Innledning

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at det gis nødvendig økonomisk bistand til behandlingen av søknader om kraftutbyggingsprosjekter, som vindkraft, på linje med det som gis i forbindelse med søknader om vannkraftutbygging.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 7. oktober 2024 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 14. oktober 2024. Videre har komiteen stilt flere spørsmål til statsråden i forbindelse med saksbehandlingen. Statsrådens svarbrev er vedlagt innstillingen.

Komiteen inviterte til skriftlig høring, og har mottatt to skriftlige høringsinnspill.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Bård Ludvig Thorheim og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 8:4 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Ola Elvestuen om økonomisk støtte i forbindelse med søknader om vindkraftutbygging.

Komiteen viser til uttalelse i saken fra energiminister Terje Aasland datert 14. oktober 2024. Uttalelsen er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser også til oppfølgingsspørsmål og svar fra statsråd Terje Aasland datert 22. oktober 2024 og svar på oppfølgingsspørsmål som er vedlagt innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til statsrådens uttalelse i saken datert 14. oktober. Der understrekes det at mesteparten av kostnader i forbindelse med søknader og konsesjonsbehandling i vindkraftsaker dekkes av tiltakshaver. Videre vises det til at reindriften er tilført midler gjennom Reindriftsavtalen, som er tiltenkt å styrke både rådgivningstjenesten og utredningskapasiteten for reindriften i forbindelse med arealsaker. Det understrekes også at vindkraftsøknader hvor det er inngått avtale med reindriften om kompenserende eller avbøtende tiltak, vil bli prioritert fra myndighetenes side.

Disse medlemmer viser til at reindriften allerede har gode ordninger for økonomisk kompensasjon både før og under konsesjonsbehandling og ved eventuell realisering av vindkraft som påvirker reindriftsutøvelsen. Disse medlemmer understreker at kun et fåtall av vindkraftprosjektene i Finnmark som er meldt inn til NVE, vil konsesjonsbehandles eller realiseres. Disse medlemmer uttrykker bekymring for om regjeringens annonserte kraft- og industriløft for Finnmark vil bli innfridd i form av ny kraftproduksjon innen 2030 tilsvarende den mengden kraft som er gitt konsesjon for til Melkøya.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil trekke frem Čorgaš reinbeitedistrikt som eksempel, som på Nordkinnhalvøya må ta stilling til flere vindkraftutbyggingssaker. Dette legger en betydelig arbeidsbelastning på reinbeitedistriktet som berørt part både i omfang og kompleksitet, som per i dag ikke har krav på lovfestet økonomisk støtte for å håndtere søknadene. Disse medlemmer viser til at dette står i motsetning til grunneiere, rettighetshavere og andre berørte parter ved vannkraftprosjekter, som i henhold til vassdragsreguleringsloven § 13 kan få erstattet utgifter til juridisk og sakkyndig bistand og som er påløpt etter at en søknad er sendt eller melding er lagt ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven § 14-2. Disse medlemmer viser til Energidepartementets vurdering av at tilsvarende lovfestet støtte ikke er etablert for vindkraftsaker under energiloven, til tross for at de samme behovene for juridisk og annen faglig bistand også oppstår her. Disse medlemmer mener at tilsvarende støtteordninger bør gjelde for alle typer kraftutbygging, også for eksempel for vindkraftprosjekter.

Disse medlemmer registrerer at Energidepartementet i sin vurdering mener at det ikke er behov for å innføre en lovfestet plikt for dem som har sendt inn meldinger, til å dekke utgifter til sakkyndig bistand, og viser til ulike tiltak som skal bidra til ivaretakelsen av reindriftsnæringen i forbindelse med konsesjonsprosesser. Departementet viser blant annet til at «motparten» ved ekspropriasjonssaker etter oreigningslova § 15 får dekket nødvendige utgifter som vedkommende har hatt i saken. Disse medlemmer understreker imidlertid at oreigningslova og bestemmelsene om utgiftsdekning i denne ikke er relevant i tilfeller hvor det ikke er fremmet søknad om ekspropriasjon. Reinbeitedistriktene og andre berørte parter må dermed bære kostnadene knyttet til saksbehandlingen uten mulighet for refusjon ved potensielt avslag for søker.

Disse medlemmer registrerer videre at departementet viser til ulike tiltak som kan føre til at reindriften kompenseres i saker om vindkraftutbygging, herunder potensielle kommunale gebyrer etter plan- og bygningsloven § 33-1, økt distriktstilskudd og 5 mill. kroner i midler til Norske Reindriftsamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i Reindriftsavtalen 2024/2025. Departementet viser også til mulighet for tilskudd til juridisk bistand for reindriftens rettigheter i arealsaker under Reindriftens utviklingsfond, og til regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett 2024 om en kompensasjon på 0,1 øre per kWh fra vindkraftverk som påvirker reindriftens arealbruk. Disse medlemmer mener det er verdt å merke seg at disse ordningene, på samme måte som utgiftsdekning ved ekspropriasjonssaker, er betinget av at kraftutbyggingen faktisk realiseres. De innebærer dermed ikke nødvendigvis økonomisk støtte eller kompensasjon for berørte parter i vindkraftsaker etter at en søknad er sendt, på lik linje som berørte parter i vannkraftsaker mottar dette etter vassdragsreguleringsloven.

Disse medlemmer registrerer at departementet også viser til at konsesjonssøknader til vindkraftverk som inneholder dokumentasjon på medvirkning fra reindriften i utredningen og en avtale om avbøtende og kompenserende tiltak, blir prioriterte hos NVE. Disse medlemmer mener dette insentivet er godt, men at det ikke sikrer likebehandling i form av økonomisk støtte til behandling av søknader om all kraftutbygging.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at det gis nødvendig økonomisk bistand til behandlingen av søknader om kraftutbyggingsprosjekter, som vindkraft, på linje med det som gis til berørte parter i forbindelse med søknader om vannkraftutbygging etter vassdragsreguleringsloven.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at fornybar energi er avgjørende for at Norge skal nå sine klimamål og bidra til den globale innsatsen mot klimaendringer. Utbyggingen må imidlertid ivareta hensynet til reindriften og ikke gå på bekostning av denne. Disse medlemmer understreker viktigheten av at saksbehandlingen i forbindelse med slike prosjekter er grundig, og at alle berørte parter, herunder reindriftsnæringen, får tilstrekkelige ressurser til å ivareta sine interesser i prosessene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at likest mulig rammevilkår for saksbehandling, uavhengig av energiform, bør etterstrebes. Disse medlemmer ønsker derfor å se dette i et mer helhetlig perspektiv, hvor flere energiformer hensyntas, og hvor man i større grad harmoniserer rammevilkår for forskjellige typer kraftproduksjon. På bakgrunn av at forslaget kun omhandler vindkraft, vil ikke disse medlemmer støtte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark er en veldig dårlig idé. Det såkalte løftet bunner i regjeringens (Arbeiderpartiets og Senterpartiets) beslutning (med støtte fra Høyre) om å elektrifisere Melkøya med kraft fra land. Dette er ikke et løft for Finnmark, men et energipolitisk problem. Elektrifiseringen av Melkøya vil påvirke kraftbalansen, strømprisene og nettleien i regionen på en ufordelaktig måte, i tillegg til å øke presset på naturen og reindriften. Både konkrete planer om vindindustri i fylket og byggingen av kraftledningen Skaidi–Hammerfest i luftlinje truer en av de tradisjonelle, samiske næringsveiene (reindriften).

Disse medlemmer peker på at regjeringen har trosset egne fagmyndigheter med kraft- og industriløft for Finnmark. Disse medlemmer viser her til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) «Bakgrunn for innstilling. Ny 420 kV Skaidi-Hammerfest» (22.9.2022), der det står følgende:

«NVE understreker at vi mener at grensen er nær for hvor stor belastning reinbeitedistriktene som blir berørt av tiltaket tåler før de ikke kan drive reindrift på samme måte som før. Kraftledningen vil utgjøre enda en brikke i bit-for bit-utbyggingen i området, og NVE mener Olje- og energidepartementet må ta dette med i betraktningen når fordelene ved elektrifisering av Melkøya og Wisting skal veies opp mot ulempene dette vil medføre.»

Videre, i notatet kalt «Om NVEs pågående arbeid med vindkraftkonsesjonssaker i Finnmark» som ble sirkulert sommeren 2023, er myndighetsinstansen enda tydeligere:

«Det viktigste budskapet i notatet er dette: Samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende og har lav framdrift. Dette skyldes både at flere av sakene krever tilleggsutredninger fra tiltakshaver, omfattende vurderinger av miljø- og naturinngrep, og krevende prosesser mot reindriftsinteressene. Dette er det viktig å ta med i betraktningen, når man politisk skal vurdere ambisjonsnivået man vil uttrykke for framdrift i konsesjonssakene i Finnmark.

Konsultasjoner med reindriftsinteressene blir vanskeligere og mer tidkrevende, da det fra reindriftens side henvises til de pågående prosessene på Fosen. Dette gjør at en dialog med mål om å få til gode løsninger med gode avbøtende tiltak for reindriften blir krevende og er svært ressurskrevende. Det er svært ressurskrevende for NVE, men også for de berørte partene. For reindrifta er det nå flere driftsenheter som er involvert i mange ulike arealprosesser.»

Disse medlemmer finner det svært kritikkverdig at statsråden har trosset så tydelige advarsler fra NVE. Direktoratet er veldig klar på hvor utfordrende det såkalte kraftløftet vil være for reindriften, og hvor ressurskrevende utbyggingen er for de berørte partene. Selv om disse medlemmer er dypt uenige i beslutningen om å elektrifisere Melkøya, er økonomisk støtte det minste de berørte reinbeitedistriktene bør kunne forvente når regjeringen og Høyre nå bereder grunnen for å ødelegge deres tradisjonelle næringsvei.