2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.-3.-trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgning til Klimasats og Natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Flertallet viser til at IA-avtalen ikke vil bli videreført fra 1. januar 2025. Sykefraværet i Norge er for høyt, og arbeidet for lavere sykefravær må fortsette både gjennom eksisterende og nye tiltak. Midlene som er bevilget til oppfølgingen av IA-avtalen i 2025, bør derfor fortsatt benyttes til tilsvarende formål. Flertallet ber regjeringen orientere om status i arbeidet og fremme forslag om ev. omdisponeringer av midlene i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har lagt frem et budsjettforslag som skal medvirke til økt trygghet i en urolig tid, bidra til at folk får bedre råd, og styrke velferden. Det er viktig å sikre gode og tilgjengelige velferdstjenester og legge til rette for arbeid til alle.

2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk arbeidsliv i all hovedsak er godt, og de aller fleste trives på jobb. Det å ha en jobb å gå til er den viktigste velferden for den enkelte. Det at flest mulig er i jobb er avgjørende for at samfunnet skal ha høy verdiskaping og en bærekraftig velferd også i fremtiden. Derfor mener disse medlemmer at en av de viktigste oppgavene fremover er å sikre at flere av de som står utenfor arbeid, får muligheten til å komme i jobb og dermed forsørge seg selv og sine.

Disse medlemmer viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er, og skal være, faste hele stillinger. En forutsigbar arbeidshverdag bidrar til et mer familievennlig og inkluderende arbeidsliv. Videre peker disse medlemmer på at den ufrivillige deltiden må reduseres, og samtidig skal det legges til rette for at folk skal få tilpasse arbeidslivet og hverdagen på den måten som passer den enkelte og familien best.

Disse medlemmer mener at høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn som skaper muligheter for alle. Færre barn fødes, vi blir flere eldre, handlingsrommet i økonomien blir mindre, og samtidig står for mange i arbeidsfør alder utenfor arbeid, aktivitet og utdanning. Disse medlemmer ønsker et fleksibelt, familievennlig og trygt arbeidsliv der alle som ønsker å jobbe, skal få muligheten til det.

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked der det legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, og som blant annet sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant yrkesfaglig bakgrunn.

2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener pensjonssystemet skal ansees som en forsikringsordning som forutsetter en forutsigbarhet for den enkelte innbygger. Svekkes troverdigheten til pensjonssystemet, rammer det hele grunnlaget for velferdsstaten. Pensjonsreformene som Fremskrittspartiet har stemt imot, er et angrep på en av velferdsstatens kjerneoppgaver og innebærer innskrenkninger i pensjonsrettigheter, lengre opptjeningstid og reduserte pensjoner for kommende pensjonister. Disse medlemmer er uenig i endringen av premisset for alderspensjon fra å være en felles forsikringsordning til at pensjonen skal ansees som en sosial ytelse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener aldersgrensen for ordinær pensjonsalder skal ligge fast, og at det er uholdbart at pensjonister skal tape kjøpekraft sammenliknet med lønnstakere. Disse medlemmer mener videre at avkortningen for gifte og samboende pensjonister er usosial, og viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fått gjennomslag for at denne er redusert fra opprinnelig 20 pst. til 10 pst.

Disse medlemmer mener det er på tide at avkortningsregelen avskaffes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avslutte ordningen med avkortning for gifte og samboende pensjonister, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor det foreslås en økning på 1,3 mrd. kroner til arbeidsliv og velferd innenfor rammeområde 7. Den kraftige økningen handler om å bekjempe økende ulikhet, sikre at minsteytelsene er til å leve av, og møte de økte prisene med mer rettferdig fordeling. I tillegg er disse medlemmer opptatt av å skape et tryggere arbeidsliv som inkluderer flere og styrker sikkerhetsnettet til de som er syke, uføre og arbeidsløse.

2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at norske husholdninger knapt har hatt realinntektsvekst de siste ti årene. Prisene på nødvendige varer har økt, og lønningene har ikke holdt tritt. Samtidig har de på toppen blitt rikere. Bankene og dagligvaregigantene har tjent milliarder på dyr mat og høy rente, og forskjellene har økt.

Dette medlem viser til at den høye renten legger en demper både på folks privatøkonomi og landets økonomi som helhet. Aktiviteten i byggenæringen er lav, og det bygges altfor få nye boliger. Dette vil føre til en kraftig prisvekst på lengre sikt. Med unntak av innen helsesektoren er det ikke lenger stor knapphet på arbeidskraft i Norge.

Dette medlem mener at verdiene skapes av vanlige arbeidsfolk, ikke av et knippe milliardærer på toppen. Men i det norske samfunnet setter man ikke pris på de virkelige verdiskaperne. Hundretusener av arbeidsfolk i samfunnskritiske yrker må ta til takke med lav lønn, tøffe arbeidsvilkår og trygder og pensjoner langt under hva det er mulig å leve av. Et mer rettferdig arbeidsliv er avgjørende i kampen mot Forskjells-Norge.

Dette medlem viser til at norsk lov skal gjelde i Norge, også i arbeidslivet. Dessverre har vi de siste årene sett at sosial dumping og arbeidslivskriminalitet florerer. Derfor foreslår Rødt å styrke bevilgningene til Fair Play Bygg Norge, og å sette av penger til 40 nye årsverk i Arbeidstilsynet. Rødt foreslår også å opprette en pott organisasjoner som bistår ofrene for arbeidslivskriminalitet, kan søke fra.

Dette medlem viser til at samtidig som politikerne messer om arbeidslinjen, skyves hundretusener av nordmenn ut av arbeidslivet fordi de ikke er friske nok til å yte 100 pst. Rødt tror på at alle som kan og vil, skal få arbeide. Derfor foreslår Rødt å opprette 1 000 nye tiltaksplasser og 500 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Rødt foreslår også å øke fribeløpet for uføre til 1 G, slik at de som mottar trygd, kan få jobbe mer ved siden av før Nav begynner å straffe dem dobbelt med avkortning i tillegg til vanlig skatt.

Dette medlem mener at mennesker som har slitt ut helsen gjennom et langt liv i arbeid, fortjener mer enn bare smuler. Dagens pensjonssystem er blodig urettferdig, fordi det straffer folk med lav lønn og tunge yrker, mens det belønner høytlønte med behagelige jobber. I Rødts alternative statsbudsjett for 2025 foreslår Rødt å fryse levealdersjusteringen for pensjonister i 2025 som et første steg mot å reversere pensjonsreformen. Rødt foreslår også å stanse kuttene i gjenlevendepensjonen, som ble initiert av Høyre i sin tid.

Dette medlem viser til at mange av de laveste ytelsene i velferdsstaten er langt under alle fattigdomsgrenser. Rødt ønsker en opptrappingsplan for de laveste trygdene og pensjonene slik at ingen skal bli fattige av å være gamle eller syke i Norge. I første omgang foreslår Rødt å øke minstepensjonene, minstesatsen i uføretrygd og minstesatsen i arbeidsavklaringspenger med 15 000 kroner i året.

Dette medlem viser til at mange av dem som dro først ut i Nordsjøen, kom tilbake med alvorlige helseplager. Det er skammelig at den styrtrike norske oljestaten ikke har klart å få på plass en erstatningsordning for oljepionerene. I Rødts alternative statsbudsjett for 2025 foreslår Rødt 250 mill. kroner for å påbegynne arbeidet med å betale ut erstatninger til arbeidsfolk som har ødelagt seg på norsk sokkel.

Dette medlem viser til at altfor mange syke og fattige opplever seg dårlig behandlet i Nav-systemet. Rødt vil ha et romslig og rettferdig Nav som bryr seg mer om å hjelpe folk enn å kontrollere dem. Rødt foreslår å kutte tre fjerdedeler av den rådgivende overlegetjenesten, fordi vi ikke trenger egne Nav-leger til å overstyre fastlegene. Rødt foreslår også å kutte i kommunikasjonsavdelingen, men foreslår å sette av penger til 100 nye årsverk i etaten for å få ned saksbehandlingstiden. I tillegg foreslår Rødt å doble antallet gjeldsrådgivere i Nav og å styrke brukerstyrte organisasjoner som hjelper folk i Nav-systemet, som for eksempel Stiftelsen Rettferd, Nav-opprydningen og For Økt Levestandard (FØL).

Dette medlem viser til at vi de siste årene har sett raskt voksende matkøer i alle norske byer. Under dyrtiden har titusenvis av familier slitt med å få råd til alle måltider. Rødt foreslår et løft for de fattige gjennom å øke sosialhjelpen betydelig. I tillegg foreslår Rødt å opprette en støtteordning for frivillige matutdelinger på 30 mill. kroner.

2.7 Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun avvik i forhold til Prop. 1 S (2024–2025).

2.8 Programkategori 09.00 Administrasjon

2.8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det foreslås bevilget 300,898 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 281,755 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, slutter seg til forslaget.

2.8.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Det foreslås bevilget 475,529 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 494,135 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) endte i brudd 4. desember 2024. Disse medlemmer er svært skuffet over at forhandlingene ikke førte frem.

Disse medlemmer mener det er en urovekkende utvikling i utgiftene til de helserelaterte ytelsene. Disse medlemmer peker på tall fra Nav som viser at det legemeldte sykefraværet i 3. kvartal 2024 er det høyeste siden 2009. Videre merker disse medlemmer seg at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding 4. desember 2024 sier at regjeringen Støre fremover vil jobbe konkret for bedre og mer målrettet sykefraværsoppfølging. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at det høye sykefraværet følges tett opp av regjeringen Støre.

Disse medlemmer mener at IA-avtalen inneholder mange viktige tiltak for å få ned sykefraværet og som har forpliktet partene i arbeidslivet til å aktivt jobbe med å få ned sykefraværet. Disse medlemmer er bekymret for at verktøyene som har ligget i IA-avtalen, kan forsvinne. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at bransjeprogrammene og arbeidsmiljøsatsingen som tidligere har ligget i IA-avtalen, videreføres.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre i juni 2024 igangsatte en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene i folketrygden. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver:

«Områdegjennomgangen har to formål. Det eine er å tydeleggjere kva som er årsakene til bruken av helserelaterte ytingar, og å sjå breitt på årsakene til at personar får helserelaterte ytingar.

Det andre er å foreslå tiltak som kan føre til redusert tilgang til helserelaterte ytingar og auka overgang frå helserelaterte ytingar til arbeid. Målet er auka sysselsetting ved at fleire kjem heilt eller delvis i arbeid. Tiltaka skal over tid føre til redusert vekst i utgiftene til folketrygda. Gjennomgangen blir utført av Oslo Economics. Sluttrapport skal etter planen leverast i juni 2025.»

Disse medlemmer er glad for at regjeringen Støre har satt i gang dette arbeidet, og tolker dette som et signal om at også regjeringen Støre ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag om de helserelaterte ytelsene. Disse medlemmer mener at det er et stort behov for mer kunnskap på dette feltet.

2.9 Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

2.9.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 444,900 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 429,079 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av å sikre at Nav er tilgjengelig og brukervennlig, og har et mål om at brukeren ikke skal måtte gi samme opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. Disse medlemmer viser til at IKT-prosjektene i Nav er helt nødvendige for å modernisere systemer og øke brukervennligheten. Dette vil også gjøre det enklere å gjennomføre politiske reformer. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i november 2024 tok initiativ til et møte med arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nav for å få en grundig orientering om IT-prosjektene. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at prosjekt 4 oppnår sine mål innenfor gitte rammer av tid, kostnad og kvalitet, samt at Stortinget holdes orientert om fremdrift, risikohåndtering, kostnadsutvikling og gevinstrealiseringer.

2.9.2 Kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 15 132,870 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 14 214,940 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Likeledes foreslås det 37,912 mill. kroner under kap. 3605 for 2024, jf. Prop 1 S (2024–2025), mot 36,524 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteenviser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg startet inkluderingsdugnaden. Den gikk ut på at folk med funksjonsnedsettelser, hull i CV-en og folk som av ulike grunner sto utenfor arbeidsmarkedet, skulle inkluderes bedre og hjelpes ut i jobb.

Disse medlemmer viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, kortere ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning, ved at alle under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS Ung for unge med psykisk helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har bygget videre på regjeringen Solbergs ungdomsinnsats og lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti». Disse medlemmer støtter satsingen målrettet, som er rettet mot unge mellom 16 og 30 år – som har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Samtidig er disse medlemmer bekymret for hvilket tilbud som venter denne gruppen etter fylte 30 år, samt for de mellom 30 og 35 år som står utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer er bekymret over at det står altfor mange unge helt utenfor arbeid eller utdanning, og merker seg at andelen øker under regjeringen Støre. Med unntak av sosialhjelp er den eneste måten å få inntektssikring på hos Nav i dag gjennom en helserelatert ytelse, som forutsetter at du er syk. For mange resulterer dette dessverre i varig uføretrygd i ung alder. Disse medlemmer mener at samfunnet ikke bør gi opp unge mennesker som kan jobbe.

Disse medlemmer viser videre til at det i Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 står:

«Om lag 80 pst. av nye mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) under 35 år har ikke mottatt sykepenger, og har dermed i utgangspunktet svak tilknytning til arbeidslivet.»

«Andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i alderen 18 til 29 år har økt med 80 pst. siden 2000.»

Disse medlemmer mener det er behov for en større reform av ytelsene i Nav. Første steg er etableringen av en nasjonal arbeidsrettet ytelse for unge. Der skal unge som faller utenfor jobb og skole, få inntektssikring uten spørsmål om diagnoser og sykdomsgrad, men med spørsmål om hva de kan bidra med. Disse medlemmer ønsker at den arbeidsrettede ytelsen skal sikre tett oppfølging, gi aktiviteter som gir arbeidserfaring og kompetanse, og stille krav til unge som er i ferd med å falle utenfor.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett for 2025 hvor det, som en del av Høyres jobbpakke, foreslås å etablere en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning etter inspirasjon fra kvalifiseringsprogrammet for unge under 35 år som faller utenfor jobb og skole. Disse medlemmer fremhever at målet er at de skal få inntektssikring hvor ikke forutsetningen for å få innvilget ytelsen er diagnoser og sykdomsgrad, men behov for hjelp til å komme i arbeid, utdanning eller annen relevant aktivitet.

Disse medlemmer viser til forslaget til statsbudsjett for 2025, hvor regjeringen Støre har foreslått at det settes av 30 mill. kroner til utvikling av en saksbehandlingsløsning for forsøket med et arbeidsrettet ungdomsprogram, med sikte på å starte forsøket først høsten 2025. Disse medlemmer vil heller etablere en permanent ordning som er tilgjengelig for unge som er i ferd med å falle utenfor, uavhengig av hvor de bor.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing med å inkludere flere i arbeidslivet, og at man i den anledning økte antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med om lag 3 000, som Høyre i fortsettelsen har fulgt opp i sine alternative statsbudsjetter, herunder med 1 000 plasser i 2023.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025 hvor det, som en del av Høyres jobbpakke, foreslås 500 nye VTA-plasser. Økningen er ment som et tillegg til plassene regjeringen har forpliktet seg til i opptrappingsplanene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres egen kartlegging, som svar på dette partiets og flertallets anmodningsvedtak i Stortinget, stadfester et behov på mellom 900 og 1 900 nye VTA-plasser årlig. Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2023–2024), omsider kom med en forpliktende opptrappingsplan for å øke antall plasser som oppfølging av anmodningsvedtak 605 av 18. april 2023. Den fireårige opptrappingsplanen for VTA (2024–2027) tar sikte på en økning på 2 000 plasser innen utgangen av 2027. Disse medlemmer mener at satsingen skulle vært sterkere for å sikre flere en deltakelse i arbeidslivet. Alle har noe å bidra med, og det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette.

Disse medlemmer merker seg at i forbindelse med de senere års opptrapping av varig tilrettelagt arbeid har mye av veksten kommet i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O). Disse medlemmer mener det er positivt at flest mulig kan delta i det ordinære arbeidslivet. Samtidig er det viktig at antall plasser økes også i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S), slik at også de som står lengre unna det ordinære arbeidslivet, kan få bidra med sine evner og kompetanse.

Disse medlemmer noterer seg at mens varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) følges opp av tiltaksbedrifter, følges personer i VTA-O-tiltaket opp av Nav. Disse medlemmer viser videre til kartleggingen gjort av Oxford Research, på bestilling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Her kommer det frem at VTA-O ofte har lav prioritet i Nav, både hva angår rekruttering av arbeidsgivere som ønsker å ansette, og graden av oppfølging av den enkelte VTA-O-arbeidstaker.

Disse medlemmer registrerer samtidig at ideelle aktører som HELT MED har vist at flere med nedsatt funksjonsevne og andre innenfor VTA-målgruppen kan jobbe i ordinært arbeidsliv, med noe bedre oppfølging overfor både arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener det er mulig å få enda større dynamikk inn i VTA-O-tilbudet ved at også andre aktører enn Nav, eksempelvis vekst- og attføringsbedriftene og HELT MED, får ansvar for oppfølgingen. Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi et mer sømløst tilbud, men også en større overgang til ordinært arbeid. Det kan frigjøre ledig kapasitet i VTA-S, til folk som i dag er i kø.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 604 om å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging. Disse medlemmer er skuffet over at det nå har gått mer enn to og et halvt år siden Stortinget først anmodet regjeringen Støre om å sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O.

Disse medlemmer mener at arbeidet har tatt uforholdsmessig mye tid, og undrer seg over hvorfor regjeringen Støre ikke har fulgt opp anmodningen i vedtak 604 om å komme tilbake med sin oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer mener at det nå er på tide å vise handlekraft og levere på Stortingets vedtak om å gi varig oppfølging til personer med utviklingshemming i VTA-O. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknad om vedtak 604 under kapittel 3 Anmodnings- og utredningsvedtak.

2.9.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 120,760 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 120,530 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.10 Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

2.10.1 Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Det foreslås bevilget 18,8 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 17,8 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til at utgiftsanslaget for 2025 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret for 2024 og 2025 og er basert på utbetalt beløp i 2023 og prognose for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.10.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 13 016,7 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 10 320 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at pensjonssystemet er bærekraftig og forutsigbart, samt at det stimulerer til å stå lenger i arbeid. Videre mener disse medlemmer at pensjonssystemet skal sikre gode vilkår for både dagens pensjonister og de som kommer etterpå.

Disse medlemmer mener at for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. Disse medlemmer viser til at et bærende prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Videre vil flere måtte jobbe lenger nå som levealdersjusteringen får effekt. Disse medlemmer viser til veksten i kostnader til pensjon som er ventet frem mot 2035. Disse medlemmer mener dette illustrerer behovet for den gjennomførte pensjonsreformen og at det er nødvendig med justeringer av innretningen på denne fremover. Disse medlemmer mener endringer i pensjonssystemet må gjøres i en helhet og gjennom brede forlik som står seg over tid. Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil.

Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere i 2024 ble enig med regjeringspartiene, Venstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne om et nytt pensjonsforlik i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil. Disse medlemmer viser videre til at Høyre fikk gjennomslag for å heve aldersgrensen fra 70 år til 72 år i staten og at ansatte beholder retten til å jobbe etter nådd særaldersgrense. Dette er et viktig bidrag for å bekjempe aldersdiskriminering i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 519 L (2020–2021), jf. Prop. 138 L (2020–2021) Endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordningen for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense), der det ble vedtatt å fjerne fratredelsesplikten for offentlig ansatte med særaldersgrenser, slik at nær en tredjedel av ansatte i offentlig sektor kan velge selv om de vil jobbe etter aldersgrensene og ikke være prisgitt arbeidsgivers avgjørelse. Disse medlemmer viser videre til Prop. 1 S (2024–2025), der regjeringen Støre skriver:

«Opphevinga av plikta til å fråtre ved særaldersgrense inneber ingen endringar i rettane til pensjon for personar med særaldersgrense.»

Disse medlemmer var derfor overrasket at regjeringen Støre i Hurdalsplattformen skrev at plikten skal gjeninnføres. Disse medlemmer er derfor meget fornøyde med at Høyre i forhandlingene om pensjon i februar 2024 fikk gjennomslag for at ansatte beholder retten til å jobbe etter nådd særaldersgrense.

Disse medlemmer mener at det er på høy tid å tilpasse reglene for særaldersgrenser til dagens samfunn. Vi forventes å leve lenger, og dermed er det naturlig å anta at vi også er arbeidsdyktige i høyere alder enn tidligere. Disse medlemmer mener at fratredelsesplikten også bør fjernes i forsvarssektoren, og viser til Stortingets behandling av Innst. 363 L (2021–2022), jf. Representantforslag 206 L (2021–2022) om å fjerne plikten til å gå av med særaldersgrense i Forsvaret, som beklageligvis ikke fikk flertall.

Disse medlemmer viser til en spørreundersøkelse arrangert av Forsvarets forskningsinstitutt, der åtte av ti svarte at de kunne tenke seg en fortsatt militær karriere om det hadde vært mulig. Videre sier om lag to tredjedeler av de militære særalderspensjonistene at de benytter seg av muligheten til å forlenge arbeidskarrieren enten heltid eller deltid andre steder. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 4 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon 8. oktober 2024 om at en oppheving av fratredelsesplikten i forsvarsloven vil kunne redusere utbetalingene.

Avslutningsvis vil disse medlemmer vise til pensjonsavtalen mellom regjeringspartiene og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne datert 29. februar 2024, der det står at:

«Forsvaret skal håndteres i et eget løp, også sett opp mot fratredelsesplikten.»

Disse medlemmer ser frem til at dette følges opp av regjeringen Støre, slik at militært personell i Forsvaret også får retten til å jobbe etter nådd særaldersgrense.

2.10.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 1 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.10.4 Kap. 2470 og 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 158,960 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 197,327 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Likeledes foreslås det 55 mill. kroner under kap. 5470 for 2025, jf. Prop 1 S (2024–2025), mot 55 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til departementets omtale av økte kostnader til pensjon i årets statsbudsjett og veksten som er ventet frem mot 2035. Disse medlemmer mener dette viser behovet for den gjennomførte pensjonsreformen.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at endringer i pensjonssystemet gjøres i en helhet og gjennom brede forlik som står seg over tid. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil.

2.11 Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

2.11.1 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 420,880 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 402,410 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til at kapittelet omfatter viktige bevilgninger til utvikling av de sosiale tjenestene i kommunene og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Komiteen merker seg det betydningsfulle arbeidet som er gjort for å sikre at utsatte barn og unge og familiene deres får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Komiteen merker seg at det over tid er iverksatt flere tiltak for å heve kvalitet og kompetanse og bedre tilgjengeligheten til tilbudet for personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Komiteen ser det som positivt at det er satt i gang tiltak for å gjøre økonomisk rådgivning mer tilgjengelig i Nav.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den viktigste jobben fremover blir å få flere i jobb. Folk er forskjellige, og tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak passer ikke for alle. For å motvirke utenforskap er offentlig innsats ikke tilstrekkelig, og en rekke frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører er viktige samarbeidspartnere. De yter sentrale bidrag for å gi flere mulighet til å delta og bli inkludert i samfunnslivet. Disse medlemmer understreker at for å forhindre lediggang og utenforskap bør mangfoldet av tilbud økes og varieres. Alle gode krefter må tas i bruk.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 371 S (2021–2022), jf. Representantforslag 212 S (2021–2022), der Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmet en rekke forslag for å gjøre det lettere å ta alle gode krefter i bruk for å få flere folk i jobb.

Disse medlemmer er kjent med at det kan være krevende for små ideelle og private aktører, eller aktører med nye ideer, å få innpass på tiltaksfeltet i konkurranse med de store og etablerte. Dette kan innebære at nye løsninger som kunne fått flere over i jobb eller utdanning, ikke blir prøvd ut. Disse medlemmer mener derfor det i større grad bør legges til rette for å prøve ut nye og gode ideer gjennom å gi mindre tilbydere innpass på tiltaksfeltet. Det bør gjøres mer bruk av innovative metoder i anskaffelser av arbeidsmarkedstiltak og samarbeides tettere med sosiale entreprenører.

Disse medlemmer er godt kjent med det viktige arbeidet som gjøres sosiale entreprenører. Flere av disse aktørene melder om usikkerhet om budsjettsituasjonen fra år til år, da de opplever lang saksbehandlingstid på søknader. Disse medlemmer ber derfor om at videreføring av prosjekter som allerede pågår, vurderes fortløpende, slik at nødvendige avklaringer ikke uteblir unødvendig lenge.

Disse medlemmer viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, kortere ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning, ved at alle under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS-ung for unge med psykiske helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har bygget videre på regjeringen Solbergs ungdomsinnsats og lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti». Disse medlemmer støtter satsingen, som er rettet mot unge mellom 16 og 30 år som har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Samtidig er disse medlemmer bekymret for hvilket tilbud som venter denne gruppen etter fylte 30 år, samt for de mellom 30 og 35 år som står utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer støtter en videre satsing på unge som henvender seg til Nav, men fremhever viktigheten av å etablere en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning for unge som faller utenfor jobb og skole. Disse medlemmer viser videre til Høyres merknader om samme tema under kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten.

Disse medlemmer merker seg at Arbeids- og velferdsdirektoratet, i samarbeid med statsforvalterne, skal jobbe videre med å øke kvaliteten og kompetansen i den økonomiske rådgivingen ved Nav-kontorene. Disse medlemmer understreker at det er viktig at Navs tilbud om økonomisk rådgiving gjøres mer tilgjengelig for sluttbrukeren.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg innførte krav til aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år i 2017. Disse medlemmer merker seg at statsforvalterne i samarbeid med Nav fylke skal bidra til individuell tilpassing av tiltak i aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Disse medlemmer mener at det å stille krav om aktivitet og å sørge for at aktiviteten som tilbys av kommunene er arbeidsrelevant, øker sjansen for at den enkelte klarer å få en fot innenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at Nav er en viktig deltaker i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer registrerer videre at forskriftshjemmelen for informasjonsdeling, som regjeringen Solberg lanserte, muliggjør et styrket tverretatlig samarbeid. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Støre løpende evaluerer om hjemmelen fungerer etter hensikten, slik at man ved behov kan forbedre og forsterke den ytterligere.

2.12 Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

2.12.1 Kap. 634 og 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 11 618,590 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 10 682,625 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Likeledes foreslås det 5 mill. kroner under kap. 3634 for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), som er det samme som i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til at arbeidsmarkedstiltak er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet, som skal styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid, eller benyttes for å avklare arbeidsevne eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser. Komiteen merker seg at regjeringen har foreslått å styrke arbeidsmarkedstiltakene som en oppfølging av Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje.

Komiteen påpeker viktigheten av at arbeidsmarkedstiltak tildeles ut fra den enkeltes behov for arbeidsrettet bistand. For arbeidsledige vurderes arbeidsmarkedstiltak som hovedregel først etter en tid som jobbsøker. Komiteen vil trekke frem lønnstilskudd som et effektivt tiltak for å få flere i arbeid.

Komiteen er kjent med at noen tiltak med lengre varighet og tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. Komiteen slutter seg til de senere års satsing på varig tilrettelagt arbeid (VTA) og merker seg at regjeringen legger opp til en opptrapping av VTA-plasser hvor det tas sikte på en økning på 2 000 plasser innen utgangen av 2027. Komiteen ser frem til de varslede regelendringene for å styrke oppfølgingen i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O).

Komiteen viser for øvrig til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger arbeidslinjen til grunn i arbeids- og velferdspolitikken og mener det forplikter fellesskapet til å stille opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid. Disse medlemmer vil fremheve at det er særlig viktig å få unge mennesker, som i dag mottar passive trygdeytelser, over i aktivitet.

Disse medlemmer viser til at det bak enhver arbeidsledig finnes kunnskap og kompetanse som det norske samfunnet trenger. Den viktigste jobben fremover må derfor være å legge til rette for at alle som vil og kan jobbe, får jobb. Disse medlemmer viser til at for å oppnå dette må det skapes flere jobber og flere må få sjansen til å prøve seg i arbeidslivet. Aktivitetsplikt og lønnstilskudd er to av flere viktige tiltak for å oppnå dette.

Disse medlemmer understreker at selv om antallet ledige som har behov for bistand, er lavere i perioder med fallende eller lav arbeidsledighet, er det fortsatt mange som uavhengig av konjunkturene vil trenge bistand. Om lag tre av fire tiltaksplasser går til personer med nedsatt arbeidsevne som er vurdert å ha et mer omfattende behov for bistand for å komme i arbeid enn arbeidsledige ellers. Disse medlemmer understreker at arbeidsmarkedstiltak derfor er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken på tvers av konjunkturene. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Støre i statsbudsjettet for 2025 skriver at den i mindre grad enn tidligere vil endre bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak ved konjunkturendringer.

Disse medlemmer viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak for unge, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS-ung for unge med psykiske helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har bygget videre på regjeringen Solbergs ungdomsinnsats og lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti». Disse medlemmer støtter satsingen, som er rettet mot unge mellom 16 og 30 år som har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Samtidig er disse medlemmer bekymret for hvilket tilbud som venter denne gruppen etter fylte 30 år, samt for de mellom 30 og 35 år som står utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer støtter en videre satsing på unge som henvender seg til Nav, men fremhever viktigheten av å etablere en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning for unge som faller utenfor jobb og skole. Disse medlemmer viser videre til Høyres merknader om samme tema under kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at det satses tilstrekkelig på arbeidsmarkedstiltak, slik at flest mulig gis en sjanse til å komme i jobb. Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at flere skal delta aktiv i samfunns- og arbeidslivet. Det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte. Det er også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber.

2.12.2 Kap. 635 og 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 0,1 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 1,4 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Likeledes foreslås det 0,1 mill. kroner under kap. 3635 for 2025, jf. Prop 1 S (2024–2025), mot 1,4 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.13 Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

2.13.1 Kap. 640 og 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 920,780 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 878,310 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Likeledes foreslås det 91,194 mill. kroner under kap. 3640 for 2024, jf. Prop 1 S (2024–2025), mot 89,196 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rødt, slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidskriminalitet bryter ned grunnmuren i velferdssamfunnet, svekker konkurransekraften blant seriøse norske virksomheter og undergraver rettighetene til arbeidstakerne.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre i Hurdalsplattformen har vist til behovet for en storrengjøring i arbeidslivet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at de fleste bedriftene i landet er seriøse og gjør en samvittighetsfull jobb for å skape verdier. Hovedregelen i norsk arbeidsliv er faste, hele stillinger, og disse medlemmer vil jobbe for at det også skal gjelde i fortsettelsen.

Disse medlemmer merker seg samtidig at regjeringen Støres såkalte storrengjøring er svært lite målrettet og får store negative konsekvenser. Eksempelvis har regjeringen Støres innstramminger i innleieregelverket allerede før til at hundrevis, om ikke tusenvis, av fast ansatte har mistet jobben i innleieselskapene. Konsekvensene kan på lang sikt bli mer midlertidighet, permitteringer og oppsigelser. Disse medlemmer mener at man i stedet for å stramme inn for hele det seriøse arbeidslivet heller bør slå ned på de som faktisk er useriøse. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås å styrke Arbeidstilsynet.

Disse medlemmer understreker at den beste forebyggingen mot useriøse virksomheter er ansatte som kjenner sine rettigheter. Disse medlemmer vil i den anledning vise til den viktige jobben som gjøres av Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA), hvor Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Utlendingsdirektoratet samarbeider om å gi informasjon og veiledning til utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere. Disse medlemmer vil særlig trekke frem Arbeidstilsynets samarbeid med myndighetene i Bulgaria, Romania, Estland og Litauen og gjennomføringen av kommunikasjonskampanjen «Know Your Rights», finansiert av EØS-midlene. Det er bra at innholdet videreføres som et fast element i Arbeidstilsynets informasjonsvirksomhet og gjøres tilgjengelig på arbeidstakernes eget morsmål.

2.13.2 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Det foreslås bevilget 180,040 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 173,450 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til rettebrev fra statsråden 4. november 2024, som påpeker at det foreligger en misvisende formulering under omtale av kap. 643 post 50 side 179 i Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen). I proposisjonen står det at bevilgningen er endret som følge av blant annet gevinstrealiseringer. Dette er en feil, da det ikke foreligger gevinstrealiseringer på denne posten. Korrekt omtale av bevilgningsendringen skulle ha vært: «Løyvinga er endra som følge av justering for lønns- og prisvekst for nettobudsjetterte verksemder».

Komiteen viser ellers til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.13.3 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 1,250 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 1,325 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.13.4 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

Det foreslås bevilget 30,2 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 29,445 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen påpeker at Arbeidsretten er en viktig spesialdomstol som behandler tvister innenfor arbeidstvistloven og tjenestetvistloven, samt rettstvister rundt forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler.

Komiteen viser til at Riksmekleren skal bidra til å bevare arbeidsfreden ved å bistå partene i arbeidslivet gjennom mekling og finne minnelige løsninger i interessetvister. Riksmekleren har et viktig samfunnsoppdrag i norsk arbeidsliv. Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.14 Programkategori 09.60 Kontantytelser

2.14.1 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 84 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 100 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen påpeker at krigspensjon er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet for personer som har mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst. 246 S (2023–2024), jf. Representantforslag 72 S (2023–2024), der det ble enighet om at regjeringen Støre skulle sørge for at krigsseilere som mottar krigspensjon, og som under andre verdenskrig ble pålagt av den norske stat aktivitet som medførte direkte fare for eget liv og helse, sikres nødvendig bistand for å sikre en verdig alderdom uavhengig av om de i dag er norske statsborgere bosatt i Norge eller har utvandret til andre land. Disse medlemmer er glade for at ordningen er på plass, slik at de ytterst få gjenlevende krigsseilerne dette gjelder, får utbytte av ordningen.

2.14.2 Kap. 664 Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Det foreslås bevilget 18,4 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 21 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.14.3 Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Det foreslås bevilget 4,4 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 4,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.14.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 4 340 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 3 990 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg opprettholdt støtten til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor og bisto partene med ressurser i deres prosess med utredning av ny AFP-ordning.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at ordningen må være økonomisk bærekraftig over tid, og at AFP er en kollektiv avtale mellom partene. Videre mener disse medlemmer derfor at partene må være med i finansieringen av eventuelle endringer.

2.14.5 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 680 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 576 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.15 Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

2.15.1 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 1 750 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 1 685 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.16 Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

2.16.1 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 71 297,5 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 62 237,5 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen understreker at sykepengeordningen er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet som gir kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Komiteen mener det er avgjørende at sykepengeordningen er godt tilpasset et moderne arbeidsliv og ulike sykdoms- og skadetilstander.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at utgiftene til helserelaterte ytelser øker med over 20 mrd. kroner i regjeringen Støres forslag til statsbudsjett. Det er mer enn økningen til forsvarsbudsjettet på 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver:

«Frå 2003 til 2010 låg andelen mottakarar av helserelaterte ytingar14 forholdsvis stabilt på rundt 18 pst., jf. figur 3.17. Andelen minka så fram til 2019, men har auka betydeleg dei siste fire åra. I 2023 var andelen 18,3 pst. I antal var det ved utgangen av 2023 drygt 640 000 personar som fekk helserelaterte ytingar. Det er rundt 108 000 fleire enn 20 år tidlegare.»

Og videre at:

«For ungdom i gråsona mellom arbeidsløyse og helseproblem som får innvilga arbeidsavklaringspengar i staden for dagpengar eller økonomisk sosialhjelp, er det påvist større risiko for overgang til varig uføretrygd. Nedgangskonjunkturar kan derfor gi uheldige langtidseffektar.»

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver at det har vært en realvekst i utgiftene til folketrygden hvert år siden 2017. Videre skriver regjeringen Støre at:

«Utgiftsveksten i desse rettsbaserte ordningane har avgrensa handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydeleg grad, og dette er forventa å gjelde også i dei kommande åra ved ei vidareføring av dagens regelverk.»

Disse medlemmer mener dette er en urovekkende utvikling i utgiftene til de helserelaterte ytelsene. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at dette følges tett opp av regjeringen Støre.

Disse medlemmer viser til at også eventuelle sykepenger på grunnlag av dagpenger gir opptjening til ferietillegg. Disse medlemmer støtter ikke et ferietillegg på dagpenger, fordi utbetalingen kommer året etter opptjening, da dette er et tidspunkt da de fleste allerede er tilbake i jobb.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås å gå tilbake til ordningen slik den var under regjeringen Solberg, og heller prioritere mer ressurser til tiltak for å få folk ut i jobb.

Disse medlemmer understreker at den tidligere ordningen er mer målrettet og bedre, der langtidsledige som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kunne ta ferie med dagpenger i inntil fire uker. De langtidsledige beholdt da dagpengene i ferien. I ferieperioden var mottakerne midlertidig fritatt fra kravet om å være aktive jobbsøkere og å være tilgjengelig for ethvert jobbtilbud. Disse medlemmer mener at dette balanserer hensynet mellom å få arbeidstakere raskt i jobb og å ha mulighet til ferie. Disse medlemmer mener det er viktigere å prioritere tiltak for å få flere ut i jobb, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås en ny arbeidsrettet ytelse for unge som ikke er helserelatert, en ny avkortingsmodell for uføretrygd, 500 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser og 500 nye plasser i Jobbsjansen.

2.16.2 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 50 789 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 44 843,2 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rødt, slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at utgiftene til helserelaterte ytelser øker med over 20 mrd. kroner i regjeringen Støres forslag til statsbudsjett. Det er mer enn økningen til forsvarsbudsjettet på 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver:

«Frå 2003 til 2010 låg andelen mottakarar av helserelaterte ytingar14 forholdsvis stabilt på rundt 18 pst., jf. figur 3.17. Andelen minka så fram til 2019, men har auka betydeleg dei siste fire åra. I 2023 var andelen 18,3 pst. I antal var det ved utgangen av 2023 drygt 640 000 personar som fekk helserelaterte ytingar. Det er rundt 108 000 fleire enn 20 år tidlegare.»

Og videre at:

«For ungdom i gråsona mellom arbeidsløyse og helseproblem som får innvilga arbeidsavklaringspengar i staden for dagpengar eller økonomisk sosialhjelp, er det påvist større risiko for overgang til varig uføretrygd. Nedgangskonjunkturar kan derfor gi uheldige langtidseffektar.»

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver at det har vært en realvekst i utgiftene til folketrygden hvert år siden 2017. Videre skriver regjeringen Støre:

«Utgiftsveksten i desse rettsbaserte ordningane har avgrensa handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydeleg grad, og dette er forventa å gjelde også i dei kommande åra ved ei vidareføring av dagens regelverk.»

Disse medlemmer mener dette er en urovekkende utvikling i utgiftene til de helserelaterte ytelsene. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at dette følges tett opp av regjeringen Støre.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der karensperioden i AAP-ordningen foreslås gjeninnført. Disse medlemmer viser til at AAP, på lik linje med dagpenger og sykepenger, er ment å være en midlertidig ytelse.

Disse medlemmer viser til at det i 2018 ble gjort en rekke innstramminger i ordningen, blant annet der sykdomskravet ble tydeliggjort slik at det ikke skulle være tvil om at AAP er en helserelatert ytelse, det ble stilt strengere krav til mobilitet, slik at mottakeren må være villig til å søke arbeid også utenfor hjemstedet, maksimal stønadsperiode ble redusert fra fire til tre år og vilkårene for forlengelse ble skjerpet samtidig som at maksimal forlengelse ble begrenset til to år.

Disse medlemmer peker på at det også ble vedtatt at Nav skal følge brukerne tettere enn tidligere og det ble tatt inn i lovteksten at brukerne skal innkalles til møte med Nav hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Overgangen tilbake til arbeid ble også gjort enklere ved at brukeren kan arbeide inntil 80 pst. i tolv måneder uten å miste retten til AAP mot tidligere seks måneder. Perioden som brukeren kan motta AAP mens han eller hun søker arbeid, ble også utvidet fra tre til seks måneder.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 390 L (2016–2017), jf. Prop. 74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.), der både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot en rekke AAP-endringer fremmet av regjeringen Solberg. Det er kun karensåret som er reversert, mens de andre endringene partiene var imot, forblir.

Disse medlemmer mener det er viktig at AAP-ordningen ikke blir en ordning der mennesker blir gående og vente på avklaring på ubestemt tid. Tidligere ble mennesker stående fast i årevis uten å komme videre, og disse medlemmer merker seg at denne tendensen er på vei tilbake.

Disse medlemmer merker seg at mange av dem som når makstid på AAP, får fortsette på ytelsen som følge av regelverksendringene i juli 2022, blant annet fjerning av karensperioden. Disse medlemmer er bekymret for at mange blir gående på denne ytelsen i uforholdsmessig lang tid.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at AAP-mottakere blir godt og tett fulgt opp av Nav. Dette var bakgrunnen for at det i 2018 ble presisert i loven at Nav skulle følge brukerne tettere enn tidligere. Disse medlemmer mener karensåret skal fungere som et incentiv for Nav til å avklare folk raskere.

2.16.3 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 132 715,5 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 126 105 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rødt, slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at utgiftene til helserelaterte ytelser øker med over 20 mrd. kroner i regjeringen Støres forslag til statsbudsjett. Det er mer enn økningen til forsvarsbudsjettet på 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver:

«Frå 2003 til 2010 låg andelen mottakarar av helserelaterte ytingar14 forholdsvis stabilt på rundt 18 pst., jf. figur 3.17. Andelen minka så fram til 2019, men har auka betydeleg dei siste fire åra. I 2023 var andelen 18,3 pst. I antal var det ved utgangen av 2023 drygt 640 000 personar som fekk helserelaterte ytingar. Det er rundt 108 000 fleire enn 20 år tidlegare.»

Og videre at:

«For ungdom i gråsona mellom arbeidsløyse og helseproblem som får innvilga arbeidsavklaringspengar i staden for dagpengar eller økonomisk sosialhjelp, er det påvist større risiko for overgang til varig uføretrygd. Nedgangskonjunkturar kan derfor gi uheldige langtidseffektar.»

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver at det har vært en realvekst i utgiftene til folketryden hvert år siden 2017. Videre skriver regjeringen Støre at:

«Utgiftsveksten i desse rettsbaserte ordningane har avgrensa handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydeleg grad, og dette er forventa å gjelde også i dei kommande åra ved ei vidareføring av dagens regelverk.»

Disse medlemmer mener dette er en urovekkende utvikling i utgiftene til de helserelaterte ytelsene. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at dette følges tett opp av regjeringen Støre.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg våren 2021 la frem Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Meldingen peker på viktige faresignaler som kan føre til økt utenforskap, og foreslo omfattende tiltak på seks områder der det etter regjeringen Solbergs syn var viktig å videreutvikle og styrke innsatsen.

Disse medlemmer peker på at det er ulike grunner til at noen faller utenfor arbeidslivet og til slutt havner på uføretrygd. En grunn er at takket være den medisinske utviklingen overlever flere av de som er født uføre, og de lever lenger. En annen grunn er at flere blir raskere avklart enn tidligere siden arbeidsavklaringsperioden er kortet ned fra fire til tre år. En særlig utfordring som krever innsats på ulike områder, er unge uføre under 30 år som ikke finner seg til rette i arbeidslivet eller mestrer skolegangen.

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 32 (2020–2021) peker på viktige løsninger, som for eksempel tidlig innsats overfor barn og unge. Det er avgjørende å fange opp begynnende utenforskap så tidlig som mulig. Meldingen peker også på at politikken mot utenforskap må være bred: tiltak på områder som skole og oppvekst, helse og omsorg er like viktig som konkrete tiltak knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å ha en aktiv politikk for å stimulere til verdiskapning og flere arbeidsplasser. Dette er også avgjørende for å inkludere flere i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg startet det forberedende arbeidet med å vurdere et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd med trygdejustert lønn. Dette ble lansert som et eget tiltak i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som ble lagt frem våren 2021. Disse medlemmer var positive til at regjeringen Støre videreførte arbeidet med et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre. Bakgrunnen for satsingen var at andelen uføretrygdede i befolkningen har økt over tid, og at utviklingen er særlig bekymringsfull blant unge.

Disse medlemmer er derfor svært kritiske til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket for 2024 kom til enighet om å kutte bevilgningen til arbeidsorientert uføretrygd.

Disse medlemmer peker på at det viktigste for å forhindre ungt utenforskap er å bidra til at unge mennesker, også de med helseutfordringer, kommer i ordinært arbeid.

2.17 Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

2.17.1 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 14 992,705 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 13 104,950 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.18 Programkategori 29.70 Alderdom

2.18.1 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 335 593 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 316 740 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024), og pensjonsavtalen mellom regjeringspartiene og partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne av 29. februar 2024. I avtalen står det at:

«Minsteytelsene i pensjonssystemet skal reguleres i tråd med forslaget i Meld. St. 6 (2023– 2024) – Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil. Forslaget innebærer at minstesatsene G-reguleres. Alle løpende pensjoner reguleres med snitt av lønns- og prisvekst. G-regulering av minstesatsene sikrer at minsteytelsene følger velstandsveksten i samfunnet. Regulering med snitt av lønns- og prisvekst etter uttak, sikrer at de som mottar minsteytelsene i likhet med andre pensjonister, får økt kjøpekraft når lønnsmottagerne får det.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har kommet til en enighet om å øke minstepensjonen for enslige med 6 000 kroner fra 1. mai 2025. Disse medlemmer peker på at en vesentlig økning i minstepensjonen kan føre til at forskjellen mellom de som har jobbet, og de som ikke har jobbet, blir for liten, og det vil gjøre flere arbeidstakere til minstepensjonister. Disse medlemmer er bekymret for at det kan svekke tilliten til pensjonssystemet.

2.19 Programkategori 29.80 Forsørgertap mv.

2.19.1 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 3 392,7 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 3 328,6 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.19.2 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Det foreslås bevilget 325 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 315 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.20 Programkategori 29.90 Diverse inntekter

2.20.1 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 2 397,569 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 2 297,334 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.21 Programkategori 33.30 Arbeidsliv

2.21.1 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 14 315 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 12 818 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen understreker at dagpengeordningen er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet og et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel for å bidra til økt overgang til arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gjeninnføring av ferietillegg på dagpenger er et lite målrettet grep. Utbetalingen kommer året etter opptjening, på et tidspunkt da de fleste allerede er tilbake i jobb. Derfor mener disse medlemmer at det er lite treffsikker bruk av fellesskapets midler. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås å gå tilbake til ordningen slik den var under regjeringen Solberg, og heller prioritere mer ressurser til tiltak for å få folk ut i jobb.

Disse medlemmer understreker at den tidligere ordning er mer målrettet og bedre, der langtidsledige som har mottatt dagpenger i mer enn 52 uker, kunne ta ferie med dagpenger i inntil fire uker. De langtidsledige beholdt da dagpengene i ferien. I ferieperioden var mottakerne midlertidig fritatt fra kravet om å være aktive jobbsøkere og å være tilgjengelig for ethvert jobbtilbud. Disse medlemmer mener at dette balanserer hensynet mellom å få arbeidstakere raskt ut i jobb og å ha mulighet til ferie.

Disse medlemmer mener man må prioritere tiltak som får folk ut i jobb, fremfor ekstra utbetalinger til folk som allerede har kommet tilbake i jobb. Dersom det først skal brukes nærmere en milliard kroner på sosiale tiltak, mener disse medlemmer at det ikke er riktig prioritering å bruke dette på at arbeidsføre, friske mennesker skal få ferie fra å søke jobb mens de er arbeidsledige, eller til feriepenger etter at de har kommet i ny jobb.

Disse medlemmer mener det er viktigere å bruke pengene på å få folk tilbake i arbeid, og at langtidsledige som får dagpenger, kan ta ferie uten å bli trukket i dagpenger. Velferdssystemet må prioritere de som trenger det mest. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke at det gis ferietillegg på dagpenger, og viser for øvrig til Høyres alternative statsbudsjett for 2025.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å avvikle lang opptjeningsperiode for dagpenger, slik at bare inntekt de 12 sist avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G, der også syke-, pleie-, opplærings- og omsorgspenger er inkludert i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet.

Disse medlemmer peker på at velferdsordningene skal være mest mulig treffsikre og bærekraftige. Dagpengeordningen er i dag for bred, og personer som egentlig burde vært på andre ytelser, kommer i dag inn i ordningen. Det er ikke bærekraftig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i statsbudsjettet for 2023 foreslo å redusere opptjeningsperiode for minsteinntekt og beregningsgrunnlag for dagpenger, slik at grunnlaget for dagpengene blir avgrenset til inntekten fra de tolv siste avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet. Forslaget ble forhandlet ut i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til at ved å rette dagpengeordningen mot dem som har en nær tilknytning til arbeidslivet, vil ordningen gi bedre insentiver til kontinuerlig yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at lang opptjeningsperiode for dagpenger bør avvikles.

2.21.2 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 72,7 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 168,3 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.21.3 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 980 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 865 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.21.4 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Det foreslås bevilget 230 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 225 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22 Kapitler under andre departement

2.22.1 Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne, Kultur- og likestillingsdepartementet

Det foreslås bevilget 362,950 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 349,020 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter regjeringen Støres overordnede mål for likestillingspolitikken om at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Disse medlemmer viser til målsettingene om et samfunn der mennesker med funksjonsnedsettelse skal kunne delta i arbeidslivet, ta den utdanningen de vil, delta i kunst- og kulturlivet og på de fritidsaktivitetene de ønsker – på like vilkår og uten diskriminerende barrierer.

Disse medlemmer peker på at det fremdeles er behov for å styrke arbeidet for å øke funksjonshemmedes levevilkår og livskvalitet. Altfor mange opplever hindringer i hverdagen, manglende tilrettelegging og muligheter for å delta på like vilkår på skole, i arbeidslivet og på fritiden.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre viderefører regjeringen Solbergs handlingsplan Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge for perioden 2021–2025. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at handlingsplanen følges, og at det viktige arbeidet videreføres.

2.22.2 Kap. 1565 og 4565 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 7 663 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 19 454 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Likeledes foreslås det 15 546 mill. kroner under kap. 4565 for 2025, jf. Prop 1 S (2024–2025), mot 9 447 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.3 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 3 944 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 2 716 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.4 Kap. 1566 og 4566 Yrkesskadeforsikring, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 95 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), det samme som i saldert statsbudsjett for 2024.

Likeledes foreslås det 89 mill. kroner under kap. 4566 for 2024, jf. Prop 1 S (2024–2025), mot 85 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til at utgiftsanslaget for 2025 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret for 2023 og 2024 og er basert på de faktiske erstatningsutbetalingene de siste årene og hittil i 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.5 Kap. 1567 og 4567 Gruppelivsforsikring, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Det foreslås bevilget 260 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 240 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Likeledes foreslås det 146 mill. kroner under kap. 4567 for 2025, jf. Prop 1 S (2024–2025), mot 143 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til at utgiftsanslaget for 2025 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret for 2023 og 2024 og er basert på de erfarte erstatningsutbetalingene de siste årene.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.6 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn, Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget 90 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 80 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

2.22.7 Kap. 1860 og 4860 Havindustritilsynet, Energidepartementet

Det foreslås bevilget 403,5 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 383,724 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024 (arbeids- og inkluderingsdepartementet).

Likeledes foreslås det 93 mill. kroner under kap. 4860 for 2024, jf. Prop 1 S (2024–2025), mot 94,7 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til at Havindustritilsynet er en viktig aktør som skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, beredskap og sikring. Komiteen er kjent med at Havindustritilsynet myndighetsansvar omfatter petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen og enkelte angitte petroleumsanlegg på land, samt fornybar energiproduksjon til havs, CO₂-transport og -lagring og mineralvirksomhet på havbunnen. Komiteen viser til at dette er ytterligere aktualisert i lys av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen, og at dette arbeidet derfor må ha høy prioritet. Komiteen merker seg at det er foreslått å styrke Havindustritilsynet med 15 mill. kroner for å dekke et økt behov innen sikrings- og samfunnssikkerhetsområdet.

Komiteen støtter Havindustritilsynet hovedmål for 2025. Komiteen ser det som viktig at en fortsetter arbeidet for å redusere risiko for storulykker i petroleumsvirksomheten, at virksomhetene har et systematisk forebyggende helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid og forsvarlige arbeidsforhold, samt at virksomhetene har nødvendige sikringstiltak som skal bidra til å hindre uønskede hendelser og sørge for beredskap tilpasset det til enhver til gjeldene risikobildet.

Komiteen vil understreke at norsk sokkel er verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Komiteen understreker samtidig betydningen av å fortsette arbeidet med å avdekke risikoforhold, slik at ulykker også i fremtiden kan forebygges. Komiteen er kjent med viktigheten av at Risiko i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) videreutvikles og følges opp.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Støres innstramminger i innleieregelverket, som er dårlig utredet og får store konsekvenser for næringslivet og arbeidsplasser langs hele kysten. Disse medlemmer merker seg at Havindustritilsynets vil måtte prioritere innleieregler på bekostning av andre områder. Disse medlemmer mener Havindustritilsynet heller bør prioritere kampen mot arbeidslivskriminaliteten og forebygging av storulykkerisiko.

Disse medlemmer understreker at innsatsen for å forhindre storulykker på sokkelen fortsatt må vies stor oppmerksomhet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket Havindustritilsynet, slik at en fikk forbedret oppfølgingen av alvorlige hendelser, bedre brukerrettet kunnskapsdeling samt økt læring og forbedring i næringen, som igjen var viktige bidrag for å redusere antall hendelser og derav redusere risikoen for storulykker.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at Havindustritilsynet i sin oppfølging av næringen er tydelig i sin virkemiddel- og reaksjonsbruk og tar i bruk hele bredden av virkemidler i hele tilsynsområdet om nødvendig. Bruken av virkemidler og reaksjoner må innrettes slik at den samsvarer med alvorligheten i de forhold som avdekkes, og på en slik måte at virksomhetene tar sitt ansvar og sikrer etterlevelse av regelverket.

Disse medlemmer erkjenner at den endrede geopolitiske situasjonen som følge av Russlands invasjon av Ukraina blant annet har medført økt oppmerksomhet om energisikkerhet i Europa. Trusselbildet for petroleumssektoren har ytterligere aktualisert viktigheten av sikker drift på norsk sokkel. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen Støre og Havindustritilsynet følger dette arbeidet tett og gjør de grep som er nødvendige for å trygge både energisikkerhet og de ansattes liv og helse.