Søk

Innhold

3. Komiteen si handsaming

Som ledd i behandlingen av rapporten har komiteen innhentet skriftlige innspill gjennom en åpen invitasjon som ble publisert på stortinget.no 10. januar 2024. Høringsfristen ble satt til 1. mars 2024. Komiteen har mottatt totalt 17 høringsuttalelser i saken.

Følgende har sendt inn skriftlige innspill:

  • Regjeringen v/ statsminister Jonas Gahr Støre

  • Riksrevisjonen

  • Riksrevisjonens Tjenestemannslag (RTL)

  • Akademikerne i Riksrevisjonen og Riksrevisjonens Tjenestemannslag

  • Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret

  • YS Stat

  • Norsk Tjenestemannslag

  • LO

  • LO Stat

  • Norsk Journalistlag (NJ) og Juristforbundet

  • Norske Presseforbund

  • IIA Norge

  • Revisorforeningen

  • NKRF – kontroll og revisjon i kommunene

  • Norges Bank

  • Norges Banks representantskap

  • Arkivverket

Høringsuttalelsene er publisert under kontroll- og konstitusjonskomiteens side på stortinget.no.

Komiteen sendte 29. april 2024 brev til statsminister Jonas Gahr Støre, der det ble vist til at utvalget har vurdert i hvilken utstrekning Riksrevisjonen bør ha ubetinget rett til rådata fra Statistisk sentralbyrå og om denne informasjonen skal gis vederlagsfritt. Utvalget påpeker at Riksrevisjonens rett etter dagens lov § 12 første ledd synes å stå i motstrid til statistikkloven § 14. Det fremgår videre at utvalget ikke har gått nærmere inn på hvordan denne motstriden bør løses, da det forutsetter innsikt i hvilke grenser for deling av opplysninger som følger av den europeiske statistikkforordningen. Komiteen har på denne bakgrunn bedt om Finansdepartementets bistand med å avklare dette spørsmålet.

Komiteen mottok svarbrev fra Finansdepartementet ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum 31. mai 2024. Finansministeren viser i svarbrevet blant annet til at begrensningen om at opplysningene som er innhentet for statistiske formål, bare kan brukes til «statistiske resultater og analyser», følger av den europeiske statistikkforordningen (forordning (EF) nr. 223/2009 av 11. mars 2009). Forordningen er gjennomført i norsk rett i medhold av statistikkloven § 21. Det fremgår at hvem som kan gis tilgang til opplysninger fra Statistisk sentralbyrå, er avgrenset gjennom forskrift 11. desember 2020 nr. 2731 til statistikkloven. Tilgang kan blant annet gis til forskningsinstitusjoner og statlige organer, herunder Riksrevisjonen.

Det fremgår av svarbrevet:

«Saksbehandling og tidsbruk ved behandling av søknader om tilgang til opplysninger

Utvalget skriver i sin rapport punkt 21.5.5 blant annet at problemet ikke primært synes å ligge i at Riksrevisjonen opplever å få avslag på sine søknader om tilgang til opplysninger, men at selve søknadsprosessen tar for lang tid.

Statistisk sentralbyrå likebehandler i dag henvendelser om tilgang til opplysninger fra offentlig forvaltning og forskningsinstitusjoner etter et alminnelig kø-prinsipp. Gitt Riksrevisjonens særskilte stilling og rolle vil det være mulig å gi Riksrevisjonen prioritet både i saksbehandling og datauttak. Saksbehandlingen vil kunne forenkles ved at Statistisk sentralbyrå i større grad og på generelt grunnlag vektlegger Riksrevisjonens særskilte rolle, lovregulerte formål og gode systemer for informasjonssikkerhet.

Ved behov for å koble data fra Statistisk sentralbyrå med data fra andre kilder, er dagens praksis at sammenstilling enten skjer hos Statistisk sentralbyrå eller ved distribuert kobling der det utveksles koblingsnøkkel med de andre datakildene dersom disse er en offentlig etat. Etter departementets syn bør dette være utgangspunktet også fremover. Statistisk sentralbyrå har i noen tilfeller også godkjent at mottakere av data som har etablert en separat koblingsenhet adskilt fra analyseenheten, kan motta data fra Statistisk sentralbyrå og andre kilder og selv utføre sammenstilling og tilrettelegging av data for statistikk- og analyseformål. Dette kan også vurderes for Riksrevisjonen, og vil i tilfelle innebære en forenkling av dagens praksis.

Etter departementets vurdering vil de ovennevnte tiltakene bidra til å redusere saksbehandlingstiden i Statistisk sentralbyrå og gi Riksrevisjonen raskere tilgang til datagrunnlag ved forvaltningsrevisjoner. Det kan være hensiktsmessig med direkte dialog mellom Riksrevisjonen og Statistisk sentralbyrå om disse og eventuelle andre tiltak for å legge til rette for gode prosesser og godt samarbeid fremover. Gjennom dialog vil Statistisk sentralbyrå også kunne vurdere mulighetene og behovene for bredere datatilgang enn i dag, som kan dekke ulike forvaltningsrevisjonsområder med data fra ulike statistiske kilder.

Statistisk sentralbyrå kan kreve betaling for tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av opplysninger, jf. statistikkforskriften § 3. Betalingen kan ikke overstige kostnadene ved saksbehandling, tilrettelegging, tilgjengeliggjøring og oppfølging av den enkelte søknaden. Generelt vil betaling for opplysninger bidra til at nytten ved opplysningene som etterspørres, forsvarer kostnadene. For statskassen vil det ikke være noen besparelse ved å fravike gjeldende betalingsprinsipp for Riksrevisjonens del. Dersom en likevel åpner for at Statistisk sentralbyrå skal gi Riksrevisjonen tilgang til opplysninger vederlagsfritt, vil departementet vurdere om det bør påvirke budsjettrammene for Statistisk sentralbyrå.»

Forrige kapittel
Neste kapittel