Sammendrag
Stortingets presidentskap oppnevnte 15. juni
2023 et utvalg til å vurdere endringer i Grunnloven §§ 25 og 26
mv. Utvalget skulle blant annet vurdere hvordan ordlyden i § 25
om forsvarsmakten og § 26 om utenriksstyret bør moderniseres for
bedre å gi uttrykk for gjeldende rett, og en eventuell kodifisering
av dagens ordning for konsultasjoner mellom regjeringen og Stortinget
før beslutninger fattes om militære utenlandsoperasjoner eller andre
viktige utenrikspolitiske spørsmål. Utvalget skulle også vurdere
hvordan Stortingets arbeid bør organiseres for å legge til rette
for konsultasjoner, særlig i tidskritiske situasjoner.
Utvalget foreslår at ordlyden i §§ 25 og 26
oppdateres og moderniseres. Bestemmelsene regulerer sentrale sider
av forholdet mellom Stortinget og regjeringen på utenriks- og forsvarsområdet,
der avgjørelser og annen myndighetsutøvelse kan ha stor betydning
for Norge og enkeltmennesker. For å understøtte tilliten til at
slik myndighet utøves i samsvar med Grunnlovens regler, og motvirke
unødig tvil om dette, bør reglene komme til uttrykk i Grunnloven
på en klar og etterprøvbar måte, som korresponderer med den faktiske
rettstilstanden. Forslaget innebærer ikke endringer i gjeldende
rett.
I to spørsmål om endring av Grunnloven er utvalget delt
i et flertall og et mindretall. Det ene spørsmålet er terskelen
for når Stortingets samtykke skal innhentes ved bruk av forsvarsmakten
utenfor riket (utvalgets alternative forslag til utforming av § 25
fjerde ledd). I dag følger det av Grunnloven § 25 andre ledd at
landvernet og de øvrige tropper som ikke henregnes til linjetroppene,
aldri må brukes utenfor rikets grenser uten Stortingets samtykke
hvis bruk av væpnet makt er aktuelt. Begrepene landvern og linjetropper
er i dag uten meningsinnhold, noe som innebærer at det er uklart
i hvilke tilfeller Stortingets samtykke er nødvendig. Utvalgets flertall,
medlemmene Audun Lysbakken, Åsne Julsrud og Siri Gloppen, foreslår
at rikets forsvarsmakt ikke må brukes utenfor rikets grenser uten
Stortingets samtykke med mindre det er tvingende nødvendig for å
forsvare landet. Utvalgets mindretall, lederen Ine Eriksen Søreide
og medlemmet Eivind Vad Petersson, foreslår at forsvarsmakten ikke
må sendes ut av riket uten Stortingets samtykke dersom det medfører
en vesentlig svekkelse av rikets forsvar.
Det andre spørsmålet er hvorvidt dagens ordning, med
konsultasjoner mellom regjeringen og Stortinget før regjeringen
fatter viktige beslutninger vedrørende utenrikspolitikk, handelspolitikk,
sikkerhetspolitikk og beredskap, bør grunnlovfestes. Denne ordningen
er i dag regulert i Stortingets forretningsorden § 16 om den utvidete
utenriks- og forsvarskomité (DUUFK). Utvalgets flertall, medlemmene
Audun Lysbakken, Åsne Julsrud og Siri Gloppen, mener at kjernen
i konsultasjonsordningen bør grunnlovfestes, og legger frem forslag
til hvordan konsultasjonsordningen kan reguleres i Grunnloven. Flertallet
viser blant annet til at de mest sentrale elementene i statsstyret
bør fremgå i Grunnloven, og at konsultasjonsordningen er en etablert
og praktisk viktig ordning for samhandlingen mellom Stortinget og
regjeringen på utenriks- og forsvarsområdet. Utvalgets mindretall,
lederen Ine Eriksen Søreide og medlemmet Eivind Vad Petersson, mener
at konsultasjonsordningen ikke bør grunnlovfestes. Mindretallet peker
på at ordningen har fungert godt i over hundre år, og at den har
den nødvendige kombinasjonen av fleksibilitet, demokratisk forankring
og kontroll. Mindretallet anbefaler imidlertid at Stortingets forretningsorden gjennomgås
og eventuelt tilpasses slik at nødvendige presiseringer som klargjør
Stortingets forventninger til ordningen, kan komme tydeligere til
uttrykk.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan Stortingets arbeid
bør organiseres for å legge til rette for konsultasjoner i tidskritiske
situasjoner, har utvalget vurdert ulike alternativer, herunder en
komité med et mer begrenset antall medlemmer, bruk av gradert kommunikasjonsteknologi
og bruk av skriftlige prosedyrer. Et samlet utvalg mener at det
mest aktuelle alternativet, i alle fall på kort sikt, er at den
utvidete utenriks- og forsvarskomité har rutiner for å kunne etablere
beredskapsordninger som ivaretar at et tilstrekkelig representativt
utvalg av komiteens medlemmer har mulighet til å møtes fysisk på
kort varsel.
Når det gjelder hvordan arbeidet med konsultasjoner
for øvrig organiseres, har utvalget bare enkelte mindre forslag
til justeringer. Utvalget foreslår at gjeldende ordning, hvor utenriks-
og forsvarskomiteens leder også er leder av den utvidete utenriks-
og forsvarskomité, uttrykkelig presiseres i Stortingets forretningsorden.
Utvalget påpeker også det kan være aktuelt med noen justeringer
i komiteens praksis, og at det i enkelte situasjoner er ønskelig
at representantene får tilgang til noe mer informasjon i forkant
av møtene enn hva som er tilfellet i dag.
Utvalget understreker videre at hensynet til
offentlig debatt og innsyn i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker
tilsier at den utvidete utenriks- og forsvarskomité brukes slik
formålet tilsier, og i saker som på konsultasjonstidspunktet ikke
kan legges frem for Stortinget på annen måte. Det er også viktig
at regjeringen fortløpende vurderer om orienteringer eller konsultasjoner
i en sak kan gjøres i åpenhet, og i så fall velger å ta opp det aktuelle
spørsmålet med Stortinget på annet vis enn gjennom den utvidete
utenriks- og forsvarskomité. Utvalget anbefaler at presidentskapet
og den kommende reglementskomiteen som vil bli nedsatt i juni 2024
for å gjøre en samlet gjennomgang av Stortingets forretningsorden,
vurderer arbeidsdelingen mellom den ordinære utenriks- og forsvarskomiteen,
den utvidete utenriks- og forsvarskomité, Europautvalget, muntlige redegjørelser
for Stortinget i plenum og eventuelle ytterligere fora for informasjon
og konsultasjon.
Utvalget mener at lederne for partigruppene
på Stortinget og presidentskapet må stå fritt til å avklare når
og hvordan uformelle drøftelser mellom medlemmer av regjeringen
og Stortinget kan finne sted i lys av konkrete behov, og foreslår
ikke endringer på dette området.
Utvalget er også som en del av sitt mandat bedt
om å se på hvorvidt Stortingets eksterne organer som et ledd i sin
kontrollvirksomhet skal gis tilgang til referater fra konsultasjoner
i den utvidete utenriks- og forsvarskomité. Utvalget mener at dagens
ordning, der Stortingets presidentskap treffer beslutning om hvorvidt
det skal gis tilgang etter tilråding fra Stortingets avgraderingsutvalg, bør
videreføres. Utvalget ber imidlertid presidentskapet vurdere om
avgraderingsutvalget skal være sammensatt av et større antall representanter,
med bredere politisk tilhørighet, enn i dag.
Når det gjelder hvilken praksis avgraderingsutvalget og
Stortingets presidentskap bør følge, mener utvalget at Stortingets
eksterne organer ikke bør gis alminnelig tilgang til referater fra
den utvidete utenriks- og forsvarskomité. De eksterne organene bør
som den klare hovedregel ikke gis tilgang til referater fra den
utvidete utenriks- og forsvarskomité i ordinære kontrollsaker. Utvalget
ser imidlertid at det kan oppstå spesielle situasjoner der referater
fra den utvidete utenriks- og forsvarskomité er relevante for kontrollen
som utføres av Stortingets eksterne organer, i praksis særlig Riksrevisjonen.
Unntak kan derfor vurderes i spesielle tilfeller, for eksempel dersom
kontrollorganet gjennomfører en kontroll på bakgrunn av et særlig
vedtak i Stortinget og tilgang til informasjon fra den utvidete
utenriks- og forsvarskomité er nødvendig for å oppfylle oppdraget,
eller der det på bakgrunn av allerede gjennomførte undersøkelser
foreligger konkrete holdepunkter for at opplysninger fra drøftelser
i den utvidete utenriks- og forsvarskomité vil være av avgjørende
betydning for kontrollorganets vurderinger av et saksforhold.