Søk

Innhold

5. Andre saker

5.1 En ansvarlig og aktiv pengespillpolitikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettspørsmål 33 fra Fremskrittspartiet og svar fra Kultur- og likestillingsdepartementet 21. oktober 2024 om lisensbaserte spill og om hvor mye lisensbaserte spill vil kunne gi av overskudd til ideelle formål i Norge. I svaret henvises det til en utredning fra Rambøll i 2015 bestilt av Kultur- og likestillingsdepartementet: Utredning av økonomiske konsekvenser av en mulig lisensordning for pengespill. Rambøll konkluderte med at en lisensordning ville medføre et tap i inntektene til det norske samfunnet på over 700 mill. kroner.

Flertallet viser til at det også henvises til en utredning fra 2019 bestilt av Stiftelsen DAM (daværende Extrastiftelsen): Vurdering av virkninger ved å endre enerettsmodellen for pengespill i Norge av Oslo Economics. I rapporten konkluderte Oslo Economics med at det var betydelig risiko for et inntektsbortfall på mer enn 1 mrd. kroner ved overgang til en lisensmodell.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det også i år har kommet flere innspill i komiteens budsjetthøring om dagens ordning for lotterier. Denne fungerer ikke optimalt. Det er bra at regjeringen har prisjustert omsetningsgrensen for lotteriene, men det er behov for å justere denne omsetningsgrensen ytterligere. Det er behov for at frivilligheten for sine lotterier kan søke om å slå sammen tillatelser til å drive lotterier, slik at lotteriene blir mer bærekraftige og bringer inntekter til organisasjonenes formål. WWF og SOS-Barnebyer har tillatelse til å drive Postkodelotteriet, og har i sitt høringsinnspill til komiteens budsjetthøring skrevet at de ønsker å dele lotteriet med over 20 andre organisasjoner, blant annet Amnesty Norge og Helsingforskomiteen. Disse medlemmer mener derfor at man bør sørge for å beholde dagens omsetningsgrense når fem lotteritillatelser reduseres til tre i 2026. Dette vil kunne gjennomføres innenfor dagens enerettsmodell og ivaretakelse av trygghet for spillerne. Da ordningen ble opprettet, måtte de fem lotteriene holde seg under 5 pst. av Norsk Tippings omsetning for ikke å utfordre den norske enerettsmodellen. Norsk Tippings omsetning har siden da økt mer enn prisjusteringen for lotteriene, og ved å beholde dagens omsetningsgrense, med prisjusteringen, vil dette likevel ikke utgjøre mer enn ca. 4 pst. av Norsk Tippings omsetning i 2023. Det er også behov for større grad av forutsigbarhet ved tildeling av lotteritillatelser, og disse medlemmer mener at det derfor vil være ønskelig at disse tillatelsene gis på bakgrunn av klare kriterier fremfor ved loddtrekning.

Disse medlemmer vil også peke på at det fremdeles er behov for modernisering på lotterifeltet, og at dette kan gjøres ved å legge til rette for digitale løsninger for betaling og distribusjon, på lik linje med Norsk Tipping.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelse fra SMB Idrett & Frivillighet. De peker på behovet for at digitale smålotteri tas inn i pengespillforskriften. Dette medlem mener en slik inkludering er på overtid, da det også for regjeringen burde være åpenbart at vi lever i en digital tidsalder.

Dette medlem viser til Representantforslag 56 S (2020–2021), der det foreslås å avvikle dagens spillmonopol og erstatte det med en lisensmodell. Dette medlem viser til at Sverige og Danmark har avviklet sine spillmonopol, og at svenske myndigheter opplevde dobbelt så store provenyinntekter på sin lisensmodell enn det de hadde budsjettert med. Dette medlem viser til at hundretusenvis av nordmenn årlig legger igjen milliarder av kroner hos utenlandske spillselskaper, og at rundt halvparten av norske onlinespillere velger utenlandske spillselskaper, og viser til Menon Economics rapport Erfaringer med lisensordning for pengespill i Sverige, hvor det vises at en lisensmodell kan gi staten 770 mill. kroner i inntekter. Dette medlem viser også til at antall problemspillere i Norge har mer enn doblet seg mellom 2013 og 2019, ifølge forskning ved Universitetet i Bergen (UiB). En omregulering av det norske markedet med innføringen av en lisensmodell vil være en bedre fremtidig løsning for det norske pengespillmarkedet. Alle aktørene som norske spillere frivillig velger å delta hos, vil være underlagt norsk lov, noe som vil sikre bedre ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse i forbindelse med avholdelse av spill. På denne måten vil også omsetningen kunne komme norske ideelle formål til gode, i stedet for å bli sendt ut av landet. Dette medlem viser til at inntekter fra spillisens kan og bør gå til etterslep på finansiering av idrettsanlegg og -aktivitet.

5.2 Gaveforsterkningsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er uenig i at det skal være evnen til å tiltrekke seg privat kapital som styrer fellesskapets midler. Flertallet viser til at gaveforsterkningsordningen hadde en veldig skjev geografisk fordeling, som bidro til å skape økt ulikhet i kulturtilbudet i landet. Fra ordningen ble innført og fram til 2019 fikk Oslo tre ganger så mye penger som Buskerud, justert for størrelse og innbyggertall. Oslo fikk også nesten ti ganger så mye som for eksempel Agder, Møre og Romsdal og Trøndelag.

Flertallet viser til at gjennom avvikling av gaveforsterkningsordningen har midlene blitt omdisponert innenfor kulturens andel av spillemidlene og brukt til det beste for lokalt og regionalt kulturliv i hele landet. Dette har blant annet bidratt til å kunne prioritere økt satsing på Den kulturelle skolesekken, desentralisert ordning for regionale kulturbygg, Kulturrom, fritidsklubbene og tiltak for kulturfrivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil igjen vise til at gaveforsterkningsordningen siden den ble innført i 2014 og frem til den ble avviklet av dagens regjering, var en stor suksess. Den har også fungert som en demokratisering av kulturlivet ved at private donerte til kunst og kultur i sine lokalsamfunn. Ordningen utløste betydelige summer til kulturlivet hvert år, søkermassen var stor og over 300 institusjoner mottok midler fra ordningen. Rundt 2 500 små og store tiltak har mottatt over 2,6 mrd. kroner siden ordningen ble etablert. Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at gaveforsterkningsorden er fjernet av dagens regjering, og vil peke på at det ikke er etablert noen erstatning for ordningen som kan veie opp for bortfallet av disse inntektene for kulturlivet.

5.3 Friluftslivets år

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Friluftslivets år 2025 kan bidra til at enda flere i befolkningen deltar i friluftsliv, og at alle blir mer inspirert til å drive med friluftsliv. Dette er viktig for befolkningens helse og livskvalitet. Det er derfor positivt at friluftslivsorganisasjonene og Norsk Friluftsliv gjennomfører et nytt Friluftslivets år i 2025.

Flertallet merker seg at regjeringen har foreslått at det i 2025 settes av 13,5 mill. kroner til Norsk Friluftslivs arbeid med å gjennomføre året, og viser til at det over Klima- og miljødepartementets budsjett er bevilget midler også i 2023 og i 2024 til Norsk Friluftslivs arbeid med å planlegge året. Sammen med midlene i 2025 utgjør dette til sammen 20,5 mill. kroner.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å øke midlene til friluftslivsaktivitet med 25 mill. kroner på kap. 1420 post 78, som behandles i energi- og miljøkomiteen.

5.4 TV BRA

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at TV BRA er en TV-kanal av og for utviklingshemmede i Norge og i sendingene deres dekker de aktuelle nyhetssaker, sport og kultur – og sørger for at mennesker med utviklingshemming blir sett og hørt og får belyst sine saker gjennom media.

Disse medlemmer understreker at TV BRA har et meget viktig samfunnsoppdrag, og at dette krever økomimisk støtte. Disse medlemmer oppfordrer derfor regjeringen til å se på muligheten for å øke driftstilskuddet i revidert nasjonalbudsjett, og understreker at valgsendingene som planlegges er avhengige av støtte fra valgdirektoratet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser også til merknader fra Fremskrittspartiet under kap. 352 post 70 Funksjonshemmedes organisasjoner i Innst. 15 S (2024–2025) fra arbeids- og sosialkomiteen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor det er foreslått en økning på 1 mill. kroner til TV BRA under kap. 352 post 70.

5.5 Kommunale fosterhjem

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening. Fosterhjemsområdet blir styrket og fosterhjemsfamiliene blir i økende grad verdsatt. Et velfungerende støtteapparat rundt fosterfamilien er avgjørende for at fosterforeldre skal klare å stå i krevende omsorgs- og rehabiliteringsoppdrag, ønske å ta på seg nye oppdrag og anbefale andre å bli fosterforeldre. Dette medlem mener også at det er tydelig at fosterhjem vil være et riktigere tiltak for mange barn og unge som barnevernet har overtatt omsorgen for, enn institusjonstilbud. Det viktigste er at barn skal få det riktige tilbudet, hvor det enkelte barn blir sett. Det er også hovedbudskapet fra proffene i Forandringsfabrikken, som selv har hatt utfordringer i sin oppvekst under barnevernets omsorg.

Dette medlem viser til innspill fra Norsk Fosterhjemsforening. Barn som flytter inn i kommunale fosterhjem, har ofte større helse- og omsorgsbehov enn det fosterhjemmet får forespeilet, da barnevernets kunnskap om barnet kan være mangelfull. Rammetilskuddet treffer ulikt i ulike kommuner. Det er videre opp til politiske prioriteringer i hver enkelt kommune hvordan man bruker rammeoverføring fra staten til barnevernstiltak. Det er stort press på kommuneøkonomien og det kan føre til at det blir avslag på stabiliserende tiltak til barn i fosterhjem og unge under ettervern på grunn av økonomi, og ikke ut ifra hensynet til barnets beste og faglige begrunnelser. Dette medlem mener at rammetilskuddet skal fullfinansiere de lovpålagte tjenestene.

5.6 Inn på tunet-gårder

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at det finnes en rekke Inn på tunet-gårder i vårt langstrakte land. Felles for de alle er at det de leverer viktige og gode tilbud til innbyggere, det være seg barn eller voksne. Tjenestetilbud som blir gitt fra de forskjellige Inn på tunet-gårdene, er allsidige, blant annet psykisk helse og demensomsorg.

Disse medlemmer merker seg at det i dag kun er de gårdene som er medlemsbedrifter i Inn på tunet Norge SA som får tilskudd, siden det er de som videreutbetaler disse tilskuddene som forvaltes av Helsedirektoratet.

Disse medlemmer mener det viktigste for å motta tilskudd fra Helsedirektoratet bør være at man er godkjent som Inn på tunet-gård, ikke om man er medlemsgård eller ikke. Disse medlemmer mener godkjente Inn på tunet-gårder bør få anledning til å kunne søke på tilsvarende tilskudd uavhengig av om de er medlemsbedrift eller ei. Dette vil medføre at flere av gårdene som i dag ikke er medlemsgårder, kan få et tilskudd for å kunne opprettholde driften, noe som igjen vil bety at flere mennesker kan motta et viktig tilbud i deres lokalsamfunn. Ofte er slike møteplasser det eneste lyspunktet menneskene som bruker tilbudet, har å se frem til gjennom uken. For å kunne hjelpe enda flere mennesker inn i et slikt lavterskeltilbud, mener disse medlemmer at dette kan gjøres ved å legge til rette for at flere godkjente gårder kan søke og motta tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader og forslag i Innst. 11 S (2024–2025.)

5.7 Gutter og helsefag

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker behovet for at gutter og unge menn velger helsefaglige utdanninger og ønsker en karriere i helse- og omsorgssektoren. Det vil bidra i sektorens rekrutteringsutfordringer og til likeverdige helsetjenester, i tillegg til å kunne sikre et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Dette medlem viser til pilotprosjektet Gutter og helsefag ved UiT Norges arktiske universitet, som særlig jobber med å motivere gutter til å velge helsefag, blant annet gjennom synliggjøring av mannlige helsefagstudenter som rollemodeller for de unge. Pilotprosjektet er finansiert av Bufdir og gjennomføres i samarbeid med NTNU. Dette medlem mener oppsummeringen av pilotprosjektet viser potensialet for en nasjonal, flerårig satsing.

5.8 Tiltak for å ivareta veteranfamilier

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at mange veteraner sliter etter fullført utenlandstjeneste. For noen av disse vil det også medføre problemer for familiemedlemmer. Forsvaret er ansvarlig for tjenestegjørende personell, mens helsevesenet er ansvarlig for eventuelle helseplager – både fysiske og psykiske – som veteraner får. Hensynet til familien til de tjenestegjørende skal ivaretas av tiltak omtalt i Langtidsplan for forsvaret, og disse medlemmer forutsetter at tiltakene gjennomføres og følges opp. Det helsemessige omtales i Fremskrittspartiets merknader under kap. 732 post 70. Disse medlemmer viser til at også tjenester til familier kan og bør ta hensyn til eventuelle plager og senskader som veteraner og deres familier sliter med. Disse medlemmer mener det er viktig at man har et familiefokus for tjenestegjørende og veteraner. Disse medlemmer viser til viktigheten av at Forsvaret og det sivile behandlings- og ivaretakelsesmiljøet vektlegger ivaretakelsen av veteranfamiliene, med et særskilt fokus på barn i veteranfamilier. Forsvaret må styrke og videreutvikle tilbudet for veteranfamiliene.

Forrige kapittel
Neste kapittel