4.1 Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2024–2025) Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 3

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 3 slik det framgår av Prop. 1 S (2024–2025) fordelt på kapitler og poster. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger vedrørende budsjettkapitler og poster under rammeområde 2 slik dette framgår av Prop. 1 S (2024–2025)

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2025 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

• 1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

• 2. fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Teater Manu, Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera og Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-filharmonien.

V

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2025 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2024, der netto utgiftsramme for rammeområde 3 ble fastsatt til 26 095 819 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene som behandles under rammeområde 3 vises det til Prop. 1 S (2024–2025) Kultur- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2024–2025) Klima- og miljødepartementet.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgning til klimasats og natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, transport og lagring.

4.3.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Kultur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv, og vil sikre et likeverdig kulturtilbud i hele landet. Disse medlemmer viser til regjeringens mål om å skape like muligheter for deltakelse gjennom at det legges til rette for at det kan skapes og oppleves kultur i hele landet.

Disse medlemmer viser til at årets statsbudsjett vil gi et lokalt kulturløft. Særlig fremheves satsningen på å styrke frivilligheten, etablering av regionale kulturfond og økt satsning på både nye og eksisterende kulturbygg. Dette er viktige prioriteringer for å sikre aktivitet i hele landet og en kulturell infrastruktur som bygger opp om den lokale og regionale kultursatsningen. Disse medlemmer viser også til at regjeringen i november har fremmet en proposisjon om endringer i kulturloven, der det blant annet foreslås å lovfeste «armlengdesprinsippet» og å innføre en ny lovregel om kommunal planlegging på kulturfeltet. Disse medlemmer understreker også viktigheten av regjeringens strategi for kulturfrivillighet, herunder arbeidet med å utarbeide en forskrift om fordeling av Norsk Tippings overskudd til kulturformål. Sammen med regjeringens strategi for kino- og filmformidling, er dette viktige bidrag for å gi mer forutsigbarhet og økt aktivitet i hele landet.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til at frivilligheten skaper gode lokalsamfunn over hele landet. Frivillige organisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering og til at folk i alle aldre får mulighet til å møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap. Et sentralt mål for den statlige frivillighetspolitikken er at alle skal ha like muligheter til å delta, uavhengig av bakgrunn. For å lykkes må frivilligheten sikres stor frihet og en sentral plass i samfunnet, blant annet gjennom god finansiering. Disse medlemmer viser også til regjeringens viktige satsing på både nye og eksisterende frivilligsentraler. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av regjeringens satsning på full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner. Gjennom dette skapes mulighet for at de kan bruke sin tid til aktivitet, og inkludere flere. Disse medlemmer er også opptatt av at høye strømpriser ikke skal hindre barn og unge fra å kunne delta i en fritidsaktivitet og viser til at regjeringen i 2022 etablerte en egen strømstøtteordning for frivilligheten og idretten. At ordningen er prioritert også i 2025, er derfor viktig.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten bidrar til fysisk aktivitet, inkludering, samhold og fellesskap i alle lokalsamfunn. Videre vises det til at hovedbidragene – slik det fremgår av statsbudsjettet – er fordelingen til idrettsformål gjennom overskuddet fra Norsk Tipping, og full momskompensasjon til frivillige organisasjoner og ved bygging av idrettsanlegg.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle barn får tilgang til idrettsaktiviteter, og viser til at det i også i 2024 er fordelt om lag 250 mill. gjennom tippemidlene og som egen satsing over statsbudsjettet, direkte til idrettsrådene. Fordelingen er knytta til den enkelte kommune og deres faktiske andel av barn i familier med lav inntekt.

Spillpolitikken

Disse medlemmer viser til pengespilloven av 18. mars 2022 nr. 12, og konstaterer at enerettsmodellen bidrar til å sikre sitt sosialpolitiske formål, som er å hindre at folk får spilleproblemer. Disse medlemmer har merket seg at årsresultatet til Norsk Tipping AS i 2023 ga en fordeling i inneværende år på 6 215 mill. kroner til helse- og rehabiliteringsformål, idrettsformål, kultur, og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Dette har en uvurderlig stor betydning for lokalt organisasjonsliv av alle slag, og i absolutt alle deler av landet.

Likestilling

Disse medlemmer er opptatt av å føre en offensiv likestillingspolitikk som sørger for at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Alle skal få lov til å være den de er, uavhengig av kjønn, hvem de elsker, hvor de bor eller bakgrunn. Kvinner og menn skal sikres samme mulighetene og ingen skal bli utsatt for trakassering eller vold i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens mål for likestillingspolitikken er økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv, mindre kjønnsdelte utdanningsvalg, et samfunn uten vold, trakassering eller negativ sosial kontroll og bedre livskvalitet og styrkede rettigheter for lhbt+-personer, og større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Gjennom dette sikrer vi at enda flere kan få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker. Disse medlemmer vil fremheve regjeringens oppfølging av Ekstremismekommisjonens NOU gjennom å styrke likestillingsfeltet og at man, gjennom etablering av et femte likestillingssenter, bidrar til å sikre en landsdekkende struktur for det desentraliserte likestillingsarbeidet. Disse medlemmer vil også fremheve som viktig den fremlagte strategien for likestilling mellom kvinner og menn, samt den varslede stortingsmeldingen om gutter og menn.

Medier

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge til rette for ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Gjennom å sikre troverdige, redaktørstyrte medier av høy kvalitet, samt nyhetsproduksjon i hele landet, sikrer vi at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. Gjennom de fireårige styringssignalene for NRK og de direkte mediestøtteordningene gis bransjen nødvendig forutsigbarhet som bygger opp om medienes demokratiske funksjon. Disse medlemmer støtter regjeringens oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonen der det er varslet en nasjonal for en åpen og opplyst offentlig samtale og en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

Kulturmiljø

Disse medlemmer viser til at vår felles kulturarv er sentral for vårt kollektive minne og identitet. Disse medlemmer er opptatt av at kulturarven skal være tilgjengelig for alle og støtter at regjeringen styrker digitaliseringen av kulturarven, gjennom økte bevilgninger til Nasjonalbiblioteket og Arkivverket. Denne innsatsen vil bidra til at verdifull kulturarv bli digitalisert og gjort tilgjengelig i et raskere tempo, i tillegg til at det vil bety 20 nye arbeidsplasser i Mo i Rana og opp til 15 nye arbeidsplasser på Tynset.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å legge til rette for at alle kan engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø og vil særlig fremheve Riksantikvaren og Kulturminnefondets tilskuddsordninger som viktige.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt et kulturmiljølovutvalg som skal levere sin utredning og forslag til ny lov om kulturmiljø i 2025. Disse medlemmer viser også til at det i 2024 er utarbeidet nye bevaringsstrategier for Landbrukets kulturmiljø og Kystens kulturmiljø som skal iverksettes i 2025, og at regjeringen nå jobber med å utarbeide bevaringsstrategier for Bygder og byers kulturmiljø og Næringer og industriers kulturmiljø.

Disse medlemmer viser også til at regjeringens store satsing på kulturhistorisk verdifulle kirkebygg og spesielt etableringen av Kirkebevaringsfondet, med en statlig forpliktelse på om lag 10 mrd. kroner, som vil bety årlige utbetalinger til dette formålet på opptil 500 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at regjeringen prioriterer å støtte og utvikle flere verdensarvsentre, blant annet Urnes Verdensarvsenter med 6 mill. kroner, samt tilsagn om ytterligere 47 mill. kroner i senere budsjettår.

4.3.3 Generelle merknader fra Høyre

Inkludering

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at dårlig privatøkonomi, sosial bakgrunn, funksjonsevne eller bosted ikke skal være til hinder for deltagelse i verken kulturlivet, idretten eller frivilligheten. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke tilskuddet til «Inkludering av barn og unge», og øke tilskuddet til organisasjoner som LNU, Ungdom Fritid, Unge funksjonshemmede, Prosperastiftelsen, Norges E-Sportforbund, E-sportalliansen og Aktive Gamere.

Fremtidens kulturpolitikk

Disse medlemmer viser til at Støre-regjeringen 9. august 2024 la frem perspektivmeldingen. Dette er en stortingsmelding som beskriver Norges økonomiske handlerom i årene frem mot 2060. Kort oppsummert viser perspektivmeldingen at det økonomiske handlingsrommet i årene som kommer vil reduseres. Videre at velferdsstaten i ferd med å gå tom for folk. Og ikke minst at prognosene for statens utgifter vokser langt raskere enn inntektene. Disse medlemmer mener at perspektivmeldingen viser at det offentlige ikke kan bruke stadig mer penger på kultur fremover, og Disse medlemmer ønsker å være ærlige omkring denne problemstillingen.

Disse medlemmer mener at det offentlige skal være en forutsigbar bidragsyter til kulturlivet, men samtidig må det legges til rette for at kulturen får flere økonomiske inntektskilder i tillegg til den offentlige skattefinansieringen. Det ene utelukker ikke det andre. Samtidig viser Disse medlemmer til Støre-regjeringens budsjettforslag for 2025, som viser at kulturen får en stadig mindre del av statsbudsjettet, tross Støre-regjeringens mål i Hurdalsplattformen om å «gradvis auke kulturens andel av statsbudsjettet til ein prosent».

Disse medlemmer viser til LO-organisasjonen Creo som i sitt høringsnotat til komiteen skriver at:

«Vi i Creo har regnet på denne prosenten siden 2006, etter samme modell. Den var på sitt høyeste i forslaget til budsjett for 2014, da andelen etter våre beregninger var på 0,993 % av statsbudsjettet eksl. petroleumsinntekter. Etter saldering det året var den på 0,965 %.

I både forslaget og i saldert budsjett for 2024 var den på 0,858%. I årets forslag er den på 0,844 %, altså en nedgang på 0,014 prosentpoeng».

Disse medlemmer viser til at det nå nesten ikke er ordninger som bidrar til å stimulere kulturen og frivilligheten til å hente inn inntekter utenom statsbudsjettet etter at Støre-regjeringen la ned gaveforsterkningsordningen, senket skattefradraget for gaver til frivilligheten og skrotet ordningen Kultur som næring. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å gjeninnføre, styrke og utvide ordningen Kultur som næring slik at flere kan settes i stand til å tjene penger på kunst og kultur. Disse medlemmer foreslår også å øke skattefradraget på gaver til frivilligheten for å styrke frivilligheten i hele landet. Skattefradraget har fungert godt for å få økte bidrag fra personer og næringsliv og det gjør frivilligheten sterkere ved at den får flere økonomiske bein å stå på. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke støtten til norsk spillutvikling. Norsk spillutvikling har stort næringspotensial, men Norge ligger fortsatt langt bak sammenlignbare land, som for eksempel Sverige.

Mindre kulturbyråkrati

Disse medlemmer har som mål og ser et behov for å redusere det offentlige byråkratiet. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet regjeringen Solberg startet med å effektivisere og forenkle kulturbyråkratiet slik at mer midler kan gå til kultur, idrett og frivillighet. Disse medlemmer ser et stort behov for ubyråkratiske støtteordninger og enklere regelverk.

4.3.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det under rammeområde 3 foreslås en netto reduksjon på vel 5,3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser dette medlem til tabell med oversikt over fraksjonens forslag til bevilgninger under rammeområde 3, inntatt under punkt 4.35 i innstillingen.

Kultur som næring, ikke sløseri

Dette medlem mener man bør se på kultursektoren som en næring som omsetter for milliarder av kroner. Den skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet. Kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Den skaper også store ringvirkninger for blant annet reiselivet. Dette medlem vil at denne effekten skal utnyttes bedre, blant annet ved å styrke incentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge.

Kultursektoren forbindes gjerne med offentlig pengebruk og sløseri. Dette medlem er motstander av at skatter og avgifter brukes for å finansiere kultur for eliten. Kulturen må bli mer publikumsrettet og være fri og uavhengig av politisk styring. Det er ikke offentlig finansiering som skal være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt. Det er folk flest, og ikke politikerne, som skal velge hva de skal se på og lytte til.

Derfor vil dette medlem gjennomføre store kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som støtte gjennom Norsk kulturfond og store, tungdrevne institusjoner som Den norske Opera og Ballett.

Dette medlem mener at det er viktig at mediene og offentligheten respekterer og dyrker ytringsfriheten. Den er en grunnleggende verdi og helt fundamental for vårt demokrati.

Et løft for frivilligheten

Frivillighet er en viktig drivkraft i vårt samfunn. Kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn, unge, frivillige lag og organisasjoner som for eksempel idrett og musikk, er viktige bærebjelker i norsk kulturliv. De er breddeaktiviteter.

Mange vet ikke at regjeringen har halvert skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner, som vil kunne føre til et stort inntektstap hvert år. I tillegg ble gaveforsterkningsordningen kuttet. Mva.-kompensasjonen er enda ikke regelstyrt. Alt i alt ønsker den rød-grønne regjeringen at frivilligheten skal bli enda mer avhengig av det offentlige.

Gode rammevilkår for frivillige lag- og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og engasjementet i det norske folk. Dette medlem ønsker derfor at momskompensasjonen skal bli regelstyrt.

Dette medlem mener det er et nasjonalt viktig ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv, og sikre den for kommende generasjoner. Derfor er det viktig å bevare skuter og skip, som utgjør vår stolte maritime arv, med godt fartøyvern.

Kutt i bevilgninger til NRK

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. Pressen må være fri fra økonomiske bidrag fra staten, derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett kutt i pressestøtten til aviser. Dette medlem mener at NRK og de såkalt meningsbærende avisene ikke bør finansieres av skattebetalerne. De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. NRK koster neste år skattebetalerne 7,5 mrd. kroner. Dette medlem mener staten skal selge NRK, men likevel ivareta samfunnsfunksjoner som nyhetsformidling og beredskap. Dette medlem mener det vil være mulig å selge NRK i løpet av 2025. Derfor foreslår Dette medlem å spare skattebetalerne for 3 mrd. kroner neste år. Salg av bygningsmasse og eiendommer kan i tillegg innbringe store beløp.

4.3.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kultur og frivillighet er limet i samfunnet, og at det er et mål å øke deltagelse og sikre trygge rammevilkår. Det er store sosioøkonomiske forskjeller i deltakelse i kultur og idrettslag. Vi ser også en skremmende utvikling hvor leseferdighetene blir dårligere og at dette henger tett sammen med inntekt og utdanningsnivå. Derfor foreslår partiet en rekke tiltak i alternativt statsbudsjett for 2025, i tillegg til å videreføre kulturpolitikk som vi vet virker. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å styrke ordninger som sikrer armlengdes avstand, og at tiltak som momskompensasjonsordningen og andre generelle ordninger sikrer en god kulturpolitikk i hele landet.

Språk, litteratur og lesing

Barn og unge i Norge leser mindre og har langt dårligere leseferdigheter enn før. Forskjellene øker også på dette feltet, inntekt og utdannelse henger tett sammen med leseferdigheter. Gutter har generelt betydelig lavere leseferdigheter enn jenter. Færre foreldre leser for sine egne barn, også på dette feltet øker forskjellene. Det er mange som ikke har tilgang til bøker hjemme, og utvalget på biblioteker varierer veldig. Det er positivt at regjeringen har lagt frem en leselyststrategi, men Sosialistisk Venstreparti mener at det trengs langt mer kraftfulle tiltak på feltet. Norge har en god innkjøpsordning for skjønnlitterære bøker, mens innkjøp av sakprosa ikke er tilstrekkelig prioritert. Innkjøpsordningen er også en god arena for å sikre litteratur ved landets skolebibliotek. I statsbudsjettet for 2024 styrket Sosialistisk Venstreparti innkjøpsordningen for tegneserier, i 2025 prioriteres et viktig løft for tidsskrift og kritikk. Litteraturhusene er viktige for å spre engasjement og interesse for litteraturen, og trenger et løft. Disse er derfor prioritert.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Kultur i hele landet

Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett en rekke tiltak for å sikre økt mulighet for å produsere kunst og kultur, og tiltak for å sørge for å gjøre kunst og kultur tilgjengelig hele landet. Norsk kulturfond har vært en suksesshistorie for kulturlivet, og har sikret midler til skapende og utøvende kunstnere basert på kunstnerisk kvalitet. Armlengdes avstand i kulturfeltet er avgjørende. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti å styrke flere av Kulturfondets tilskuddsordninger.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Idrett og frivillighet

Hvor du bor eller størrelsen på lommeboka burde ikke avgjøre om du får være med på å spille fotball eller ei. Dessverre er det altfor mange barn og unge som vokser opp i fattige familier som ikke har råd til å delta i idrettsaktiviteter. Økte kostnader de siste årene har gjort at stadig flere opplever økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. Frivilligheten og idretten er blant fellesskapets grunnsteiner. Sosialistisk Venstreparti venter utålmodig på at full, regelstyrt momskompensasjon for både frivilligheten og idretten innføres. Det vil sikre forutsigbarhet og gode rammevilkår. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Medier

En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Det er gledelig at flere nye redaktørstyrte medier ser dagens lys. Når flere skal dele på produksjonstilskuddet trengs mer midler. Derfor prioriterer SV å styrke Produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Musikk og scenekunst

SKUDA og Musikeralliansen er viktige tilskudd for å sikre utøvende kunstnere en bedre tilknytning til arbeidsmarkedet. SKUDA har gjennom flere år vist hvordan dette kan gjøres på en svært god måte, og det er nå på tide å opprette en tilsvarende satsing for utøvende musikere. Musikeralliansen har fått midler til å utrede en ordning, og gjennom forhandlingene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti fikk de høsten 2023 midler til å etablere et tilbud. Det er derfor svært uheldig at regjeringen igjen har valgt å foreslå et statsbudsjett der Musikeralliansen ikke videreføres.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Museer og visuell kunst

Skogfinnene er en av landets minst kjente nasjonale minoritet. Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport, som ble behandlet i Stortinget i høst, omhandlet fornorskningspolitikken av skogfinnene, og viste til stor urett begått mot dem.

Norsk Skogfinsk Museum skal drive med forskning og formidling av skogfinsk historie og kulturarv i Norge. Norsk Skogfinsk Museum skal i 2025 åpne et nytt museumsbygg som nå er under bygging, og har regnet ut at det krever minimum fire nye faste stillinger for å kunne ha vanlige åpningstider og tjenestetilbud i det nye museet. Ved å styrke Norsk skogfinsk museum ønsker SV å bidra til at Norge tar vare på og formidler vår skogfinske historie og kulturarv. Mange museer har store utfordringer på grunn av økte utgifter som følge av pris og lønnsvekst og store utgifter til vedlikehold av bygninger. I vårt alternative statsbudsjett prioriterer vi også økt tilskudd til noen av disse.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Likestilling, deltakelse og mangfold

Rasisme, vold og diskriminering er en trussel mot et godt og trygt samfunn, og må bekjempes.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke de frivillige organisasjonenes arbeid mot rasisme og diskriminering.

Kjønns- og seksualitetsmangfold gir økt frihet for alle, og en mer rettferdig fordeling av makt og muligheter uavhengig av kjønn. Organisasjoner som jobber for rettighetene til kvinner og ulike minoritetsgrupper er viktige pådrivere for et mer likestilt Norge. FRI har i en årrekke drevet med undervisning og faglig bistand til ansatte og studenter i barnevernsektoren om kjønnsmangfold, seksualitetsmangfold og inkluderende praksis gjennom prosjektet Rosa kompetanse barnevern. Unge skeive er en særlig sårbar gruppe, og forskning viser at lhbt-ungdom er overrepresentert i barnevernet. Dette gjør at det er særlig viktig å ha et fokus på skeiv tematikk i barnevernssektoren.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økning foreslås:

Kulturminner

Det er avgjørende at vi kan ta vare på vår felles kulturarv og historie. Derfor mener vi det er viktig å styrke satsningene på vern av kulturminner. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor vi har prioritert fartøyvern og prosjektmidler til kulturvern fra Kulturfondets Tilskuddsordning:

4.3.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at all kultur er ytringer. Et åpent og liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Dette medlem vil ha sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturliv som blomstrer. Det vil gi oss et mangfoldig kulturtilbud med mange forskjellige ytringer, ulike perspektiver og skråblikk på samfunnet vårt. Dette medlem mener at i dyrtiden er det ikke kultur det lønner seg å kutte i. Kultur er limet som holder oss sammen og som danner grunnlaget for et demokratisk og liberalt samfunn. I dyrtid og krisetid må vi hegne om kulturen og kunstnerne våre. Derfor må sektoren i større grad skjermes for kutt, og det må tas flere grep for å styrke kunstnerøkonomien. I tillegg ønsker dette medlem en storstilt satsning på utvikling av kreative næringer.

Utvikling av kreative næringer

Dette medlem viser til at kultursektoren har et stort potensial for utvikling. For dette medlem er det viktig å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring og å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Det vil gis oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv og gi norske kulturaktører muligheten til å både gi og hente internasjonale impulser. Derfor foreslår dette medlem å styrke ordninger som legger til rette for profilering av kultur-Norge i utlandet.

Dette medlem viser til at det er sterk etterspørsel etter norske kunst- og kulturuttrykk. De siste tiårene har norsk kunst- og kulturliv blitt mer internasjonalt orientert og stadig flere deltar på internasjonale arenaer, i prosjekter og samarbeid. Samtidig utgjør eksportinntektene en beskjeden andel av den samlede omsetningen for de norske kulturbransjene, sett opp mot våre nordiske naboland. Dette medlem mener det er grunn til å tro at potensialet er betydelig større enn det som realiseres i dag. Det er store muligheter for det som kan formidles og selges digitalt eller i fysisk format, i nettbutikker, på strømmeplattformer eller i butikker og andre visnings- og utsalgssteder.

Dersom man skal få til det nødvendige løftet for kreative næringer må virkemiddelapparatet etter dette medlems syn samles, fornyes og forsterkes. Målet må være å bygge et styrket apparat som kan bidra til produksjon, distribusjon, internasjonal vekst, bedriftsutvikling og innovasjon. Dette må inkludere de etablerte feltene innenfor kreative næringssatsinger som utøvende kunst, visuell kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, tv, radio, trykte medium, arkitektur, design, reklame og kulturarv. Samtidig må man være åpen for nye kreative felt, særlig innenfor teknologi og bygging av immaterielle verdier.

Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse det eksisterende virkemiddelapparatet, bør det etter dette medlems syn vurderes å opprette en egen organisasjon som har som hovedoppdrag å støtte næringskjeden for kulturelle og kreative næringer, med særlig oppmerksomhet på eksport.

Dette medlem viser videre til at det ligger et uforløst næringspotensial i filminsentivordningen. Dette medlem vil gi filminsentivordningen et solid løft, som et første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt. Dette medlem viser til at ordningen tiltrekker seg flere internasjonale storproduksjoner til Norge. Den bidrar til å sysselsette norske filmskuespillere, regissører og manusforfattere, og andre yrker i filmbransjen, og den bidrar til å øke kompetanse og kunnskap i bransjen. I tillegg nyter hotell- og servicenæringen og andre lokale næringsaktører godt av ordningen, fordi produksjonene som kommer hit benytter seg av deres tjenester. Flere filmproduksjoner her til lands er også strålende norgesreklame og bra for den norske reiselivsbransjen.

Dette medlem viser for øvrig til Representantforslag 20 S (2024–2025) om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer, hvor Venstre foreslår en rekke tiltak knyttet til kreativ næring. Her foreslår Venstre blant annet å utrede nærmere hvilke økonomiske insentiver som kan bidra til mer investeringskapital i kreative næringer, opprette et eget samlet oppdrag for eksport av kreative næringer med mål om å øke den norske markedsandelen internasjonalt, samt å utrede merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene null mva.-sats, lav mva.-sats og full mva.-sats.

Dette medlem mener at den kreative næringen fortjener forutsigbare og konkurransedyktige virkemidler. Internasjonal vekst forutsetter at norske bedrifter konkurrerer på like vilkår som i andre land. Ambisjonen om å ta en internasjonal posisjon krever internasjonale rammebetingelser. Dette medlem viser til at merverdiavgiftsregelverket per i dag er uoversiktlig, administrativt belastende og konkurransevridende. En forenkling av dagens regelverk for kreative næringer med mål om å innføre en fast lav merverdiavgift på kulturområdet vil være et tiltak som blant annet vil kunne motvirke utflagging av viktig næringsvirksomhet.

Dette medlem er dypt skuffet over at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår at bevilgningen på post 71 Kultur som næring foreslås avviklet fra 2025, til tross for at følgeevalueringen og sluttrapporten som ble lagt fram i 2024 konkluderer med at satsningen har bidratt til økonomisk vekst i næringen, gitt økt kunnskap om kultur som næring og ført til at virkemiddelapparatet har blitt bedre koordinert. Avviklingen av tilskuddet innebærer at Kultur- og likestillingsdepartementets oppdrag til Innovasjon Norge, som omfatter eksportprogram, mentortjeneste, samt klynge- og investorprogram, opphører når oppdragsmidlene fra tidligere år er brukt opp.

Dette medlem stusser ved at regjeringen ikke oppgir noen nærmere begrunnelse for hvorfor en ordning som kan vise til gode resultater avvikles, og at dette skjer samtidig med at regjeringen lanserer et veikart for kreativ næring i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)r, uten at det følger en eneste krone med til igangsettelse av tiltak i NFD. Dette medlem merker seg med at regjeringen i NFD-budsjettet nøyer seg med å skrive at regjeringen «på egnet måte [vil] komme tilbake til Stortinget om hvordan strategien følges opp.»

Dette medlem viser til at regjeringen har satt i gang utviklingen av den digitale inngangen «Én vei inn» til virkemiddelapparatet, hvor næringslivet henvender seg til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt med virkemiddelapparatet. Det er etter dette medlems syn et godt initiativ. Samtidig vil dette medlem understreke at dette utelukkende er et tiltak som vil gi kreative næringer en bedre oversikt over og lettere tilgang til det eksisterende virkemiddelapparatet, men som ikke sørger for styrking og videreutvikling og av nåværende virkemidler og opprettelse av nye. Dette medlem mener at regjeringen nå må få øynene opp for at svakhetene ved dagens virkemiddelapparat alt for ofte har som konsekvens at kunst og kultur skapes her til lands, men flagges ut av landet idet virksomheten blir økonomisk lønnsom.

En styrket kunstnerøkonomi

Dette medlem viser til kunst- og kulturfeltet er preget av mange enkeltstående, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem viser til at regjeringen gjentatte ganger har forfektet at det er viktig at kunstnere i større grad anerkjennes som arbeidstakere på linje med andre arbeidsfolk. Men ikke alle kunstnere kan, og mange ønsker heller ikke å være arbeidstakere. Dette medlem mener at det er viktig for utviklingen av næringen at flere frilansere og selvstendig næringsdrivende får muligheter til å skaffe seg stabil inntekt og sosiale rettigheter. Det vil sikre forutsigbarhet og sørge for at flere orker å stå lengre i kulturyrker.

Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA) og Musikeralliansen er gode eksempler på ordninger som treffer godt, og som det trengs å satses ytterligere på. Bak etablering av slike allianser ligger en grunnleggende forståelse av at arbeidsmarkedet for dansere, skuespillere og musikere ikke fungerer på samme måte som for de fleste andre yrkesgrupper. Arbeidshverdagen kan være uforutsigbar og gi vekslende inntekter. Mange jobber i perioder svært mye og med flere prosjekter parallelt, mens de i andre perioder tar ekstra «brødjobber» for å få økonomien til å gå rundt.

Mange kunstnere lever i all hovedsak gjennom enkeltpersonforetak, og fakturerer for jobbene de utfører. Dette innebærer at de ikke får opptjent trygderettigheter. Selvstendig næringsdrivende kunstnere har anledning til å kjøpe tilleggsforsikring gjennom Nav, men ikke alle finner økonomisk rom til å skaffe seg denne tilleggsforsikringen, og ordningen fungerer heller ikke optimalt for de med kombinasjonsinntekter.

Alliansene styrker kunstnernes stilling på arbeidsmarkedet. Både i Norge og i Sverige har alliansene vist seg å være svært viktig under pandemien, også i åpningsfasen. Alliansene har bidratt til å forhindre kompetanseflukt fra scenekunstfeltet og sikret kulturlivet og kulturinstitusjoner fortsatt tilgang til kunstnere som leverer på høyeste nivå. I tillegg har ordningene minsket behovet for generelle arbeidsmarkeds- og sosiale tiltak.

Mediepolitikk

Dette medlem viser til at vi lever vi i svært urolige tider, hvor sterke krefter forsøker å så tvil om grunnleggende fakta. Ved å spre desinformasjon og falske nyheter, og gjennom påvirkningskampanjer, søker de å svekke tilliten til demokratiske institusjoner og myndigheter. Samtidig gjør ny teknologi og kunstig intelligens det stadig enklere å spre propaganda, løgn og feilinformasjon til et veldig stort publikum. Falske bilder og kontoer infiltrerer nyhetene. Nå spres det så mye falsk informasjon at selv ekte bilder blir tatt for å være manipulerte.

I møte med bølgen av desinformasjon, navigerer redaktørstyrte medier oss gjennom uoversiktlige farvann. De faktasjekker, verifiserer og avverifiserer. Det er ingen enkel oppgave. Det krever kompetanse, tid og ressurser. Derfor er tiden etter dette medlems syn inne for å sikre mer offentlighet, åpenhet og innsyn. Åpenhet, innsyn og en fri og uavhengig presse er det som gjør oss sterke i kampen mot desinformasjon, propaganda og påvirkning.

Dette medlem viser videre til at pressen ikke utelukkende er avhengig av lover som sikrer transparens for å kunne fungere som makthaveres vaktbikkje. De trenger også forutsigbare økonomiske rammer for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser i den forbindelse til mediebedriftenes nylig publiserte undersøkelse om norske innbyggeres nyhetsvaner. Den viser fortsatt at redaktørstyrte norske medier står sterkt i befolkningen, i alle fall dersom man sammenligner med andre land. Den viser også at det er relativt høy betalingsvilje i Norge. Men vi vet samtidig at selv med høy betalingsvilje, dekker ikke abonnementsinntekter opp for fallet i blant annet annonsemarkedet.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke mediestøtten betraktelig, og å gjeninnføre merverdiavgiftsfritaket for nyhetsformidling gjennom lyd og levende bilder. Dette medlem viser til at merverdiavgiftsfritaket har vært en stabilt medvirkende faktor i å skape et sterkt og mangfoldig medie-Norge, som er verdensledende innen digitalisering. Avviklingen av merverdiavgiftsfritaket har etter dette medlems syn bidratt til å svekke pressens innovasjons- og omstillingsmuligheter, samt pressens evne til å nå yngre brukere.

En gjeninnføring av merverdiavgiftsfritaket vil etter dette medlems syn sikre bransjen mer forutsigbarhet, lette deres økonomiske bekymringer, og gi redaktørene tilbake den redaksjonelle friheten til å presentere nyhetsinnholdet de skaper i det formatet de selv ønsker – en frihet som etter dette medlems syn strengt tatt burde være den største selvfølge.

Mediemangfoldet er etter dette medlems syn et umistelig gode. Og i en tid hvor de redaktørstyrte mediene er mer nødvendige enn noensinne, virker det direkte umusikalsk å svekke et av de mest sentrale og lengevarende virkemidlene man har for å kunne bevare en sterk, mangfoldig og uavhengig presse.

Videre ser dette medlem fram til den lenge varslede strategien mot desinformasjon. Dette medlem vil understreke viktigheten av at det beste ikke blir det godes fiende, men at man gjennomfører tiltak som bidrar til å ivareta den grunnleggende tilliten i samfunnet overfor både myndigheter og media. Da må man ikke skape strukturer som skal kontrollere hva som er sant eller ikke. Myndigheter som tar på seg oppgaven med å fortelle hva sannheten er, vil miste troverdighet og tillit, og bidra til nettopp det man ønsker å motvirke, nemlig hat og ytterligere polarisering. Man trenger etter dette medlems syn, politikk som setter folk i stand til selv å kunne finne ut av hva som er desinformasjon og påvirkningskampanjer. Derfor trenger vi flere verktøy, ikke statlig kontroll.

Dette medlem viser til at Kantars rapport Medietrender Ung 2024 viser at sosiale medier fortsatt er den viktigste kilden til nyheter blant unge mellom 15-19 år, med Tik Tok og Snapchat på topp. Dette medlem viser videre til at algoritmene i sosiale medier sørger for at innlegg som skaper stort engasjement spres raskt, og de som støtter og deler desinformasjonen er gjerne ikke klar over at de sprer desinformasjon.

Flere studier har vist at usann informasjon spres raskere enn sann informasjon. Dette medlem viser til at en studie av trafikken på Twitter i perioden 2006 og 2017 viste at falske nyhetsmeldinger spredte seg seks ganger raskere enn ekte nyheter. Påvirkningsoperasjoner i sosiale medier kan få folk til å handle annerledes enn de ellers ville gjort, for eksempel ved å ignorere myndighetenes råd om smittevern eller ved å stemme annerledes i et valg. Spredning av desinformasjon kan i ytterste konsekevens utfordre demokratiet og demokratiske valg.

Dette medlem mener at en forutsetning for å opprettholde motstandskraft i befolkningen, er at den er i stand til å ta opplyste valg. Tilgang til redaksjonelt innhold for alle grupper i samfunnet er etter dette medlems syn et av de viktigste verktøyene i kampen mot desinformasjon. Dette medlem viser til at dette er understreket av både Ytringsfrihetskommisjonen og av Totalberedskapskommisjonen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å opprette en ordning for medietiltak som skal nå unge, herunder subsidiert medietilgang.

Likestilling, språk og tilgjengelighet

Dette medlem mener at alle mennesker har rett til å velge hvordan de vil leve livet sitt. Venstre vil ha et samfunn som sikrer at alle mennesker opplever trygghet, like muligheter og frihet til å bestemme over eget liv og egen kropp, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion og kjønnsidentitet. Dette medlem ønsker å understreke at det målrettede angrepet mot skeive i Oslo 25. juni 2022 viser at et slikt samfunn ikke er noe vi kan ta for gitt, men er noe vi må fortsette å kjempe for hver eneste dag.

Dette medlem viser til at samfunnet er preget av sterke normer og strukturer som fører til skjevfordeling av makt og ulike forutsetninger. Dette medlem viser til at det kreves en kontinuerlig innsats for å hindre diskriminering og seksuell trakassering.

Dette medlem viser til at Venstre og regjeringen Solberg under forrige regjeringsperiode la fram forslag til ny språklov. Formålet med språkloven er å gi norsk språk lovfestet status og sterkere vern. Loven definerer også status for samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022.

Dette medlem mener at det uheldig at den delen av kulturbudsjettet som går til nynorsk har gått ned over tid. For å styrke nynorsk som det minst brukte norske skriftspråket er det nødvendig med et nynorskløft. Det er særlig behov for å styrke kulturtilbudet til barn og unge, gjennom produksjon av nynorsk litteratur og målrettede tiltak for å gjøre nynorsk mer synlig og tilgjengelig i områder der nynorskbruken er svekket. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å styrke en rekke nynorske språk- og kulturinstitusjoner.

Dette medlem viser til at Venstre og regjeringen Solberg sørget for å gi norsk tegnspråk status som det nasjonale tegnspråket i språkloven. Med dette ønsket regjeringen Solberg å verne og fremme norsk tegnspråk som kulturbærer og som del av det språklige mangfoldet.

Dette medlem viser i den forbindelse til Prop. 108 L (2019–2020), hvor det står at det er:

«viktig å syte for at teiknspråklige får møte og bruke språket sitt på så mange arenaer som råd. Særlig viktig er det å skape teiknspråklige arenaer der det ikkje blir bruka teinspråktolk, men der all kommunikasjon skjer på teiknspråk. Dette vil føre til at 100 teiknspråk verkeleg blir fremja, og bidra til å inkludere teiknspråklege på deira eigne premissar. Ei utfordring i denne samanhengen er at teiknspråklege bur spreidd ut over heile landet. Det må derfor vere et mål at det skal finnast sterke teiknspråkareaner i alle regionane i landet.»

Dette medlem ønsker å understreke at hørselstekniske hjelpemidler alene ikke er nok for døve og hørselshemmede. Får barn tilgang til flere tegnspråklige arenaer, for eksempel arenaer hvor de kan oppleve kunst og kultur på tegnspråk, kan det motvirke negative konsekvenser for både kognitive utvikling og utvikling av sosial kompetanse. Teater Manu er et godt eksempel på en slik arena.

Særlig om oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid

Dette medlem viser til at Stortinget i 2024 har formidlet Stortinget sin dypeste beklagelse for de overgrep fornorskningspolitikken innebar for samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Stortinget har også bedt om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskningspolitikken, og erkjenner ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider.

Dette medlem viser til at forsoning er ikke noe man kan kreve av en annen. Å be om beklagelse er også lite verdt, dersom ordet ikke følges opp av konkrete handlinger og tiltak, og budsjettmidler som kan sette tiltakene ut i live. Men for at man i det hele tatt skal kunne håpe på å igangsette en reell forsoningsprosess, er en beklagelse et avgjørende første skritt.

Dette medlem viser til at forsoning er heller ikke noe som skjer raskt. De overgrepene fornorskningspolitikken innebar, har skapt dype sår som ikke leges over natten. De mer enn 760 historiene som enkeltmennesker har delt med Sannhets- og forsoningskommisjonen, har ikke kommet uten store personlige kostnader for den enkelte. Gjennom sitt arbeid har kommisjonen gjenåpnet mange gamle sår – og kanskje har de også åpnet noen nye. Hver enkelt historie har til sammen skapt en myriade av historier, som igjen tegner et bilde av den fornorskningspolitikken som har funnet sted. Som dokumenterer fornorskningspolitikken, og som sørger for at levde liv, personlige erfaringer og inntrykk fra dem som har blitt utsatt for urett, ikke går tapt for ettertiden. Rapporten har gjort et uutslettelig inntrykk på dette medlem og på Venstre, og får dette medlem til å gremmes over den diskriminerende og skadelige politikken som har blitt ført.

Dette medlem viser til at det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet. Dette medlem mener at det er viktig å bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv.

Dette medlem viser til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som redegjør for hvordan fornorskningen har bidratt til at nasjonale minoriteter og urfolk har fått reduserte muligheter til å utvikle sitt kulturliv og sine kunst- og kulturuttrykk. Kvenske og samiske kulturuttrykk ble frem til 1970-tallet usynliggjort i kulturoffentligheten. Deres kultur ble ikke inkludert i Norges kulturfellesskap, men skrevet ut som det fremmede, «de andre». Denne prosessen førte til at minoritetenes kulturuttrykk ble marginalisert og mye av gruppenes egenart ble svekket og i noen tilfeller tapt.

Dette medlem viser til at kunst- og kulturuttrykk bidrar til at mennesker får bekreftelse på det egenerfarte, og skaper rom for transformasjon og bearbeiding av egne erfaringer, følelser, lengsler og behov, som kan være viktig i forsoningsprosesser. Dette medlem viser videre til at fravær av urfolks og nasjonale minoriteters kunst- og kulturuttrykk har medført at de ikke har hatt samme mulighet til å få livserfaringer, som sorg, smerte og tapsopplevelser, bekreftet, språkliggjort og bearbeidet.

4.4 Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) Kultur- og likestillingsdepartementet under hovedmål for kultur- og likestillingspolitikken, skriver:

«Arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål står sentralt for regjeringen og må foregå på alle samfunnsområder, særlig er klima- og miljømessig bærekraft et prioritert område.»

og

«Regjeringen har som mål å stimulere til mer grønn omstilling i kultursektoren.»

Disse medlemmer etterlyser hvordan departementet jobber for å nå denne målsettingen all den tid dette ikke nevnes i departementets budsjettfremlegg for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 10,2 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.3 Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.4 Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget nylig behandlet rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dokument 19 (2022–2023), jf. Innst. 30 S (2024–2025). Blant de mange tiltakene å følge opp i det løpende forsoningsarbeidet, er det foreslått et Verddesenter i Kvænangen. I innspill til kontroll- og konstitusjonskomiteen i forbindelse med behandlingen av Dokument 19 (2022–2023), omtalte Árres Verddeguovddáš prosjektet som et samarbeidsprosjekt mellom Kvænangen kommune, reindriftssamer som har sine sommerbeiter i Kvænangen, og verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder. Målet med prosjektet er å etablere et verddesenter/verddeguovddáš med utstilling, møter, kurs og annet som kan bidra til samarbeid mellom fastboende og flyttsamer. Det skal bidra til å revitalisere og videreføre verddeforholdet, en tradisjon som har eksistert like lenge som reindrifta. Senteret skal bygge opp erfaring som kan gi overføringsverdi til andre kommuner og reinbeiteområder.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å sette av 0,6 mill. kroner til et forprosjekt for Verddesenteret.

4.5 Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.5.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.6.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.2 Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.3 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at formålet med momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er å fremme frivillig aktivitet, og at ordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Flertallet viser til at full momskompensasjon har vært frivilligheten og idrettens viktigste krav i en årrekke og at denne regjeringen for fjerde år på rad sørger for å gi full momskompensasjon til frivillige organisasjoner.

Flertallet viser til at regjeringen Solberg i sitt siste budsjett foreslo å kutte 50 mill. kroner i ordningen. Flertallet viser videre til nysalderingen av 2024-budsjettet der bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner er foreslått økt med 330 mill. kroner. Det betyr at rammene for ordningen er økt med 1 020 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Solbergs siste budsjettforslag.

Flertallet viser til at regjeringen Solberg endret forskriften for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2019 med begrunnelse at det aldri hadde vært intensjonen at momskompensasjon skulle komme det offentlige til gode. Regelverket ble da strammet inn og det ble gjort endringer i beregningsmodellen i samarbeid med frivillig sektor. Flertallet registrerer at daværende regjeringspartier Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, som gjennomførte endringen, i etterkant advarte mot konsekvensene den fikk. Flertallet er glad for at regjeringen nå har sendt på høring forslag til justeringer i ordningen og at høringsnotatet foreslår å endre bestemmelsen «komme offentlige oppgaver til gode», slik at avgrensningen mot offentlig virksomhet blir enklere å forstå for frivillig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at regjeringen Solberg innfridde løftet fra Meld. St. 10 (2018–2019) om opptrapping av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og økte bevilgningene til dette med nærmere 1 mrd. kroner. Begrunnelsen for at bevilgningen ble kuttet med 50 mill. kroner i regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022, var at organisasjonene hadde et lavere aktivitetsnivå som følge av covid-19, og kostnadene til merverdiavgift derfor hadde være lavere enn normalt.

Disse medlemmer viser til at det fremdeles er en utfordring av flere organisasjoner har fått avslag på sine søknader om merverdiavgiftskompensasjon, i motsetning til tidligere års søknader. Begrunnelsen for avslagene er at aktørenes virksomhet kommer «offentlige oppgaver til gode». Dette er resultat av en utilsiktet konsekvens av justeringen i forskriften for merverdiavgiftkompensasjon for frivillige organisasjoner i 2019. Disse medlemmer vil peke på at denne problemstillingen har vært løftet en rekke ganger, og at det åpenbart har vært behov for å gjøre endringer som retter opp i disse utilsiktede konsekvensene. Også regjeringspartiene omtalte dette i sine merknader i Innst. 14 S (2023–2024) med en forventning om at regjeringen skulle følge med på utviklingen og vurdere om det er behov for endringer i forskriften for å sikre at ordningen for frivillige organisasjoner fungerer etter formål.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har sendt forslag til endringer i momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner på høring, men at høringsutkastet ikke svarer ut behovet for endringer. Statsråden uttalte i en kulturdebatt 15. oktober 2024 at regjeringen foreslår forenklinger i ordningen og helt konkret at man nå fjerner regjeringen Solbergs begrep «offentlige oppgaver» i forskriften. Ordlyden i høringsutkastet skaper imidlertid tvil om at dette vil meføre noen materielle endringer. Statsråden har i sitt svar på spørsmål fra representanten Tage Pettersen uttalt at begrepet «komme det offentlige til gode» skal fjernes, og disse medlemmer forventer at den endringen som skal foretas vil sørge for at de viktige oppgavene som organisasjoner som Fontenehusene utfører som et supplement til de offentlige tilbudene, igjen vil godkjennes som søknadsberettiget.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at frivillige lag og organisasjoner altfor lenge har ventet på regelstyrt mva.-kompensasjon. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet fremmer forslag om dette i finansinnstillingen. Det vises også til høringsuttalelser fra en rekke organisasjoner, inkludert Virke Frivillighet, Fundraising Norge, Unge Funksjonshemmede, og flere, hvor det bes om at ordningen gjøres regelstyrt.

4.6.4 Post 71 Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 58,2 mill. kroner.

4.6.5 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.6 Post 75 Aktivitetsstøtta

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7 Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke Pensjonistforbundets arbeid med aktivitets- og helsefremme i regi av lokallagene. Arbeidet ute i kommunene skal skje i samarbeid med annen frivillighet. Flertallet foreslår derfor at kap. 315 post 78 økes med 3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er glade for at regjeringen i Prop. 25 S (2024–2025) har funnet midler til å styrke bevilgningen til oppfølgingen av handlingsplanen «Alle inkludert!», og at dette er penger som vil kunne bidra til økt deltakelse i kultur-, idretts- og fritidsaktiviteter. Disse medlemmer vil likevel peke på at disse midlene i all hovedsak vil komme noen utvalgte områder med høy andel lavinntektsfamilier til gode. Behovet for økt støtte er stort også utenfor disse områdene, og når regjeringen samtidig ikke øker tilskuddene til inkludering og mangfold under Barne- og familiedepartementet er disse medlemmer bekymret for at det vil være mange barn og unge som ikke får den nødvendige støtten som kan bidra til at også disse vil kunne få delta i fritidsaktiviteter. Høyre har i sitt alternative budsjett derfor foreslått å øke tilskuddet under kap. 846 post 60 med 15,55 mill. kroner for å sikre flere barn og unge i hele landet deltakelse i fritidsaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at behovet for mathjelp fortsetter å øke. Selv om det er regjeringens oppgave, ikke frivilligheten, å sørge for at ingen sulter i Norge, så er det behov for å bidra til at også frivilligheten får bedre muligheter til å bidra til dette viktige arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås øke å posten med 2 mill. kroner. Økningen øremerkes Matsentralen Norge for å støtte deres viktige arbeid med mathjelp i en tid der rekordmange trenger slik hjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i statsbudsjett 2022 reduserte grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 kroner til 25 000 kroner. Senkningen av fradragssatsen traff 8 pst. av gavene som ble gitt til frivillige organisasjoner. Flertallet viser til Frivillighetsbarometeret for 2022, som viser at frivilligheten melder om positiv endring i inntekter fra gaver fra 2021 til 2022 og Frivillighetsbarometeret for 2023, som viser en liten nedgang fra 2022. Flertallet viser til at samlet gavebeløp målt i 2020-kroner har ligget om lag stabilt i perioden, men der enkelte intervaller for gavebeløpene varierer fra år til år. Samlet giverbeløp for gruppen 20 000–49 999 har hatt en om lag flat utvikling.

Flertallet registrerer at Høyre, som tidligere har ønsket å heve fradragsgrensen til 50 000 kroner, nå har snudd og kun foreslår en moderat økning til 30 000 kroner. Flertallet vil tro dette betyr at også Høyre nå har fått bedre forståelse for at folk nok ønsker å gi fordi de støtter et godt formål, ikke for å få skattefradrag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil igjen vise til at regjeringen i Hurdalsplattformen skriver at regjeringen ønsker en sterkere frivillig sektor som står på egne bein. For at dette skal være mulig, må frivillig sektor også ha gode rammebetingelser for å kunne lykkes med annet inntektsbringende arbeid. Regjeringen har dessverre halvert skattefradraget for gaver til frivilligheten, og de frivillige organisasjonene melder om at dette har fått store konsekvenser for deres mulighet til å hente inntekter fra private givere. Organisasjonene har lykkes med å få flere givere, men beløpene som gis blir lavere. Beregninger viser at endringen har medført en nedgang på 12 pst. i gaver på mellom 25 000 og 50 000 kroner, noe som totalt utgjør en nedgang på over 93 mill. kroner. Dette er en svært uheldig utvikling dersom man skal nå målet om en sterkere frivillig sektor som står på egne bein.

Disse medlemmer vil peke på at det er en god ting ved det norske samfunnet at det er god oppslutning om våre frivillige organisasjoner, og som naturlig nok er hovedgrunnen til at folk støtter gode formål. Dette viser seg ikke minst i tider med større kriser og katastrofer, og det er derfor gledelig at det samlede beløpet som gis til frivillige organisasjoner har viste en positiv endring fra 2021 til 2022 selv om grensen for skattefradrag til frivillige organisasjoner er halvert under dagens regjering. Disse medlemmer viser til at det også var en nedgang fra 2022 til 2023. Disse medlemmer vil også vise til at selv om det samlede beløpet har ligget ganske stabilt i perioden, så viser svar fra Finansdepartementet på svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Turid Kristensen at det har vært en signifikant endring i gavebeløp i intervallet 25 000 kroner til 50 000 kroner. Organisasjonene beskriver at dette har fått omfattende konsekvenser for dem i form av tapte inntekter. Det er også verdt å merke seg at da ordningen ble trappet opp under regjeringen Solberg, var også resultatet at økt fradragsgrense hadde en klar virkning på gavene som ble gitt til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at organisasjonene melder om at skattefradragsordningen har fungert svært godt som støtte i deres inntektsbringende arbeid, og at en svekkelse i skattefradragsordningen dessverre går direkte utover de som mottar tjenester som det offentlige ikke tilbyr. Disse medlemmer vil igjen peke på at økningen i fradragsgrensen til 30 000 kroner som er foreslått i Høyres alternative budsjett er ment som et steg i opptrappingen av fradragsgrensen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke fradragsgrensen for gaver til frivilligheten til 30 000 kroner som et steg på en opptrapping av fradragsgrensen, og at det er satt av 30 mill. kroner til formålet. Dette kan ikke tolkes som en bekreftelse på at det ikke er viktig å stimulere givergleden blant det norske folk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke fradragsgrensen for gaver til frivilligheten til 50 000 kroner som et steg på en opptrapping av fradragsgrensen, og at det er satt av 90 mill. kroner til dette i 2025.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten styrkes med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelse fra Fundraising Norge. De dokumenterer hvor viktig gaver til frivillige lag og organisasjoner er, og hvor mye det betyr for giver at det gis skattefradrag. Et høyere skattefradrag enn dagens 25 000 kroner vil medføre en økning i inntektene. I det minste burde nivået pris- og kostnadsjusteres, men det bør helst økes betraktelig. Disse medlemmer viser til at også andre organisasjoner i sin høringsuttalelse ønsker økt skattefradrag for gaver, slik som Redningsselskapet og Stiftelsen Dam.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å doble grensen for skattefradraget for gaver til frivillige lag og organisasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre gaveforsterkningsordningen.»

Disse medlemmer mener at gokart bør vurderes inkludert i ordningen for fritak fra merverdiavgift på elektriske kjøretøy. Kjøring med gokart er en populær sport blant barn og unge, og et fritak vil gjøre elektriske gokarter mer konkurransedyktig sammenliknet med fossile alternativer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 vurdere nødvendige endringer for å inkludere gokart i ordningen for fritak for merverdiavgift for elektriske kjøretøy.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å innføre automatisk pris- og kostnadsjustering av nivået på skattefradrag for gaver til frivillige lag og organisasjoner.»

Dette medlem viser til at i august 2023 vedtok regjeringen en nullvisjon for drukningsulykker. Samtidig startet arbeidet med en nasjonal handlingsplan. Nå nesten 1,5 år etterpå har svært lite skjedd.

Dersom man skal lykkes med å nå målsettingene som ligger i nullvisjonen er forebyggende arbeid og opplæring viktig. Ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk, har 84 personer druknet i Norge frem til november. Det er fem flere enn i hele 2023.

Trygg ferdsel på og ved vann starter i barndommen. Heldigvis omkommer forholdsvis få barn under 14 år i drukning i Norge, men når barn blir til ungdommer, øker antallet drukningsulykker kraftig.

Tidlig opplæring i risikovurdering, selvberging og livredning forebygger drukningsulykker, gir barn livslang mestring og øker tryggheten rundt vann. Denne kompetansen bidrar til god folkehelse, inkluderer flere i vannaktiviteter på fritiden og kan redde liv – resten av livet.

Dette medlem mener at arbeidet med drukningsforebygging med særlig fokus på barn og unge må styrkes, og foreslår en pott på 10 mill. kroner til dette formålet. Eksempelvis tiltak for å sikre organisasjonen Flytes forebyggende arbeid, og slike prosjekter som «Trygg i vann» for barn og unge. Dette vil bidra til at flere barn og unge får tilgang til livsviktig opplæring, som er viktig i det forebyggende arbeidet. Dette medlem viser også til Fremskrittspartiets merknader under kap. 900 i næringskomiteens budsjettinnstilling.

Dette medlem merker seg det gode arbeidet som skjer på Verdighetsenteret, og særlig nye fagformidlingstiltak som kurset Sistehjelp og etterutdanningen Praktisk implementering. Formålet med kurs i Sistehjelp er å øke kunnskapen i befolkningen om livets siste fase og død, og dermed øke forståelsen for at døden er en naturlig del av livet. Målet med Praktisk implementering er å øke kompetansen på implementering i helsetjenesten for ansatte i kommunen og de som arbeider med frivillighet i helsetjenesten. Det stort behov for en satsing på kompetanse innen begge disse feltene.

Dette medlem viser til at behovet for mathjelp under dagens regjering fortsatt er stort. Dyrtid har gjort det vanskelig for mange familier å ha råd til mat. Dette medlem vil påpeke at det er regjeringens oppgave, og ikke frivilligheten, og sørge for at ingen sulter i Norge. Også barnefamilier har behov for mat fra frivillige organisasjoner. Matsentralen Norge er en paraplyorganisasjon for de åtte matsentralene i Norge. Matsentralene deler ut nødvendig mat for tusenvis av mennesker som sliter med å få endene til å møtes.

4.6.8 Post 79 Utøverstipend (ny)

Komiteens medlem fra Venstre mener at vi må styrke både bredden og toppen i idretten. Dette medlem viser til at et fåtall idretter er markedsmessig attraktive, og at et fåtall utøvere kan leve av idretten sin. Dette medlem viser til at Norges idrettsforbund i sitt innspill til statsbudsjettet oppgir at rundt halvparten av toppidrettsutøverne tilknyttet Olympiatoppen har inntekt under EUs fattigdomsgrense.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å sette av 20 mill. kroner til å flytte utøverstipend for toppidrettsutøvere fra spillemiddelordningen til statsbudsjettet. Det er dette medlems syn at ordninger for å finansiere livsopphold i hovedsak bør finansieres over statsbudsjettet, ikke spillemidlene. Sammenlignbare stipender, kunstnerstipendene, får allerede i dag tildelt stipendmidler over statsbudsjettet. På samme måte som kunstnere, er toppidrettsutøvere avhengig å ha økonomiske rammevilkår som gjør det mulig å satse helt og holdent på sin idrettskarriere. I tillegg vil et slikt flytt gi rom for at idretten selv kan prioritere viktige tiltak som det i dag ikke er rom for over spillemidlene, slik som å støtte mindre særforbund som har utfordringer med å finansiere sin toppidrettssatsing.

4.6.9 Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.10 Post 86 Idrettstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen i Prop. 25 S (2024–2025) har funnet rom for å øke bevilgningen til Ski-VM i Trondheim med 10 mill. kroner. Arrangørene av Ski-VM har ved to anledninger søkt departementet om økt bevilgning for å kunne utbetale premiepenger også til parautøvere under VM. Det er noe betenkelig at arrangørene selv ikke har klart å budsjettere med premiepenger som vil likestille alle utøvere som deltar i Ski-VM, og selv om private sponsorer nå bidrar til at også parautøvere får noe premiepenger så er det fremdeles stor forskjell på premiepengene som er satt av til parautøvere sammenliknet med andre utøvere. Det er derfor gledelig at regjeringen nå har funnet å kunne øke bevilgningen til Ski-VM. Disse medlemmer mener likevel at det er uheldig at ikke departementet legger noen føringer som sikrer at deler av denne bevilgningen sørger for likebehandling og like premiepenger til alle utøvere, og disse medlemmer har klare forventninger til at arrangørene likevel sørger for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative budsjett. Engangstilskuddet til Femundløpet som ble innvilget i 2024 foreslås ikke videreført, og posten foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det over år er jobbet godt med å etablere internasjonale sykkelritt i Norge. Dette medlem vil særlig trekke frem Tour of Norway som et godt eksempel på vellykket drift av dette herrerittet. Tour of Norway har også ambisjoner om å bygge opp en kvinnesatsing, men har i dag ikke tilstrekkelig støtte til å gjøre realisere disse ambisjonene. Det er dette medlems klare mening at det er behov også for en styrket satsing av slike ritt også på kvinnesiden. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke bevilgningene internasjonale sykkelritt med 10 mill. kroner, for å gi rom for satsinger særlig på kvinnesiden.

4.7 Kap. 320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 10,8 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.2 Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.3 Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke innkjøpsordningen for sakprosa. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 55 økes med 5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 174 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Disse medlemmer viser til at en stor prioritering som gjøres er å øke barnetrygden betydelig. Dette vil også sette familiene i stand til å kunne delta på flere kulturaktiviteter enn de ellers kunne prioritert. På den andre siden er disse medlemmer tydelig på at den tidligere ordningen med gaveforsterking må gjeninnføres og det må legges til rette for å utvide skattefradragsordningene både i beløp og hvilke støttemottagere som kvalifiserer til fradrag. Erfaringstall viser oss at dette mobiliserer mer privat kapital enn reduksjonen på denne posten.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener at en bred og mangfoldig barne- og ungdomskultur krever at det legges til rette for arrangører som jobber for denne målgruppen. Det var et uttalt mål i Meld. St. 18 (2020–2021), Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge, at man ønsket å få flere arrangører til å prioritere barn og unge. Flere festivaler har et eget barneområde eller egne konserter for barn og unge, men kun et fåtall rendyrker barn som målgruppe. Å rigge og gjennomføre en festival er økonomisk kostnadskrevende, samtidig gir festivalformatet en unik mulighet til å tilby barn og unge et mangfold av kulturopplevelser. Velger man å rendyrke barn og unge som målgruppe, og lage en alkoholfri festival, betyr det også at man har et helt annet inntektsgrunnlag enn det festivaler for voksne har. Selv om det er et uttalt mål i dagens arrangørstøtteordning under Kulturdirektoratet at barn og unge skal prioriteres, skilles det ikke mellom aktører som rendyrker barna som målgruppe og de som lager et barneinnhold innenfor rammene av en festival for voksne. Ser man på tilskuddene som er gitt, ser man også tydelig at barnefestivalarrangørene ikke er nevneverdig prioritert.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å sette av 5 mill. kroner til arrangørstøtteordning øremerket profesjonelle aktører som jobber med barn og unge som målgruppe, herunder også arrangører, for å styrke barne- og ungdomskulturen.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å sette av 5 mill. kroner til Norsk Scenekunstbruk.

Dette medlem viser til at det over flere år har vært arbeidet med å finne en ordning for å ivareta etablerte virksomheter innenfor det frie scenekunstfeltet. Dette medlem mener det var en riktig beslutning å opprette en egen ordning under Kulturrådet, som nå heter «Fri Scenekunst – etablerte virksomheter». Det er likevel dette medlems mening at summen satt av til ordningen ikke er tilstrekkelig til å dekke en nødvendig andel av etablerte virksomheter som søker. Det er uheldig dersom en for lav sum her fører til at flere enkeltvirksomheter likevel ender opp med å bli flyttet tilbake på en direkte tilskuddspost. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningen til denne ordningen med 5 mill. kroner, for å gi rom for at Kulturrådet kan gi rom for at flere virksomheter kan nyte godt av ordningen.

4.7.4 Post 71 Statsstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.5 Post 72 Kunstnerstipend m.m.kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 11,430 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger. Disse medlemmer viser til at budsjettposten da er nominelt videreført fra 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.6 Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.7.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte til Leveld kunstnartun. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 74 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil peke på at det er viktig at frivilligheten får økt kompetanse som kan bidra til at frivilligheten kan benytte sine midler på en mest mulig effektiv måte. Det handler om god kompetanse innen blant annet økonomi, administrasjon, oppfølging av ansatte, lovverk, markedsføring og strategi. Prosperastiftelsen er en organisasjon som hjelper organisasjoner med nettopp dette. Prosperastiftelsen er et landsdekkende nettverk av 1 600 frivillige konsulenter som jobber frivillig og gratis for ideelle organisasjoner på kveldstid. Bare i 2024 har 69 frivillige organisasjoner i hele landet fått hjelp av ca. 400 frivillige konsulenter, og beregnet verdi sammeliknet med kjøp av tilsvarende tjenester fra privat sektor er over 54 mill. kroner. Kompetansebasert frivillighet vil være et svært viktig verktøy for frivilligheten i fremtiden. Et samlet storting løftet i Innst. 14 S (2020–2021) frem viktigheten av å strke kompetansebasert frivillighet og aktører som Prosperastiftelsen, noe dagens regjering dessverre ikke har ønsket å følge opp.

Disse medlemmer viser til at tre av fire 9–18-åringer spiller dataspill i en eller annen form, ifølge Medietilsynet. Dataspill er dermed barn og unges største felles fritidsinteresse. I tillegg til å være en fantastisk fritidsinteresse og en stor sport, gir dataspill og e-sport kompetanser som barn og unge vil kunne ha stor nytte i fremtiden. Dette kommer både næringslivet, forsvaret og andre aktører til gode. Det handler om kompetanser innen samrabeid og kommunikasjon, strategisk tenking, problemløsning, analyse og gode språkkunnskaper. Norsk e-sport er også i vekst. Disse medlemmer mener at det er viktig å støtte aktører som jobber for å skape en inkluderende og god dataspillkultur.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der Høyre foreslår å øke posten med 2,5 mill. kroner. 1 mill. kroner øremerkes Stiftelsen Prospera. 1,5 mill. kroner øremerkes organisasjonene Norges E-sportforbund, E-sportsalliansen, og Aktive gamere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at de fleste tiltakene på denne posten er tilgodesett med en økning på mellom 3,3 pst. og 3,8 pst. Samtidig opplyser for eksempel Norges Husflidslag at de har den desidert laveste økningen med 0,92 pst.

Disse medlemmer mener denne type ulik behandling, med tanke på pris- og lønnsjustering av tiltak plassert på samme kap. og post, virker ulogisk og lite forutsigbart for mottakerne.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er nødvendig å styrke Norsk publikumsutvikling. Dette er et eksempel på et viktig tiltak som kan være med å gi kreativ næring et nødvendig løft. Gjennom å øke kunnskapen om publikum i kulturlivet beredes grunnen for å utvikle strategier for å nå ulike publikumsgrupper, med mål om å øke egeninntjeningen. Dette medlem viser til at Norsk Publikumsutvikling har i løpet av de siste årene utviklet NPU Monitor, et nasjonalt analyseverktøy som vil bidra til å styrke kulturinstitusjoner økonomisk i gjenoppbyggingen etter pandemien, og i den omstillingen de står foran, som følge av dyrtid og krisetid. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til Norsk publikumsutvikling.

Dette medlem mener skuespiller- og dansealliansen (SKUDA) gjør en svært viktig jobb, som sikrer dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag. Dette medlem synes det er svært positivt at SKUDA ønsker å ansette kunstnere med funksjonsnedsettelser, og mener at dette fordrer økte bevilgninger til alliansen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke bevilgningene til SKUDA med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår også å bevilge midler til å ansette musikere i Musikeralliansen, som er opprettet etter modell fra SKUDA. Dette medlem mener at det virker som en politisk kortslutning fra regjeringens side når de først bevilger penger til opprettelse av en musikerallianse, slik at et styre blir etablert, men deretter ikke bevilger til penger til å ansette musikere i alliansen. Det er etter dette medlems syn fundamentalt ulogisk. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å sette av 5 mill. kroner til Musikeralliansen.

Dette medlem mener det er en forutsetning for et likestilt og mangfoldig kulturliv å kunne skape og jobbe med kultur over hele landet. Dette medlem viser til at Balansekunst i 2023 fikk en økning på 1 mill. kroner for å styrke likestillings- og mangfoldsarbeidet i Nord-Norge. Pengene gikk til å etablere et eget kontor i Bodø, som var i tråd med nasjonale prioriteringer i forbindelse med Bodøs status som europeisk kulturhovedstad. En viktig del av prosjektet med europeisk kulturhovedsatd, er å sørge for at sentrale strukturer som blir etablert, videreføres også etter kulturhovedstadsåret er over. Det er derfor svært skuffende at regjeringens budsjettforslag ikke gir rom for at Balansekunst sin satsing i Nord-Norge kan videreføres. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å sette av 1 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Stiftelsen Bergen Kjøtt er et av Norges største sentre for musikkproduksjon. Stiftelsen arbeider for å fremme en bærekraftig, rettferdig og profesjonell utvikling av den norske kulturindustrien. Stiftelsen beskriver selv at organisasjonen har hatt bærekraftig vekst over flere år, og har etablert seg som en av Norges ledende støttespillere og produsenter for musikk- og filmindustrien. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett og foreslår å sette av 2 mill. kroner til Stiftelsen Bergen Kjøtt, som en del av satsingen på en styrket kulturell og kreativ næring.

4.7.8 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte til Studium Actoris. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 75 økes med 2 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte til Cirka teater. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 75 økes med 2 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte til drift av Kloden teater. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 75 økes med 3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte til Melahuset. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 75 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Litteraturhusene er svært viktige bidragsytere for formidling av bøker, leselyst og kunnskap over hele landet. Stiftelsen Litteraturhuset med base i Oslo er et nasjonalt litteraturhus. Litteraturhuset i Bergen dekker Hordaland, Litteraturhuset i Fredrikstad server Østfoldregionen mens Litteraturhuset i Trondheim skaper kunnskapsrikt tilbud til hele Trøndelag. Til sammen utgjør litteraturhusene en stolpe i det nasjonale leselystarbeidet, er oppdragsgiver for over tusen forfattere i året og når titusenvis av unge med våre lesefremmende tiltak hvert eneste år.

Disse medlemmer viser til innspill fra Stiftelsen Litteraturhuset som peker på at både Stiftelsen Litteraturhuset og Litteraturhuset i Bergen er preget av et massivt bortfall i statlige støtte fra tippemidlene under den sittende regjeringen. Stiftelsen Litteraturhuset har blitt kuttet mellom 2,2 og 2,4 mill. kroner i årlige tippemidler. Litteraturhuset i Bergen har blitt kuttet mellom 800 000 og 900 000 kroner i årlige tippemidler. Dette er betydelige kutt, som ikke dekkes opp av regjeringens forslag til moderat økning i tilskudd.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 2 mill. kroner til litteraturhuset i Oslo og 1 mill. kroner til Litteraturhuset i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Østfold Internasjonale Teater er finansiert via denne posten. Disse medlemmer mener teateret kvalifiserer og fortjener å bli anerkjent som en scenekunstinstitusjon og et regionteater, og anbefaler at institusjonen flyttes til kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Virke har beregnet at økningen i budsjettene til billedkunstinstitusjonene er økt med mellom 1,6 pst. og 2,4 pst. og at dette utgjør et reelt kutt hensyntatt lønns- og prisveksten. Virke påpeker at dette er lavere enn øvrige kunstfelt på posten og at dette fremstår som nedprioritering av billedkunstinstitusjonene.

Disse medlemmer mener denne type ulik behandling, med tanke på pris- og lønnsjustering av tiltak plassert på samme kap. og post, virker ulogisk og lite forutsigbart for mottagerne.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Litteraturbåten Epos bygger på tradisjonen og kompetansen fra Bokbåten Epos, som har gått til bygder og tettsteder langs Vestlandskysten siden 1963. Båten er nå et omreisende litteraturhus som i samarbeid med folkebibliotek og frivillige i ca. 30 kommuner har fokus på litteraturformidling, kulturarrangement og offentlig ordskifte. Båten har et potensielt publikum på over en halv million mennesker, noe som gjør den til et betydelig, og ikke minst unikt, flytende litteraturhus og kompetansesenter også nasjonalt. Disse medlemmer mener at det bør finnes rom innenfor innen eksisterende bevilgning for formålet.

4.7.9 Post 76 Tilskudd til Norwegian Arts Abroad (Ny)

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke en rekke ordninger som legger til rette for profilering av Norge i utlandet. For å markere at det trengs en egen satsning på internasjonalisering og eksport, foreslås det opprettet en egen post hvor de reelle tilskuddsmottakerne er flyttet over.

Dette medlem mener at det er nødvendig å styrke organisasjoner som arbeider operativt gjennom prosjekter som er tilpasset de forskjellige bransjene sine behov for å legge til rette for internasjonal aktivitet og gjennombrudd. Eksempelvis har organisasjonene tilknyttet nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA) en struktur som gjør dem til et effektivt virkemiddel for å tilrettelegge for og realisere internasjonale satsninger.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår at den nye posten styrkes med 15 mill. kroner til NAA-organisasjonene. Av disse skal 5 mill. kroner settes av til gjestelandssatsingen i Bologna, som en engangsutbetaling i 2025 for å kunne planlegge aktivitetene i god tid. Dette vil gi NORLA en mulighet til å tilrettelegge for at det fulle potensialet i denne unike, internasjonale satsinga på barnelitteratur og illustrasjon fra Norge kan bli realisert i gjestelandsåret og videre. De øvrige 10 mill. kronene foreslås fordelt slik: 2 mill. kroner til Senter for Scenekunst Norge, 3 mill. kroner til Music Norway, 2 mill. kroner til Office for Contemporary Art Norway, 2 mill. kroner til Norwegian Crafts og 1 mill. kroner til NORLA.

4.8 Kap. 3320 Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

4.8.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen vil fremheve Nationaltheatret som en viktig historisk bygning. Rehabilitering av den historiske bygningen vil ta mange år å gjennomføre, og komiteen er opptatt av at teatret i denne perioden må sikres mulighet for å drive teatervirksomheten.

Komiteen vil også fremheve Nationaltheatret som en levende scenekunstinstitusjon med flere hundre ansatte.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at det i 2022 ble besluttet at det skal gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre at Nationaltheatret-bygget skal kunne benyttes frem til rehabiliteringen kan settes i gang, og at Statsbygg og teateret har gjennomført slike tiltak i perioden 2022–2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til at det i budsjettproposisjonen for 2025 er foreslått ytterligere 6,3 mill. kroner til disse tiltakene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at Statsbygg, sommeren 2024, leverte en utredning til KUD om ulike løsninger for selve rehabiliteringen av teateret, herunder et alternativ som inkluderer et nybygg under bakken på Tullinløkka og bruk av Nasjonalgalleriet. Denne utredningen underlegges nå ekstern kvalitetssikring i samsvar med det regelverket som gjelder for å forberede beslutningsgrunnlaget i store statlige investeringsprosjekter. Dette flertallet viser også til Kultur- og likestillingsdepartementet som påpeker at arbeidet fortsatt er i en tidlig fase, og viser til at kvalitetssikringen blant annet vil omfatte en selvstendig samfunnsøkonomisk analyse, som må foreligge før det kan foretas endelig vurdering av de ulike løsningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at løsningen som velges for fremtiden til Nationaltheatret må sikre en raskest mulig oppgradering av dagens bygg. Parallelt med kvalitetssikringen av Statsbyggs utredning bør departementet gå i dialog med Oslo kommune for å se om det finnes raskere og rimeligere løsninger for et midlertidig tilhold for de ansatte og teatervirksomheten ved Nationaltheatret. I denne prosessen bør også en fremtidig løsning for permanente biscener tas med. Disse medlemmer mener det nå er viktig å jobbe i parallelle prosesser for å spare tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der Høyre foreslår å redusere posten med 1,3 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at det stadig lanseres nye løsninger og nye kostnadsoverslag for rehabilitering av Nationaltheatrets bygg og løsning for ensemblet i byggeperioden. Felles for de lanserte løsningene er en forutsetning om full tilrettelegging for ensemblet, uten reduksjon i produksjoner. Dette medlem mener det kan være en verdi i seg selv at ensemblet opprettholder aktivitet og en viss kontinuitet. Samtidig er det nødvendig å se ambisjoner i forhold til kostnader. Dette medlem merker seg at flere av de foreslåtte løsningene, i kostnadsoverslag, overgår selv store internasjonale teaterhus sine rehabiliteringsprosjekt. Dette medlem en enig i at selvsagt skal huset rehabiliteres fullverdig, og det er en verdi at ensemblet driftes. Men dette kan og må gjøres på et kostnadsnøkternt nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.3 Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 12,975 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.9.4 Post 70 Nasjonale kulturbygg,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke tilskuddsordningen for nasjonale kulturbygg, øremerket Kloden teater. Flertallet foreslår derfor at kap. 322 post 70 økes med 15 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at forslaget i budsjettforliket om å øke bevilgningen på posten med 15 mill. kroner til oppgradering av teaterhuset som Kloden teater leier, foreslår at dette tilknyttes et tilsagn om statlig tilskudd på ytterligere 42,8 mill. kroner i senere budsjettår, slik at den statlige medvirkningen til dette prosjektet blir 57,8 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten som er knyttet til bevilgningen på posten foreslås tilsvarende utvidet fra 588,5 mill. kroner til 631,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III under rammeområde III (Kultur og likestilling mv.).

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 15 mill. kroner i oppstartsmidler for byggeprosjektet til Kloden teater.

Komiteen viser til at Jødisk museum i mange år har søkt midler fra ordningen Nasjonale kulturbygg med planer om å kjøpe hele bygget og tilbakeføre den gamle synagogen i Calmeyers gate 15 slik den var før nazistene stengte den i 1942. Dette er et prosjekt som vil være til glede for hele samfunnet. Komiteen viser at både Jødisk museum og Subsonic Society er leietakere i bygget i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at dialogen om lokalene som Subsonic Society har leid er en sak mellom dem og dagens gårdeier, og flertallet håper de vil komme frem til en løsning som er god for alle parter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er orientert om at konsekvensen av kjøp og oppgradering av den tidligere synagogen til bruk for Jødisk museum, er at leietakeren Subsonic Society ikke lenger kan ha tilhold i bygget. Dette er en stor musikkprodusent som bidrar til å sysselsette mange i kultursektoren og som har vært leietaker i bygget i 25 år. I denne perioden har de gjort nødvendige investering i lokalene, som ikke er mulig å ta med seg videre til en ny lokasjon.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, med en vurdering av om det er mulig å sikre en kompensasjon til leietager som en del av oppgraderingsprosjektet.

Disse medlemmer peker på at vi i inneværende år har markert Landslovjubileet 2024 og Nasjonaljubileet – Norge i tusen år, som strekker seg fra 2020–2030. I Nasjonaljubileet er Gulatinget inne under «Verdier i Lovverket», og har særlig fokus på folkestyre, tillit og fred. For Gulatinget er det planlagt et visningsbygg; Gulatinget Nasjonale Kultursenter. Disse medlemmer er kjent med at Vestland fylkeskommune og Gulen kommune har lagt hver sin tredjedel av investeringen inn i sine økonomiplaner.

Disse medlemmer mener Gulatinget er av nasjonal interesse og legger til grunn at det er av interesse for staten å gå i dialog med kommune og fylke, for å se på hvordan staten kan bidra til at Gulatinget sin viktige rolle i framveksten av demokratiet i Norge og Norden vil bli formidlet til kommende generasjoner, og at Gulatinget Nasjonale Kultursenter blir realisert.

Disse medlemmer viser til at Jon Fosse i 2023 ble tildelt Nobelprisen i litteratur. Dette er en stor anerkjennelse av det arbeidet Jon Fosse har levert. For Kvam herad, Vestland Fylke og hele Norge er det viktig å bygge videre på de mulighetene som prisen gir. Å bære fram og ta Fosse sitt arbeid videre krever innsats langt ut over det heradet, Fossestiftinga og fylket kan løfte. Det er et ønske at staten blir med å bidrar med den kunnskapen og de ressursene som skal til for å få arbeidet med et Fossesenter i gang. Disse medlemmer ønsker derfor at staten blir med videre for å få etablert et Fossesenter i Strandebarm i Hardanger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres alternative budsjett foreslår å redusere utbetalingen i 2025 til byggprosjektet til Anno museum, nybygg på Domkirkeodden, med 57,3 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at totalrammen for prosjektet likevel skal ligge fast, slik at midlene som foreslås redusert i 2025 skal utbetales senere i byggeperioden.

4.10 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

4.10.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.10.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11 Kap. 323 Musikk og scenekunst

4.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 3,2 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11.3 Post 22 Forsvarets musikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11.4 Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.11.5 Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet er kjent med at Teater Ibsen står i en krevende økonomisk situasjon. Etter flere år med ABE-reform og økning i husleiekostnader, viser flertallet til at behovet for økte driftsmidler er reelt. Med bakgrunn i den krevende økonomiske situasjonen og usikkerhet i eierskapsstrukturen forutsetter flertallet at tilskuddsøkningen på 1,5 mill. kroner som er foreslått for 2025, ikke omfattes av fordelingsnøkkelen på 70/30 mellom stat og kommune.

Flertallet understreker at dersom denne økningen videreføres i kommende år, vil ikke regionen være unntatt kravet om 30 pst. medfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 15 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Samtidig viser disse medlemmer til partiets alternative budsjett, der det på posten foreslås bevilget 5 mill. kroner til Bergen Nasjonale Opera, 2,5 mill. kroner til Opera Østfold og 3 mill. kroner til videreføring av Kloden Teater (Oslo) for ungt publikum.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har videreført bevilgningen til Kloden teater i budsjettet for 2025. Det samme skjedde i budsjettet for 2024, men da kom midlene inn gjennom forhandlingene i Stortinget. Disse medlemmer er glad for at det samme skjer for 2025.

Disse medlemmer mener dette bidrar til å skape usikkerhet og fravær av forutsigbarhet for en viktig institusjon i Oslo øst. Kloden teater når svært mange av de statlige kulturpolitiske målene; satsing på barn og ungdom, senker terskelen for deltagelse, sørger for bærekraft, styrker der frie scenekunstfeltet og dekker feltets behov for infrastruktur. Med denne bakgrunnen fremstår prioriteringen som mindre gjennomtenkt og disse medlemmer løfter derfor teateret inn på budsjettet igjen.

Disse medlemmer viser til bevilgningene til Bergen Nasjonale Opera og Opera Østfold i sitt alternative budsjett. Disse midlene prioriteres for å bidra til at opera kan tilbys til flere enn i dag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Teater Manu har et viktig oppdrag med å tilby profesjonell scenekunst for 20 000–25 000 tegnspråklige i Norge. Det er dette medlems syn at bevilgningen til teateret må økes for å gi rom for flere produksjoner i året. Dette er et viktig skritt for å sikre et helhetlig teatertilbud til de døve og hørselshemmede i samfunnet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til Teater Manu.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner til Kloden teater.

Dette medlem viser til at den foreslåtte bevilgningen til Musikkselskapet Harmonien er langt fra det selskapet selv viser til er nødvendig for å videreføre driften på nåværende nivå. Dette medlem merker seg at Harmonien allerede er på et virksomhetsnivå som for 2024-sesongen er nedskalert sammenliknet med årene før pandemien. En økning er nødvendig for å hindre ytterligere negativ utvikling, med særlig nye reduksjoner i program og aktivitet for 2025-sesongen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Musikkselskapet Harmonien.

Dette medlem mener det fortsatt er behov for å trappe opp satsingen på opera, gjennom å også styrke feltet utover bevilgningen til Nasjonaloperaen. Bergen Nasjonale Opera trenger økte midler for å kunne bygge på den vellykkede satsingen operaen har hatt over flere år. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner til Bergen Nasjonale Opera.

Dette medlem viser til at Kvääniteatteri har et nasjonalt ansvar, og er derfor avhengige av at det tilføres tilstrekkelige midler for å turnere over hele Norge. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til Kvääniteatteri.

4.12 Kap. 3323 Musikk og scenekunst

4.12.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.12.2 Post 2 Billett- og salgsinntekter m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13 Kap. 325 Allmenne kulturformål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 2 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.2 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.3 Post 60 Regionale kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet er glade for at regjeringen har prioritert 75 mill. kroner friske midler til å etablere regionale kulturfond, og viser til at dette er noe disse partiene har vært opptatt av i flere år. Flertallet konstaterer at dette vil bety en økt satsning på lokal og regional kultur og at satsningen vil være et viktig supplement til både det nasjonale kulturfondet og den eksisterende regionale og lokale satsningen på kultur som gjøres rundt om i landet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at regionale kulturfond skal bidra til enda mer kulturaktivitet- og deltakelse og vil understreke at dette skal være en særskilt ordning der målsetning vil være blant annet å styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv, forsterke lokal og regional kulturfrivillighet og bidra til økt kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre er glad for at de regionale kulturfondene nå kommer på plass. Samtidig er det viktig å fremheve at disse medlemmer mener en viktig side ved disse fondene er å mobilisere både offentlig, men ikke minst privat, kapital regionalt og lokalt. Samtidig fremheves at midlene fra de regionale kulturfondene ikke skal komme til erstatning for andre offentlige midler.

4.13.4 Post 70 Norges forskningsråd,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.5 Post 71 Kultur som næring (Ny)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at «kultur som næring» var en satsning lansert av regjeringen Solberg. Kreativ næring bidrar til nyskaping, innovasjon og grønne løsninger, med kunstnere, forfattere, skuespillere og designere skaper innhold som beriker og setter farge på livene våre, og kan gi viktige bidrag også til andre næringer.

Flertallet viser til at næringsministeren i november lanserte Veikart for kreativ næring, som viser hvordan regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping i næringen, innenfor bærekraftige rammer. Tre delmål skal ligge til grunn for regjeringens innsats for næringen:

• Kreativ næring skal lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport.

• Kreativ næring skal øke sin lønnsomhet og bidra til nyskaping og innovative løsninger.

• Kreativ næring skal bidra til et mangfold av opplevelser og kreative uttrykk, og skape bærekraftige arbeidsplasser over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner på posten for å gjeninnføre, styrke og utvide ordningen «Kultur som næring».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sluttevalueringen som Østlandsforskning har gjennomført som den tredje og siste i følgeevalueringen av regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring. I den første rapporten var en viktig konklusjon at den overordnede innsatslogikken for satsingen på kulturell og kreativ næring virket god og sammenhengende. I den andre rapporten, midtveisevalueringen, la de vekt på operasjonalisering av målene for å kunne vurdere graden av måloppnåelse. De brukte kvantitative så vel som kvalitative data for å se nærmere på dette. Midtveisvalueringen ble gjennomført samtidig som koronapandemien la begrensinger på aktivitet og inntjening i kulturell og kreativ næring, som i resten av samfunnet.

I sluttevalueringen har de sett på i hvilken grad satsingen har bidratt til økonomisk vekst i næringen, om man har fått økt kunnskap om kultur som næring, og om virkemiddelapparatet har blitt bedre koordinert.

Disse medlemmer viser til evalueringen konkluderer med at det har skjedd en positiv utvikling på alle disse parameterne. Samtidig er satsingen kraftig redusert i 2023, og Østlandsforskning skriver at de derfor er bekymret for utviklingen fremover.

Disse medlemmer deler den bekymringen. At departementet foreslår å nulle ut budsjettposten samtidig som en sluttevaluering beskriver at satsingen har hatt en positiv betydning, er uforståelig.

Disse medlemmer viser til at næringsministeren i november lanserte Veikart for kreativ næring. Rapporten er først og fremst en opplisting av eksisterende virkemidler og i liten grad et kart som vil føre de kreative næringene til noen tydelige mål. Kulturnæringene var i liten grad viet plass. Disse medlemmer vil vise til tilsvarende prosess i Sverige hvor det nå ligger en svært grundig SOU til behandling.

4.13.6 Post 71 Kreativ Eksport Norge (Ny)

Komiteens medlem fra Venstre er svært kritisk til at regjeringen år for år har bygget ned satsingen på kulturelle og kreative næringer, nå sist med å foreslå nedleggelse av programmene for kreativ næring under Innovasjon Norge. Som regjeringen selv viser til i proposisjonen, har ordningene vært vellykkede, med svært god måloppnåelse. Det er derfor uforståelig at regjeringen velger å avvikle satsingene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 5 mill. kroner i oppstartsmidler for å gi rom for forslaget om å opprette «Kreativ Eksport Norge». Dette kan være et selskap etter inspirasjon fra Innovasjon Norge, men som i mindre grad baserer støtte på innovasjonskriterier, men jobber strategisk med å støtte den kreative industrien, i samarbeid med sentrale aktører, relevante organisasjoner, utenrikstjenesten og det eksisterende virkemiddelapparatet. Det kan etter dette medlems syn vurderes et delt mandat. Den ene delen er næringsstøtte og -fremme. Her kan man dra på de gode erfaringene man hadde fra de nå nedlagte kulturnæringsprogrammene i Innovasjon Norge og Kulturdirektoratet. Den andre delen bør være som forvalter av et investeringsfond for kreative næringer. Dette vil sikre en langsiktig satsning på å utvikle norsk kreativ næring og gi den et solid fundament både nasjonalt og internasjonalt. Dette medlem vil henvise til Dokument 8:20 S (2024–2025), hvor Venstre i tillegg til å foreslå dette, kommer med en rekke forslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer.

Dette medlem vil videre vise til at Venstres alternative budsjett foreslår å styrke en rekke ordninger som legger til rette for kulturelle og kreative næringer, inkludert også profilering i utlandet. Det vises her til Venstres forslag til styrking av Norwegian Arts Abroad-organisasjonene på gjeldende rammeområde, samt forslagene på rammeområde 4, hvor kap. 115, post 21 Kulturfremme foreslås styrket med 10 mill. kroner, og at kuttet i kultur i nordområdesatsingen på kap. 115 post 70 på 4 mill. kroner foreslås reversert.

4.13.7 Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at Dáiddadállu er et unikt samisk kunstnerkollektiv som ble etablert i Guovdageaidnu/Kautokeino, Sápmi i 2014. Kunstnerne på Dáiddadállu innehar spisskompetanse på hvert sitt felt og representerer til sammen fag som visuell samtidskunst, foto, film, TV-produksjon, grafisk design, forfatterskap, musikk, koreografi, interiør design, skuespill, joik og musikk. Alle Dáiddadállu-medlemmene har tilknytning til Guovdageaidnu/Kautokeino, men reiser og jobber med prosjekter i hele verden. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til kunstnerkollektivet Dáiddadállu med 2 mill. kroner.

4.13.8 Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.9 Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres alternative budsjett foreslår å øke posten med 10 mill. kroner, som en styrking av produksjonsmidlene for scenekunst til kunstnere som produserer for et ungt publikum.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og hvor det foreslås å sette av 3 mill. kroner til Noregs Ungdomslag, for etablering av et nasjonalt ressurssenter for organisasjonseide kulturhus. Målet er å kunne arbeide systematisk med rådgivning og kompetanseheving for de organisasjonseide kulturhusene, også de som ikke er medlem i Noregs Ungdomslag.

4.13.10 Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.13.11 Post 86 Talentutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.14 Kap. 3325 Allmenne kulturformål

4.14.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15 Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

4.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen viser til at Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å vurdere verdien av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av norske generative språkmodeller, samt å vurdere muligheten for en vederlagsordning for bruk av rettighetsbelagt materiale til trening av språkmodeller. Komiteen forutsetter at Nasjonalbiblioteket har tett dialog med rettighetshavernes organisasjoner i dette arbeidet.

Komiteen støtter regjeringens satsning på norske og samiske språkmodeller som del av en infrastruktur for KI, og mener dette vil komme det norsk språk, kultur og samfunnsliv til gode. Komiteen legger til grunn at arbeidet med å trene og tilgjengeliggjøre språkmodeller ivaretar balansen mellom rettighetshavernes interesser slik de er fastsatt i opphavsretten og samfunnets behov for innovasjon og teknologiutvikling. Komiteen forutsetter også at bruk av tekster til trening av KI skjer i samsvar med gjeldende opphavsrettslovgiving.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, ser frem til regjeringens oppfølging av saken når Nasjonalbibliotekets innstilling om en eventuell vederlagsordning foreligger, og at en raskt kommer til Stortinget med saken.

Dette flertallet har store ambisjoner for samisk kultur og språk, der blant annet den satsningen som nå gjøres på utvikling av samiske Dette flertallet til bruk i KI-baserte verktøy vil være viktig for å styrke det samiske språket. Dette flertallet viser til vedtak 24 i behandlingen av sannhets og forsoningskommisjonen og fremhever at også Internasjonalt Samisk Filminstitutt har en særlig viktig rolle i å fremme og styrke samiske språk, identitet og kultur. Dette flertallet er glad for at regjeringen har prioritert god fremdrift i arbeidet med nye lokaler for RiddoDuottarMuseat i Karasjok. Dette flertallet mener at denne satsningen, i tillegg til nybygget for Beaivváš er viktige prosjekter som vil styrke infrastrukturen for samisk kunst og kultur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er overrasket over at Høyre igjen foreslår å legge merverdiavgift på bøker, altså å gjøre bøker 25 pst. dyrere, i en tid der boksalget synker. Dette gjøres parallelt med at de reduserer satsning på språk- og bibliotekformål, samt reduserer bevilgningene til Kulturfondet, som vil kunne ramme innkjøpsordningene for litteratur, og dermed også tilgangen til litteratur på bibliotekene. Flertallet viser til at moms på bøker vil gi et proveny på om lag 1 mrd. kroner, der regningen sendes til leselystne bokkjøpere. Det vil påvirke boksalget i negativ retning og gi dyrere bøker.

Flertallet mener at forslaget er alvorlig, særlig i en tid hvor leseferdigheter og leselyst går ned hos barn og unge. Flertallet viser til at det har vært en stor prioritet for regjeringen å øke leselysten, blant annet gjennom Leselyststrategien. Flertallet viser til at regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti også har prioritert å styrke innkjøpsordningene for sakprosa.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er overrasket over et forslag som fremmes i partiets tredje alternative statsbudsjett på rad. Forlaget er fremmet for å sikre inndekning for partiets løft i barnetrygd og reduksjon i skatter for middels og lave inntekter. Prisjusteringen av barnetrygden vil alene bidra til at man kan kjøpe bøker for rundt 2 500 kroner, pr. barn, før merverdiavgiften overgår veksten i barnetrygd.

Disse medlemmer viser til at flere økonomer har påpekt at flertallets prioritering, etter budsjettforhandlingene, med å bruke nesten syv milliarder ekstra i oljepenger, vil bidra til å utsette en fremtidig rentenedsettelse. Dette vil bety mer i negativ retning for kjøpekraften enn innføring av merverdiavgift på bøker.

Disse medlemmer viser også til at fritaket for merverdiavgift på bøker innebærer at det er bestselgerne som belønnes mest, og de smalere sjangerne minst.

Disse medlemmer viser til at ekspertutvalget oppnevnt av Finansdepartementet i 2019 mente at merverdiavgiftsfritaket for bøker ikke er et målrettet virkemiddel for å oppnå litteraturpolitiske mål. Ekspertutvalget skrev at «fritaket innebærer at utgavene som selger mest og trenger minst støtte, får mest. Samtidig begrunnes fritakene med et ønske om å støtte det norske språk. Likevel omfatter dagens fritak publikasjoner på alle språk». Ekspertutvalget anbefalte derfor at momsfritaket bør avvikles.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 5,1 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.15.4 Post 73 Språktiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre mener Kultur- og likestillingsdepartementet de kommende årene må følge opp intensjonene i språklova. For å styrke nynorsk som det minst brukte norske skriftspråket er det nødvendig med et nynorskløft. Det er dette medlems syn a Noregs Mållag har en særlig viktig rolle i å bidra til at intensjonene i språkloven følges opp. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Noregs Mållag.

4.15.5 Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er særlig behov for å styrke kulturtilbudet på nynorsk for barn og unge. Et målrettet tiltak for dette er å øke produksjonen av nynorsk barne- og ungdomslitteratur. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1,5 mill. kroner til Det Norske Samlaget for dette formålet.

4.15.6 Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 0,55 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

4.15.7 Post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16 Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

4.16.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.16.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17 Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeid mv.

4.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 2,005 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.3 Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.17.4 Post 71 Tilskudd til regionale pilegrimssentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 9,5 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) sin Langtidsplan for pilegrimssatsing i Norge, «Veien fram mot 2027», ble godkjent av Kulturdepartementet høsten 2019. Denne planen legger betydelig vekt på etableringen av Kystpilegrimsleia fra Egersund til Trondheim med 4 regionale senter (RPS). Disse er Avaldsnes, Bergen, Selje og Smøla/Edøya. I tillegg er det etablert mange nøkkelsteder som er tilknyttet de ulike RPS-ene. Dette medlem mener det er viktig å sikre permanent drift av de fire regionale sentrene (RPS). Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner til dette formålet.

4.18 Kap. 328 Museer m.m.

4.18.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foreslår å gjeninnføre ABE-reformen, som bidro til å gi årlige flate ostehøvelkutt som rammet kulturliv og institusjoner. Dette i tillegg til at Høyre nå foreslår å kutte 78 mill. kroner fra museenes drift. Flertallet vil understreke viktigheten av stabile økonomiske rammebetingelser for museene og institusjonene, særlig når vi vet at flere allerede har det krevende økonomisk, og der store deler av driftsmidlene er bundet opp i lønns- og personalkostnader.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 78 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 7,5 mill. kroner. 5 mill. kroner øremerkes Henie Onstad Kunstmuseum og 1 mill. kroner øremerkes Nitja Senter for samtidskunst.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til tidligere bevilgninger gitt til Norwegian Spitfire Foundation og Spitfire PL258-prosjektet for gjenoppbygging av et jagerfly fra 2. verdenskrig med norsk krigshistorie.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktig at dette prosjektet ikke stopper opp, og har i sitt alternative budsjett 2025 foreslått 1,5 mill. kroner til prosjektet på denne posten.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2017 slo fast at 2030 er et nasjonaljubileum og at Stiklestad Nasjonale Kultursenter (nå Museene Arven) har et særlig ansvar. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den skal «sørgje for at 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad blir ei nasjonal markering. Stiklestad Nasjonale Kultursenter skal vere navet i jubileet».

Disse medlemmer viser til at ansvaret for jubileet ligger hos Barne- og familiedepartementet som har fulgt opp med midler til et jubileumssekretariat, opprettelse av en nasjonal komite og midler til jubileumsstafetten. Dette har vært et løft for det brede nasjonale perspektivet i jubileet. Samtidig vil det være naturlig med en satsing på stedet der jubileet springer ut ifra – Stiklestad.

Disse medlemmer viser til at Museene Arven har søkt midler til et forprosjekt som startet opp i 2024 og som løper ut 2025. Målet er stedsutviklingsprosjektet «Stiklestad for nye tusen år». Så langt er de ikke tilgodesett med statlige midler til prosjektet. Lokalt har man lagt opp til en bred finansieringsmodell med fylke, kommune, næringsliv, stiftelser, private og staten.

Disse medlemmer ber departementet vurdere søknaden frem mot revidert nasjonalbudsjett i 2025 for å sikre en gjennomføring av prosjektet innen 2030.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har merket seg at Hardanger fartøyvernsenters prosjekt «Tett på» med publikumsbygg og læringsarena er et viktig løft både for kystkultur, videreføring av tradisjonshåndverk og formidling. Disse medlemmer mener departementet bør gå i dialog med Hardanger og Voss museum for å sikre at prosjektet har tilstrekkelig gode rammer for å videreføre dette viktige arbeidet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at Hardanger fartøyvernsenters prosjekt «Tett på» med publikumsbygg og læringsarena, er et viktig løft både for kystkultur, videreføring av tradisjonshåndverk og formidling. Prosjektet forventes ferdigstilt våren 2025. Dette medlem håper regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett vil se nærmere på om Hardanger og Voss museum bør få økt driftstilskudd for å dekke økte driftsutgifter.

Dette medlem viser til Meld. St. 23 (2020–2021) Museumsmeldinga si formulering på s. 87:

«Regjeringa vil sjå til at musea har føreseielege rammer for å drifta, ta vare på og formidla dei flytande fartøya.»

Dette medlem påpeker viktigheten av forutsigbare rammevilkår for drift av historiske fartøy som brukes aktivt i formidling.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Jakob Sande – senter for forteljekunst ble opprettet i 2020. På kort tid har senteret tatt en nasjonal rolle og fått internasjonal oppmerksomhet. Senteret har synliggjort Jakob Sandes dikting, det nynorske språket, og løftet frem nye stemmer innen muntlig og skriftlig fortellerkunst. Dette er viktig for å gi den immaterielle kulturarven et løft og styrke oppmerksomheten for fortellerkunstens rolle i den nasjonale bevisstheten. Senteret står foran en periode der det nasjonale fagmiljøet skal bygges opp. Det er for dette medlem viktig at kapasiteten ved senteret styrkes. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til Musea i Sogn og Fjordane, med mål om å sikre de nødvendige fagstillingene ved Jakob Sande – senter for forteljekunst, for å muliggjøre at ambisjonene som et nasjonalt kompetansesenter for muntlig og skriftlig fortellerkunst kan realiseres.

Dette medlem viser til at Midt-Troms Museum i november 2021 åpnet et eget barnemuseum på Finnsnes. Barnemuseet er unikt, og spiller etter dette medlems syn en helt vital rolle i å formidle nordnorsk kultur og historie til barn. Det er et nyskapende og unikt museum, som fortjener ytterligere oppmerksomhet og økt finansiering. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1,5 mill. kroner til drift av Barnemuseet under Midt-Troms Museum.

Dette medlem viser til Nynorsk kultursentrum sitt innspill hvor det vises til prosjektet for å nå 16-åringer i områder hvor nynorsk som skole- og samfunnsspråk er betydelig svekket. Dette prosjektet fikk en engangstildeling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023, men er siden ikke fulgt opp med friske midler i regjeringens forslag. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1,5 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum for dette prosjektet.

Dette medlem viser videre til at Nynorsk kultursentrum mangler finansiering for å sikre allmennheten tilgang til dikterhjemmet etter Halldis Moren og Tarjei Vesaas. Dette er etter dette medlems syn en viktig del av norsk kulturhistorie, som det bør tilstrebes at holdes permanent åpent for publikum. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum for dette prosjektet.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 2 mill. kroner til Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 4 mill. kroner til Museene i Sør-Trøndelag (MiST). Formålet er å sikre videre fremdrift for særlig nedpakking, registrering og arkivering hos Kunstindustrimuseets samlinger.

Dette medlem viser til at Henie Onstad kunstsenter har økt behov for driftsmidler i en krevende økonomisk situasjon. Det er behov for å styrke den statlige finansieringen, slik at særlig satsing på barn, unge og mangfold i verkstedet kan videreføres, og at senteret kan fortsette å bevare og forvalte selve bygget. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke støtten til Henie Onstad kunstsenter med 2 mill. kroner.

4.18.2 Post 78 Andre museums- og kulturverntiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte til Norsk Skogfinsk Museum. Flertallet foreslår derfor at kap 328, post 78 økes med 3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at flere museer er i ferd med å etablere et museumsnettverk for «vernede fartøy i aktiv formidling». Det de har felles er ulike praktiske utfordringer ved drift og vedlikehold av disse verdifulle historiske skipene.

Disse medlemmer viser at det i museumsmeldingen (Meld. St. 23 (2020–2021)) står følgende:

«Bevaring gjennom bruk er særleg viktig i forvaltninga av flytande fartøy, og den frivillige innsatsen som vert lagt ned i dette arbeidet er heilt avgjerande for ivaretaking av den materielle og immaterielle kulturarven knytt til utvikling og bruk av båtar og skip.»

og:

«Regjeringa vil sjå til at musea har føreseielege rammer for å drifta, ta vare på og formidla dei flytande fartøya.»

Med utgangspunkt i dette mener disse medlemmer at departementet i samarbeid med museumsnettverkene bør vurdere hvordan man på en bedre måte kan ivareta disse fartøyene og bruken av de i formidling av vår historie.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Skogfinsk Museum.

4.19 Kap. 329 Arkivformål

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til innspill fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans om at det er et påtrengende behov for et nytt fag- og arkivsystem for sektoren. Situasjonen beskrives som alvorlig med fare for at mye av det verdifulle folkemusikkmaterialet risikerer å gå tapt.

Disse medlemmer mener derfor at departementet bør vurdere om det er rom for å etablere et forprosjekt med mål om å utvikle et nytt fagsystem for folkemusikkarkivene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 24,1 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.19.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.19.4 Post 78 Arkivtiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.20 Kap. 3329 Arkivformål

4.20.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.20.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.21 Kap. 334 Film- og dataspillformål

4.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der Høyre foreslår å redusere posten med 7 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at organisasjonen Film & Kino i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:4 S (2023–2024), representantforslag om å bevare søndagen som en annerledesdag, avslørte at det er vanskelig å vise familiefilm tidlig på søndager. Det ble vist til at kun enkelte kulturtilbud utestenges fra å drive i enkelte perioder (typisk søndag formiddag), mens det meste annet av kulturtilbud står fritt til å trekke publikum samtidig. Det betyr f.eks. at det ikke er lov å vise barne-/familiefilm på søndag formiddag. Dette er konkurransevridende. Disse medlemmer er enig med Film & Kino i deres ønske om at unntaksbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred § 4 også skal gjelde filmfremvisning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at unntaksbestemmelsene i lov om helligdager og helligdagsfred § 4 også skal gjelde filmfremvisning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i oktober la frem en strategi for kino og filmformidling, «Mer film sammen», som skal bidra til en levende filmkultur over hele landet og sikre at alle har tilgang på varierte filmer av høy kvalitet. Flertallet viser til at regjeringen her varsler at de vil utrede en mulig endring av helligdagsfredslovens forbud mot kinovisninger på helligdager mellom kl. 06.00 og 13.00.

4.21.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.21.3 Post 50 Filmfondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet er opptatt av å sikre gode rammebetingelser for at det kan skapes norsk film, og fremhever Filmfondets tilskuddsordninger som avgjørende for dette. Flertallet er bekymret for Høyre og Fremskrittspartiets prioriteringer, der de foreslår kraftige reduksjoner til Filmfondet, som kommer i tillegg til foreslåtte ABE-kutt. Flertallet understreker at dette vil føre til en svekkelse av norsk film.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til høringsinnspill fra Hyperion, som peker på de 5 mill. kroner som regjeringen har satt av er øremerket innkjøp av dataspill. De viser videre til at den største utfordringen i dag ikke er tilgang på spill, men mangel på gode møteplasser hvor unge kan spille det de selv ønsker. Rapporten «Møteplass datakultur» peker også på dette. Hyperion peker også på at det er vanskelig å benytte seg av den generelle støtteordningen for datakultur, og at tiltakene som kan treffe dataspillfeltet synes å kreve at aktivitetene settes i en pedagogisk, kulturell eller formidlingssammenheng. Ungdommene som møtes ønsker å møtes for å spille, ikke for å høre på foredrag eller lignende. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for å gjennomgå kriteriene for disse søkbare ordningene slik at de i større grad også treffer datakulturen.

Disse medlemmer mener norsk dataspillbransje har stort potensiale for vekst. Den forrige regjeringens satsing på bransjen gjennom Spillerom – Dataspillstrategi 2020–2022. Da fikk vi for første gang et nasjonalt løft for dataspill som selvstendig kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet. Strategien har sørget for viktige første steg for å utvikle norsk næringsliv slik at vi får en spillbransje som kan hevde seg internasjonalt. Samtidig er det behov for ytterligere satsing. Derfor er det synd at den sittende regjeringen i den nylig lanserte strategien for dataspill, ikke viser tilstrekkelige ambisjoner for feltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil også peke på at Virke produsentforening i sitt høringsinnspill etterlyser at regjeringen leverer på dataspillstrategien og tiltaket om å styrke filmfondet med økte bevilgninger til utvikling og lansering av dataspill.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 15 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger. Bevilgningen til dataspill på 5 mill. kroner skal skjermes.

Disse medlemmer finner ikke grunnlag for ordbruken fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti når de omtaler Høyres bevilgning på posten som en kraftig reduksjon. Posten styrkes med 27 mill. kroner fra inneværende år.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 4,5 mill. kroner. 2 mill. kroner øremerkes til dataspill: «Tilskudd til møteplasser, utstyr m.m.». 2,5 mill. øremerkes norsk spillutvikling, som har stort næringspotensial.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 20 mill. kroner på denne posten. Disse midlene skal fordeles henholdsvis med 15 mill. kroner til utvikling av dataspill, og 5 mill. kroner til formidling av dataspill og datakultur.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til høringsinnspill fra Dramatikerforbundet der de beskriver at Norsk Filminstitutt kun krever selvrapportering fra tilskuddsmottagerne, når det kommer til de kollektive rammeavtalene som gjelder i bransjen, og at det ikke gjennomføres kontroll eller stikkprøver på dette.

Disse medlemmer legger vekt på at et ryddig arbeidsliv er viktig for alle, også for manusforfattere, og forutsetter at departementet deler denne oppfatningen og har system for å etterprøve dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

4.21.4 Post 72 Insentivordningen for film- og serieproduksjoner,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet mener insentivordningen for film- og serieproduksjoner er viktig for å bidra til å øke antall internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge. Ordningen bidrar til å skape aktivitet og økt kompetanse i filmbransjen, i tillegg til å gi ringvirkninger for både reiseliv, øvrig næringsliv og distriktene.

Flertallet viser til at ordningen er refusjonsbasert og at det kan ta flere år fra tilsagn blir gitt under ordningen til refusjonene blir utbetalt. Det gjenstår derfor forpliktelser under ordningen fra tidligere år som begrenser tilsagnsrammen for nye prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener filminsentivordningen er en svært viktig ordning for å styrke filmfeltet. Ordningen har god måloppnåelse, men taper i konkurransen mot andre lands ordninger.

Disse medlemmer viser til at en evaluering av insentivordningen for film, utført av Oslo Economics i 2021, har undersøkt i hvilken grad ordningen har resultert i en økning i antall store internasjonale filmer og serier produsert i Norge, i hvilken grad ordningen bidrar til å styrke norsk filmnæring, og i hvilken grad ordningen bidrar til økonomisk aktivitet og økonomiske gevinster for Norge.

Disse medlemmer viser til at det i rapporten konkluderes med at insentivordningen har fungert etter sin hensikt på mange områder. Den har bidratt til å tiltrekke flere store internasjonale produksjoner til Norge, til å styrke næringen, og til å øke erfaring og kompetanse i norsk filmbransje. Ordningen har videre stimulert til økt økonomisk aktivitet, både i filmbransjen og i regionene hvor produksjonen foregår, og det virker som om store deler av landet drar nytte av produksjonene.

Videre sies det i rapporten at dersom insentivordningen for film styrkes, ved å utvide rammen og gjøre den mer forutsigbar, er det grunn til å tro at antallet større internasjonale produksjoner i Norge vil øke. Hvis det er ønskelig å øke rammen, bør det gjøres stegvis for å sikre at kapasiteten i bransjen kan tilpasse seg den økte etterspørselen. Det er derimot ingenting som tyder på at bransjen ikke vil klare å ruste opp for et økt aktivitetsnivå på sikt. En stegvis økning i den økonomiske rammen vil også sørge for en bedre kontroll over ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til at det i Olsberg-rapporten (2023) også anbefales en stegvis budsjettopptrapping over flere år, med mål om å på sikt fjerne søknadsfristene og gjøre ordningen regelstyrt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til insentivordningen for film- og serieproduksjoner også svekkes i budsjettet for 2025. Når ordningen er slik innrettet at tidligere gitte tilsagn må trekkes fra den foreslåtte budsjettrammen, betyr det for 2025 at ca. 70 mill. kroner av rammen på 130 mill. kroner allerede er forpliktet i tidligere søknadsrunder.

Disse medlemmer viser til at i løpet av denne regjeringsperioden så er ordningen i praksis blitt redusert, og er ennå ikke tilbake på det nivået den var da regjeringen Solberg gikk av.

Disse medlemmer viser til at filminsentivordningen har tjent Norge, norsk reiseliv og norsk industri – både i og utenfor film – godt siden den ble innført. Den kaster godt av seg både direkte og indirekte med tanke på profilering av Norge som reisemål. Den økonomiske rammen har helt siden etableringen av insentivordningen vært for liten. Det har ført til at Norge har gått glipp av en rekke innspillinger og investeringer. Disse medlemmer mener at tiden er overmoden til å endre ordningen og gjøre den automatisk. Det er allerede mange kvalifiserte film- og TV-prosjekter som ikke får delta i ordningen fordi noen få store prosjekter tar hele potten. Man risikerer dermed at det er andre land hvor filminsentivene er garantert, som får inntektene og markedsføringseffekten. Disse medlemmer mener derfor at en regelstyrt ordning, hvor man automatisk får en andel av de godkjente kostnadene refundert ved fremlagt regnskap, bør være et naturlig neste steg for ordningen.

Disse medlemmer viser til Olsberg-rapporten og til høringsinnspillet til den Nasjonale Filmkommisjonen for utfyllende informasjon om de aktuelle ringvirkningene og de potensielle prosjektene en omlagt filminsentivordning vil kunne gi Norge, norsk filmindustri og norsk reiseliv.

Disse medlemmer viser til at familie- og kulturkomiteens nylige besøkte filmparken på Jar, og med all tydelighet fikk se at film- og TV-produksjon gir massive ringvirkninger for næringslivet.

Disse medlemmer viser til den store internasjonale konkurransen rundt betingelsene i ulike typer filminsentivordninger, og at gode og forutsigbare ordninger nærmest er blitt en forutsetning for å bli valgt som innspillingsland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at andre land har regelstyrte ordninger, som gjør forutsigbarheten for produsentene langt bedre enn den norske rammestyrte ordningen. Det er også en utfordring for produsentene at det er lenge mellom søknadsfristene i den norske ordningen. Dermed blir det vanskeligere å planlegge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at filminsentivordningen får flere søknadsfrister hvert år, inntil ordningen omlegges til en regelstyrt ordning.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om at insentivordningen for film- og serieproduksjon omlegges til en regelstyrt ordning, slik at den blir internasjonalt konkurransedyktig og trekker flere produksjoner til Norge.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å 75 mill. kroner som et første steg i en opptrapping av insentivordningen for film- og serieproduksjoner, med mål om en regelstyrt ordning. Bevilgningen skal samtidig gi rom for økte tilsagnsrammer i 2025.

4.21.5 Post 73 Regionale filmvirksomheter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet er opptatt av å sikre sterke regionale filmmiljøer i hele landet, og mener fjorårets store økning til regionale filmsentre og fond bidrar til at flere talenter kan løftes frem, økt mangfold og økt regional bransjebygging.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.21.6 Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.21.7 Post 78 Film- og dataspilltiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslår å redusere posten med 2 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener Norsk nettverk for dataspillbedrifter (Noneda) er en viktig interesse-, kompetanse- og samarbeidsorganisasjon for dataspillbransjens kunst-, nærings- og kulturmiljø i Norge. Organisasjonen er et viktig bidrag for å samle og styrke norsk dataspillbransje. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 1 mill. kroner på denne posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener Internasjonalt Samisk Filminstitutts (ISFI) arbeid har resultert i en sterk samisk filmbølge som nå anerkjennes internasjonalt og at de dermed har en viktig rolle i den positive utviklingen av samisk språk, identitet og kultur. Flertallet viser til at ISFI ble etablert i 2007 og er lokalisert i Kautokeino. I 2014 ble instituttet anerkjent som et internasjonalt samisk filminstitutt. Siden etableringen har instituttet jobbet målrettet for å støtte samiske filmskapere til utvikling og produksjon av film og TV-drama.

Flertallet viser til at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, uttalte følgende om ISFI i forbindelse med behandlingen av Dokument 19 (2022–2023), Innst. 30 S (2024–2025):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at Sannhets- og forsoningskommisjonen i sin rapport punkt 19.1.1 påpeker at samiske filmer og serier har en stor betydning for styrking av samisk identitet, samtidig som de bidrar til økt kunnskap om samiske forhold hos majoritetsbefolkningen:

‘På den ene siden har filmproduksjoner skapt persongalleri med erfaringshorisonter som mange med samisk bakgrunn kan identifisere seg med, og på den andre siden har de gitt innblikk i den samiske kulturen til andre og økt kunnskap om samiske forhold hos majoritetsbefolkningen. Mens samiske filmskapere i sine produksjoner har behandlet konflikter mellom den samiske befolkningen og storsamfunnet, har filmer samtidig satt søkelys på diskriminering og fordommer mot samer. Også sentrale problemstillinger med urfolks- og minoritetsidentitet har blitt løftet i samiske filmer og TV-produksjoner.’

Flertallet vil i tillegg fremholde at kommisjonen påpeker at en internasjonal tendens til økt mangfold i filmer har gjort samiske historier attraktive for filmproduksjoner både i Norden og internasjonalt. I den forbindelse spiller Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) en uvurderlig rolle. ISFI fremmer og styrker det samiske samfunnets mulighet til å fortelle egne historier, på egne premisser, til et internasjonalt så vel som et nordisk publikum.

Flertallet mener det er svært positivt at regjeringen har varslet at tilskuddet til ISFI fra 2025 av vil bli forvaltet av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Flertallet anerkjenner viktigheten av at ansvaret for finansieringen av samisk film skal ligge hos ISFI. I lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport mener flertallet at det bør utredes et nasjonalt mandat for ISFI, med mål om å definere hovedansvaret for forvaltning og finansiering av det samiske filmfeltet.

Flertallet mener at ISFI slik vil kunne spille en sentral rolle i å oppfylle målet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om en omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk kultur samt målet om å styrke de økonomiske rammene for samiske kulturnæringer og -institusjoner.»

Flertallet stiller seg bak disse uttalelsene. Videre vil flertallet understreke at Sannhets- og forsoningskommisjonens materiale viser at samiske filmer og serier har en stor betydning for styrking av samisk identitet ikke må overses. Flertallet viser videre til at den internasjonale tendensen til økt mangfold i filmer har gjort samiske historier attraktive for filmproduksjoner både i Norden og internasjonalt. Sammenlignet med antall spillefilmer og serier som har blitt produsert siden 1970-tallet, har de siste årene vist en positiv utvikling.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med aktuelle aktører utrede et nasjonalt mandat for Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), med mål om å definere hovedansvaret for forvaltning og finansiering av det samiske filmfeltet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene til Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) med 15 mill. kroner. Dette tilsvarer summen instituttet selv forespeiler som en første fase i opptrapping for å kunne ivareta et nasjonalt mandat for det samiske filmfeltet.

4.22 Kap. 3334 Film- og dataspillformål

4.22.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.22.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.23 Kap. 335 Medieformål

4.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der Høyre foreslår å redusere posten med 3,4 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at man nå går inn i det siste budsjettåret i inneværende stortingsperiode, og understreker viktigheten av å starte opp arbeidet med grunnlaget for de fireårige styringssignalene for mediestøtten som skal vedtas i budsjettet for 2027. Erfaring fra forrige behandling var at ikke alle utredninger og høringer var gjennomført før Stortinget ble invitert til å beslutte styringssignalene.

Disse medlemmer vil imidlertid be regjeringen komme tilbake med konkrete forslag til hvordan man skal sikre et godt medietilbud til unge, allerede i statsbudsjettet for 2026. I løpet av 2025 bør regjeringen også revidere lov om økonomisk støtte til mediene med formål om å tilpasse ordningene for støtte til tegnspråklige medier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg innførte fritak i merverdiavgiften for elektroniske nyhetstjenester. Intensjonen med dette var å sikre plattformnøytralitet for nyheter og gi en økonomisk håndsrekning til mediebransjen. Regjeringen Støre har gjort store endringer og fjernet fritaket for aktører der lyd og bilde utgjør mer enn 50 pst. av nyhetsformidlingen. Ifølge regjeringen førte det opprinnelige fritaket til en del tilpasninger og ga en økonomisk fordel til selskaper som distribuerer TV-kanaler. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere om plattformnøytralitet kan sikres på andre måter enn et generelt fritak i merverdiavgiften. Det er naturlig å vurdere om et fritak kan avgrenses bedre, eller om det kan gjennomføres andre tiltak for å ivareta den opprinnelige intensjonen med fritaket. Selv om nyheter og samfunnsdebatt har verdi uavhengig av språkform eller hvilket publikum de er rettet mot, har det større betydning dersom tilbudet er rettet mot norske forhold eller et norsk publikum. Disse medlemmer mener eventuelle tiltak bør innrettes mot dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre merverdiavgiftsloven slik at § 6-2 gjeninnføres, og det bestemmes at momsfritak for elektroniske nyhetstjenester forutsetter at innholdet er rettet mot allmennheten i Norge. Det må være et kriterium at internasjonalt produserte nyhetstjenester som sendes med samme innhold i en rekke land, ikke anses å være rettet mot allmennheten i Norge.»

4.23.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.23.3 Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.23.4 Post 71 Mediestøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i regjeringens budsjettforslag foreslås en økning i mediestøtten under kap. 335 post 71 på 18,62 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil fremheve medienes viktige rolle og er opptatt av at mediepolitikken skal sikre et mangfold av redaktørstyrte medier i hele landet, et bredt medietilbud av god kvalitet og et godt tilbud til barn og unge. Dette flertallet er glad for at regjeringen har gitt Medietilsynet i oppdrag å utrede status og fremtidig utvikling av de økonomiske forutsetningene for de redaktørstyrte mediene i Norge, herunder også å vurdere om endringene i merverdiavgift for elektroniske nyhetsmedier har fått konsekvenser.

Dette flertallet er opptatt av å føre en aktiv mediepolitikk som gir forutsigbarhet for mediene og ikke hemmer innovasjon. Dette flertallet er opptatt av at mediene skal gis forutsigbare og gode rammebetingelser og vil fremheve de fireårige styringssignaler som viktige for å sikre dette. Dette flertallet mener dette er særskilt viktig gitt medienes viktige beredskapsfunksjon som sikrer at kvalitetssikret informasjon kan komme ut til folk i hele landet.

Dette flertallet viser også til at regjeringen har varslet en strategi for en åpen og opplyst samtale samt en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon.

Dette flertallet fremhever viktigheten av troverdige, redaktørstyrte medier av høy kvalitet og at dette er viktigere enn noen gang, da dette flertallet er spesielt bekymret for rammevilkårene for kvalitetsjournalistikken. Dette flertallet er derfor glad for at man gjennom bevilgning til Landslaget for lokalaviser sitt prosjekt, Samarbeidsdesken, som vil bidra til mer kvalitetsjournalistikk om saker som angår folk der de bor.

Dette flertallet viser til at regjeringen gjorde endringer i innovasjons- og utviklingstilskuddet i 2023 fordi man ønsket å åpne for at flere fagmedier kan kvalifisere til å kunne søke om støtte enn før. Dette flertallet støtter dette og vil fremheve fag- og dybdejournalistikk som viktig bidrag til mediemangfoldet.

Dette flertallet viser til at, tross i endringene som ble gjort, har fagmediene likevel ikke kunnet søke om midler, da ordningens forskrift er utformet for snever. Dette flertallet registrerer dermed at intensjonen i endringene ikke har fungert og at regjeringen har varslet ytterligere justeringer for å sikre dette. Dette flertallet ber regjeringen prioritere dette arbeidet med å få på plass en revidert forskrift for innovasjonsstøtte slik at fag- og dybdejournalistikk også sikres innpass i ordningen.

Dette flertallet er opptatt av lokalradioenes rolle. Dette flertallet er klar over at mange står i krevende økonomiske situasjon, da den pågående digitaliseringen har påvirket lokalradioenes evne til å produsere lokal journalistikk. Dette flertallet ber regjeringen vurdere om den eksisterende innretningen av tilskudd til lokalradio er hensiktsmessig eller om det er behov for endringer i forbindelse med utforming av de neste 4-årlige styringssignalene for de direkte mediestøtteordningene.

Dette flertallet viser til at Stortinget i 2026 skal vedta nye 4-årige styringssignaler for NRK og de direkte mediestøtteordningene. Dette flertallet registrerer at det i dag ikke finnes noen tilskuddsordninger som ivaretar tegnspråklige medier. Dette flertallet ber regjeringen om at også de tegnspråklige mediene kan få tilskudd.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mediene er i en situasjon hvor det blir mer og mer krevende å finansiere journalistikken. Den direkte mediestøtten er derfor svært viktig for å sikre et fortsatt rikt mediemangfold. Dette medlem erkjenner at særlig produksjonsstøtten reelt sett over år har blitt svekket, da det ikke er tilført friske midler når nye mottakere er kommet til. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til mediestøtte. Pengene skal fordeles forholdsmessig mellom ordningene for produksjonstilskudd, innovasjon og tilskudd til samiske aviser.

4.23.5 Post 73 Medietiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er positivt at budsjettet styrker Senter for undersøkende journalistikk (SUJO). SUJOs tilbud er for alle medier, uavhengig av konsern, men med et spesielt ansvar for lokale og mindre medier. SUJO arbeider innovativt med nye verktøy for bransjen. En styrking av SUJO vil slik bidra til å styrke den kritiske og undersøkende journalistikken i hele den norske mediebransjen.

Disse medlemmer merker seg Demokratibasen, som er et KI-prosjekt utviklet ved SUJO ved Universitetet i Bergen (UiB). Prosjektet bidrar til å sikre nødvendig kompetanseheving i mediebransjen, spesielt innen bruk av kunstig intelligens.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er nødvendig å opprette en ordning for medietiltak som skal nå unge, herunder subsidiert medietilgang. Disse medlemmer viser til at skolen er en viktig arena for demokratibygging. Disse medlemmer mener et godt eksempel er at Fædrelandsvennen satt i gang et prosjekt i Kristiansand i samarbeid med lokale bedrifter, stiftelser og offentlige videregående skoler høsten 2023. Formålet var å inspirere til unges ytringsmot og få dem til å engasjere seg i lokaldemokratiet. Disse medlemmer viser til at Ung-redaksjonen i Fædrelandsvennen består av tre-fem journalister som produserer målrettet redaksjonelt innhold og som drar på klasseromsbesøk for å snakke om kildekritikk, presseetikk og forskjellen mellom redaktørstyrte medier og andre typer kilder unge bruker. Disse medlemmer viser til at erfaringene fra prosjektet i Kristiansand viser at det ikke er tilstrekkelig å bare gi elevene gratis tilgang. Selv om klasseromsbesøk er kapasitetskrevende, understreker prosjektet at det er en svært viktig faktor for å bidra til at unge blir mer bevisste egne medievaner og mer faktasøkende.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til en ordning for medietiltak som har som formål å nå ut til unge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at teknologien står for flere av utfordringene knyttet til desinformasjon som vi må håndtere, men den står også for de fleste løsningene. Når det blir vanskelig å skille mellom det man ser på et bilde eller i en video er ekte eller falskt, kan tilliten til medier og myndigheter vakle. Heldigvis har vi teknologi som kan gi folk nettopp et ekstra verktøy for å forstå hvor eksempelvis video kommer fra.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at norsk medieteknologibransje er i førersetet internasjonalt når det kommer til å få implementert denne C2PA-teknologien i både norske og internasjonale medier og ulike plattformer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Medieklyngen gjennom prosjektet Reynir har ambisjoner om å gjennomføre en bevissthetskampanje overfor offentligheten, samt hjelpe og veilede offentlige myndigheter som ønsker å komme i gang med C2PA-merking av sin kommunikasjon. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet over en toårsperiode, hvor 2,5 mill. kroner bevilges i 2025.

4.23.6 Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.23.7 Post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet reagerer på at Fremskrittspartiet ikke bare foreslår dramatiske kutt i støtten til NRK, men også å selge NRK.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet viser til Medietilsynets rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet fra 2021, som viser at NRK oppfyller allmennkringkastingsforpliktelsene. Rapporten fremhever blant annet at NRK har et bredt nyhets- og aktualitetstilbud av god kvalitet. Videre konkluderte Medietilsynet med at NRK hadde et solid innholdstilbud som kilde til innsikt, refleksjon, opplevelser og kunnskap. Tilsynet viser også til at NRK ofte tar initiativ til samarbeid, deler kompetanse og kunnskap, og at samarbeidstiltakene samlet fremmer mediemangfold. Videre viser Medietilsynet at NRK har daglige samiskspråklige programmer for den samiske befolkningen og har sendt innhold på både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Dette flertallet fremhever NRKs viktige posisjon som allmennkringkaster og mener denne funksjonen ikke på samme måte kan fylles av kommersielle aktører. Dette flertallet viser til at Medietilsynet fastslår at det NRK gjør for å rekruttere, motivere og utvikle samiskspråklige journalister har en merverdi for samisk representasjon og språkutvikling. I lys av Sannhets og forsoningskommisjonens funn, ser dette flertallet med dypt alvor på hva et eventuelt salg av NRK vil få av konsekvenser for marginaliserte grupper i samfunnet, inkludert samer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.24 Kap. 3335 Medieformål

4.24.1 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

4.25.1 Post 70 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.25.2 Post 71 Vederlagsordninger,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 15 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er nødvendig å styrke utstillingshonorar-ordningen betraktelig. Intensjonen med ordningen har vært å sikre kunstnere honorar for det arbeidet de utfører ved statlig støttede visningssteder i forbindelse med utstillinger. Dette medlem viser til at ordningen har blitt vurdert som målrettet og vellykket, og at den både synliggjør ansvaret institusjonene har for å sikre at kunstnerne får forsvarlig betalt og bidrar til å styrke kunstnerøkonomien. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til ordningen.

4.26 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser

4.26.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 5,4 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.26.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.27 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

4.27.1 Post 2 Gebyr – lotterier

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.27.2 Post 4 Gebyr – stiftelser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.27.3 Post 7 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.28 Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

4.28.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 1,6 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at klagesaker som fremmes for Diskrimineringsnemnda har en uakseptabel lang saksbehandlingstid. Den lange saksbehandlingstiden får blant annet direkte konsekvens for funksjonshemmede som diskrimineres og som har saker oppe i nemnda. For å redusere saksbehandlingstiden, og for at nemnda skal være det lavterskeltilbudet det er ment å være, er det behov for en styrking av nemnda. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningene til Sekretariatet for diskrimineringsnemnda med 2 mill. kroner.

4.29 Kap. 3350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

4.29.1 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.30 Kap. 351 Likestilling

4.30.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen nylig har varslet en stortingsmelding om gutter og menns likestillingsutfordringer, som en oppfølging av mannsutvalgets rapport. Flertallet er glad for dette og er opptatt av at også gutter og menns likestillingsutfordringer må tas på alvor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Mannsutvalget og NOU 2024:8 Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport. I sin rapport gir Mannsutvalget utvalget en oversikt over likestillingsutfordringer som rammer gutter og menn på ulike områder: familieliv, utdanning, arbeidsliv, fritid, helse, vold og utenforskap. Utvalget foreslår 35 tiltak som vil bidra til et mer likestilt samfunn. Disse medlemmer registrerer at det er skuffelse over at oppfølging av Mannsutvalgets arbeid og anbefalinger ikke gis oppmerksomhet i regjeringens forslag til statsbudsjett 2025.

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.30.2 Post 70 Tilskudd til likestilling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten 1 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger. Økningen øremerkes Mannsforum for å støtte også gutter, menn og fedres stemme i likestillingsdebatten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål har en viktig rolle, blant annet som koordinator for sivilsamfunnet i forbindelse med de årlige møtene i FNs kvinnekommisjon. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til FOKUS.

4.30.3 Post 72 Kjønns- og seksualitetsmangfold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi støtte til FRI – rosa kompetanse barnevern. Flertallet foreslår derfor at kap. 351 post 72 økes med 0,3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre mener Oslo Pride har en viktig rolle som en nasjonal rollemodell for øvrige Pride-arrangement i Norge. Det er dette medlems oppfatning at vi har et stort behov for trygge, inkluderende møteplasser for skeive, slik Oslo Pride tilbyr. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til Oslo Pride.

4.30.4 Post 73 Likestillingssentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter etableringen av et femte likestillingssenter, og mener dette er viktig for å etablere en landsdekkende struktur for likestillingsarbeidet. Flertallet registrerer at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å legge ned satsningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 4 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.31 Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

4.31.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative sbudsjetter.

4.32 Kap. 1429 Riksantikvaren

4.32.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 1,930 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative sbudsjetter.

4.32.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.32.3 Post 22 Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.32.4 Post 60 Kulturminnekompetanse i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener regjeringen må følge opp de tydelige signalene i kulturmiljømeldingen, «Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold» (Meld. St. 16 (2019–2020)). Meldingen påpeker at bygningsvernsentre har stor betydning for det praktiske vedlikeholds- og istandsettingsarbeidet, fungerer som et lett tilgjengelig tilbud for både eiere og håndverkere og spiller en viktig rolle for å sikre tilgang til kompetanse innen tradisjonshåndverk. Etablering og videreutvikling av bygningsvernsentre er derfor en prioritert oppgave i meldingen.

Disse medlemmer ber departementet vurdere om tilskudd til bygningsvernsentre bør ha sin egen post under Riksantikvarens kap. 1429 i statsbudsjettet, i likhet med post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene.

Komiteens medlem fra Venstre mener Murbyen Oslo fyller en avgjørende rolle som bygningsvernsenter for Norges historiske murbyer. Dette medlem er kritisk til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har fjernet bevilgningen, og videre at senteret ikke nevnes spesifikt. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner, øremerket Murbyen Oslo.

4.32.5 Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.32.6 Post 71 Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at bare halvparten av 3 400 fredete bygninger i privat eie er i god stand. Samtidig øker etterslepet og behovet. Det er derfor behov for en betydelig styrking av tilskuddet til fredede kulturminner i privat eie. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner på denne posten.

4.32.7 Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.32.8 Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.32.9 Post 74 Tilskudd til fartøyvern,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer merker seg høringsuttalelse fra Norsk kulturvernforbund. Der påpekes det at posten for fartøyvern ikke følger pris- og kostnadsveksten. Den er derfor som en liten nedgang å regne. Disse medlemmer mener at det er viktig å ivareta norsk maritim historie. Det gjøres best ved å vedlikeholde og formidle historien knyttet til tidligere tiders fartøy.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det fortsatt er store behov for vedlikehold på fartøyvernsområdet. Den manglende tilstrekkelige prisjusteringen på posten fører også til en realnedgang i midlene som er satt av til formålet. For lav andel av fartøyene i bevaringsprogrammet har et ordinært vedlikeholdsnivå og det er et betydelig behov for tiltak og utbedring. Etterslepet øker, og det nasjonale målet om vedlikeholdsnivå blir stadig mer urealistisk. Behovet for å gi denne posten et løft er derfor stort. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner for posten.

4.32.10 Post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.32.11 Post 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke tilskuddet til utvalgte kulturlandskap under post 76 med 10 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at Venstre også foreslår 10 mill. kroner til Norsk kulturminnefond og 5 mill. kroner til Norsk naturrestaureringsfond.

4.32.12 Post 77 Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Trehusbyen Levanger ble fredet som nasjonalt kulturmiljø i 2018, og er nå en nasjonal og regional kunnskapsarena for kulturmiljø og bærekraftig byutvikling. Det fredede kulturmiljøet er i dag en viktig læringsarena for framtidas håndverkere, arkitekter, kulturarvforvaltere og planleggere.

Dette medlem anerkjenner Levangers innsats for arbeidet med å utvikle ny kunnskap, og å skape engasjement om kulturmiljøet som ressurs i det grønne skiftet. Dette medlem er kjent med planer for et byhistorisk kunnskapssenter i Levanger. Arbeidet skjer i samarbeid med Fortidsminneforeningen, NTNU, Nord Universitet og andre regionale aktører. Målet er å etablere et tverrfaglig regionalt og nasjonalt møtested for kunnskaps- og kompetansebygging innen kulturarvberedskap, sirkulærøkonomi, ombruk og gjenbruk av bygninger mv.

Dette medlem mener utviklingsarbeidet er viktig for å møte framtidas utfordringer knyttet til det grønne skiftet og kulturarvberedskap, og ber regjeringen følge opp initiativet.

4.32.13 Post 79 Tilskudd til verdensarven,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Venstre erkjenner at det i dag er et stort misforhold mellom de høye ambisjonene som er satt for forvaltningen av verdensarven og det faktum at støtten til arbeidet med å bevare og forvalte verdensarven har stått stille over flere år. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 7,5 mill. kroner til dette formålet.

4.33 Kap. 4429 Riksantikvaren

4.33.1 Post 2 Refusjoner og diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.33.2 Post 9 Internasjonale oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.34 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

4.34.1 Post 50 Til disposisjon for tiltak på kulturmiljøfeltet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 4,956 mill. kroner for å finne rom til andre satsninger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg høringsuttalelsen fra Fortidsminneforeningen. Gamle bygninger som kan få støtte fra posten er ofte i lite teknisk tidsmessig stand. Det gjelder spesielt slike forhold som energisparing. Som kjent har bygg det ofte best når de brukes og/eller bebos, men en forutsetning for slik bruk er at de er energieffektive, spesielt når strømkostnadene øker. Dette medlem er derfor enig med Fortidsminneforeningen i at det er fornuftig å bruke av posten til energisparing i eldre bygg.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at det er stor interesse for å søke Kulturminnefondet om midler. Fra og med 2021 har også bevegelige kulturminner adgang til å søke fondet. Det er nødvendig med en opptrapping av bevilgningen til fondet for å møte noe av søknads- og prisveksten. Om ikke risikerer vi å komme i en situasjon hvor kun et fåtall gode prosjekter kan forvente støtte. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 10 mill. kroner på denne posten.

4.35 Sammenlignende oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 3

Oversikt over partienes forslag til bevilgninger under rammeområde 3