Forebyggende arbeid mot ungdomskriminalitet

Komiteens medlem fra Venstre viser til at representanter fra Venstre i Representantforslag 13 S (2023–2024) fremmet forslag om en rekke tiltak som tok sikte på å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet. Der ble det blant annet foreslått å bygge et tverrfaglig lag rundt hver enkelt ungdom som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, med blant annet én-til-én oppfølging. Dette medlem vil understreke viktigheten av at laget rundt barnet er bredt sammensatt av de riktige og viktige aktørene i den unges liv. Representanter fra politi, skole, helsevesen og barnevern må jobbe sammen for å styre ungdommen vekk fra en kriminell løpebane. Dette medlem viser til at Venstre foreslo det samme i Venstres alternative statsbudsjett for 2025. Dette medlem viser til at Høyre stemte imot begge gangene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gjentatte ganger har tatt til orde for å etablere og utvide ordninger med én-til-én-oppfølging av unge i risikosonen og fremmet forslag om dette. Disse medlemmer viser blant annet til Høyres alternative statsbudsjett for 2025.

Tidlig innsats og inkluderende fritid

Komiteen vil understreke at det viktigste for å unngå økende ungdomskriminalitet er et helhetlig forebyggende arbeid. Tidlig innsats og tett oppfølging i skolen og av øvrige kommunale hjelpetjenester, samt tilgang på en meningsfull fritid, er nødvendig for å gi den enkelte ungdom mulighet for å oppleve mestring og tilhørighet. Komiteen er kjent med at kommunene har valgt ulike modeller for å sikre tverrsektoriell, koordinert og tett oppfølging av barn og unge i faresonen.

Komiteen vil sterkt understreke at forebygging av utenforskap er sentralt i arbeidet med å demme opp for rekruttering til kriminelle nettverk og forhindre at ungdom utvikler en kriminell løpebane. Komiteen er enig i at kveldsåpne møteplasser i kommunal regi og i kommunale bygg, slik flere kommuner praktiserer allerede, er et tiltak som bidrar til å inkludere flere i positive fritidsaktiviteter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det forebyggende arbeidet overfor barn og unge må forsterkes. Barn og unge som har begått kriminalitet, eller som kan bli rekruttert inn i kriminalitet, trenger tett oppfølging. Flertallet mener det bør etableres flere tilbud om én-til-én-oppfølging for særlig utsatt ungdom. Flertallet mener det bør hentes inspirasjon fra Danmark, hvor den enkelte ungdom følges opp og gis et tilpasset tilbud for eksempel knyttet til fritidsaktiviteter og utdanning.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 initiere tiltak for å realisere flere kommunale samarbeidsprosjekter for én-til-én-oppfølging av unge i faresonen for kriminalitet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret over omfanget av registrert kriminalitet blant barn og unge, spesielt i gruppen under 15 år. Selv om det er en liten gruppe med barn og ungdom som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, er situasjonen bekymringsfull – både for samfunnet og for den enkelte ungdom. For å stoppe den negative trenden når det gjelder kriminalitet begått av barn og ungdom under 18 år, er det nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet på bred front – både gjennom politiet, i hjelpeapparatet, i skolen og tverrfaglig i hele forvaltningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslo, og Stortinget vedtok, en økning på 405 mill. kroner i 2025 til målrettede tiltak – spesielt innrettet mot områder og miljøer som over tid har hatt kriminalitetsutfordringer. Av dette skal 100 mill. kroner gå til beredskapsteam og andre skolemiljøtiltak, slik at skoler og kommuner med store utfordringer med mobbing, uro og utfordrende atferd kan etablere skolemiljøteam for å sikre alle elever et trygt, godt og mobbefritt miljø.

Disse medlemmer viser for øvrig til at den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som skal utrede tiltak overfor gruppen barn og ungdom som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, startet sitt arbeid høsten 2024. Ekspertgruppen skal levere sin rapport innen 1. mars 2025.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering på bred front og tverrdepartementalt har forsterket politikken for å motvirke sosiale forskjeller og utenforskap som følge av dårlige levekår. Som et ledd i dette er tilskuddsordningen «Tilskudd til inkludering av barn og unge» i perioden 2022–2024 blitt styrket med til sammen 231 mill. kroner. Gjennom ordningen kan kommuner, frivillige organisasjoner og andre private aktører søke om tilskudd til prosjekter for å inkludere utsatte barn og unge i ferie- og fritidsaktiviteter, åpne møteplasser og utdanningsløp. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen, som en del av arbeidet mot sosial ulikhet, vil legge frem en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning for barn, unge og deres familier våren 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at ungdom som begår kriminalitet, ofte har dårligere oppvekstsvilkår enn andre. Mange av ungdommene som begår kriminalitet, har én eller flere faktorer som gjør dem mer utsatt for å bli rekruttert inn i kriminalitet. Det kan for eksempel være at de lever i vedvarende lavinntektsfamilier, har svakere skoleprestasjoner eller i mindre grad deltar i fritidsaktiviteter.

Disse medlemmer mener derfor det er helt nødvendig å forebygge bedre for å sikre at unge ikke blir rekruttert inn i kriminalitet. Disse medlemmer viser til at møteplasser som kveldsåpne skoler og fritidsaktiviteter kan forhindre frafall og påfølgende utenforskap for barn og unge. Disse medlemmer mener at slike tiltak kan bidra til å skape mening og selvstendighet, som igjen forhindrer en mulig kriminell løpebane.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for kveldsåpne skoler og fritidsaktiviteter, særlig rettet mot barn og unge i lavinntektsfamilier og i levekårsutsatte områder.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet er ikke avvisende til intensjonen i forslagene fra Høyres medlemmer om kveldsåpne skoler og fritidsaktiviteter. Men disse medlemmer vil påpeke at det er kommunene og fylkeskommunene som er skoleeiere, og at det fremstår noe merkelig at Stortinget skal pålegge regjeringen å tilrettelegge for dette. Disse medlemmer vil følgelig stemme mot dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener videre at politiet bør sikres hjemmel til å pålegge mindreårige og foreldre å møte politiet før lovbrudd blir begått. Disse medlemmer mener det er en fordel om bekymringssamtaler med politiet gjennomføres etter samtykke med foresatte og ungdommen det gjelder. Disse medlemmer mener imidlertid det er nødvendig at politiet har mulighet til å gi pålegg om å møte til slike samtaler for å sikre et bedre forebyggende arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som sikrer politiet hjemmel til å pålegge mindreårige og foreldre å møte politiet før lovbrudd blir begått.»

Taushetsplikt og informasjonsdeling

Komiteen viser til at både tidligere utredninger, evalueringsrapporter og flere stortingsvedtak har påpekt behovet for bedre informasjonsdeling og mer forpliktende tverretatlig samarbeid for å sikre tidlig intervensjon overfor ungdom som er i risikosonen for å begå kriminalitet. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. 86 L (2023–2024) og påfølgende anmodningsvedtak 160 fra 12. desember 2023, der Stortinget ba regjeringen foreta en juridisk gjennomgang av relevant lovverk knyttet til taushetsplikt og informasjonsplikt for instanser som jobber med barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, med spesielt henblikk på muligheter for informasjonsflyt.

Komiteen viser til statsrådens orientering om at vedtaket er under behandling i departementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, vil forhindre at unge blir rekruttert til kriminelle nettverk. Dette krever mer samarbeid og bedre informasjonsflyt mellom relevante institusjoner som for eksempel politi, barnevern og skole, herunder videregående skoler. Flertallet mener at hindre i taushetsplikten må fjernes for at relevante aktører skal kunne utveksle nødvendig informasjon om unge som er i risikosonen for å begå kriminalitet. Flertallet ønsker med dette å stanse kriminalitet og forhindre at unge blir rekruttert inn i kriminelle nettverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. september 2025 fjerne hindre i taushetsplikten som gjør at informasjon ikke kan utveksles mellom politi, kommune, fylkeskommune, skole og barnevern om unge i risikosonen for kriminalitet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det gjeldende regelverket for taushetsplikt hindrer relevante instanser som jobber med barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, fra informasjonsdeling. Informasjonsdeling i kriminalitetsforebyggende øyemed vil, slik disse medlemmer ser det, klart være til fordel for ungdommer som har retning mot en kriminell løpebane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at taushetsplikt erstattes av en generell informasjonsplikt for alle relevante instanser som jobber med barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at partiet i vedtak nr. 160, 12. desember 2023, fikk flertall for følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk gjennomgang av relevant lovverk knyttet til taushetsplikt og informasjonsplikt for alle relevante instanser som jobber med barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, med spesielt henblikk på mulighetsrommet for informasjonsflyt.»

Dette medlem viser til at vedtaket er under behandling og vil ses i sammenheng med øvrig regelverksutvikling for å motvirke gjengkriminalitet. Dette medlem ser frem til resultatet av dette arbeidet.

Virkemidler for effektiv kriminalitetsbekjempelse og beskyttelsestiltak

Bevæpning av politiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det norske samfunnet tradisjonelt har hatt et politi med et sivilt preg, i skarp kontrast til stater hvor politiet har en mer militær fremtoning. At vi ikke har generell bevæpning i Norge, er viktig for å bygge tillit og sørge for at situasjoner løses med et lavest mulig maktbruk. Politiets maktanvendelse må ha aksept fra folk, og makt må kun benyttes der det er absolutt påkrevet.

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret for voldspotensialet knyttet til kriminelle nettverk og bruk av ulovlige våpen, særlig blant unge. Disse medlemmer mener dette utgjør en trussel mot innbyggerne. Disse medlemmer mener politiet i større grad skal kunne ha permanent områdebevæpning i utsatte områder. Disse medlemmer viser til at dette kan være relevant i områder med mye kriminalitet. Disse medlemmer mener at politimestrene skal få større myndighet til å avgjøre hvor slik permanent områdebevæpning skal iverksettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å innføre permanent områdebevæpning i utsatte områder. Politimestrene skal få større myndighet til å avgjøre hvor permanent områdebevæpning skal iverksettes.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Maktmiddelutvalgets rapport, der utvalget har sett på politiets samlede bruk av maktmidler og presenterer et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Disse medlemmer merker seg at utvalget beskriver, vurderer og anbefaler forskjellige modeller og tiltak. Disse medlemmer viser til at rapporten har vært på høring, og at departementet er i gang med å vurdere høringsinnspillene og de ulike forslagene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre kommer ikke til å støtte forslaget fra Fremskrittspartiets medlemmer, ettersom dagens ordning, hvor politiet har én- og tohåndsvåpen nedlåst i kjøretøy, er en god løsning. Dette er en modell hvor patruljerende politi er ubevæpnet i langt de fleste oppdrag og samtidig har rask tilgang til våpen ved behov. Punktbevæpningen har bakgrunn i informasjon om trussel eller konkret sårbarhet og skal derfor være avgrenset i tid til trusselen er under kontroll eller opphører.

Disse medlemmer mener det skal være sterke grunner for utvidelse av politiets bevæpningsfullmakter, og at de må begrunnes prinsipielt og med bakgrunn i trussel- og sårbarhetsvurderinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslagsstillerne i representantforslaget hadde forslag om bevæpning av politiet. Dette forslaget har andre partier gitt uttrykk for at de ikke nå kan stemme for, før partiene har hatt sine landsmøter og avklart spørsmålet der. Disse medlemmer foreslår derfor ikke bevæpning i denne saken, men fremmer heller et eget representantforslag om bevæpning, slik at det kan behandles etter landsmøtene i vår, der flere partier, som Senterpartiet og Høyre, har vært åpne om at dette spørsmålet er på dagsordenen der. Disse medlemmer er opptatt av å gi politiet de verktøy de trenger, og mener denne fremgangsmåten øker sjansen for å oppnå Fremskrittspartiets ønske om generell bevæpning av norsk politi.

Prøveprosjekt i Oslo for automatisk skuddeteksjon

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener også det bør gjennomføres et prøveprosjekt i Oslo for automatisk skuddeteksjon. Disse medlemmer har merket seg den teknologiske utviklingen av systemer for automatisk deteksjon og dermed lokalisering av skudd med skytevåpen. Med den økte bruken av skytevåpen i det offentlige rom som man har sett de siste årene, særlig i Oslo, bør alle virkemidler forsøkes for å bekjempe dette uønskede samfunnsfenomenet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt for automatisk skuddeteksjon i Oslo.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at den lokale politimesteren, ut fra lokalkunnskap og prioritering, står fritt til å vurdere hvilke tiltak som kan være nyttige ut fra det lokale trusselbildet.

Disse medlemmer er positive til et prøveprosjekt, men understreker at innføring av et slikt tiltak fordrer finansiering av de funksjonene som er nødvendige ut over selve investeringene i teknologi.

Visitasjonssoner for våpenkontroll

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at politiet trenger tilstrekkelige verktøy til å håndtere den økende kriminaliteten. Flertallet mener en utvidelse av politiets adgang til å stoppe og visitere personer utenfor straffesakssporet kan være et nyttig og preventivt virkemiddel i politiets forebyggende arbeid mot gjengrelatert kriminalitet, ulovlig våpenbesittelse og grove voldshendelser. Flertallet viser til at det allerede er en begrenset mulighet for visitasjon utenfor straffesakssporet, jf. politiloven § 7a, men at dette ikke er tilstrekkelig i møte med dagens kriminalitetsbilde. Flertallet mener derfor at dagens visitasjonshjemmel bør utvides med en adgang til å innføre visitasjonssoner for våpenkontroll, der politiet i bestemte områder og i en tidsavgrenset periode gis hjemmel til å visitere personer for å avdekke våpen.

Flertallet viser til at både Danmark og Sverige allerede har en lovgivning for visitasjonssoner, og at det vil være naturlig å se hen til hvilke løsninger våre naboland har valgt, ved utarbeidelsen av det norske regelverket. Flertallet viser til at et forslag må utredes grundig og innrettes i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. september 2025 fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av visitasjonssoner for våpenkontroll.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til forslagene som omhandler visitasjonssoner. Disse medlemmer viser til at Den europeiske menneskerettighetsdomstol har slått fast at EMK artikkel 8 får anvendelse på visitasjon i gitte soner, slik at det må være lovhjemlet og forholdsmessig, som er de vanlige kriteriene for inngrep i rettigheten, jf. Gillan and Quinton v. the United Kingdom. Saken dreide seg om bestemmelser i den britiske terrorlovgivningen som ga britisk politi vid adgang til å stoppe og ransake personer i det offentlige rom, uten noe spesielt krav til mistanke. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) mente dette var i strid med EMK artikkel 8, fordi politiets kompetanse verken var tilstrekkelig begrenset eller underlagt tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier som kunne forhindre misbruk. EMD var særlig kritisk til at politiet kunne foreta visitasjon uten at det på forhånd forelå noen rimelig mistanke om at vedkommende var i besittelse av ulovlige gjenstander, og at beslutningen utelukkende var basert på tjenestepersonellets antakelse eller intuisjon. En slik skjønnsmessig kompetanse skapte etter EMDs oppfatning en klar risiko for vilkårlighet og diskriminering, og statistikk over visiterte personer viste også at adgangen hadde gitt lovlige utslag. En effektiv adgang til uavhengig eller rettslig prøving av slike «stop and searches» var også svært begrenset.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser videre til at Politidirektoratet ikke har etterlyst eller gitt uttrykk for at det er behov for en slik ordning i Norge, og at dagens regler, der politiet har mulighet til å visitere en person der de har mistanke om at personen er i besittelse av våpen, er tilstrekkelige. I tillegg foreligger det ikke forskning som tilsier eller indikerer at ordningene med visitasjonssoner i Danmark eller Sverige har hatt den ønskede effekten. Det finnes derimot indikasjoner på at ordningene har en negativ effekt på forholdet mellom politi og lokalbefolkning.

Disse medlemmer frykter, i likhet med flere fagmiljøer, at tiltaket vil kunne føre til svekket tillit til politiet i kriminalitetsutsatte områder samt økt risiko for vilkårlighet og diskriminering. Tillit til politiet er en av de viktigste forutsetningene for å forebygge og bekjempe kriminalitet, særlig blant ungdom. Erfaringene fra Danmark viser at visitasjonssoner bidrar til mistillit og fremmedgjøring.

Inndragning av utbytte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at kriminalitet ikke skal lønne seg, og at det derfor er et betydelig samfunnsmessig problem at utbytte fra straffbare handlinger ikke inndras i den utstrekning det er grunnlag for.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har igangsatt et lovarbeid for å effektivisere inndragningsreglene og har sendt på høring forslag til lovregler som vil gjøre det lettere å inndra verdier fra kriminelle, blant annet ved å senke beviskravet til alminnelig sannsynlighetsovervekt for å kunne inndra penger eller andre verdier som er utbytte fra kriminalitet. Dette vil gi politiet flere og mer effektive virkemidler og forhindre at utbytte fra kriminell virksomhet bidrar til å understøtte og finansiere kriminelle strukturer og ytterligere kriminell aktivitet. Disse medlemmer merker seg at høringen er avsluttet, og at saken ligger til behandling i departementet.

Komiteens medlemmer Høyre og Fremskrittspartiet mener det må på plass en lovgivning som gjør det enklere for påtalemyndigheten å inndra verdier som er anskaffet ved kriminell virksomhet. Disse medlemmer mener det er avgjørende i kampen mot organisert kriminalitet at verdier som skriver seg fra kriminell virksomhet, inndras. Kriminalitet skal ikke lønne seg, og dette signaliseres best ved at alle verdier som er fremskaffet gjennom kriminalitet, inndras til fordel for statskassen. Dette har også en side mot de kriminelle gjengenes rekruttering av unge personer, da det er viktig at kriminelle ikke får besitte verdier som er fremskaffet ved kriminelle handlinger, og derigjennom skaper et inntrykk av at kriminalitet er lønnsomt.

Disse medlemmer mener særlig at det bør foreslås regler om sivilrettslig inndragning, og er svært positive til signalene i statsrådens svarbrev om at departementet arbeider med denne problemstillingen. Disse medlemmer viser til at det ved vedtagelsen av det foreliggende forslaget vil gjøres et stortingsvedtak som senere kan følges opp for å kontrollere departementets måloppnåelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å gjøre det enklere for påtalemyndigheten å inndra verdier som er frembrakt ved kriminelle handlinger.»

Inndragningsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil opprette en fordelingsnøkkel for verdier fra kriminell virksomhet som inndras av påtalemyndigheten, slik at en andel av de inndratte verdiene kan gå til et fond som har som formål å yte økonomisk støtte til frivillige lag og foreninger, og en andel tilfaller politidistriktet hvor den inndratte verdien ble beslaglagt. Disse medlemmer mener en slik fordelingsnøkkel vil sikre at kriminelt utbytte går tilbake til kriminalitetsforebyggende tiltak, og gi politi og påtalemyndighet et incentiv til å gjøre bruk av inndragningsregelverket.

Disse medlemmer vil herunder vise til omtalen av forslaget i Politijuristenes skriftlige høringsinnspill:

«Når det gjelder forslag nr. 10 vedrørende inndragning av verdier som øremerkes til passende formål, er dette i tråd med FATF, OECDs gruppe mot hvitvasking, sine anbefalinger (FATF-recommendation nr 4, 2012-18). Også FN fremhever at det bør etableres slike inndragningsfond (FNs Model Provisions,14, 2009). I Storbritannia ble det i 2017 etablert et slikt inndragningsfond, der penger fra fondet går tilbake til etaten for å reinvesteres i straffesaksarbeidet og f.eks. finansiere internasjonale konferanser om inndragning/organisert kriminalitet.»

Disse medlemmer merker seg at forslag om fordelingsnøkkel og inndragningsfond er i tråd med anbefalinger fra både OECD og FN.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre en fastsatt fordelingsnøkkel for fordelingen av inndratt kriminelt utbytte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet ønsker økt inndragning av kriminelt utbytte. Disse medlemmer viser til at det kan være gode grunner til å innføre en form for inndragningsfond. Disse medlemmer har merket seg Politijuristenes høringsinnspill, hvor det trekkes frem at det er etablert inndragningsfond i Storbritannia, og videre at det er en anbefaling fra FN om å etablere et slikt fond. Disse medlemmer mener innretningen på et eventuelt fond må vurderes nærmere.

Mindreårige kriminelle

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør opprettes et lukket institusjonstilbud for barn under den strafferettslige lavalder som begår gjentatt kriminalitet. De kyniske gjengkriminelle rekrutterer i en ikke ubetydelig utstrekning barn under den kriminelle lavalder til å begå dels alvorlig kriminalitet som ledd i gjengenes virksomhet. Barn under den kriminelle lavalder kan ikke håndteres i straffesporet, og disse medlemmer mener at barnevernet ikke har klart å håndtere denne problematikken på en god nok måte. Slik disse medlemmer ser det, står man i dag uten egnede tiltak overfor barn som begår kriminelle handlinger, og det foreslås derfor opprettet et lukket institusjonstilbud for denne gruppen av lovbrytere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre er enige i at det er behov for tiltak overfor barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, både for barn over og under den kriminelle lavalderen. Disse medlemmer mener likevel at forslagene om lukkede institusjonsregimer og et lukket institusjonstilbud for barn har flere problematiske sider når det gjelder barnas rettssikkerhet.

Disse medlemmer viser til artikkel 37 bokstav b i FNs barnekonvensjon, der det fastslås at frihetsberøvelse av barn skal skje på «lovlig måte» og bare benyttes som «en siste utvei» og «for et kortest mulig tidsrom».

Disse medlemmer viser til behovet for å sikre tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier. Alle former for tvang, inklusive frihetsberøvelse, utløser særlige rettssikkerhetskrav. Dette gjelder særlig i saker som gjelder barn. Disse medlemmer mener det ikke er gjort rede for hvordan forslaget om et lukket institusjonstilbud står seg mot forpliktelsene som følger av FNs barnekonvensjon, og hvordan barns rettigheter, behov og rettssikkerhet skal ivaretas. Disse medlemmer viser til blant annet Advokatforeningens høringsinnspill, der de uttaler at lukkede institusjoner vil stride mot barnekonvensjonen og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at barn under 15 år ikke skal straffes. Det er samtidig en utfordring at barn under den strafferettslige lavalderen som begår alvorlig kriminalitet, ofte faller mellom flere stoler ved at det mangler et tilpasset tilbud som både ivaretar samfunnsvernet og gir beskyttelse og omsorg for barnet. Disse medlemmer viser til at verken kommunen, barnevernet, helsetjenesten eller politiet i dag har de nødvendige rammer og verktøy for å ivareta denne oppgaven.

Disse medlemmer viser igjen til at regjeringen har nedsatt en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal utrede tiltak som kan settes i verk overfor gruppen unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet. Som en del av mandatet skal ekspertgruppen også utrede rammer, ressurser, kompetanse og lovverk for et bo- og rehabiliteringstilbud, herunder vurdere om tilbudet bør etableres innenfor eller utenfor barnevernslovens rammer og hvor ansvaret skal ligge. Disse medlemmer viser til at også mindre inngripende tiltak enn bo- og rehabiliteringstilbud skal vurderes. Ekspertgruppens arbeid skal som nevnt ferdigstilles innen 1. mars 2025.

Disse medlemmer viser for øvrig til statsbudsjettet for 2025, der det på initiativ fra regjeringen er avsatt 20 mill. kroner til pilotering av et barnevernsinstitusjonstilbud med forsterket tverrfaglig innslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et tilpasset bo- og rehabiliteringstilbud for barn under den strafferettslige lavalderen som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener handlingsrommet for bruk av fengselsstraff overfor personer under 18 år som domfelles for gjengrelatert kriminalitet, må benyttes fullt ut. Disse medlemmer mener den eskalerende gjengkriminaliteten er et samfunnsproblem som må møtes med den fulle tyngde av strafferettslige virkemidler, også overfor gjengkriminelle som er under 18 år. En kraftig og følbar reaksjon vil ha en preventiv effekt på de kriminelle gjengenes rekruttering av mindreårige, og det er slik disse medlemmer ser det, av kritisk viktighet å få stanset gjengenes rekruttering av nye gjengkriminelle. Det bør derfor kartlegges hvor stort det nasjonale handlingsrommet er – innenfor rammene av våre folkerettslige forpliktelser – for anvendelse av fengselsstraff overfor personer under 18 år som domfelles for gjengkriminalitet, slik at handlingsrommet kan benyttes fullt ut. Ved en slik kartlegging er det naturlig at det nasjonale handlingsrommet for varetektsfengsling av lovbrytere under 18 år også benyttes fullt ut.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovendringsforslag som gjør full bruk av handlingsrommet for varetektsfengsling og for idømmelse av fengselsstraff for lovbrytere under 18 år som domfelles for gjengrelatert kriminalitet.»

Disse medlemmer foreslår en avvikling av dagens straffereaksjon ungdomsstraff og at det innføres en ny straffereaksjon for unge lovbrytere i form av et lukket institusjonsregime. Disse medlemmer mener dagens reaksjonsform ungdomsstraff ikke gir en tilstrekkelig følbar reaksjon til at den er effektfull i møte med unge kriminelle, og foreslår følgelig at denne reaksjonsformen avskaffes. Til erstatning foreslås det innføring av et lukket institusjonsregime for domfelte under 18 år.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige lovendringsforslag for innføring av et lukket institusjonsregime som straffereaksjon for straffedømte under 18 år, som erstatning for reaksjonsformen ungdomsstraff, som foreslås avviklet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet forslag om økte straffer for gjengrelatert kriminalitet.

Strafferettslig lavalder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til forslaget om å senke den kriminelle lavalderen. Flertallet viser til at det følger av barnekonvensjonen at fengsling av barn kun skal brukes som en siste utvei. Flertallet viser videre til at Danmark senket den kriminelle lavalderen fra 15 år til 14 år i 2010. Forskning på senkningen av den kriminelle lavalder fant ingen holdepunkter for at reformen minsket sjansen for at 14-åringer skulle begå kriminelle handlinger. De fant derimot holdepunkter for at de som hadde tidlig kontakt med strafferettssystemet, hadde større risiko for å begå nye lovbrudd etter det første lovbruddet enn 14-åringer som begikk lovbrudd før reformen ble vedtatt. Danmark møtte også kritikk fra blant annet FNs barnekomité. Den kriminelle lavalder ble satt opp til 15 år igjen i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en reduksjon av den strafferettslige lavalder fra gjeldende 15 år, jf. straffeloven § 20. De kriminelle gjengene rekrutterer stadig yngre personer til å utføre alvorlige straffbare handlinger. Det må antas at vissheten om den kriminelle lavalder og at personer under 15 år kan gjennomføre straffbare handlinger uten å holdes strafferettslig ansvarlig, er en medvirkende faktor både til at de unge personene rekrutteres, og til deres villighet til å utføre handlingen. Det må trekkes en nedre aldersgrense for straffansvar, men utviklingen i gjengkriminaliteten tilsier, slik disse medlemmer ser det, at den gjeldende aldersgrensen senkes. Disse medlemmer mener på den bakgrunn at den strafferettslige lavalderen bør senkes til nivået den lå på frem til lovendringen som ble vedtatt i 1987, for med det å holde de unge som lar seg verve til gjengkriminalitet, ansvarlig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å senke den kriminelle lavalderen fra 15 år til 14 år.»

Disse medlemmer mener også det bør gjøres en gjennomgang av barnevernstjenestens tvangshjemler i saker som gjelder barn som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet, med det formål at kravet til samtykke fra barnet eller foresatte for bruk av tvang skal reduseres i så stor utstrekning som mulig. Disse medlemmer mener kravet til samtykke for tvangsbruk i barnevernstjenesten bør reduseres i størst mulig utstrekning, slik at barnevernstjenesten utstyres med effektive tvangshjemler for ivaretakelse av barn på den kriminelle løpebane.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige lovforslag for i størst mulig utstrekning å redusere kravene til samtykke for tvangsvedtak i barnevernstjenesten.»

Tiltak mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet

Oppholdsforbud og illeggelse av elektronisk kontroll

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at domstolen etter straffeloven § 57 kan idømme rettighetstap i form av kontaktforbud, som med hjemmel i andre ledd bokstav a kan pålegge domfelte forbud mot opphold i bestemte områder i bestemte tidsrom.

Disse medlemmer viser til at bestemmelsen er generell. Følgelig gjelder straffebudet uavhengig av om vedkommende dømmes for gjengrelatert kriminalitet eller annen type kriminalitet.

Disse medlemmer viser for øvrig til at det etter forslag fra regjeringen i Prop. 139 L (2022–2023) nylig ble åpnet for at kontaktforbud etter § 57 kan ilegges sammen med ungdomsstraff, jf. endringslov 20. desember 2023 nr. 110. Endringen trådte i kraft 1. september 2024. Videre har regjeringen i Prop. 114 L (2023–2024) foreslått at det i saker om ungdomsstraff skal kunne settes særvilkår om blant annet oppholdsforbud som nevnt i straffeloven § 37 første ledd bokstav a. Disse medlemmer viser til at regjeringens tiltak på området i sum legger til rette for en mer utstrakt bruk av oppholdsforbud som virkemiddel i straffesaker mot ungdom, hvilket er positivt med tanke på kriminalitetsbekjempelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør innføres forbudssoner ved dom etter modell av den danske lovgivningen med ikrafttredelse 1. juli 2021 om forbud mot deltakelse i nattelivet, som var del av en større trygghetspakke. Den danske loven gir domstolene adgang til å idømme forbud for personer som er dømt for visse former for kriminalitet, mot å ferdes og oppholde seg på serveringssteder over hele landet samt i definerte nattelivssoner i et nærmere angitt tidsrom. Disse medlemmer mener det bør være en tilsvarende adgang for norske domstoler til å idømme de som domfelles for gjengrelatert kriminalitet, et forbud mot å oppholde seg i områder som er særlig utsatt for gjengkriminalitet. Slik disse medlemmer ser det, vil et slikt oppholdsforbud være et velegnet virkemiddel for forebygging av organisert kriminalitet i utsatte områder og styrke tryggheten til de lovlydige borgerne som bor i disse områdene. Disse medlemmer har merket seg at statsråden i sitt svarbrev ikke ser behovet for å fremme slike lovendringsforslag og mener at forslaget ikke bør vedtas. Til dette vil disse medlemmer bemerke at den danske lovgivningen det henvises til, følger en annen systematikk enn ved idømmelse av kontaktforbud som forbud mot opphold i bestemte områder etter straffeloven § 57, ved at de områder forbudet gjelder for, defineres generelt og ikke konkret ved idømmelsen av kontaktforbud i den enkelte sak. Forslaget har følgelig selvstendig betydning ut over adgangen til idømmelse av forbud mot opphold i bestemte områder etter straffeloven § 57, og disse medlemmer mener på den bakgrunn at statsrådens argumentasjon for at det ikke er behov for de lovendringer som foreslås, ikke er korrekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som hjemler idømmelse av forbud mot opphold i bestemte områder i bestemte tidsrom for den som dømmes for gjengrelatert kriminalitet.»

Disse medlemmer mener det er nødvendig med innføring av elektronisk kontroll for håndhevelse av oppholdsforbud. Disse medlemmer mener oppholdsforbud ilagt av politiet er et egnet grep for å holde ungdoms- og gjengkriminelle borte fra områder som er utsatt for denne typen kriminalitet, men et slikt forbud er kun effektivt dersom det håndheves nøye og brudd på forbudet får konsekvenser. Disse medlemmer har merket seg at statsråden i sitt svarbrev ikke utelukker at det på sikt kan være aktuelt å se nærmere på om det er behov for ytterligere justeringer av adgangen til å ilegge elektronisk kontroll overfor personer som er ilagt forbud mot å oppholde seg på bestemte steder. Slik disse medlemmer ser det, er dette en altfor defensiv tilnærming til den urovekkende utviklingen i kriminalitetsbildet.

Disse medlemmer fremmer følgelig forslag om innføring av elektronisk kontroll av oppholdsforbud ved bruk av GPS-teknologi:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre hjemmelsgrunnlag for elektronisk kontroll av ilagte oppholdsforbud.»

Disse medlemmer merker seg flere eksempler på at personer som er ilagt oppholdsforbud av politiet, ikke respekterer politiets pålegg. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at personer ikke etterkommer politiets pålegg og fortsetter å begå kriminalitet i områder de er bortvist fra. Disse medlemmer mener at en hjemmel til å benytte fotlenke på personer ilagt oppholdsforbud vil sørge for at politiet enklere kan sørge for at forbudet blir respektert, og videre at det vil forebygge mer kriminalitet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre politiet hjemmel til å benytte fotlenke på personer som er ilagt oppholdsforbud.»

Disse medlemmer er også bekymret for at kjente kriminelle oppholder seg i belastede områder hvor de kan begå mer kriminalitet og rekruttere ungdommer inn i kriminelle miljøer. Disse medlemmer mener det bør åpnes for økt bruk av omvendt voldsalarm for kjente kriminelle. Gjengkriminelle bør ilegges omvendt voldsalarm for å forhindre at de oppholder seg i utsatte områder med for eksempel våpen og narkotikasalg.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre adgang til å pålegge gjengkriminelle omvendt voldsalarm.»

Disse medlemmer mener påtalemyndighetens mulighet til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud må utvides, for eksempel med geografisk og tidsmessig utvidelse av adgangen til å ilegge oppholdsforbud uten domstolsbehandling. Disse medlemmer mener at idømmelse av forbud mot opphold i bestemte områder i bestemte tidsrom for den som dømmes for gjengrelatert kriminalitet, kan bidra til å trygge utsatte soner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide påtalemyndighetens mulighet til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud uten domstolsbehandling.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at oppholdsforbud utgjør et stort inngrep i bevegelsesfriheten. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens tilleggsprotokoll 4, artikkel 2 om bevegelsesfriheten, fastslår at personer som lovlig befinner seg på en stats område, har rett til å ferdes fritt innenfor dette og til fritt å velge sitt oppholdssted. En begrensning av denne retten kan kun ansees rettferdiggjort hvis inngrepet forfølger et legitimt formål, har lovhjemmel og er nødvendig, herunder oppfyller kravet om proporsjonalitet.

Disse medlemmer viser til at det allerede i dag er adgang til å ilegge oppholdsforbud på bestemte steder under visse omstendigheter etter straffeprosessloven §§ 222 a, 222 b og 222 c. Dette inkluderer at barn kan ilegges oppholdsforbud dersom det er grunn til å tro at opphold på stedet øker faren for at barnet begår en ellers straffbar handling.

Disse medlemmer viser til at den danske institusjonen for menneskerettigheter under behandlingen av et forslag om dette, uttalte at et generelt oppholdsforbud ville kunne bryte med menneskerettighetene ved at det utgjorde en stor risiko for vilkårlighet og manglende mulighet for forutberegnelighet for innbyggerne. Videre uttrykte den danske institusjonen for menneskerettigheter bekymring for at forslaget kunne skape risiko for diskriminerende praksis, og videre at det kan komme i konflikt med retten til forsamlingsfrihet.

Strengere strafferammer for gjengrelatert kriminalitet (soner)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til forslaget om dobling av strafferammen for kriminalitet begått i områder som er særlig utsatt for gjengrelatert kriminalitet. Flertallet mener at doblet strafferamme i enkelte områder skaper en stor fare for vilkårlighet og diskriminering. I praksis vil det si at hvis man begår naskeri i ett område av eksempelvis Oslo, vil dette gi dobbelt så høy straff som hvis man begår naskeriet i en annen del av byen. Dette problematiseres ytterligere i områder som for eksempel hovedsakelig har innbyggere med minoritetskjennetegn. Flertallet mener at dette bryter med det grunnlovfestede prinsippet om likhet for loven og med forbudet mot diskriminering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet forslag om økte straffer for gjengrelatert kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår innføring av straffeskjerpelsessoner i områder som er særlig utsatt for gjengrelatert kriminalitet, hvor strafferammene dobles for kriminalitet begått i disse områdene. Disse medlemmer viser til at man tidligere har hatt tilsvarende geografisk differensiering i straffenivå, herunder for narkotikakriminalitet i områder definert som «det åpne rusmiljøet» i Oslo. Disse medlemmer mener en slik straffeskjerpelse er et egnet virkemiddel for å skjerme de mest utsatte områdene for de gjengkriminelles oppgjør, og dermed utgjør en effektiv beskyttelse for de som bor i disse områdene. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sin vurdering av forslaget mener at geografisk differensiering i straffenivå harmonerer dårlig med norsk straffutmålingstradisjon. Disse medlemmer er ikke enige i denne vurderingen og viser til ovennevnte eksempel fra Oslo. Videre merker disse medlemmer seg at statsråden har en mindre avvisende holdning og argumentasjon til forslaget nå enn da tilsvarende forslag ble fremmet høsten 2023 i Dokument 8:7 S (2023–2024), jf. Innst 86 L (2023–2024).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre en dobling av strafferammen for kriminalitet begått i områder som er særlig utsatt for gjengrelatert kriminalitet.»

Andre straffeskjerpende lovendringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil nevne at regjeringen har lagt frem to lovproposisjoner med lovendringer som skal sikre raskere og mer treffsikre reaksjoner overfor unge lovbrytere. I sum viser dette regjeringens allerede omfattende og helhetlige innsats på området. Som det framgår av statsrådens svarbrev, vil regjeringen fortløpende vurdere behovet for ytterligere lov- og regelverksendringer som kan bidra til en styrket og målrettet innsats mot den organiserte kriminaliteten, kriminelle nettverk og gjengkriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at vold og tvang av ydmykende karakter ikke møtes med tilstrekkelige strafferettslige reaksjoner i dag, selv om dette er straffverdig og skjer i et for stort omfang i tilknytning til ungdoms- og gjengkriminalitet. Disse medlemmer viser til at unge filmer mens de utsetter andre eller tvinger andre til å utsette seg selv for ydmykende handlinger. Spredning av slike videoer i for eksempel sosiale medier får store konsekvenser for den enkelte fornærmede. Disse medlemmer mener at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig klart på at storsamfunnet ikke aksepterer denne formen for vold og tvang.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre en skjerpelse av straffen for vold og tvang av særlige ydmykende karakter.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er i likhet med forslagsstillerne bekymret over omfanget av og alvorligheten i volds- og tvangslovbrudd i kriminelle ungdomsmiljø. Disse medlemmer viser til statsrådens redegjørelse i svarbrevet til komiteen og legger til grunn at lovverket allerede i dag inneholder et strafferettslig vern mot vold og tvang av særlig ydmykende karakter, selv om straffeloven ikke inneholder straffebud som spesifikt retter seg mot vold og tvang av særlig ydmykende karakter. Imidlertid er dette forhold som inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt, se for eksempel straffeloven §§ 272 og 273 om hhv. grov kroppskrenkelse og kroppsskade. Disse medlemmer viser til at dette uansett er et skjerpende moment under straffutmålingen.

Disse medlemmer vil videre bemerke at deling av bilde, film eller lydopptak av noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, etter omstendighetene kan straffes etter straffeloven § 267 a om deling av krenkende bilder mv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til forslagene om skjerpede straffer. Disse medlemmer viser til at man i møte med situasjoner som oppleves utrygge, må sørge for at tiltakene som iverksettes, bunner i kunnskap og en helhetlig tankegang. Når frykten griper folk, er trygghet det første man søker, på bekostning av mye annet. Mange finner falsk trygghet i politi med synlige våpen og trussel om strengere straffer, også rettet mot barn og unge. Ingen kan være uenige i at innbyggerne skal føle seg trygge, men spørsmålet er om det faktisk fører til mer trygghet å utelukkende ty til strengere straffer. Disse medlemmer mener at dette er feil medisin.

Hurtigspor

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, understreker at innsatsen mot ungdomskriminalitet må skje på flere fronter. Det mest grunnleggende er å sikre gode og trygge bo- og oppvekstmiljø med gode skoler og meningsfulle fritidsaktiviteter.

Flertallet mener likefullt det er viktig med raske reaksjoner når kriminaliteten først skjer. Det er viktig ikke bare for å trygge samfunnet, men også å gi unge lovbrytere rehabilitering og en rask vei tilbake til samfunnet. Lang ventetid mellom lovbrudd og reaksjon kan være en stor belastning både for den som har begått lovbruddet, de som har blitt utsatt for lovbruddet, og for pårørende. Det er også en risiko for at ungdommen i mellomtiden begår nye lovbrudd, mens de venter.

Flertallet viser til at Stortinget i denne perioden har vedtatt lovendringer som muliggjorde å etablere et hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av personer som var under 18 år på handlingstidspunktet. Hurtigsporet skal gjøre at ungdom får raskere straffereaksjoner, og at straffereaksjonen gjennomføres raskere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at disse partiene lenge har vært pådrivere for å få dette hurtigsporet på plass.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til budsjettenigheten mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti for 2025, der det ble enighet om å utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere til å dekke Øst og Agder politidistrikt. Dette er viktig, all den tid 75 pst. av sakene som omhandler kriminalitet begått av barn og unge, finner sted utenfor hovedstaden, der man først innførte et hurtigspor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget har vedtatt lovendringer som åpner for etablering av hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av personer under 18 år. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 prioriterte at hurtigspor for unge lovbrytere etableres over hele landet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i Innst. 44 L (2024–2025) fremmet forslag om å etablere et landsdekkende hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 2026 legge til rette for implementering av hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet, i de resterende politidistriktene.»

Dobling av strafferamme for gjengrelatert kriminalitet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser videre til forslagene om dobling av strafferamme for gjengrelatert kriminalitet. Disse medlemmer viser til at det allerede er adgang til å forhøye fengselsstraffen inntil det dobbelte, men ikke ut over seks år, når den straffbare handlingen er ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 79.

Disse medlemmer viser også til at forslagsstillerne ikke viser til forskning som tilsier at økt straff for organisert kriminalitet har noen preventiv effekt. Disse medlemmer viser videre til Advokatforeningens høringsinnspill, der det tvert imot påpekes at økt fokus på straff og skjerpende reaksjoner kan virke mot sin hensikt og føre til økt stigmatisering og marginalisering, og derigjennom mer kriminalitet. Disse medlemmer viser videre til at forslaget vil være problematisk opp mot FNs barnekonvensjon og barn og unges rettssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår videre innføring av en straffutmålingsbestemmelse som dobler strafferammen ved gjengrelaterte forbrytelser, etter mønster av bestemmelsen i straffeloven § 79. Disse medlemmer mener den skjerpede straffetrusselen signaliserer samfunnets nulltoleranse mot gjengkriminalitet, og vilje til å beskytte de lovlydige borgerne mot den utryggheten gjengkriminalitet skaper i befolkningen. Disse medlemmer har merket seg henvisningen til straffeloven § 79 bokstav c i statsrådens svarbrev. Til dette bemerkes at med de krav som § 79 bokstav c oppstiller for organisasjonsform, organiseringens formål og strafferamme for den handling som er begått, vil bestemmelsen som foreslås innført, ha et vesentlig annet anvendelsesområde enn straffeloven § 79 bokstav c.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av doblet strafferamme for gjengrelatert kriminalitet.»

Ulovlig våpenbesittelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, foreslår en kraftig straffeskjerpelse for ulovlig våpenbesittelse. Slik flertallet ser det, er bruk av våpen en vesentlig del av den oppblomstrende gjengkriminaliteten. Våpenbruk i det offentlige rom innebærer en økt risiko for at tilfeldige kan bli rammet av de kriminelle oppgjørene, en risiko som også er egnet til å skape følelser av utrygghet og frykt i befolkningen. Det er, slik flertallet ser det, en naturlig og hensiktsmessig måte å reagere mot dette på ved å skjerpe straffenivået for ulovlig våpenbesittelse, og da særlig ulovlig våpenbesittelse på offentlig sted.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår videre at det ved dette arbeidet også vurderes minstenivå for straffutmåling i saker som gjelder ulovlig våpenbesittelse på offentlig sted. Videre bør forarbeidene til ny lovgivning klart og utvetydig uttrykke den politiske viljen til å straffe denne typen kriminalitet vesentlig strengere enn i dag. Disse medlemmer registrerer at statsråden i sin vurdering av forslaget viser til gjeldende strafferammer for ulovlig våpenbesittelse og argumenterer for at disse er tilstrekkelige. Til dette bemerkes at nivået på de utmålte straffer for ulovlig våpenbesittelse – særlig på offentlig sted – etter disse medlemmers syn er for lave, og en revisjon av lovverket med tilhørende utarbeidelse av lovforarbeider er den muligheten lovgiver har for å signalisere at det ønskes en skjerpelse av nivået på de utmålte straffer for denne typen lovovertredelser. Slik disse medlemmer ser det, adresserer ikke statsrådens gjennomgang av strafferammene for ulovlig våpenbesittelse den problemstillingen som ligger til grunn for forslaget på en dekkende måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer på bakgrunn av ovennevnte følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre en skjerpelse av straffenivået for ulovlig våpenbesittelse.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet mener det trengs en skjerpelse av straffenivået for ulovlig våpenbesittelse. I Oslo politidistrikt var det i 2023 samlet flere anmeldelser av fysisk vold eller ran med skytevåpen enn i noen av de foregående årene hvor dette ble registrert, altså siden 2019. Skytevåpen var involvert i totalt 40 ransanmeldelser i 2023, nærmest en dobling fra 2022 og det høyeste antallet siden målingen startet i 2019. Det var i Oslo i 2023 en markant økning i antall volds- og ransanmeldelser med stikkvåpen fra 2022. Med unntak av 2020 var 2023 året med flest slike anmeldelser siden 2019. Disse medlemmer påpeker at denne type omfang og våpenbruk gjør noen områder utrygge, og det trengs derfor en kraftig skjerpelse av straffenivået for ulovlig våpenbesittelse.

Straffeutmåling ved flere lovbrudd

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret for at kriminalitet ikke får tilstrekkelige konsekvenser for lovbryteren. Disse medlemmer mener det er nødvendig at straffenivået i større grad reflekterer alvorlighetsgraden av de straffbare handlingene som er begått. Disse medlemmer viser til at Høyre flere ganger har tatt til orde for en økning i strafferammene for gjengrelatert kriminalitet. Disse medlemmer mener det er alvorlig når kriminelle begår flere straffbare handlinger samtidig, og mener dagens straffeutmålingsregler ikke i tilstrekkelig grad reflekterer alvorlighetsgraden når flere straffbare forhold blir begått samtidig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre at straffene for flere straffbare forhold som er begått samtidig, økes.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår videre en revidering av gjeldende straffutmålingsbestemmelse ved idømmelse av fengselsstraff i realkonkurrens. Dette gjelder der en lovbryter dømmes til fengselsstraff for flere straffbare handlinger i samme dom, og er regulert i straffeloven § 79. Disse medlemmer mener dagens ordning med forhøyelse av fengselsstraffen med inntil det dobbelte, men med en øvre begrensning på 6 år, innebærer en for stor kvantumsrabatt for den som har begått flere straffbare handlinger som pådømmes samtidig. Det fremmes derfor forslag om en ny bestemmelse som innebærer addering av straffenivået for de tre strengeste lovbruddene som pådømmes samtidig, før det deretter fastsettes en felles straff etter gjeldende prinsipper for eventuelle øvrige pådømte lovbrudd i samme dom. Disse medlemmer viser til at den systematikken for pådømmelse i realkonkurrens som her foreslås, i hovedsak samsvarer med systematikken for straffutmåling i Tidö-avtalen, som er samarbeidsavtalen mellom partiene som utgjør det parlamentariske grunnlaget for dagens svenske regjering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre straffutmålingsbestemmelse ved utmåling av fengselsstraff for flere lovbrudd i samme dom hvor straffen for de tre strengeste forholdene adderes før det eventuelt gis fellesstraff for øvrige pådømte lovbrudd.»

Andre tiltak

Grensekontroll og utenlandske kriminelle

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kriminelle nettverk opererer på tvers av landegrenser. Det er eksempler på utlendinger som reiser til Norge med formål om å bedrive kriminalitet. Disse medlemmer mener personer som kommer til Norge med mål om å bedrive kriminalitet, må bortvises eller utvises raskere, gjerne før kriminaliteten er begått. Utlendinger som er straffet, eller hvor det er sannsynlig at de vil begå straffbare handlinger i Norge, kan bortvises.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at utlendinger som har begått eller som det er grunn til å tro at vil komme til å begå kriminalitet, bortvises eller utvises fra landet raskere.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne i at det er viktig at de som begår kriminalitet i Norge, raskt skal kunne utvises eller bortvises fra landet, og at dette er et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak. Disse medlemmer viser til svarbrevet fra statsråden, der det er redegjort for de ordninger og prosedyrer som allerede er etablert for å sikre en rask saksgang i både politiet, utlendingsforvaltningen og Utlendingsdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en automatisert grensekontroll basert på ansiktsgjenkjenning og objektgjenkjenning hurtig og effektivt vil avdekke når gjengkriminelle med registrert straffehistorikk i Schengen forsøker å krysse grensen til Norge. Disse medlemmer har merket seg de grepene Danmark skal gjøre på dette området. Svenske kriminelle nettverk utgjør en trussel mot sikkerheten i Norge, og det er viktig med en effektiv grensekontroll.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å få etablert et system for automatisk grensekontroll basert på biometri.»

Kriminalisere utnyttelse og rekruttering av barn til kriminalitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, deler forslagsstillernes bekymring over den økende tendensen til at voksne kriminelle rekrutterer barn under den kriminelle lavalder til å utføre kriminelle handlinger, i den hensikt å unngå straffeansvar. Flertallet mener dette er en kynisk utnyttelse av barn som bør kriminaliseres ut over det strafferettslige medvirkeransvaret i straffeloven § 15. Flertallet merker seg at statsråden allerede er oppmerksom på dette, og varsler at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for lovendring og en eventuell innretning av en slik kriminalisering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil kriminalisere det å rekruttere barn til å begå kriminalitet. Disse medlemmer mener det er en svært bekymringsfull utvikling at kriminelle grupperinger rekrutterer stadig yngre barn til å begå kriminelle handlinger. Det foreslås derfor at det ut over det alminnelige strafferettslige medvirkningsansvaret bør foretas en lovendring hvor det å rekruttere barn til å begå kriminelle handlinger skal kriminaliseres med en kraftig straffetrussel i et eget straffebud. Disse medlemmer har merket seg at statsråden i sitt svarbrev opplyser at departementet vil ta sikte på å utrede dette nærmere. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er positive signaler fra statsråden, men som samtidig gir inntrykk av en defensiv og tilbakeholden tilnærming til problematikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å kriminalisere utnyttelse av barn og unge til ulovlig virksomhet i et eget straffebud. Lovverket bør gjøre det straffbart å rekruttere, betale, instruere, overlevere eiendeler til eller på annen måte involvere noen som er under 18 år, i kriminell virksomhet.»

Ulike spørsmål om erstatning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det strider mot den allmenne rettsoppfatning og sunn fornuft dersom gjengkriminelle som gjennom sitt virke utsettes for vold, skal nyte godt av det sikkerhetsnettet som er etablert for å ivareta voldsofre. Disse medlemmer mener de gjengkriminelle selv må bære risikoen for egne livsvalg og livsførsel, og at de derfor eksplisitt bør ekskluderes fra rettigheter etter voldserstatningsloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at gjengkriminelle fratas retten til voldserstatning etter voldserstatningsloven.»

Disse medlemmer mener også det bør foretas en skjerpelse av foreldres objektive erstatningsansvar for skade voldt av barn og unge. Beløpsbegrensningen på 5 000 kroner i skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 2 har ikke vært justert siden 1995. Disse medlemmer mener et skjerpet erstatningsansvar vil være et incentiv for foreldrene til å forhindre at deres barn begir seg inn på en kriminell løpebane, da det kan resultere i at foreldrene blir erstatningsrettslig ansvarlig for deres handlinger. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev ikke er avvisende til at beløpsgrensen bør heves.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at beløpsbegrensningen for foreldres objektive erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-2 økes fra 5 000 kroner til 25 000 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at det kan være gode grunner til å vurdere å endre beløpsgrensene for foreldres objektive erstatningsansvar, men mener dette spørsmålet bør utredes nærmere.