3.1 Regjeringens forslag

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 8

3.2 Stortingets rammevedtak

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2024, der netto utgiftsramme for rammeområde 8 (Forsvar) er fastsatt til 114 658 650 000 kroner.

3.3 Komiteens merknader

3.3.1 Komiteens generelle merknader – rammeområde 8

Komiteen viser til proposisjonen.

Komiteen understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen både i Europa og resten av verden er alvorlig og under stadig negativ utvikling. Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen blant annet fremhever følgende:

«Russlands angrepskrig mot Ukraina er og forblir Norges største sikkerhetspolitiske utfordring. Ingen andre pågående kriser eller konflikter har potensial til å påvirke Norges og Europas sikkerhet i samme grad. Utfallet vil påvirke Europa i lang tid fremover. Hvordan og når krigen vil ende er fortsatt uvisst. Samtidig ser vi at forbindelsene mellom Russland og andre autoritære stater forsterkes.

[…]

Geografisk avstand gir ikke nødvendigvis politisk, økonomisk eller militær avstand. Konsekvensene av kriger, klimaendringer og politisk uro treffer oss og våre interesser raskere og tydeligere enn før. Spenningen vil sannsynligvis vare i lang tid og utfordre institusjoner og samarbeidsmekanismer som norsk sikkerhet og forsvar er basert på, og påvirke Norge på stadig nye områder.»

Komiteen deler disse vurderingene.

Komiteen slutter seg til regjeringens beskrivelse av Forsvarets syv hovedoppgaver, slik disse er gjengitt i proposisjonen og i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, Innst. 426 S (2023–2024), jf. Prop. 87 S (2023–2024). Overordnet skal Forsvaret forebygge og avskrekke trusler, overvåke norske interesseområder, forsvare Norge og allierte, hevde norsk suverenitet, ivareta myndighetsutøvelse og bidra til krisehåndtering nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til at Forsvaret skal løse disse oppgavene innenfor et definert ambisjonsnivå og fastlagte rammer. Forsvarets organisasjon og styrkestruktur skal innrettes for å løse de militære kjerneoppgavene.

Komiteen viser til et oppdatert nasjonalt forsvarskonsept, nedfelt i den nye langtidsplanen for forsvarsektoren. Dette nasjonale forsvarskonseptet stadfester at Norge forsvares på grunnlag av tre gjensidig avhengige elementer: Forsvarets egenevne, forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av NATO, og den støtten som kan ytes fra det sivile samfunn, også i rammen av totalforsvaret.

Komiteen viser til at den nye langtidsplanen for forsvarssektoren er resultatet av et historisk forlik. Langtidsplanen ble enstemmig vedtatt av partiene på Stortinget, og legger opp til at det skal brukes 611 mrd. kroner mer på forsvarssektoren i perioden 2025–2036. Dette er en klar og tverrpolitisk forpliktelse som strekker seg over flere stortingsperioder, og bygger på anbefalingene til blant annet Forsvarskommisjonen, forsvarssjefens fagmilitære råd, sikkerhetsfaglig råd og Totalberedskapskommisjonen. Det tverrpolitiske ønsket om mer personell og økte investerings- og driftsbudsjetter reflekterer det sikkerhetspolitiske alvoret Norge befinner seg i.

Opptrappingen i forsvarssektoren skal ifølge langtidsplanen realiseres i tre markante løft i hhv. 2024/2025, 2028 og 2031, på om lag 15 mrd. kroner hver, med en jevnest mulig opptrapping mellom årene. Gjennom planperioden skal mangler utbedres, personell rekrutteres og moderniserings- og anskaffelsesprosjekter gjennomføres. Det settes av mer midler til drift, vedlikehold, reservedeler og ammunisjon.

Komiteen understreker at den til enhver tid sittende regjering i planperioden har ansvar for å forvalte forsvarsforliket på en ansvarlig måte. Forsvarssektoren må i de årlige budsjettene få bevilgninger som er i henhold til rammene fastsatt i langtidsplanen. Bevilgningene skal også fortløpende omsettes i bedret forsvarsevne, i tråd med vedtatte ambisjoner. Dette er viktig både av operative hensyn, og for å opprettholde den parlamentariske og folkelige oppslutningen rundt forsvarsforliket. En forutsetning for at man får full operativ effekt av investeringene som gjøres midt på 2020-tallet, er at langtidsplanen etterleves helt frem til 2036.

Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen budsjetterer i henhold til langtidsplanen, med et forsvarsbudsjett for 2025 på 110,1 mrd. kroner. Ekskludert støtte til Ukraina legges det opp til å bruke 2,03 pst. av BNP på forsvarsutgifter. Midlene skal blant annet brukes til å etterfylle ammunisjonslagre, øke den operative beredskapen, styrke Heimevernet og investere i nytt materiell.

Komiteen understreker at det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse å støtte Ukraina i deres frihetskamp, og at Nansen-programmet er et viktig bidrag også til å øke norsk sikkerhet.

Komiteen viser til at det har vært samtaler mellom regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om Nansen-programmet og støtten til Ukraina for 2025. Komiteen viser til at alle partier slutter seg til følgende tekst:

«16. februar 2023 ble det norske Nansen-programmet for Ukraina lansert av de parlamentariske lederne, statsministeren, finansministeren og president Zelenskyj.

Alle partiene på Stortinget står bak Nansen-programmet og den politiske avtalen signert av de parlamentariske lederne.

Den tverrpolitiske støtten til Ukraina og det ukrainske folkets frihetskamp er uttrykk for en bred og sterk støtte til Ukraina i det norske folk.

Ukraina kjemper en kamp for egen frihet, men også for verdier og interesser som er avgjørende for Norge. Alle partiene på Stortinget understreker at Norge fortsatt vil støtte Ukrainas forsvarskamp og gjenoppbygging så lenge Ukraina har behov for det.

Da programmet ble lansert var støtten på 15 mrd. kroner hvert år i tidsrommet 2023–27, totalt 75 mrd. kroner. Støtten skulle være fleksibel og innrettet etter ukrainernes behov.

Siden Nansen-programmet ble lansert har den årlige økonomiske støtte blitt utvidet ved flere anledninger. For 2023 utgjorde støtten 20 mrd. kroner, for 2024 27 mrd. kroner.

Partiene på Stortinget vurderer situasjonen for Ukraina som enda mer kritisk enn da Nansen-programmet ble lansert. Det er behov for mer støtte og raskere støtte, både militært og sivilt.

Partiene støtter derfor en utvidelse av Nansen-programmet. Det etableres et gulv for årlig finansiering på 15 mrd. kroner. Dette innebærer at bevilgninger utover dette i et enkelt år ikke skal komme til fratrekk fra den totale rammen som tidligere. Eventuelle økte årlige bevilgninger kommer dermed på toppen av den totale støtten. Programmet forlenges også med tre år, frem til og med 2030. Det bidrar til økt langsiktighet for Ukraina og internasjonale partnere.

For 2025 har partiene ulike forslag til økte bevilgninger utover grunnbevilgningen på 15 mrd. kroner. Flere partier har foreslått økte bevilgninger basert på sine alternative budsjetter for 2025 og vil stemme for disse. Dette utfordrer ikke enigheten om Nansen-programmets betydning, innretning og varighet.

Etter samtaler mellom de parlamentariske lederne for partiene på Stortinget høsten 2024 har alle partiene blitt omforent om en bevilgning til Nansen-programmet på minst 35 mrd. kroner.

Støtten for 2025 fordeles med 22,5 mrd. kroner til militær støtte og 12,5 mrd. kroner i sivil og humanitær støtte. Prioriterte områder vil være støtte til ukrainsk forsvarsindustri og energisikkerhet. Støtten skal bygge opp under demokratiske institusjoner, rettsstaten og et sterkt sivilsamfunn.

Flere partier har tatt til orde for å reetablere en støtte til utviklingsland rammet av krigens konsekvenser. Partiene er omforent om at de humanitære prinsippene fortsatt skal ligge til grunn for norsk bistand. Økningen i sivil støtte til Ukraina går ikke på bekostning av norsk innsats i andre kriser. Partiene avklarer i egne budsjetter nivået på det øvrige bistandsbudsjettet.

Regjeringen og de politiske partiene vil videreføre den jevnlige kontakten, både om situasjonen i Ukraina og oppfølgingen av Nansen-programmet. Dette skjer i henhold til den politiske avtalen om Nansen-programmet både gjennom den ordinære konsultasjonsprosessen mellom regjering og storting og gjennom møter mellom regjeringen og de parlamentariske lederne. Regjeringen vil ta initiativ til samtaler mellom partiene i forbindelse med regjeringens arbeid med revidert nasjonalbudsjett 2025.

Alle partiene understreker betydningen av god kontroll og revisjon med så store bevilgninger til et land i krig med betydelige utfordringer knyttet til korrupsjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for dette arbeidet og gjøre en vurdering av ytterligere tiltak i dialog med Stortinget.»

Komiteen foreslår derfor at kap. 1700 post 79 økes med 15 000 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil man også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Disse medlemmer er også enige om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgning til klimasats og natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Disse medlemmer fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling, blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er avgjørende at Norge øker sin militære støtte til Ukraina. Situasjonen er alvorlig, og Norge må bidra til å sette Ukraina bedre i stand til å forsvare seg mot de brutale russiske angrepene. Høyre foreslo derfor i sitt alternative budsjett å øke ukrainastøtten betydelig i 2025, til 45 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det særlig er nødvendig å gjøre mer for å støtte Ukrainas egen forsvarsindustri. Industrien har kapasitet, men mangler finansiering. Gjennom dialog med ukrainske myndigheter har disse medlemmer forsikret seg om at det finnes produksjonslinjer i Ukraina som kan oppskaleres i løpet av tre til seks måneder, hvis Norge bidrar med finansiering. Det er også svært viktig med støtte til den ukrainske energisektoren. Russland bomber energiforsyningen for å svekke ukrainernes moral og kampkraft, men sikker og fungerende energiforsyning er også helt nødvendig for å kunne produsere våpen og ammunisjon. Disse medlemmer understreker at forslaget i liten grad vil legge press på norsk økonomi og er i tråd med handlingsregelen.

Disse medlemmer merker seg at støtten til Ukraina i regjeringens opprinnelige budsjettforslag var foreslått til 15 mrd. kroner, delt likt mellom sivile og militære formål.

Disse medlemmer mener det er svært positivt at et samlet storting ble enige om å støtte Ukraina med minst 35 mrd. kroner i 2025, som er 20 mrd. kroner mer enn regjeringen la opp til i sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett. Det er også positivt at støtten i 2025 vil fordeles med 2/3 til militære formål og 1/3 til sivile formål. For disse medlemmer var det også viktig å få enighet om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget under arbeidet med revidert nasjonalbudsjett for 2025 for å diskutere en ytterligere økning i støtten i 2025.

Disse medlemmer understreker at regjeringen forvalter forliket om ny langtidsplan for forsvarssektoren, Innst. 426 S (2023–2024), jf. Prop. 87 S (2023–2024), på vegne av alle forlikspartene på Stortinget. Disse medlemmer viser til at Høyre var en del av grunnlaget for den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Disse medlemmer forutsetter at regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen.

Den tverrpolitiske enigheten om innretningen og finansieringen av langtidsplanen for 2025–2036 er viktig for å sikre et ytterligere styrket forsvar de kommende årene. Disse medlemmer imøteser den årlige rapporteringen fra regjeringen til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko knyttet til realiseringen av langtidsplanen. Det er viktig at den årlige rapporteringen blir detaljert og oppdatert, slik at den utgjør et godt faktagrunnlag for oppfølging fra Stortingets side.

Disse medlemmer viser til at svært store fellesskapsmidler skal brukes på anskaffelser og drift i forsvarssektoren i løpet av planperioden. Disse medlemmer mener at den viktigste målsettingen i anskaffelsesprosessene må være å realisere faktiske kapasiteter i henhold til vedtatte budsjett- og tidsrammer. Disse kapasitetene inngår i vedtatt styrkeplan og vil spille en avgjørende rolle hvis Norge må håndtere krise eller krig.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at Forsvaret klarer å rekruttere og beholde personell og videreutvikle personellkompetansen i sektoren. Realiseringen av langtidsplanen er helt avhengig av at den planlagte personellopptrappingen lykkes. Personellopptrappingen skal skje samtidig som kampen om kompetanse i arbeidsmarkedet generelt også tilspisses. Disse medlemmer mener derfor at Forsvaret må jobbe systematisk og kontinuerlig med personalpolitikk. Stortingets vedtak knyttet til langtidsplanen, rapporten fra lønns- og insentivprosjektet og Svendsen-utvalgets anbefalinger utgjør et godt grunnlag for dette arbeidet. Disse medlemmer imøteser informasjonen om status på arbeidet i forbindelse med den årlige rapporteringen om langtidsplanen.

Disse medlemmer registrerer med bekymring omtale i pressen av at ungdom med utenlandske forelde ikke får ferdigbehandlet sine søknader om sikkerhetsklarering, og dermed går glipp av muligheten til å avtjene verneplikt. Det er viktig å understreke at ikke alle vil få sikkerhetsklarering, men alle har krav på en individuell behandling av søknaden. Det er ikke holdbart at store grupper nordmenn i praksis utestenges fra førstegangstjenesten. Å ha foreldre fra utlandet er ikke i seg selv diskvalifiserende. Disse medlemmer peker på at når Forsvaret de neste årene skal vokse med flere ansatte, vernepliktige og reservister, er det avgjørende at Forsvarets sikkerhetsavdeling raskt dimensjoneres til å kunne håndtere et raskt voksende antall søknader om sikkerhetsklarering.

Disse medlemmer understreker at det forplikter å være del av forsvarsforliket på Stortinget. Den enstemmig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren består av flere bestanddeler, inkludert en fremtidig styrkestruktur (tabell 4.1, Prop. 87 S (2023–2024)). Kampflysystemet F-35 utgjør en viktig del av denne styrkestrukturen, og samtlige forliksparter har stilt seg bak følgende merknad i behandlingen av ny langtidsplan: «Luftforsvaret skal styrkes for å utnytte det fellesoperative potensialet i femtegenerasjons systemer, inkludert F-35 kampfly». Disse medlemmer viser til regjeringens budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2025. I det alternative budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å fjerne midler til «tilleggsutstyr til F-35» (-750 mill. kroner) og «driftsutgifter til kampflyinnkjøpet» (-10 mill. kroner). Også Rødt budsjetterer med kutt til F-35-programmet i sitt forslag til alternativt budsjett for 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en av statens viktigste oppgaver er å sikre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle at hverdagen blir usikker og demokratiets forankring vil smuldre opp.

Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Alliansetilknytningen Norge har til NATO, er viktigere enn noen gang. Med Sverige og Finland som medlemmer i NATO kan det nordiske samarbeidet styrkes og utvikles ytterligere. Dette gir Norden sterkere sikkerhetspolitisk tyngde, og det vil styrke forsvarsevnen betraktelig.

Disse medlemmer vil sikre nasjonal suverenitet gjennom et sterkt nasjonalt forsvar, bygget på allmenn verneplikt og bred alliansebygging i NATO. Disse medlemmer mener at Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO. NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Disse medlemmer ser NATO som en god arena for materiellsamarbeidsprosjekter. Med stadig endrede politiske forhold og ulike perspektiver på utfordringene NATO står overfor, er det viktig å sikre et sterkt bånd til våre fremste allierte, USA og Storbritannia. Derfor ønsker disse medlemmer å åpne opp for etablering av allierte baser på norsk jord, også i fredstid.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge deltar i felles materiell- og utviklingsprogram i EU. Dette er viktig for å styrke norsk forsvarsindustris muligheter til å være del av felles europeiske anskaffelsesprogrammer, og det vil bidra til bedre felles løsninger for logistikk, opplæring og vedlikehold. Disse samarbeidene vil også styrke norsk forsvarsevne og bidra til bedre integrasjon med våre allierte.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var en del av grunnlaget for den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Disse medlemmer forutsetter at regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen. Det er avgjørende at fremdriften i planen og økonomistyringen sikrer vekst i forsvarsevnen og oppbygging av kapasiteter og kapabiliteter. Disse medlemmer forventer at regjeringen vil forsterke norsk forsvarsindustris muligheter til å øke produksjonskapasiteter, gjennom tettere samarbeid og avtaler med industrien.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av norsk forsvars- og verftsindustris muligheter til å bli aktivt med i utvikling og produksjon av marinens nye fartøyer. Det er naturlig at de nye fartøysanskaffelsene er med på å sikre at vedlikehold og oppgraderinger av fartøyene gjennomføres i Norge.

Disse medlemmer mener de nye fregattene må bygges i Norge. Det er viktig at de nye fregattene blir valgt med bakgrunn i egnethet og muligheter for norsk verfts- og forsvarsindustri.

Disse medlemmer ser positivt på den planlagte styrkingen av Forsvarets aktivitetsnivå. Organisasjonsbyggingen og tilføringen av mer personell vil være avgjørende for å gjennomføre forsvarsløftet som er skissert i planen.

Disse medlemmer mener skytebaner bør defineres som kritisk infrastruktur ut fra et beredskapsperspektiv. Tilgangen på skytebaner er avgjørende for å opprettholde og forbedre skyteferdigheter både for Forsvaret, politiet og frivillige skyttere og jegere.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at me lever i ei tid med krig i Europa, aukande spenning og stormaktsrivalisering. Det gjer det viktigare enn nokon gong å prioritera rett i forsvarspolitikken. Sosialistisk Venstreparti vil ha eit sterkt nasjonalt forsvar. Eit forsvar som handhevar suvereniteten vår på landjorda, på havet og i lufta, medverkar både til å trygga norsk politisk handlingsrom, til god forvalting av naturressursar og til låg spenning i nærområda.

Denne medlemen understrekar at Forsvarets viktigaste ressurs er folk. Forsvaret må ha nok soldatar og befal, og personellet må ha rett kompetanse. Dette er også Forsvarets største utfordring i dag. Denne medlemen merkar seg at det er store utfordringar med bemanninga i Forsvaret, trass i at forsvarsforliket legg opp til at det trengst langt meir personell framover. Mange erfarne folk har allereie forlate eller er i ferd med å forlata Forsvaret, som då mistar verdifull kompetanse. For at tilsette skal bli verande i Forsvaret, er det avgjerande at særleg pensjonsvilkåra blir styrka. Samtidig trengst det god rekruttering for å sikra bemanninga framover. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2025, der ytterlegare 800 mill. kroner vert sett av for å behalda og rekruttera personell, og at førstegongstenesta vert styrka med 330 mill. kroner, slik at fleire kan kallast inn.

Denne medlemen er bekymra over at ubalansen mellom personell, drift og aktivitet på den eine sida, og store materiellinvesteringar på den andre sida, ikkje er retta opp. For at den nasjonale forsvarsevna faktisk skal styrkast, må det vera nok folk og ressursar til å øva, segla og vedlikehalda. I motsett tilfelle kan innkjøp av nytt materiell vera bortkasta og reelt sett svekka forsvarsevna. I gjennomføringa av langtidsplanen for Forsvaret er det avgjerande at ting skjer i rett rekkefølge. I Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2025 føreslår partiet derfor å styrka aktivitetsnivået i Forsvaret med 800 mill. kroner. Heimevernet blir føreslått styrka særskilt med 140 mill. kroner til fleire soldatar og befal, materiell og øving. Forsvaret fungerer ikkje utan tilstrekkeleg sivilt personell, og Sosialistisk Venstreparti føreslår å styrka dette med 300 mill. kroner i 2025.

Denne medlemen registrerer at den førre regjeringa sin politikk for konkurranseutsetting og privatisering av ulike funksjonar i Forsvaret framleis legg føringar for verksemda i Forsvaret. Dette er etter denne medlemens meining uklokt både med tanke på å sikra kompetent og nok personell i Forsvaret, og med tanke på sikkerheit og beredskap. Dersom sivile og private selskap erstattar Forsvarets eigne tilsette, aukar sikkerheitsrisikoen, og det vil vera uklare folkerettslege forhold i krise og krig. Det er gledeleg at regjeringa omsider tok reinhaldet tilbake i Forsvarets eigen regi, men det gjenstår framleis viktige avklaringar om kven som skal utføra sentrale oppgåver i Forsvaret, som dagleg vedlikehald av materiell og IKT-drift og lagring av Forsvarets data. Det er særleg viktig å halda kontroll over sentrale IKT-funksjonar og ikkje overlata desse til privateigde kommersielle selskap. Drift og vedlikehald av IKT-systema må skje i Forsvarets eigen regi.

Denne medlemen viser til at Sosialistisk Venstreparti i tillegg føreslår å løyva 45 mill. kroner til oppgradering og vedlikehald av Luftforsvarets skolesenter på Kjevik, og samtidig sparar 140 mill. kroner på å ikkje flytta skolesenteret til Værnes. Luftforsvarets skolesenter på Kjevik utdannar Forsvarets flyteknikarar, ein kompetanse som det allereie er kritisk mangel på. Flytting av utdanninga til Værnes vil innebera ei dramatisk svekking av Forsvarets kompetanse på området og i praksis kunna setta mange av flya på bakken. I tillegg er det mykje som tyder på at ei flytting vil vera langt meir kostbar enn å halda utdanninga der ho er i dag, og langt meir enn tidlegare rekna med. Denne medlemen meiner derfor at skolesenteret må bli verande på Kjevik.

Denne medlemen viser til den spente sikkerheitspolitiske situasjonen og stormaktsrivaliseringa mellom USA og Kina. Styrking av Noregs forsvarsevne vil vera eit positivt bidrag til å dempa spenninga i nærområdet, då landet i større grad vil kunna handheva eigen suverenitet framfor å overlata dei store norske havområda til eit mogleg konfrontasjonsområde mellom stormaktene. Noreg må bli mindre avhengig av eit uføreseieleg USA og ikkje delta i USA sine krigar og spenningsoppbygging rundt om i verda. Å senda ein av svært få norske fregattar til Indo-Stillehavet betyr i realiteten å svekka beredskapen heime. Sosialistisk Venstreparti kuttar derfor bidraget til NATO-operasjonen HighMast og Talisman Sabre i Indo-Stillehavet, og vil samtidig trekka norske styrkar ut frå Irak.

Denne medlemen understrekar at veteranorganisasjonane gjer eit svært viktig arbeid for skadde utanlandsveteranar. Det er behov for å styrka tiltaka for veteranane våre. Sosialistisk Venstreparti aukar derfor løyvinga til veteranorganisasjonar og veterantiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2025.

Denne medlemen viser til at den førre regjeringa fekk gjennom ein ny kapittelstruktur under Forsvarsdepartementet, som inneber at løyvingar til dei ulike forsvarsgreinene som tidlegare var delt opp på ulike kapittel, no er samla under nytt kap. 1720 Forsvaret. Denne medlemen meiner at denne kapittelstrukturen gir Stortinget mindre innsikt i korleis Forsvarets ressursar blir disponert, og gir for vide fullmakter til regjeringa og forsvarssjefen. Denne medlemen meiner at ei oppdeling av kapittelstrukturen ville gitt ei meir open og demokratisk behandling av forsvarsbudsjettet.

Denne medlemen viser vidare til Nansen-programmet og avtalen mellom partia på Stortinget om å auka den militære støtta til Ukraina i 2025 med 15 mrd. kroner ut over regjeringa sitt forslag. Av budsjettekniske årsaker kjem ikkje Sosialistisk Venstrepartis støtte til denne auken fram av tabellen i innstillinga på kap. 1700 post 79.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norge er et land med store havområder i Arktis og en geografisk plassering som er strategisk viktig for kontrollen med Nord-Atlanteren. Stormakter som Russland, USA og andre vil fylle tomrommet som oppstår hvis Norge ikke er til stede med egne styrker under norsk kommando. Et sterkere nasjonalt forsvar gir mindre rom for stormaktsrivalisering i våre områder. Det vil også forebygge og motvirke konflikt i tråd med Norges interesse av lav spenning i nord. Den nasjonale forsvarsevnen må også styrkes for å avskrekke potensielle angripere.

Dette medlem sier nei til økt amerikansk tilstedeværelse og økt kjernefysisk mobilisering i norske nærområder, og vil innrette forsvarsinnsatsen i tråd med forsvarsforliket: Å forebygge og motvirke konflikt. Rødt er imot baseavtalen som gir USA rett på tolv baser på norsk territorium, en avtale som bryter med prinsippene fra baseerklæringen fra 1949 og bidrar til å gjøre Norge til et oppmarsjområde mellom stormaktene, uten noen garanti om økt sikkerhet i retur.

Dette medlem viser til at selv om det er enighet på Stortinget om å doble hæren, sikre luftvern til sivilbefolkningen, anskaffe standardiserte overflatefartøy fra norsk industri og flere andre punkter fra Rødts forsvarsplan, er det flere elementer i regjeringens budsjettforslag som i stedet flytter fokus bort fra forsvar av Norge og over til amerikanskledede utenlandsoppdrag, en strategi som de siste 30 år har gått ut over forsvarsevnen og undergravd Norges troverdighet som en forsvarer av folkeretten.

Dette medlem understreker at hvorvidt det norske forsvaret skal motvirke konflikt og sørge for sikkerhet i våre områder eller fungere som en forlenget arm for USA med utenlandske militæroperasjoner og eskalerende konfrontasjon med Russland, er konkrete politiske kamper som avgjøres av Stortinget. I forsvarsbudsjettet for 2025 vil Rødt gjøre omdisponeringer på nær 4 mrd. kroner.

I militæroperasjonene som dette medlem vil kutte, ligger 114 mill. kroner til Operation Inherent Resolve i Irak og NATO Mission Iraq. Dette er norsk tilstedeværelse som avlaster amerikanske styrker til å forsyne og verne Israel mens staten utfører folkemord i Palestina og angriper andre land i regionen. Rødt vil også kutte 330 mill. kroner til å sende én av Norges fregatter, som er sårt tiltrengt til sikring av norske havinstallasjoner, i konfrontasjon med Kina i den britisk-ledede styrken High Mast i Stillehavet.

Dette medlem vil i stedet forsere de delene av langtidsplanen som utbedrer personellkrisen i Forsvaret, hente inn vedlikeholdsetterslep på Forsvarets egne baser, og bygging av fartøy til bruk av Sjøforsvaret, Kystvakten og Heimevernet til trygging av kystnære områder.

Rødt vil i tillegg øke satsingen på ivaretakelse av krigsveteraner samt bevilge økte midler til å bekjempe seksuell trakassering og mobbing i forsvarsgrenene, i tillegg til økte investeringer i nordisk forsvarssamarbeid.

Rødts budsjettforslag innebærer 200 nye stillinger i forsvarsgrenene utover regjeringens forslag. Av disse skal 50 stillinger øremerkes til skadde veteraner, som i dag møter problemer på arbeidsmarkedet og ikke har egne stillinger fritatt fra blant annet Forsvarets fysiske opptakskrav. Rødt øker også tilskuddene til veteranorganisasjoner og oppfølging av veterantiltak med til sammen 25 mill. kroner.

Forsvarets ansatte får i dag ikke pensjon på øving, vakt og andre tillegg som utgjør en stor del av deres lønn og gjør soldater til pensjonstapere. Etter innspill fra fagforbundene, inkluderer Rødts forslag 100 mill. kroner til økte pensjonsutbetalinger for å løse Forsvarets pensjonskrise, i tråd med Rødts gjennomslag i forsvarsforliket om at mer av lønna skal bli pensjonsgivende. Siden det største hinderet for å ruste opp egenevnen er tilgangen på personell, vil Rødt også styrke Forsvarets arbeid med å rekruttere og beholde ansatte med 420 mill. kroner, samt 300 mill. kroner til økte opptak av treårige utdanninger på Forsvarets høyskole. Rødt vil også forsere styrking av Heimevernet med ytterligere 500 vernepliktige.

LO har varslet om en akselererende bruk av eksterne konsulenter i Forsvaret. For at Forsvaret skal kunne løse mer av sine oppgaver selv, uten å bli avhengig av private, budsjetterer Rødt med 120 mill. kroner til nye sivile stillinger til Forsvaret, som dekkes inn av et kutt på 120 mill. kroner i eksterne konsulenter.

Komiteens medlem fra Venstre mener krigen i Ukraina er vår tids viktigste sikkerhetspolitiske sak. Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon utfordrer ikke bare Ukrainas selvstendighet, men også det liberale demokratiet og våre felles verdier. Dette medlem mener en russisk seier vil kunne få dramatiske konsekvenser for Europas sikkerhet og må unngås for enhver pris. Det vil kunne gi økt næring til Russlands ambisjoner og vise at militær makt lønner seg, som andre autoritære stater kan ta lærdom av. Dette medlem peker på den nylige vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren, som samtlige stortingspartier har stilt seg bak, fremhever at det mest effektive sikkerhetstiltaket er militær støtte til Ukraina.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke støtten til Ukraina med 90 mrd. kroner i 2024 og 2025. Av disse foreslås 50 mrd. kroner gjennom nysalderingen, 10 mrd. kroner i reelle omprioriteringer og 30 mrd. kroner i økt oljepengebruk. Dette medlem mener enigheten mellom samtlige stortingspartier for Nansen-programmet i 2025 er en betydelig forbedring fra regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjettet for 2025, og ser frem til forhandlinger om Ukraina-støtten i revidert nasjonalbudsjett, slik det er enighet om i avtalen.

Dette medlem mener den sikkerhetspolitiske situasjonen krever ytterligere europeisk samarbeid, og viser til Dokument 8:151 S (2021–2022), der Venstre foreslår å sikre Norge fullverdig deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP). Dette medlem viser til at EU for første gang har opprettet en egen forsvarskommisær, som fremhever at satsing på en felles europeisk forsvarsindustri blir en sentral del av agendaen fremover. Dette medlem mener det er positivt at Norge har undertegnet en forsvarsavtale med EU, men vil likevel fremheve at forsvarssamarbeidet ikke er en del av EØS-avtalen, og mener det er viktig å sikre et tett europeisk samarbeid i tiden fremover.

Dette medlem viser til at Venstre var en del av grunnlaget for den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Dette medlem forutsetter at regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at krigen i Ukraina og de ringvirkninger den har, ikke må undervurderes. Russlands folkerettsstridige fullskala invasjon av Ukraina er brutal, tar mange liv og vil i lang tid fremover sette dype spor i befolkningen. Dette medlem mener at det er viktig at Norge står opp for Ukrainas suverenitet, og er en trofast partner i støtten. Dette medlem viser til regjeringen først la frem forslag på støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet på 15 mrd. kroner i 2025. Kristelig Folkeparti mente at dette var utilstrekkelig. Kampene på bakken i Ukraina tilsier at norsk støtte må opp. Det er både riktig og nødvendig. Krigen utkjempes nå, og den kan vinnes eller tapes nå. Det vises til avtalen om Nansen-programmet i denne forbindelse.

Dette medlem viser til at stadig mer is smelter i Nordområdene, og at dette sammenholdt med det nye trusselbilde gjør at det norske forsvaret må være rustet for de konflikter og den hybride krigføringen som kan komme i Arktis. Dette bør være en av prioritetene i den langsiktige oppbyggingen av Forsvaret de neste årene.

Dette medlem viser til oppfølgingen og gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) og flåteplanen av 2024, som vil tilføre Sjøforsvaret minimum fem fregatter, seks ubåter og inntil ti nye havgående og 18 kystnære standardfartøy.

Anskaffelsen av en standardisert fartøysklasse skal realiseres gjennom en nasjonal skipsbyggingsstrategi. Denne har som målsetting å ha nasjonal kompetanse på design, utrusting, systemintegrasjon og vedlikehold av marine- og kystvaktfartøy med hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet.

Dette medlem viser til at Prop. 1 S (2024–2025) under Forsvarsdepartementets utgiftsposter ikke inneholder noe nytt med hensyn til fremdriften i anskaffelsesstrategi for en standardisert fartøysklasse.

Dette medlem mener anskaffelsesprosessene av nye fregatter og en standardisert fartøysklasse må ses i sammenheng, og valg av leverandør av standardfartøy må gjøres før valg av partnerland for fregatt. Dette vil sikre muligheten for forpliktende industrisamarbeid.

For å unngå reduksjon i operativ evne mener dette medlem at det er viktig å sikre en god og effektiv anskaffelsesprosess sammen med norsk maritim klynge, for å sikre at overflatestrukturen er operativ uten forsinkelser og i tråd med tidslinjen i langtidsplanen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti var en del av grunnlaget for den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret. Dette medlem forutsetter at regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen.

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til at Norges medlemskap i NATO utgjør grunnplanken i vårt forsvar, og at Norge er helt avhengig av alliert hjelp dersom landet skulle bli utsatt for militært angrep. I dagens omskiftelige verden er denne avhengigheten blitt stadig mer åpenbar, noe som også må reflekteres i vår militære strategi. Et sterkere forsvar er bra for vår egen nasjonale sikkerhet, men den er også et tydelig signal til våre allierte om at vi tar egen og NATOs kollektive sikkerhet på alvor. Finlands og Sveriges inntreden i NATO betyr også at Norges evne til å motta allierte blir enda viktigere.

Dette medlem vil understreke at den tverrpolitiske enigheten om langtidsplan for forsvarssektoren (LTP) er en tydelig marsjordre for en betydelig styrking av Forsvaret frem til 2036. Dette medlem understreker at LTP er partienes felleseie, og at oppfølging og gjennomføring skal skje iht. til vedtatt tidsplan, og at ethvert vesentlig avvik eller forsinkelse må legges frem for Stortinget. Dette medlem mener personellsituasjonen i Forsvaret er det mest kritiske, og understreker at store ambisjoner om økt kampkraft ikke vil la seg gjennomføre uten at hele forsvarsstrukturen styrkes vesentlig, noe som også poengteres i LTP. Styrkingen av Forsvaret betyr at Forsvarets tilstedeværelse i nord økes. Man må derfor finne måter å få soldater og befal til å frivillig ønske å flytte til eller bli værende i Nord-Norge.

Dette medlem mener samtidig at Forsvarets personell må gis betingelser som gjør at Forsvaret blir en mer attraktiv arbeidsplass. Dette medlem registrerer at regjeringen ønsker å styrke samarbeidet med sivil sektor. Dette er en klok strategi som gjør at styrkingen av Forsvaret vil omfatte flere, og at også næringslivets infrastruktur inkluderes i totalforsvaret. Dette medlem mener det er klokt at Forsvaret i større grad velger å leie areal og infrastruktur. En slik innretning gjør at Forsvarets personell kan fokusere på sine primæroppgaver, og at behovet for personell til logistikk reduseres. Det vil gjøre Forsvaret og logistikken bedre. Inngåelse av en leieavtale for bruk av Olavsvern i Tromsø bør eksempelvis raskt etableres. En slik avtale vil styrke det norske sjøforsvaret og sikre beskyttelse av allierte ubåter.

Fremtidens forsvar vil i stadig sterkere grad avgjøres av evnen til å utvikle og bruke ny teknologi. Dette medlem mener det derfor er klokt at Forsvaret legger til rette for at norsk forsvarsteknologi stimuleres og støttes til å være en del av denne utviklingen. Dette medlem er enig i at bygningsteknologier som stordata, kunstig intelligens, autonomi, romteknologi og hypersonisk teknologi, vil være drivere i et mer potent forsvar. Dette medlem mener Norge har unike forutsetninger for å bli ledende innenfor romteknologi, og mener vår geografiske beliggenhet gjør oss unikt kvalifisert til å ta en lederrolle i NATO på dette feltet. I dette ligger også utvikling og applikasjon av kunstig intelligens.

Dette medlem mener Norge bør drive et aktivt diplomati overfor EU, slik at Norge har delta i EUs romprogram for sikkersatellittkommunikasjon (IRIS). IRIS vil legge grunnlaget for nødvendig infrastruktur og er et viktig beredskapstiltak for Norge. Norsk romindustri har gode forutsetninger for å vinne kontrakter under programmet.

3.3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 8 (Forsvar)

3.4 Oversikt over partienes forslag under rammeområde 8