1. Bakgrunn

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til representantforslagene Dokument 8:9 S og Dokument 8:5 S.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler utenriksministerens dype bekymring for den alvorlige utviklingen, som har forårsaket, og fortsatt forårsaker, ufattelige lidelser for sivilbefolkningen med svært mange drepte i Gaza, på Vestbredden og nå også i Libanon.

Flertallet viser til at UNIFIL har en viktig rolle i Libanon, og støtter at regjeringen følger diskusjonene om hvordan de kan styrkes i lys av den nåværende situasjonen. Det er viktig at det fortsatt er et sterkt mandat for FNs fredsbevarende styrker.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at Norge gjennom en rekke år har arbeidet for å unngå at man fra norsk side bidrar til å støtte opp under israelsk tilstedeværelse på okkupert palestinsk territorium. Dette flertallet viser i denne sammenheng til at regjeringen 7. mars frarådet handel og næringsvirksomhet med israelske bosetninger. Frarådingen ble ytterligere skjerpet 18. oktober og advarer nå norsk næringsliv mot å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av Palestina.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen legger til grunn at Norges politikk er i tråd med ICJs uttalelser om tredjestaters forpliktelser, og at det derfor ikke er behov for å sette ned en gruppe folkerettseksperter for å gjennomgå norsk samhandling med Israel i lys av ICJs rådgivende uttalelse.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det ikke er i samsvar med norsk sanksjonspolitikk å ensidig innføre sanksjoner, og at slike sanksjoner innført av Norge alene ikke vil være et effektivt virkemiddel. Dette flertallet deler regjeringens syn på at det er multilaterale, globale og tvingende sanksjoner vedtatt av FNs Sikkerhetsråd eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og effekt for å påvirke en stat til å endre adferd. Dette flertallet viser i denne sammenheng til at Norge både i april og juni 2024 har sluttet opp om EUs listeføringer av voldelige bosettere.

Komiteen viser til at retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland (SPU) ble revidert i 2020, og at det er Etikkrådet som gir råd om observasjon eller utelukkelse av selskaper, mens Norges Banks hovedstyre tar beslutninger i slike saker. Komiteen viser i den sammenheng til at Etikkrådet 30. august 2024 redegjorde i sitt brev til Finansdepartementet grundig som sin skjønnsutøvelse i arbeidet med å vurdere selskaper opp mot kriteriene for observasjon og utelukkelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser her til at Etikkrådet etter ICJs kjennelse har satt i gang en bredere gjennomgang av selskaper tilknyttet okkupasjonen og bosettingene.

Komiteen viser til redegjørelsen holdt av utenriksministeren og den påfølgende kommentarrunden fra partiene i Stortinget 24. oktober 2024. For øvrig viser komiteen til utenriksministerens redegjørelse i begge brev oversendt Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er dypt bekymret over situasjonen som utvikler seg i Midtøsten. Irans aktive støtte til grupperinger som kjemper mot Israel, og deres gjentatte direkte angrep på Israel, gjør situasjonen mer alvorlig og bidrar til ytterligere tap av menneskeliv. Det er grusomt å se at sivile i Israel, Gaza, Vestbredden og Libanon både skades og drepes, og at de menneskelige lidelsene er forferdelige. Fortsatt sitter det mange israelske gisler i fangenskap i Gaza.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener norsk forsvarsindustri må kunne levere produkter som ender opp i materiell som våre allierte trenger. Dette er viktig for å sikre forutsigbarhet og leveransesikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser positive effekter av utdannings- og forskningssamarbeid med Israel, og mener dette samarbeidet bør utvides.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at Israel i løpet av det siste året har lagt Gaza i grus og drepe minst 43 000 palestinarar. Krigen bryt alle raude linjer: Aldri før har den humanitære tilgangen blitt avskore i så stor grad, sjukehus så systematisk angripne eller sivile tap vore høgare samanlikna med militære mål. Halvparten av borna som vart drepne i dei mange krigane i verda i 2023 var frå Gaza. Desse medlemene minner om at Israel er skulda for krigsbrotsverk, at aktor i Den internasjonale straffedomstolen har bede om arrestordre på Netanyahu og at Israel er under etterforsking for mogleg folkemord i Den internasjonale domstolen. Situasjonen kunne knapt ha vore meir alvorleg.

Desse medlemene viser til at Israels krig mot Palestina starta lenge før det grufulle terrorangrepet utført 7. oktober 2023. Israel har okkupert palestinske område på Vestbreidda, i Aust-Jerusalem og i Gaza i snart 60 år. Den internasjonale domstolen slo i sommar fast at Israels okkupasjon av desse områda er ulovleg. 19. juli 2024 kom domstolen med ei rådgjevande erklæring som slo fast at Israel må avslutta okkupasjonen, stoppa alle busettingsaktivitetar med ein gong, evakuera alle busetjarar og bøta på skadane dei har påført dei palestinske områda. FN-domstolen går såleis lengre i å konstatera Israels folkerettsbrot enn dei gjorde i 2004, då det vart slått fast at den israelske muren bygd på okkupert palestinsk område var ulovleg.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre merkar seg at erklæringa Den internasjonal domstolen (ICJ) kom med i sommar, 2024, har følgjer for Noreg fordi domstolen slår fast at Israels folkerettsbrot vedgår alle statar, og at alle land er forplikta til å skilja mellom Israels territorium og dei okkuperte palestinske områda i si samhandling med Israel.

Desse medlemene meiner at det er nødvendig med ein gjennomgang av norsk samhandling med Israel i lys av den omtalte erklæringa. Utanriksdepartementets gjennomgang av Noregs forpliktingar utført tidlegare i 2024 er ikkje dekkande, då den berre vurderte Noregs forpliktingar etter folkemordskonvensjonen artikkel 1. I tråd med domstolen si erklæring av 19. juli 2024 må norsk samhandling med Israel også vurderast i lys av Genèvekonvensjonen og av at Israel nå okkuperer dei palestinske områda i strid med FN-pakta.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa setja ned ei gruppe med uavhengige folkerettsekspertar for å gjennomgå norsk samhandling med Israel i lys av Den internasjonale domstolen (ICJ) si erklæring av 19. juli 2024.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at statsråden i svarbrevet sitt til forslaget

«er trygg på at Norges politikk er i tråd med ICJs uttalelser om tredjestaters forpliktelser. Jeg ser derfor ikke behov for å sette ned en gruppe folkerettseksperter for å gjennomgå norsk samhandling med Israel i lys av ICJs rådgivende uttalelse.»

Men Noreg skil nettopp ikkje mellom Israel og ulovleg okkuperte område i regelverket vårt for offentlege innkjøp, frihandelsavtalen vår med Israel eller handelspolitikken vår elles. Desse medlemene meiner at norsk politikk derfor ikkje er i tråd med domstolens erklæring om tredjestatar sine forpliktingar.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa legga fram eit forslag til forbod mot handel med varer og tenester med selskap som støttar opp om dei ulovlege israelske busettingane.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa reforhandla EFTAs frihandelsavtale med Israel slik at avtala tydeleg skil mellom Israel og okkuperte palestinske område.»

«Stortinget ber regjeringa revidera regelverket for innkjøp i forsvarssektoren slik at også Forsvaret blir pålagt ei plikt til å vurdera om leverandørar bidrar til brot på humanitærretten, og setja i verk tiltak dersom dette skulle vera tilfelle.»

Desse medlemene viser vidare til at statsråden i svarbrevet sitt erkjenner at grensene for israelsk territorium ikkje vert spesifisert i frihandelsavtala mellom Efta og Israel, men at regjeringa si haldning om at Israel omfattar territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967 ligg til grunn. Det er derimot lite som tyder på at Israel respekterer norske haldningar i så måte. Desse medlemene understrekar at EU-domstolen 4. oktober 2024 slo fast at EU-kommisjonen med fiskeri- og frihandelsavtala med Marokko gjorde seg skuldig i brot på Vest-Sahara si sjølvråderett. Denne saka er parallell til frihandelsavtalen med Israel. Noreg må gjera alt me kan for å hindra at me vert medskuldig i den ulovlege okkupasjonen av palestinske område, og kjenninga til EU-domstolen gjer det klart at Noreg må reforhandla frihandelsavtala med Israel og skilja mellom Israel og okkuperte palestinske område i kapittelet om opphavsland.

Når det gjeld forslaget om å oppdatera regelverket for offentlege innkjøp slik at det vert ei plikt å avvisa selskap som blir knytt til folkerettsbrot, merkar desse medlemene seg at statsråden kjem vårt ynskje i møte: «Regjeringa vil vurdere forslaget i sammenheng med det pågående arbeidet med ny lov om offentlige innkjøp».

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at regjeringa har frårådd norsk næringsverksemd i og handel med israelske busetjingar og at frårådinga vart skjerpa den 18. oktober. Ulike næringsaktørar har likevel bede om eit tydelegare reglement. Desse medlemene viser til eit norsk forsikringsselskap som i oktober 2024 meinte at selskapets forsikring av eit skip lasta med våpen som skulle til Israel ikkje stod i strid med regjeringas fråråding. Når eit så openbart bidrag til Israels folkerettsbrot tolkast som greitt, tener det som bevis på at det trengs langt tydelegare reglement. Handel og næringsverksemd med selskap som støttar opp om Israels krigsbrotsverk og okkupasjon av palestinske område, må verta forbode. Desse medlemene merkar seg vidare at statsrådens argument mot eit forbod er sanksjonslova og prinsippet om å berre delta i internasjonale sanksjonar. Desse medlemene meiner at eit slikt prinsipp ikkje står seg i den situasjonen me er i. USA og Tyskland set ned foten for eitkvart internasjonalt initiativ som legg press på Israel. Regjeringa har rett nok tatt til motmæle mot dei i internasjonale forum. Skal me følgja forpliktingane våre etter folkeretten og følgja opp Den internasjonale domstolen si erklæring, må me også visa mot til å innføra tiltak sjølv om ikkje USA og Tyskland vil vera med. Desse medlemene viser til Forsvar Folkeretten som dei siste to åra har arbeidd grundig med eit forslag til lov som forbyr økonomisk samhandling som medverkar til ulovleg okkupasjon og anneksjon. Desse medlemene meiner dette er eit godt forslag som regjeringa kan senda på høyring og legga fram for Stortinget.

Desse medlemene viser til at Noreg etter eksportkontrollregelverket ikkje skal eksportera forsvarsmateriell til Israel. Men som desse medlemene gjentekne gonger har peika på, er det fleire hol i regelverket, og det siste året har ein sett fleire døme på at forsvarsmateriell produsert av norske bedrifter har blitt brukt av Israel i den brutale krigen mot Gaza. Komponentar til F-35-flya og olje til Hellfire-rakettar produserte i Noreg kan enda opp i Israel via USA, som donerer og eksporterer store mengder våpen til Israel. Utan krav om sluttbrukarerklæring med reeksportklausul til allierte, kan Noreg ikkje forsikra seg mot at norskprodusert forsvarsmateriell blir brukt av Israel. Tvert imot har avsløringar i media det siste året vist at tillit ikkje er tilstrekkeleg når Noreg sine allierte har ei heilt anna haldning til våpeneksport enn Noreg. Den internasjonale Røde Kors-komiteen har uttalt at statar er forplikta til å vurdera fare for reeksport av våpen til statar der det er ein risiko for at varene blir brukte i brot på humanitærretten.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa inngå ei bilateral avtale med USA om at norskproduserte komponentar i F-35-programmet ikkje skal inngå i fly som blir eksporterte eller donerte til Israel.»

«Stortinget ber regjeringa sørga for at Forsvaret ikkje inngår avtaler om kjøp av forsvarsmateriell med israelske leverandørar.»

Desse medlemene viser til statsrådens svarbrev som slår fast at det ikkje er aktuelt for regjeringa å stilla krav til USA om at norskproduserte komponentar i F-35- programmet ikkje skal inngå i fly som vert eksportert vidare til Israel. Ifølgje statsråden vil «slike krav kunne ramme norske forsvarsbedrifters deltakelse i F-35-programmet og eksportmuligheter».

Desse medlemene viser vidare til Forsvar Folkeretten si fortolking av Noregs forpliktingar etter Den internasjonale domstolen si rådgjevande erklæring i sommar. Ifølge dei norske folkerettsekspertane er Noreg forplikta til å

«Stoppe alle våpenavtaler, import av våpen og våpenteknologi fra Israel, eksport av våpen til Israel, inkludert våpen og våpendeler som kan bli brukt mot den okkuperte palestinske befolkningen eller til å opprettholde okkupasjonen (FN-ekspertene pkt. 3, COI para. 25) – dette må også omfatte indirekte salg av våpen og våpendeler via USA eller andre land til Israel. Etter folkerettslig strafferett er indirekte medvirkning like straffbart som direkte medvirkning hvis man er klar over hva bidraget kan bli brukt til. Alle stater er i dag informert om at Israel har begått krigsforbrytelser og et mulig folkemord i Gaza – og at Israel begår eller kan begå ulovlige handlinger både i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem (COI para. 23). Hvis ikke en stat stopper assistanse til Israels i utførelsen av disse handlingene skal disse statene bli ansett for å ha medvirket (COI para. 23).»

Desse medlemene forstår det slik at regjeringa i dette tilfelle veg norsk forsvarsindustri sine interesser høgare enn norske forpliktingar til å ikkje bidra til Israels krigsbrotsverk.

Desse medlemene peikar på at me i dag ikkje har nokon garanti for at forsvarsmateriell produsert av norske bedrifter i utlandet ikkje endar opp i Israel. På gjentekne spørsmål frå Stortinget det siste året har regjeringa svart at norske våpenprodusentar sine dotterselskap i utlandet må retta seg etter regelverket i det landet dei opererer i, men at det blir forventa at selskapa rettar seg etter openheitslova og eigarskapsmeldinga. Ifølgje desse skal norske selskap gjera skjerpa aktsemdsvurderingar når det gjeld brot på humanitærretten. Men openheitslova avgrensar ansvaret til fyrste nedstraums ledd. Om forsvarsmateriell blir selt vidare til land der det er risiko for at varene blir brukte i strid med humanitærretten, er såleis ikkje å forstå som selskapet sitt ansvar. Her bryt den norske lova med retningslinjene for ansvarleg næringsliv i OECD og FN. Det er derfor nødvendig å revidera openheitslova slik at han er i tråd med bestestandard.

Desse medlemene viser til statsrådens svarbrev der det vert sagt at

«BFD vil foreta en ny vurdering av rekkevidden av virksomhetenes plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger i åpenhetsloven, både som ledd i evalueringen av loven og i lys av EUs aktsomhetsdirektiv.»

Desse medlemene reknar med at intensjonen i forslaget vårt vert ivaretatt i denne prosessen.

Desse medlemene viser til at Oljefondet er investert i fleire av dei selskapa som FN har svartelista for å støtta opp om dei ulovlege busettingane. Erklæringa frå Den internasjonale domstolen tilseier at fondet må selja seg ut av desse selskapa. Det siste året har ein likevel vore vitne til ei ballkasting mellom Finansdepartementet, Noregs Bank og Etikkrådet som har ført til fullstendig ansvarsfråskriving. Som Etikkrådet skreiv i sitt brev til Finansdepartementet i august 2024, har det skjedd ei rettsutvikling dei siste åra der næringslivsaktørar har fått eit langt større ansvar for å hindra brot på menneskerettane. Denne utviklinga er ikkje reflektert i dei etiske retningslinjene til fondet, og det er grunn til å spørja om retningslinjene har gått ut på dato.

Eit døme som er talande for situasjonen i okkuperte palestinske område, er dei etiske retningslinjene § 4 c om utelukking av selskap som sel våpen til krigførande partar. Terskelen for utelukking av våpenselskap frå oljefondet er langt høgare enn det folkeretten tilseier, fordi det krevst både alvorlege og systematiske brot på humanitærretten før Etikkrådet kan tilrå utelukking. I sommar kom ei ekspertgruppe i FN med ei åtvaring om at finansinstitusjonar som investerer i selskap som leverer våpen til Israel, kan bli medskuldige i krigsbrotsverk.

Eit anna døme er åtferdskriteriet i dei etiske retningslinjene § 4 b om alvorleg krenking av folks rettar i krig og konflikt, der det blir lagt til grunn at det må vera ein nær relasjon mellom selskapet si verksemd og folkerettsbrotet. Selskap som sel generiske varer, vil såleis ikkje bli omfatta av kriteriet sjølv om dei støttar opp om dei ulovlege busettingane.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa gje instruks til Noregs Bank om raskt nedsal i oljefondet av selskap som svartelista av FN, og våpenselskap som bidrar til Israels krigsbrotsverk og ulovlege okkupasjon av palestinske område.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa revidera dei etiske retningslinjene til oljefondet i tråd med rettsutviklinga innan ansvarleg næringsliv og menneskerettar og humanitærretten.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at statsrådens svar til forslaget slår fast at «SPU er ikke et virkemiddel i utenrikspolitikken, noe det er det bred enighet om i Stortinget». Desse medlemene vil minna om at det var nettopp eit utanrikspolitisk instrument Oljefondet vart brukt som då finansministeren rett etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina gav Norges Bank instruks om å selja seg ut av Russland.

Desse medlemene viser til at Noregs Bank ikkje har rutinar for førehandsfiltrering og risikobasert nedsal i selskap som medverkar til Israels folkerettsbrot, og derfor vil desse selskapa bli verande i porteføljen til Oljefondet inntil Etikkrådet eventuelt tilrår uttrekk og dette er avgjort av Noregs Bank. I praksis kan dette ta over eit år. Desse medlemene meiner det er uakseptabelt at dei felles sparepengane vår skal vera involvert i eit pågåande folkerettsbrot eit heilt år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at verken Norge eller Den internasjonale domstolen (ICJ) anser Golanhøyden, Gaza eller Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem, som en del av Israel. Et forbud mot handel og investeringer som bidrar til folkerettsstridige bosetninger i disse områdene er dermed ikke er å forstå som en sanksjon mot Israel, men som en oppfølging av Norges forpliktelse om å ikke medvirke til folkerettsstridig okkupasjon. Irland, som i motsetning til Norge er en del av EUs felles handelspolitikk, har varslet at de vil iverksette et unilateralt forbud mot handel med varer fra folkerettsstridige bosetninger på Vestbredden uten å vente på vedtak i EU.

Disse medlemmer viser til at åpenhetsloven pålegger virksomheter over en viss størrelse å utarbeide, og redegjøre for, aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet, og at loven håndheves av Forbrukertilsynet. Disse medlemmer synes ikke denne løsningen er tilstrekkelig for å hindre investeringer og handel i okkuperte områder, like lite som de var tilstrekkelige i møte med Russlands annektering av Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja.

Disse medlemmer viser til at 29 organisasjoner på initiativ fra juristsammenslutningen Forsvar Folkeretten den 28. oktober 2024 presenterte et grundig utarbeidet forslag til en generell lov som vil forby handel med og investeringer i ulovlig okkuperte områder likt, enten de ligger i Palestina, Øst-Ukraina eller Vest-Sahara. Disse medlemmer mener forslaget vil utgjøre et godt utgangspunkt for et lovforslag fra regjeringen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med forslag til lov som forbyr handel og investeringer som medvirker til okkupasjon i strid med folkeretten.»

Disse medlemmer viser til at Israel har stengt UNRWA, den eneste organisasjonen som er i stand til å koordinere humanitær hjelp i stor skala i området, fra å operere på Gaza samt at Israel har utført angrep på FNs fredsbevarende styrker i Libanon og forsøkt å få dem fjernet fra områder de beskytter. Disse medlemmer må derfor konkludere med at krigen har vokst til å bli en konfrontasjon mot FN og en folkerettsbasert verdensorden, og at dette skjer med militær, økonomisk og politisk støtte fra vestlige land, i fremste rekke USA.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et møte i FNs sikkerhetsråd angående Israels angrep på Libanon, med formål om å sette FNs fredsbevarende styrke i stand til å ivareta sitt mandat og stanse Israels aggresjon.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å avslutte NATOs partnerskap med Israel og ta avstand fra NATOs beskrivelse av Israel som en ‘likesinnet partner’.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppfordre USAs myndigheter til å avslutte all militær deltakelse i og støtte til Israels okkupasjoner og folkerettsstridige krigføring.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til utenriksministerens vurdering av forslag Dokument 8:5 S (2023–2024), hvor han hevder:

«Det er ikke i samsvar med norsk sanksjonspolitikk å innføre sanksjoner alene. Innføring av slike sanksjoner vil innebære brudd med etablert norsk sanksjonspolitikk gjennom en årrekke, en linje som er tverrpolitisk forankret.»

Disse medlemmer viser til at en rekke av sanksjonene som Norge innførte som respons på Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina ble unilateralt bestemt og ikke begrenset seg til å implementere sanksjoner vedtatt i EU. Dette gjelder blant annet:

• Finansdepartementets instruks av 28. februar om å trekke Oljefondet ut av Russland.

• Kunnskapsdepartementets instruks av 5. mars 2022 om å fryse forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland.

• Justis- og beredskapsdepartementet og UDIs innstramming av visumpraksis av mai 2022, samt instruks om bortvisning av 23. mai 2024.

Disse medlemmer mener Israel bryter folkeretten ved å kollektivt avstraffe innbyggerne på Gaza-stripen, ved å annektere stadig større deler av Vestbredden og ved sin invasjon av nabolandet Libanon. Disse medlemmer mener det vil undergrave Norges troverdighet som prinsipiell forsvarer av folkeretten om vi utelukker tiltak overfor én stat som bryter folkeretten, som vi med rette benytter mot en annen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens pensjonsfond utland sine investeringer i finansielle instrumenter utstedt av israelske foretak, den israelske stat eller enheter tilknyttet den israelske stat, fryses og en plan for nedsalg utarbeides.»

«Stortinget ber regjeringen endre adferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper for å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd, samt at disse ikke skal inngå i fondets referanseindekser.»

«Stortinget ber regjeringen fryse alt forskningssamarbeid og annet samarbeid med israelske universiteter og andre forskningsinstitusjoner som er involvert i militær forskning, etter modell av regjeringens frys av forskningssamarbeid med Russland.»

Disse medlemmer viser til at Norge understøtter den israelske våpenindustrien gjennom EUs forskningsprogrammer. Inneværende år bidrar Norge med ca. 5 mrd. kroner til EUs rammeprogram Horisont Europa, hvor Israel deltar. Ifølge rapporten «Partners in Crime – EU complicity in Israel’s genocide in Gaza» fra Transnational Institute har Horisont Europa godkjent 130 prosjekter med israelsk deltakelse siden 7. oktober 2023, deriblant fra israelsk våpenindustri og fra universiteter med nært samarbeid med denne våpenindustrien.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke seg fra EUs forskningssamarbeid der disse omfatter Israel.»

Disse medlemmer viser til komiteens møte med Colombias utenriksminister Luis Gilberto Murillo Urrutia i november. I motsetning til Norge har Colombia har innført statlige, økonomiske sanksjoner mot Israel. Fra og med 22. august 2024 har landet forbudt eksport av kull til Israel inntil krigshandlingene på Gaza opphører. Kull stod for 93 pst. av all eksport til Israel i perioden januar–august 2024 og er ifølge colombianske myndigheter en viktig innsatsvare til den israelske våpenindustrien.

Disse medlemmer viser videre til at Spania og Irland aktivt forsøker å samle internasjonal oppslutning om økonomiske sanksjoner, herunder å si opp EUs frihandelsavtale med Israel.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å si opp EFTAs frihandelsavtaler med Israel.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til, og slutte opp om, internasjonale, økonomiske sanksjoner mot Israel.»

Disse medlemmer viser til at Frankrikes president, Emmanuel Macron, har bedt om at Libanon ikke må bli et nytt Gaza og har tatt til orde for en våpenembargo mot Israel for å legge press bak kravet om våpenhvile på Gaza og en politisk løsning med palestinerne. Fra før har både FNs menneskerettighetsråd og FNs panel av eksperter og spesialrapportører bedt alle stater stanse våpenforsendelser til Israel. FNs ekspertpanel understreket 20. juni 2024 følgende:

«En stans i forsendelser må også omfatte indirekte forsendelser gjennom mellomland som i siste instans kan bli brukt av israelske styrker, i særdeleshet i de pågående angrepene på Gaza.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at våpenprodusenter hvor staten inngår som eier ikke selger våpen, våpenkomponenter eller annet militært utstyr direkte eller indirekte til Israel.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til, og slutte opp om, en internasjonal toveis våpenembargo mot Israel.»

Disse medlemmer viser til at den norske forsvarssektoren bidrar til Israels våpenindustri gjennom anskaffelser av materiell med israelske komponenter, og at Forsvaret ifølge Meld. St. 25 (2023–2024) sender eget materiell til Israel for vedlikehold.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette som vilkår at forsvarsanskaffelser ikke skal inneholde israelske komponenter eller innebære israelsk understøttelse.»

Disse medlemmer viser til forsvarsminister Bjørn Arild Grams svar på skriftlig spørsmål fra representant Bjørnar Moxnes 26. juni 2024 hvor det framgår at USA har kontroll over reservedeler til kampflyet F-35 som er lagret i Norge og har mulighet til å sende disse til andre land. USA har tidligere i år sendt slike deler fra Danmark til Israel.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norsk territorium ikke på noen måte benyttes til militær støtte til Israel, herunder til overføring av utenlandsk militært materiell som er lagret i Norge.»

Disse medlemmer viser til at det israelskeide Green Mountain er ansvarlig for sikkerheten til firmaets datasentre i Norge, herunder å regulere den fysiske adgangen til anleggene. I lys av Israels utstrakte etterretningsarbeid mot vennligsinnede nasjoner, og det faktum at israelsk etterretning infiltrerte leverandørkjeden av elektronisk utstyr blant annet i Europa for å plassere eksplosiver i personsøkere, ser disse medlemmer et behov for å regulere tilgang og eierskap i datasektoren strengt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at israelsk-kontrollerte selskaper ikke får digital tilgang til norske data eller anledning til å kontrollere adgang til datalagringsutstyr i Norge.»

Komiteen mener krigen som utspiller seg i Gaza er i en svært kritisk fase. Komiteen fordømmer Hamas sitt brutale terrorangrep 7. oktober 2023, og krever at samtlige gisler frigis.

Selv om Israel har rett til å forsvare seg innenfor de rammene folkeretten setter, mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, at brutaliteten i Israels krigføring på Gaza har beveget seg langt utenfor det som er proporsjonalt eller legitimt. Flertallet mener det er nødvendig å legge ytterligere press på Israel for å stanse volden og lidelsene mot sivilbefolkningen i Gaza og på Hamas for å stoppe angrepene på Israel. Det må legges press på begge parter for at de skal inngå en varig våpenhvile.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at USA og NATOs øvrige medlemsland stanser alle leveranser av våpen, våpenkomponenter og flerbruksvarer som kan bidra til krigsforbrytelser.»

Disse medlemmer støtter at Norge ikke åpner for eksport av hverken forsvarsmateriell eller flerbruksvarer for militær sluttbruk i Israel, og støtter opp om hovedsynspunktet om at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer. Disse medlemmer mener derfor det er bekymringsverdig når våpen produsert av statlig eide selskaper likevel brukes i Israels krigføring i Gaza.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nødvendige tiltak for å unngå at norsk forsvarsindustri ikke direkte eller indirekte selger våpen eller våpenkomponenter til Israel.»

Disse medlemmer viser til at Israel over tid har drevet en ulovlig bosettingspolitikk på okkupert palestinsk territorium på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Alle de israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem er etablert i strid med folkeretten. De ulovlige bosettingene er direkte i strid med målet om en tostatsløsning, og må opphøre.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilslutte seg Belgias initiativ til sanksjoner fra EU overfor varer produsert i Israels ulovlige bosettinger.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge ikke importerer varer fra ulovlige bosettinger, okkupert jord og selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i ulovlig okkuperte områder, samt vurdere om dette krever lovendring.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om dagens adferdsbaserte kriterier for utelukkelse for Statens Pensjonsfond utland, godt nok fanger opp brudd på individets rettigheter som følge av en langvarig okkupasjon.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere nødvendige tiltak for å unngå at Oljefondet er investert i selskaper knyttet til ulovlig okkupasjon og andre folkerettsbrudd.»

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til at tilnærmingene til konfliktene i Midtøsten og krigen mot Hamas har lange historiske og religiøse røtter og kan ikke sees i isolasjon hvor en part oppfattes som en aggressor som må tvinges i kne, mens andre påstås å være et stakkarslig uskyldig folk som gjennom tiår har gjennomgått lidelser.

Dette medlem ønsker å minne forslagsstillerne om at den pågående krigen på Gaza ikke er en krig mot det palestinske folk, men en krig mot terrorgruppen Hamas, og at årsaken til dagens situasjon på Gaza skyldes Hamas sin massakre på 1 200 israelere 7. oktober 2023. I tillegg ble 250 israelere tatt som gisler. Noen av disse gislene er drept, men fremdeles sitter mange fanget i Hamas sine kilometer lange tunneler under bakken. Dette medlem vil også minne om at Hamas sin nedslakting i etterkant ble mottatt med jubelrop og rop om at «Allah er stor». Også i USA og Europa ble det arrangert markeringer til støtte for Hamas sitt terrorangrep.

Dette medlem mener derfor det blir feil og historieløst å fremme krav om boikott av Israel med bakgrunn i Israels gjengjeldelse på Gaza. Også dette medlem har sympati med de mange sivile som er blitt drept på Gaza og angrepene har rammet sivil infrastruktur. Dette medlem vil samtidig minne om at Israels krigføring ikke har som intensjon om å drepe fredfulle palestinere, men at dette har funnet sted fordi Hamas har bygget sin krigsinfrastruktur i tuneller under bakken, og gjerne under sykehus og skoler. Hamas bruker med andre ord sine egne innbyggere som levende skjold. Dette medlem mener det også er verdt å minne om at Hamas kom til makten i Gaza gjennom valg i 2007, og at sympatien for organisasjonen strekker seg lenger enn terrororganisasjonens krigere.

Dette medlem vil også minne om at Hamas har som uttalt ønske å fjerne Israel fra kartet og sverget på at den vil bekjempe «den sionistiske fienden». Dette medlem avviser derfor forslagsstillernes forsøk på å skape et narrativ hvor det finnes en aggressiv og voldelig krigfører som dreper et uskyldig folk, og at den krigførende part derfor bør bli en pariakaste i det internasjonale samfunnet.

Dette medlem mener det er relevant å minne om jødenes historie hvor de gjennom århundrer er blitt møtt med hat og forfølgelse, noe som kulminerte med utslettelsen av 6 millioner jøder under den 2. verdenskrig. Dette førte til at FN vedtok at verdens 10 millioner gjenværende jøder skulle få sitt eget hjemland. Det førte til opprettelsen av Israel som ble tildelt et lite geografisk område for å bygge sitt land med håp om å slippe å frykte forfølgelse. Staten Israel ønsket også å leve i fred med sine naboer. Dette medlem anerkjenner samtidig at etableringen av Israel førte til at beboerne som allerede bodde i landområdet ble fordrevet, og at mange av disse endte opp i Gaza. Dette fant sted for 75 år siden, og de som i dag på beroper seg å være flyktninger er 3. og 4. generasjon. Med andre ord har status som flyktninger gått i arv, og dessuten har antallet blitt langt høyere. Dette medlem ønsker også minne om at etableringen av Israel førte til at mange jøder ble tvunget til å forlate sine hjem i ulike arabiske land.

Dette medlem viser til påstandene om at Israels forsvarskrig er brudd på folkeretten og at den bryter med prinsippet om proporsjonalitet. Dette er et argument som ikke har gyldighet all den tid Hamas har valgt å gjemme sitt krigsmaskineri under sivil infrastruktur. Dette medlem mener det er mer relevant å sammenligne Hamas sitt terrorangrep på Israel 7. oktober 2023 med Al-Qaidas terrorangrep på USA 11. september 2001. Hamas begrunnet og forsvarte sitt angrep med påstanden om at Israels territorium tilhører palestinerne og at Israel okkuperer «deres land». Dette medlem viser til at al-Qaidas forsvarte og begrunnet sitt terrorangrep mot USA med påstanden om at USA bedrev imperialisme og at USAs nærvær i området var et angrep på islam. Dette medlem vil minne om at angrepet på USA i 2001 ble møtt med global fordømmelse og enighet om at USA hadde en soleklar rett til å gå til krig mot de som sto bak angrepet. USA fikk støtte fra hele NATO-alliansen og krigen mot al-Qaida ble sanksjonert i FN. Dette medlem minner om at Hamas sitt angrep på Israel ble først fordømt, men etter få dager med Israels gjengjeldelse, var det palestineres lidelse som fikk all sympati. Israel krig mot Hamas ble raskt beskrevet som en krig mot palestinerne og at krigføringen var brudd på Folkeretten og etter hvert kom også påstanden om at Israel bedriver et folkemord.

Dette medlem vil igjen understreke at ingen ønsker at uskyldige palestinere skal dø, og ikke minst er hvert eneste døde barn en tragedie. Dette medlem vil allikevel minne om at antall afghanere som ble drept i krigen mot Taliban i Afghanistan var veldig mye høyere og at krigen raste i 10 år og med stor global støtte. Dette medlem vil også minne om at al-Qaidas angrep på USA ble forstått som et angrep på vestens liberale verdier. Angrepet på Israel derimot ble ansett som handling «med et historisk bakteppe» hvor påstanden om at Israel ikke ønsker en fredsløsning.

Dette medlem mener forslagene fra Rødt og Sosialistisk Venstreparti bidrar til å forsterke et fiendebilde som særlig venstresiden over år har vært med å skape. Mange oppfatter kampen mot Israel som en kamp mot jødene. Dette medlem ønsker ikke å tillegge forslagsstillerne et slikt motiv, men det er samtidig relevant å minne om at mange oppfatter krav om boikott av Israel som en kamp mot jøder. Dette har vi blant erfart gjennom antisemittismen som jøder over hele verden er blitt utsatt for. Også i Norge.

Med dette som bakteppe mener dette medlem at en omfattende boikott av Israel og utestengelse fra det internasjonale samfunnet både er galt samtidig som det oppmuntrer og delvis legitimerer kamp mot jøder. Dersom man ønsker varig fred i Midtøsten, gir en omfattende boikott av Israel det aller dårligste utgangspunktet. Dette medlem avviser derfor alle forslagene.