Til § 7-4 Allmennhetens rett til innsyn i dokumenter
Bestemmelsen regulerer allmennhetens rett til
innsyn i Riksrevisjonens dokumenter.
Første ledd første punktum angir hovedregelen
om at Riksrevisjonens dokumenter og journaler er åpne for innsyn.
Ordet «enhver» markerer at innsynsretten gjelder for alle. Det er
ikke krav om at den som ber om innsyn, skal legitimere eller presentere
seg eller begrunne hvorfor det bes om innsyn. Ordet «saksdokumenter» skal
forstås på samme måte som definert i offentleglova § 4 andre og
tredje ledd, jf. første ledd. «Journaler» er den løpende og systematiske
oversikten over inngående og utgående dokumenter som skal føres
etter offentleglova § 10. For noen typer dokumenter kan spørsmål
om innsynsrett være særskilt regulert i lov eller forskrift i medhold
av lov. I så fall gjelder innholdet i den særskilte loven, jf. siste
del av første ledd første punktum.
Det følger av første ledd andre punktum at offentleglova
gjelder tilsvarende for innsyn hos Riksrevisjonen. Dette omfatter
blant annet hjemlene i offentleglova kapittel 3 til å unnta opplysninger
eller dokumenter fra innsyn og forpliktelsen etter offentleglova
§ 11 til å vurdere merinnsyn. Den praktiske betydningen av denne
henvisningen til offentleglova er stor og innebærer at reglene for
forvaltningen og for Riksrevisjonen i utgangspunktet er like. Henvisningen
må imidlertid forstås med de begrensninger som følger av at Riksrevisjonen
organisatorisk ikke inngår i et hierarki under Kongen (regjeringen).
Blant annet betyr dette at offentleglova § 32 første ledd ikke kan
anvendes etter sin ordlyd. Etter bestemmelsen kan avslag på begjæring
om innsyn påklages til nærmeste overordnede forvaltningsorgan. Klageordningen
for avslag på innsyn hos Riksrevisjonen er særskilt regulert i § 7-4
femte ledd.
Andre ledd er i stor grad en videreføring av
den praksis som i dag følges etter instruks om Riksrevisjonens virksomhet
§ 13 første ledd. Med unntak av dokumenter om revisjonen eller revisjonsprosessen,
unntas dokumenter som Riksrevisjonen i revisjonsarbeidet har innhentet
eller mottatt fra enten revidert virksomhet eller fra et annet organ
som er omfattet av offentleglova eller tilsvarende regelverk, fra
innsyn. Tilsvarende gjelder dokumenter som rutinemessig oversendes
Riksrevisjonen. Den som ber om innsyn, henvises i stedet videre til
avsenderorganet. I bestemmelsen er det nå tydeliggjort at det er
avsenderorganet som skal behandle innsynskravet, og ikke Riksrevisjonen.
Avsenderorganet må i medhold av offentleglova eller tilsvarende
regelverk gjøre en vurdering av om det skal eller bør gis innsyn. Med
«tilsvarende regelverk» siktes det for eksempel til Stortingets
regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter.
Et «annet organ» enn revidert virksomhet kan
være andre organer som Riksrevisjonen innhenter informasjon fra
som et ledd i undersøkelsen av et spesifikt saksforhold.
Dokumenter som Riksrevisjonen innhenter eller mottar,
er dokumenter som i typiske tilfeller allerede eksisterer hos den
aktuelle virksomheten, men kan også omfatte visse dokumenter som
opprettes i anledning revisjonen, for eksempel sammenstillinger.
Unntaket omfatter kun innkommende dokumenter hos Riksrevisjonen.
Dokumenter som sendes fra Riksrevisjonen, vil ikke være omfattet
av unntaket.
Vilkåret om at virksomheten må være omfattet
av offentleglova eller tilsvarende regelverk, har sammenheng med
at muligheten til å søke innsyn ikke skal være avskåret. Dersom
det ikke er mulig å søke innsyn etter offentleglova eller tilsvarende
regelverk hos avsenderorganet, skal det kunne søkes innsyn hos Riksrevisjonen.
Dette vil for eksempel kunne være aktuelt for dokumenter som oversendes
fra private.
Unntaket omfatter ikke korrespondanse mellom Riksrevisjonen
og vedkommende organ om selve revisjonen og revisjonsprosessen,
den såkalte revisjonskommunikasjonen. For slike dokumenter praktiseres imidlertid
utsatt offentlighet inntil saken er mottatt i Stortinget eller avsluttet
uten rapportering til Stortinget, jf. fjerde ledd.
Tredje ledd gir en rekke særskilte hjemler for
Riksrevisjonen til å gjøre unntak for innsyn. Hjemlene er dels en
utvidelse av unntaksadgangen etter offentleglova og dels en klargjøring
av tolkningsspørsmål som ellers kunne være uklare.
Tredje ledd bokstav a regulerer adgangen til
å unnta fra innsyn utkast og endelig referat fra intervjuer og møter
som gjennomføres som ledd i Riksrevisjonens revisjon. Adgangen til
å unnta utkast til referater er generell, dvs. uavhengig av hvem
det er avholdt intervju eller møte med. Ordet «utkast» er ment å
omfatte også merknader til utkast.
For endelige referater er unntaksadgangen etter bokstav
a avhengig av hvem det er gjennomført intervju eller møte med. Gjelder
det personer som ikke uttaler seg på virksomhetens vegne, vil endelig
referat fra intervjuet eller møtet kunne unntas fra innsyn etter
bokstav a. Dette vil typisk gjelde ansatte i en revidert virksomhet som
ikke er del av virksomhetens ledelse. Det samme gjelder referat
fra intervju eller møte med ansatte eller en representant for en
privat virksomhet. Unntaket gjelder ikke for referater fra intervjuer
og møter med for eksempel en departementsråd, en ekspedisjonssjef,
en direktør for et direktorat eller andre som i kraft av sin stilling
uttaler seg på vegne av en offentlig virksomhet. For personer på
lavere nivå som uttaler seg på vegne av virksomheten, vil det måtte
utvises et skjønn, og det må tas hensyn til om utsagnet med rimelighet
kan oppfattes som virksomhetens offisielle syn på saken. En person
som er innkalt på bakgrunn av tidligere arbeid som leder for en
offentlig virksomhet, men som ikke lenger har fullmakt til å uttale
seg på virksomhetens vegne, vil tilhøre samme kategori som andre
personer som ikke representerer en offentlig virksomhet.
Bestemmelsen må suppleres med offentleglovas regler
om plikt eller adgang til å unnta opplysninger eller et dokument
på grunn av sitt innhold. Dersom et referat for eksempel inneholder
sikkerhetsgraderte eller andre taushetsbelagte opplysninger, skal
disse opplysningene sladdes før referatet gis ut. Det forutsettes
derfor at Riksrevisjonen har dialog med virksomheten før det gis
innsyn i referater med virksomhetens ansatte.
Tredje ledd bokstav b gir hjemmel for å unnta
fra innsyn svar på spørreundersøkelser som Riksrevisjonen gjennomfører
som del av sin revisjon. Den omfatter alle kategorier personer,
institusjoner og virksomheter. Forespørsler fra intervjuobjektene
om innsyn i egne svar bør etterkommes. Det vil gjennomgående være
utfallet av en merinnsynsvurdering etter offentleglova § 11, som
Riksrevisjonen plikter å gjøre for slike dokumenter.
Tredje ledd bokstav c supplerer unntaksadgangen etter
offentleglova § 24. Bestemmelsen gir hjemmel for å unnta fra innsyn
henvendelser fra enkeltpersoner om kritikkverdige forhold i virksomheter
under Riksrevisjonens ansvarsområde. Eksempler på «kritikkverdige forhold»
er lovbrudd, uetisk adferd og dårlig styring av en virksomhet. Ytringer
om uenighet i sak, for eksempel om at man ikke er enig i den måten
et direktorat utfører sitt samfunnsoppdrag på, faller utenfor. Henvendelser om
Riksrevisjonen selv er ikke ment omfattet av bokstav c. Spørsmålet
om å ikke gi innsyn i slike henvendelser må vurderes etter offentleglova
§ 24. Når det gjelder varsling om kritikkverdige forhold i arbeidstakerens virksomhet,
må bestemmelsen suppleres med regelen om taushetsplikt i arbeidsmiljøloven
§ 2 A-7, som gjelder når «tilsynsmyndigheter eller andre offentlige
myndigheter mottar et eksternt varsel om kritikkverdige forhold».
Riksrevisjonen er en slik myndighet som bestemmelsen omtaler, og
enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Riksrevisjonen, vil
ha plikt til å hindre at andre får kjennskap til «arbeidstakers
navn eller andre identifiserende opplysinger om arbeidstaker». Taushetsplikt kan
også etter en konkret vurdering følge av regelen i § 7-1 om taushetsplikt
for personlige forhold og drifts- eller forretningshemmeligheter.
Også Riksrevisjonens svar på henvendelser fra
enkeltpersoner om kritikkverdige forhold i reviderte virksomheter
omfattet av § 7-4 andre ledd bokstav c kan unntas, uavhengig av
i hvilken grad svaret gjengir innhold i den første henvendelsen.
Tredje ledd bokstav d første punktum omfatter både
selve budsjettforslaget og andre forhold av administrativ-praktisk
karakter som gjelder driften av Riksrevisjonen. Eventuelle merknader
til, eller reaksjoner på, Riksrevisjonens revisjonsvirksomhet vil
ikke være omfattet av unntakshjemmelen. Andre punktum om innsyn
i Riksrevisjonens forslag til årsbudsjett omfatter bare Riksrevisjonens
forslag til årsbudsjett, ikke øvrige dokumenter omfattet av bokstav
d første punktum. Stortingets regler om dokumentinnsyn § 5 regulerer
adgangen til å unnta slik korrespondanse i Stortinget.
Tredje ledd bokstav e omfatter opplysninger
i dokumenter som sendes til eller fra Riksrevisjonen som ledd i
ekstern kvalitetssikring av virksomheten til andre lands riksrevisjoner,
og hvor opplysningene utveksles under forutsetning av, eller det
følger av fast praksis, at de ikke skal offentliggjøres. Bestemmelsen
har en klar parallell til offentleglova § 21 første ledd bokstav
b om unntak når det er påkrevet av hensyn til Norges utenrikspolitiske
interesser. Riksrevisjonen deltar jevnlig i fagfellevurderinger
av andre lands riksrevisjoner. Dette er ikke en revisjon, men en
særlig form for vurdering med tilhørende anbefalinger. Det er vanlig
praksis å inngå avtale om hvilke regler om konfidensialitet som skal
gjelde, og vanligvis avtales det nokså omfattende klausuler. I mange
situasjoner vil dokumenter som utveksles mellom et evalueringsteam
som skal gjøre fagfellevurderinger, og den aktuelle Riksrevisjonen,
ikke være å anse som «Riksrevisjonens saksdokumenter» og av denne
grunn falle utenfor virkeområdet til reglene om dokumentinnsyn,
men vurderingen kan unntaksvis bli annerledes i konkrete tilfeller.
Formålet med bestemmelsen er å skjerme informasjon som kommer fra den
utenlandske riksrevisjonen, og som angår forhold i vedkommende land.
Unntaket knytter seg som utgangspunkt til de opplysningene som er
underlagt konfidensialitet. Hvis klausulen om konfidensialitet knytter seg
til alle opplysningene i et dokument, vil bestemmelsen gi unntaksadgang
for hele dokumentet.
Fjerde ledd fastsetter at Riksrevisjonen praktiserer utsatt
offentlighet i revisjonssaker som vurderes framlagt for Stortinget.
Disse er gjenstand for innsyn først når saken er mottatt i Stortinget
eller avsluttet uten rapportering til Stortinget. Dette er en språklig
forenklet videreføring av § 18 første ledd i gjeldende lov. For
organer underlagt offentleglova følger tilsvarende regel av offentleglova
§ 5 andre ledd.
Femte ledd viderefører gjeldende ordning med
at den som nektes innsyn i en sak, kan påklage vedtaket til Riksrevisjonen.
Riksrevisjonens kollegium avgjør med endelig virkning om det skal
gis innsyn. Denne regelen viderefører § 13 fjerde ledd i gjeldende
instruks om Riksrevisjonens virksomhet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til sine merknader og forslag under punkt 4.4.7.
Etter sjette ledd er utgangspunktet
at de forskrifter som gis i medhold av offentleglova, også gjelder
for Riksrevisjonen. Stortinget kan likevel beslutte at slike forskrifter
helt eller delvis ikke skal gjelde for Riksrevisjonen. Dette gir
en noe annen ordning enn etter dagens instruks § 13 femte ledd.
Etter denne bestemmelsen gjelder slike forskrifter «tilsvarende
for Riksrevisjonen så langt de passer».
Beslutninger om at en forskrift til offentleglova
helt eller delvis ikke skal gjelde for Riksrevisjonen, krever ikke
lovvedtak. Myndigheten kan delegeres til Stortingets presidentskap.