Forslag 6
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot,
lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere
å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell
valuta og skins gambling i dataspill.»
Flertallet viser
til at statsråden i sitt svarbrev uttrykker bekymring for lootbokser
og andre manipulerende mekanismer i dataspill, og at dagens regelverk ikke
er godt nok. Videre at regjeringen i Dataspillstrategien varslet
at det jobbes for en streng regulering i forbrukerregelverket, også
i lys av EUs pågående arbeid. Regjeringen har forslag på høring,
der formålet er å skjerme barn under 18 år mot markedsføring som
ikke er egnet for barn. Flertallet viser
også til at det i svarbrevet understrekes at tilstrekkelig beskyttelse
mot manipulerende design i dataspill vil kreve samarbeid internasjonalt.
Norge har bidratt i det europeiske samarbeidet gjennom å utvikle
rapporter, og gjennom at Forbrukerrådet sammen med 21 andre forbrukerorganisasjoner
har sendt klage til de europeiske forbrukermyndighetene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har også merket seg
at bevilgningen til Forbrukertilsynet er økt med 2,5 mill. kroner
i 2025 for å styrke tilsynet med forbrukervernet til barn i digitale
medier. Og dette flertallet registrerer
at Lotteritilsynet fra 1. januar 2025 vil kunne pålegge internettilbydere
å gjennomføre DNS-blokkering av nettsider som uten tillatelse tilbyr
pengespill som oppfyller pengespillovens kriterier.
Komiteen viser
til at statsråden mener det er mest hensiktsmessig nå å følge opp
samarbeidet om felles krav i EØS. Videre vises det til arbeidet
med stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst. Komiteen støtter
dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til Stortingets
behandling av lov om pengespill, Prop. 220 L (2020–2021) jf. Innst. 163
L (2021–2022). Under denne behandlingen slo Stortinget fast at hovedmålet
med loven er å sikre at pengespill, lotterier og totalisatorspill
avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte
på å forebygge negative konsekvenser for spillerne. Flertallet viser også til at enerettsmodellen
med Norsk Tipping og Rikstoto er foretrukket som modell for å ivareta
hovedmålet i norsk pengespillpolitikk, og vil understreke betydningen
av dette.
Flertallet viser
til at det gjennom en rekke grep knyttet til ulovlige selskaper
er vedtatt og iverksatt bidrag til å redusere antall mennesker som
får spilleproblemer. Dette dreier seg eksempelvis om reklameforbud
og om stopp i pengeoverføringer knyttet til ulovlige selskaper.
Fra 1. januar i år er det i tillegg innført DNS-blokkering for uregulerte
pengespill.
Flertallet konstaterer
at antall spilleavhengige er halvert siden 2019, og at en ny handlingsplan
mot spilleproblemer er på trappene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at disse partier
stemte imot lovforslaget om DNS-blokkering ved behandlingen av Innst.
212 L (2023–2024) jf. Prop. 6 L (2023–2024).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at i 2022 spilte mer enn 3,5 millioner
nordmenn en form for pengespill på nett eller mobil. For de aller
fleste er dette en ufarlig og underholdende aktivitet, men for altfor
mange fører det til en form for avhengighet. Det er viktig at man
klarer å balansere gleden mange har ved pengespill, mot problemene
for mange opplever.
Spilleavhengighet kan ha store negative konsekvenser.
Både for den det gjelder, de nærmeste rundt og for samfunnet. Det
er særlig pengespill som har skapt de største utfordringene, men
også dataspill kan medføre avhengighet som skaper problemer for
spillere. Det er for lite kunnskap om hvor avhengighetsskapende
spill kan være, og det er mye skam forbundet med spilleavhengighet.
De økonomiske konsekvensene kan være svært store, de kan oppstå
i løpet av kort tid, og belastningen psykisk og fysisk kan være
tilsvarende ødeleggende.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil også vise
til at befolkningsundersøkelsen for 2022 som ble gjennomført av
Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning
– Spillforsk, anslår at rundt 23 000 nordmenn har pengespillproblemer, mens
93 000 nordmenn er i risikosonen for å få problemer. Dette er en
nedgang fra henholdsvis 55 000 og 120 000 fra 2019, men omtrent
på samme nivå som i 2015.
Spillforsk anslo i 2019, konservativt estimat,
at spilleproblemer koster samfunnet 5,1 mrd. kroner i året. Til sammenligning
betalte Norsk Tipping ut 5,2 mrd. kroner i spillemidler i 2021.
Disse medlemmer mener
at det er svært gledelig at antallet mennesker med spilleproblemer
har vist en markant nedgang, og at tiltak som er gjennomført de siste
årene, når ser ut til å få god effekt. Det er likevel fremdeles
et stort antall mennesker som sliter med pengespillproblemer – problemer
som da også rammer nær familie, arbeidsgiver og andre mennesker
i spillerens omgangskrets.
Aktører som jobber med forebygging og behandling
av spilleavhengige, rapporterer om økt pågang. Det er derfor behov
for nye tiltak som både kan bidra til å forebygge pengespillproblemer,
bidra til at problemene ikke vokser seg for store, og bidra til
å gi god behandling til de som står i alvorlige vanskeligheter.
Økt innsats på dette området kan vurderes finansiert ved å tilordne
en noe større andel av overskuddet til Norsk Tipping til arbeid
mot spilleavhengighet.