for unge som kjøper lootbokser for egne penger. Studien finner en like sterk kobling mellom kjøp av lootbokser og pengespillproblemer som gambling på kasino eller spilleautomater. Samtidig er det også vist til at lootbokser kan øke tilbøyeligheten til spille og øke sårbarheten for problemer med pengespill.

Også Fjernbasert behandling for spilleavhengige har opplyst at stadig nye deltakere i deres program har brukt store pengesummer på dataspill, og mener at økonomiske transaksjoner i dataspill har sterke likhetstrekk med pengespill. Dette berører også i størst grad unge og sårbare, og bruk av for eksempel lootbokser vil kunne fungere som en opplæring i pengespill.

Disse medlemmer vil også peke på at flere land allerede har innført reguleringer av eller forbud mot lootbokser, eller er i ferd med å vurdere dette. Belgia, Finland, Australia, Spania, Nederland, Sverige og Tyskland er eksempler på dette. Forbrukerrådet ønsker også en regulering av lootbokser, og også å forby virtuell valuta i spill. Forbrukerrådet har, sammen med 21 andre forbrukerorganisasjoner, klaget inn en rekke spillselskaper til europeiske forbrukermyndigheter for bruk av virtuell valuta i spill.

Disse medlemmer har forståelse for at det kan være hensiktsmessig å samarbeide med EU om regulering eller innføring av et slike forbud, men ser samtidig at det er viktig at Norge fortsetter å være en pådriver for å få fortgang i dette arbeidet, og at det må vurderes om det kan være tiltak Norge kan innføre også på egen hånd. Forhold som bør vurderes, er merking av spill som inneholder salg av lootbokser, aldersgrenser på spill som inneholder lootbokser, forbud mot villedende eller manipulerende design, krav om at alle transaksjoner i spill skal oppgis i ekte valuta, og at forskere skal ha tilgang til algoritmer og data bak lootbokser for uavhengige forskningsformål. Det er også nødvendig å se på hvordan norske tilsynsmyndigheter i sterkere grad kan bidra til å stanse en uheldig utvikling som kan føre langt flere inn i pengespillproblemer, f.eks. ved å vurdere om slike lotterimekanismer skal defineres som pengespill eller gjennom et eget regelverk. Regjeringen har varslet at de vurderer å adressere noen av disse problemstillingene i et forslag til ny regulering i markedsføringsloven. Det synes åpenbart at det er behov for strengere regulering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill.»

Forskning og deling av data

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil vise til at Norges eneste forskningsmiljø på spill- og dataspillavhengighet i dag befinner seg på Universitetet i Bergen. Spillforsk er et nasjonalt senter for spillforskning og psykologien rundt spill- og dataspillavhengighet. Mellom 80 og 90 pst. av all forskning knyttet til pengespill blir utført her. Det er Spillforsk som hvert fjerde år, på oppdrag fra Lotteritilsynet, utarbeider befolkningsundersøkelsene. Fagmiljøet på Spillforsk er lite, men svært kompetent. Senteret har siden oppstarten vært finansiert med svært begrensende midler. For å kunne fatte gode beslutninger om spillpolitikk og avhengighet trenger vi et best mulig og uavhengig kunnskapsgrunnlag. Et sterkt og kompetent fagmiljø er derfor helt avgjørende. Skal man fortsette med å kunne ta kunnskapsbaserte avgjørelser om spillpolitikken fremover, vil det være viktig å sikre kontinuiteten til forskningssenteret. Like viktig er det å legge til rette for at de får tilgang på data som kan legges til grunn for forskning, også gjennom samarbeid om internasjonale forskningsprosjekter.

Disse medlemmer vil også vise til at i gjeldende handlingsplan mot spilleproblemer er ett av tiltakene å styrke Spillforsk som ledd i å bidra til et robust miljø for forskning på pengespill og pengespillproblemer i Norge. Disse medlemmer mener at Spillforsk må sikres forutsigbare og mer langsiktige rammevilkår. I handlingsplanen videreføres tiltak for å styrke forskning på hjelpetiltak og behandling av data- og pengespillproblemer. Disse medlemmer mener at dette er viktige tiltak for å skaffe mer og oppdatert kunnskap om disse områdene, kunnskap som er etterlyst fra Blå Kors og andre aktører i samfunnet som jobber med spilleavhengighet.