Merknad
5. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet – IKT-politikk. Budsjettkapitler og komiteens merknader til disse
5.1 Kap. 1541 IT- og ekompolitikk
5.1.1 Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken,kan overføres, kan nyttes under post 70
Bevilgningen på posten brukes til tiltak for å gjennomføre og utvikle IT- og ekompolitikken. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 136 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), der det foreslås en reduksjon på kap. 1541 post 22 med 119,9 mill. kroner.
5.1.2 Post 60 Bredbåndsutbygging
Komiteen viser til målet om at alle husholdninger og virksomheter i Norge skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd med minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet innen utgangen av 2025 og tilbud om minst 1 gigabit per sekund (1 000 Mbit/s) nedlastingshastighet og 100 Mbit/s opplastingshastighet i 2030. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 415,6 mill. kroner til formålet i 2025.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at selv om man har kommet svært langt i å nå målet om full bredbåndsdekning, så er det fortsatt en rekke husstander og virksomheter som ikke har slik tilgang. Det er derfor viktig å opprettholde tempoet i utbygging av bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging, gjennom å opprettholde den statlige bevilgningen. Flertallet merker seg at Høyre foreslår å kutte bevilgningen til utbygging av bredbånd med 200 mill. kroner, noe som ville innebåret nær en halvering av den statlige innsatsen. Flertallet vil advare mot konsekvensene av et slikt drastisk kutt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den digitale grunnmuren i Norge både er rask og robust, med noen av verdens beste nettverk. Til tross for utfordrende topografi og klima har Norge i dag et av verdens best utbygde bredbåndsnett. Den gode bredbåndsdekningen er i hovedsak oppnådd gjennom konkurranse i markedet. Disse medlemmer understreker at den markedsbaserte politikken, der kommersielle aktører i hovedsak står for utbygging og finansiering av mobil- og bredbåndstilbudet, har ligget fast i mange år og er svært vellykket. I 2023 investerte ekombransjen over 12 mrd. kroner i nettene, både for å bygge dekning og modernisere eksisterende nett og for økt robusthet. Disse medlemmer mener det først og fremst er markedets jobb å bygge og drive den digitale infrastrukturen. Politikkens jobb er å sørge for rammebetingelsene som sørger for at Norge fortsatt er verdensledende på mobil- og bredbåndsinfrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utbyggingen av bredbånd går så raskt at en statlig støtteordning sliter med å henge med i hvor det trengs tilskudd. Høyre reduserer derfor i sitt alternative budsjett tilskuddet til bredbånd på post 60. Disse medlemmer er helt enig i at alle skal kobles på, og stiller seg bak målet om at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd i løpet av 2025.
Komiteens medlem fra Venstre mener det er sentralt å styrke innsatsen på digitaliseringsområdet med økte bevilgninger til bredbåndsutbygging, og sørge for en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur.
Dette medlem viser til at regjeringen har satt et mål om å sikre alle husstander og virksomheter bredbånd med en nedlastingshastighet på minst 100 megabit per sekund, innen utgangen av 2025. Dette medlem viser videre til svar på budsjettspørsmål 35 fra Venstres fraksjon om at regjeringens bevilgningsforslag på 415,6 mill. kroner ikke strekker til for å nå dette målet. Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet må det minst 165 mill. kroner til for å nå målet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, som nettopp foreslår å øke tilskuddet til bredbåndsutbygging i distriktene med 165 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag for å nå dette målet.
5.1.3 Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk,kan nyttes under post 22
Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.
5.2 Kap. 1542 Internasjonalt samarbeid
5.2.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner.
5.2.2 Post 70 Internasjonale program,kan overføres
Komiteen viser til at bevilgningen dekker EU-program som Norge deltar i etter EØS-avtalen, og som er knyttet til digitalisering av samfunn, næringsliv og forvaltning. Komiteen merker seg at det samlet foreslås å bevilge 344,1 mill. kroner, men at det er knyttet noe usikkerhet til utregningen av kontingentkravene fra Europakommisjonen, som ikke er klar før høsten 2025.
5.2.3 Post 71 NY Nasjonal medfinansiering og mobilisering,kan overførast
Komiteen merker seg at det foreslås å opprette en ny post for å dekke utgifter til nasjonal medfinansiering og mobilisering knyttet til EU-programmet DIGITAL. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der denne posten foreslås økt med 30 mill. kroner, for å styrke medfinansieringsordningen DIGITAL.
5.3 Kap. 4542 Internasjonalt samarbeid
5.3.1 Post 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet
Komiteenmerker seg at inntektsanslaget for 2025 på 3,3 mill. kroner gjelder 18 pst. av bidraget til Den internasjonale teleunion, jf. kap. 1541 post 70. Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 3,3 mill. kroner.
5.4 Kap. 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Komiteen viser til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er et forvaltningsorgan under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som ivaretar tilsynsfunksjoner på områdene for bl.a. elektronisk kommunikasjon og postområdet, som Samferdselsdepartementet har ansvaret for.
5.4.1 Post 1 Driftsutgifter,kan overføres
Komiteen viser til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er det sentrale, utøvende tilsyns- og kontrollorganet på områdene for post, elektronisk kommunikasjon og elektroniske tillitstjenester i Norge. Den nasjonale kommunikasjonsmyndigheten skal også få en rolle som tilsynsmyndighet for datasentre, jf. ny ekomlov i Prop. 93 LS (2023–2024). Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 273,8 mill. kroner til driften.
5.4.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres
Komiteen merker seg at bevilgningen kan brukes til måleutstyr for tilsynsvirksomhet på frekvensområdet, videreutvikling av den nasjonale kommunikasjonsmyndighetens IT-løsninger og -utstyr, samt utvikling av analysemodeller som brukes i arbeidet med reguleringen av markedene. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 17,6 mill. kroner.
5.4.3 Post 70 Telesikkerhet og -beredskap,kan overføres
Komiteen viser til at bevilgningen i 2025 skal bidra til drift av systemet for mobilbasert befolkningsvarsling, Nødvarsel. I tillegg kan det bli aktuelt å gjennomføre andre tiltak i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 195,1 mill. kroner til formålet.
5.4.4 Post 71 Funksjonell internettilgang til alle,kan overførast
Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 6 mill. kroner til formålet. Husholdninger og små og mellomstore virksomheter som ikke kan få et tilbud om et fungerende internett gjennom markedsbasert utbygging eller gjennom eksisterende offentlige virkemidler, skal sikres mulighet for funksjonell internettilgang gjennom innkjøpsordningen.
5.4.5 NY Kap. 1544 post 1
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det må etableres et uavhengig organ, inspirert av Bioteknologirådet, for å gi råd når det gjelder spørsmål knyttet til kunstig intelligens. Rådet skal løfte etiske debatter, veilede om ansvarlig bruk og på sikt kunne fungere som et algoritmetilsyn. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2025, der det foreslås å sette av 10 mill. kroner på kapittel 1544 post 1 for å opprette et KI-råd. Disse medlemmer mener videre at det vil være naturlig å videreutvikle den etiske og tekniske kompetansen som bygges opp på området, til et lovhjemlet algoritmetilsyn.
5.5 Kap. 4534 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit
5.5.1 Post 1 Diverse gebyr
Komiteen merker seg at det det foreslås å bevilge 334 000 kroner i gebyrinntekter. Dette består hovedsakelig av gebyrer knyttet til tillatelser for radioamatører og gebyrer for radioutstyr i luftfartøy.
5.5.2 Post 70 Inntekter frå gjennomførde frekvensauksjonar
Komiteen merker seg at det det foreslås å bevilge 887,1 mill. kroner, som omfatter inntekter fra frekvensauksjoner.