Merknader
Midlertidig versjon
2. Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak
2.1 Innledning
I Prop. 1 S (2024–2025) fra henholdsvis Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet er det redegjort for oppfølgingen av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.
Meld. St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024 ble lagt fram samtidig med Prop. 1 S (2024–2025) og behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
I tabellene nedenfor gis det en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under de respektive departementene som hører inn under familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. Der angis hvorvidt vedkommende departement planlegger at rapporteringen knyttet til vedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere om vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024 samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som ifølge kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) ikke var kvittert ut.
Tabell 2.1 Barne- og familiedepartementet
Oversikt over oppmodings- og utgreiingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer
Sesjon |
Vedtak nr. |
Stikkord |
Rapportering avslutta (ja/nei) |
2023–2024 |
769 |
lov om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap |
Ja |
2023–2024 |
611 |
verne barn mot vald og seksuelle overgrep i sakar om samvær og omsorg |
Nei |
2023–2024 |
615 |
reisekostnader til krisesenter |
Nei |
2023–2024 |
80 |
Finansportalen – pris og avgjerd om lån |
Ja |
2023–2024 |
81 |
Finansportalen – geografiske område og områdescore |
Ja |
2023–2024 |
142 |
godkjend religiøs tilleggsutdanning |
Nei |
2022–2023 |
138 |
meldeplikt til barnevernstenesta |
Nei |
2022–2023 |
562 |
nasjonalt høve til å klage for barn |
Ja |
2022–2023 |
563 |
delkostnadsnøkkel for barnevern |
Ja |
2022–2023 |
782 |
krisesentertilbodet til utsette grupper |
Nei |
2022–2023 |
783 |
rettleiingar om krisesentertilbod |
Nei |
2022–2023 |
936 |
oppgradere krisesenterbygg |
Ja |
2021–2022 |
404 |
offentleg plikt til å tilby tverrfagleg helsekartlegging |
Nei |
2021–2022 |
592 |
krisesentertilbod til den samiske urbefolkninga |
Nei |
2021–2022 |
620 |
utvide ordninga for gjeldsinformasjon («gjeldsregister») |
Nei |
2020–2021 |
48 |
forbod mot søskenbarnekteskap |
Ja |
2020–2021 |
445 |
involvere foreldre når barn gjer lovbrot |
Ja |
2020–2021 |
714 |
strengare reaksjonar mot samværshindring |
Ja |
2020–2021 |
715 |
justering av barnebidragsreglane for å hindre samværshindring |
Nei |
2020–2021 |
954 |
hindre fritidsaktivitetar for barn og unge som kan bidra til radikalisering |
Ja |
2020–2021 |
972 |
eigendel for mat i krisesentera |
Nei |
2020–2021 |
1124 |
tverrfagleg kompetanse på rus og vald i krisesentera |
Nei |
2020–2021 |
1195 |
krav om autorisasjon for tilsette som skal jobbe med omsorgsovertakingar |
Nei |
2020–2021 |
1197 |
ordning med andrehandsvurdering av akuttvedtak |
Nei |
2020–2021 |
1198 |
alternativt omgrep til «åtferd» i barnevernslova |
Nei |
2020–2021 |
1201 |
oppfølging av tilrådingane frå rettstryggleiksutvalet på barnevernsområdet |
Nei |
2019–2020 |
498 |
forbod mot etter-skule-tilbod for barn med overnatting |
Ja |
2019–2020 |
500 |
oppdeling av Opplysningsvesenets fond |
Ja |
2019–2020 |
501 |
Opplysningsvesenets fond – fondseigedommane staten tek over |
Ja |
2019–2020 |
502 |
utbetring av verneverdige kyrkjebygg |
Ja |
2019–2020 |
637 |
FN-konvensjonen om barnerettane – ny barnevernslov og ny barnelov |
Nei |
2016–2017 |
491 |
evaluering av felles foreldreansvar |
Nei |
Tabell 2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet
Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon |
Vedtak nr. |
Stikkord |
Rapportering avsluttes (Ja/Nei) |
2023–2024 |
440 |
Lovgjennomgang for å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD |
Nei |
2023–2024 |
532 |
Kvotefordeling av stipendhjemlene tilknyttet Statens kunstnerstipend |
Ja |
2023–2024 |
534 |
DNS-blokkering og personvern |
Ja |
2022–2023 |
558 |
Forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret |
Nei |
2022–2023 |
559 |
Enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner |
Nei |
2022–2023 |
560 |
Harmonisere og forenkle søkbare ordninger |
Ja |
2022–2023 |
607 |
Vurdering av økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne |
Nei |
2022–2023 |
638 |
Legge fram plan for å inkludere alle barn som ønsker det i idrettslagene og friluftsliv lokalt |
Ja |
2022–2023 |
796 |
Universell utforming av lydbøker |
Nei |
2022–2023 |
797 |
Regulering av strømmemarkedet i bokloven |
Nei |
2022–2023 |
798 |
Vurdere endringer i fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet |
Nei |
2022–2023 |
799 |
Vurdere virkningen av bokloven i markedet |
Ja |
2022–2023 |
800 |
Utrede muligheten for bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk |
Ja |
2022–2023 |
801 |
Ekstern gjennomgang av avanseregulering i bokmarkedet |
Ja |
2021–2022 |
403 |
Følge opp veilederen «Møteplasser for dataspill og datakultur» |
Ja |
2021–2022 |
503 |
Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten |
Ja |
2020–2021 |
232 |
Tapsgrenser hos Norsk Rikstoto |
Ja |
2020–2021 |
755 |
Stortingsmelding om seksuell trakassering |
Nei |
2020–2021 |
788 |
Innlemme symbolspråk i språkloven |
Nei |
2018–2019 |
706 |
Endre forskrift om kringkasting |
Nei |
2017–2018 |
695 |
Innføring av DNS-blokkering av nettsidene til uregulerte spillselskaper. |
Ja |
2017–2018 |
729 |
Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag |
Nei |
2017–2018 |
730 |
Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag |
Nei |
2017–2018 |
731 |
Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig |
Nei |
2014–2015 |
60 |
Nasjonalgalleriet |
Nei |
Tabell 2.3 Klima- og miljødepartementet
Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon |
Vedtak nr. |
Stikkord |
Rapportering avsluttes (ja/nei) |
2019–2020 |
708 |
Nye mål i kulturmiljøpolitikken |
Ja |
Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser anmodnings- og utredningsvedtak under henholdsvis Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet vedrørende kulturmiljø. Det vises videre til omtale av de ulike vedtakene i de respektive departementenes budsjettproposisjoner.
2.1.1 Barne- og familiedepartementet
Vedtak nr. 615, (2023–2024) – reisekostnader til krisesenter
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 utrede og fremme forslag til tilstrekkelige lovhjemler som sikrer at kostnader knyttet til reiser til og fra krisesenter blir dekket.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet mener at regjeringen skal følge opp vedtaket ved å utrede og fremme forslag til tilstrekkelige lovhjemler som sikrer at kostnader knyttet til reiser til og fra krisesenter blir dekket i forbindelse med arbeidet med revidert krisesenterlov i løpet av våren 2025. Flertallet mener arbeidet med revidert krisesenterlov skal prioriteres i 2025.
Vedtak nr. 562 (2022–2023), 28. mars 2023 – nasjonalt høve til å klage for barn
«Stortinget ber regjeringen iverksette et arbeid for å sikre barns nasjonale klagemuligheter samt bedre informasjonen til barn og unge om retten til å klage i enkeltsaker og de klagerettigheter som finnes.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet med å utvikle barns klagemuligheter er godt i gang. I tillegg vil det også komme forsterkninger i barns rett til medvirkning og å kunne klage, ifm. endringer i barnevernsloven våren 2025, og kvalitetsreform-arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at departementet regner intensjonen i vedtaket som fulgt opp. Disse medlemmer er ikke enige i dette.
Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om å sikre forsvarlige barnevernstjenester, jf. Dokument 8:22 S (2022–2023) og Innst. 207 S (2022–2023). Det aktuelle anmodningsforslaget ble fremmet av en samlet komité og ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Departementet viser til at vedtakets intensjon blant annet skal være fulgt opp av en rekke regjeringsinterne prosesser. Dette er prosesser som ikke er synlige for Stortinget, og som det derfor ikke er mulig for Stortinget å ettergå om de i tilstrekkelig grad følger opp vedtaket.
Videre viser departementet til at de har sendt et forslag til styrket medvirkning og klageadgang i Barnevernsloven på høring. Da denne høringen ikke er fulgt opp, og endringene ikke er presentert for Stortinget, er det ikke mulig for Stortinget å anse dette som en oppfølging av vedtaket.
Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for anmodningsforslaget var at FNs barnekomité ved to anledninger, først i 2010, og deretter i 2018, har gitt Norge kritikk for at landet ikke har tilgjengelige og effektive klagemekanismer for barn. For det første er det flere prosessuelle hindre for at barn skal kunne realisere sine rettigheter gjennom ulike klagemekanismer i Norge. For det andre er ikke alltid klageordningene tilgjengelige og forståelige for barn. For det tredje er det ofte ressurskrevende å fremsette klager og eventuelt orientere seg i rettsapparatet. Det ble sett som nødvendig å se helhetlig på barns rett til å klage gjennom ulike instanser i norsk offentlig forvaltning, identifisere både rettslige og faktiske hindre og vurdere hvordan barns klagerett kan styrkes, slik at barns rettigheter i større grad også blir oppfylt i praksis.
Av disse grunner så Stortinget at det trengtes å settes i gang et arbeid for å sikre barns nasjonale klagemuligheter. Det er disse medlemmers forventing at et slikt konkret arbeid settes i gang, og som kommer de konkrete bekymringene knyttet til tilgjengelige og effektive klagemekanismer i møte.
For øvrig støtter disse medlemmer departementets vurdering om at anmodningsvedtakets del om bedre informasjonstilgang er fulgt opp.
Vedtak 620 (2021–2022), 31. mai 2022 – utvide ordninga for gjeldsinformasjon («gjeldsregisteret»)
«Stortinget ber regjeringen utvide Gjeldsregisteret slik at det inneholder alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet. Regjeringen må samtidig gjøre grundige utredninger som sikrer personvernet, og vurdere om enkelte typer gjeld av den grunn ikke skal innlemmes.»
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det nå har gått to og et halvt år fra Stortingets enstemmige vedtak, og at regjeringen fremdeles har denne saken til vurdering. Disse medlemmer mener at anmodningsvedtak bør ha høy prioritet i regjeringen, og at det nå må være grunn til å forvente at det snarest legges frem en sak for Stortinget i tråd med anmodningsvedtaket.
2.1.2 Kultur- og likestillingsdepartementet
Vedtak nr. 534 (2023–2024) 19. mars 2024 – DNS-blokkering og personvern
«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet har fulgt opp anmodningen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, og viser til konklusjonen i etterkant som er omtalt i budsjettproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslaget hvor regjeringen ble bedt om å hensynta Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, der Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet skulle tillegges særlig vekt i utarbeiding av forskrift. Forslaget fikk flertall bestående av samtlige partier på Stortinget, med unntak av regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser til Prop. 1S (2024–2025) der det fremgår at regjeringen ikke ser behov for å ivareta personvern og informasjonsvern gjennom forskriftsarbeid og høringsrunde, der Datatilsynet og andre aktører vil kunne legge frem sine betraktninger og bekymringer. Det var en klar forutsetning for Stortinget at disse bekymringene skulle imøtekommes og rettigheter ivaretas gjennom et forskriftsarbeid. Det er derfor ikke mulig for regjeringen å omgå Stortingets vedtak ved å ikke utarbeide forskriften i det hele.
Disse medlemmer mener det er svært kritikkverdig at regjeringen ikke følger opp et vedtak fra et klart stortingsflertall med anmodning om et forskriftsarbeid som skal ivareta sentrale rettigheter for landets borgere, og anser derfor ikke vedtak nr. 534 19. mars 2024 for å være fulgt opp av regjeringen.
Vedtak nr. 801 (2022–2023) 8. juni 2023 – ekstern gjennomgang av avanseregulering i bokmarkedet
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, som varslet, for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen som slik regulering settes i kraft.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til regjeringens kommentar til anmodningsvedtaket om avanseregulering i bokloven. Flertallet viser til at den eksterne gjennomgangen som Stortinget ba om, nå er gjennomført av Vista Analyse. Flertallet vil fremheve at det i gjennomgangen og hos aktørene i bransjen fremkommer innvendinger og problemstillinger som departementet i det videre arbeidet må ta tak i, og viser videre til flertallsmerknadene om dette tema i Stortingets behandling av bokloven,jf. Innst. 46 L (2022–2023).
Vedtak 503, 28. april 2022 (2021–2022) – Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten
«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, som bygger på forslaget utarbeidet av en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe. Dette forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til etableringen av det 3-årige initiativet «Krafttak mot spiseforstyrrelser og kroppsmisnøye i idretten» som regjeringen har lagt fram i samarbeid med idretten. Flertallet viser også til at Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har vært involvert i arbeidet, og ser fram til et viktig bidrag til å gi idrettens arbeid på dette området et ekstraordinært løft.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at resultatet av regjeringens arbeid med dette i liten grad viser hvordan Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil kunne bidra til handlingsplanen. Det foreligger ingen tiltak fra Kunnskapsdepartementets side og for Helse- og omsorgsdepartementet vises det kun til eksisterende tiltak og ikke konkret hvordan tiltak fra dette departementet vil kunne bidra i noen særlig grad inn i det nødvendige arbeidet for å forebygge kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten. Disse medlemmer viser til at aktørene på feltet har pekt på et stort behov for samlet innsats på tvers av idretten selv, kunnskapssektoren og helsesektoren. Det er bra at regjeringen sørger for å bevilge penger til et treårig prosjekt for idretten, men disse medlemmer mener at dette ikke svarer ut det vedtaket Stortinget har bedt om.
Vedtak nr.498 (2019–2020), 14. april 2020 – forbod mot etter-skule-tilbod for barn med overnatting
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at Stortingets vedtak ikke er fulgt opp av regjeringen. Det er ikke slik at regjeringen kan unnlate å komme tilbake til Stortinget fordi de selv ikke ønsker det. Argumentene som regjeringen viser til, var kjent for Stortinget da vedtaket ble gjort.
Dette medlem vil gjøre det klart at en fremtidig regjering godt kan ta opp igjen anmodningsvedtaket for oppfølging.