3.3.1 Komiteens generelle merknader – rammeområde 8
Komiteen viser til
proposisjonen.
Komiteen understreker
at den sikkerhetspolitiske situasjonen både i Europa og resten av
verden er alvorlig og under stadig negativ utvikling. Komiteen merker seg at regjeringen i
proposisjonen blant annet fremhever følgende:
«Russlands angrepskrig mot Ukraina er
og forblir Norges største sikkerhetspolitiske utfordring. Ingen andre
pågående kriser eller konflikter har potensial til å påvirke Norges
og Europas sikkerhet i samme grad. Utfallet vil påvirke Europa i
lang tid fremover. Hvordan og når krigen vil ende er fortsatt uvisst.
Samtidig ser vi at forbindelsene mellom Russland og andre autoritære stater
forsterkes.
[…]
Geografisk avstand gir ikke nødvendigvis politisk, økonomisk
eller militær avstand. Konsekvensene av kriger, klimaendringer og
politisk uro treffer oss og våre interesser raskere og tydeligere
enn før. Spenningen vil sannsynligvis vare i lang tid og utfordre
institusjoner og samarbeidsmekanismer som norsk sikkerhet og forsvar er
basert på, og påvirke Norge på stadig nye områder.»
Komiteen deler disse
vurderingene.
Komiteen slutter
seg til regjeringens beskrivelse av Forsvarets syv hovedoppgaver,
slik disse er gjengitt i proposisjonen og i den nye langtidsplanen
for forsvarssektoren, Innst. 426 S (2023–2024), jf. Prop. 87 S (2023–2024).
Overordnet skal Forsvaret forebygge og avskrekke trusler, overvåke
norske interesseområder, forsvare Norge og allierte, hevde norsk
suverenitet, ivareta myndighetsutøvelse og bidra til krisehåndtering
nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser
til at Forsvaret skal løse disse oppgavene innenfor et definert
ambisjonsnivå og fastlagte rammer. Forsvarets organisasjon og styrkestruktur
skal innrettes for å løse de militære kjerneoppgavene.
Komiteen viser til
et oppdatert nasjonalt forsvarskonsept, nedfelt i den nye langtidsplanen
for forsvarsektoren. Dette nasjonale forsvarskonseptet stadfester
at Norge forsvares på grunnlag av tre gjensidig avhengige elementer:
Forsvarets egenevne, forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt
samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av
NATO, og den støtten som kan ytes fra det sivile samfunn, også i
rammen av totalforsvaret.
Komiteen viser til
at den nye langtidsplanen for forsvarssektoren er resultatet av
et historisk forlik. Langtidsplanen ble enstemmig vedtatt av partiene
på Stortinget, og legger opp til at det skal brukes 611 mrd. kroner
mer på forsvarssektoren i perioden 2025–2036. Dette er en klar og
tverrpolitisk forpliktelse som strekker seg over flere stortingsperioder,
og bygger på anbefalingene til blant annet Forsvarskommisjonen,
forsvarssjefens fagmilitære råd, sikkerhetsfaglig råd og Totalberedskapskommisjonen.
Det tverrpolitiske ønsket om mer personell og økte investerings-
og driftsbudsjetter reflekterer det sikkerhetspolitiske alvoret
Norge befinner seg i.
Opptrappingen i forsvarssektoren skal ifølge
langtidsplanen realiseres i tre markante løft i hhv. 2024/2025,
2028 og 2031, på om lag 15 mrd. kroner hver, med en jevnest mulig
opptrapping mellom årene. Gjennom planperioden skal mangler utbedres,
personell rekrutteres og moderniserings- og anskaffelsesprosjekter gjennomføres.
Det settes av mer midler til drift, vedlikehold, reservedeler og
ammunisjon.
Komiteen understreker
at den til enhver tid sittende regjering i planperioden har ansvar
for å forvalte forsvarsforliket på en ansvarlig måte. Forsvarssektoren må
i de årlige budsjettene få bevilgninger som er i henhold til rammene
fastsatt i langtidsplanen. Bevilgningene skal også fortløpende omsettes
i bedret forsvarsevne, i tråd med vedtatte ambisjoner. Dette er
viktig både av operative hensyn, og for å opprettholde den parlamentariske
og folkelige oppslutningen rundt forsvarsforliket. En forutsetning
for at man får full operativ effekt av investeringene som gjøres
midt på 2020-tallet, er at langtidsplanen etterleves helt frem til
2036.
Komiteen merker
seg at regjeringen i proposisjonen budsjetterer i henhold til langtidsplanen,
med et forsvarsbudsjett for 2025 på 110,1 mrd. kroner. Ekskludert
støtte til Ukraina legges det opp til å bruke 2,03 pst. av BNP på
forsvarsutgifter. Midlene skal blant annet brukes til å etterfylle
ammunisjonslagre, øke den operative beredskapen, styrke Heimevernet
og investere i nytt materiell.
Komiteen understreker
at det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse å støtte Ukraina
i deres frihetskamp, og at Nansen-programmet er et viktig bidrag også
til å øke norsk sikkerhet.
Komiteen viser til
at det har vært samtaler mellom regjeringen og de politiske partiene
på Stortinget om Nansen-programmet og støtten til Ukraina for 2025. Komiteen viser til at alle partier slutter
seg til følgende tekst:
«16. februar 2023 ble det norske Nansen-programmet
for Ukraina lansert av de parlamentariske lederne, statsministeren,
finansministeren og president Zelenskyj.
Alle partiene på Stortinget står bak Nansen-programmet
og den politiske avtalen signert av de parlamentariske lederne.
Den tverrpolitiske støtten til Ukraina og det
ukrainske folkets frihetskamp er uttrykk for en bred og sterk støtte
til Ukraina i det norske folk.
Ukraina kjemper en kamp for egen frihet, men
også for verdier og interesser som er avgjørende for Norge. Alle
partiene på Stortinget understreker at Norge fortsatt vil støtte
Ukrainas forsvarskamp og gjenoppbygging så lenge Ukraina har behov
for det.
Da programmet ble lansert var støtten på 15
mrd. kroner hvert år i tidsrommet 2023–27, totalt 75 mrd. kroner.
Støtten skulle være fleksibel og innrettet etter ukrainernes behov.
Siden Nansen-programmet ble lansert har den årlige
økonomiske støtte blitt utvidet ved flere anledninger. For 2023
utgjorde støtten 20 mrd. kroner, for 2024 27 mrd. kroner.
Partiene på Stortinget vurderer situasjonen
for Ukraina som enda mer kritisk enn da Nansen-programmet ble lansert.
Det er behov for mer støtte og raskere støtte, både militært og
sivilt.
Partiene støtter derfor en utvidelse av Nansen-programmet.
Det etableres et gulv for årlig finansiering på 15 mrd. kroner.
Dette innebærer at bevilgninger utover dette i et enkelt år ikke
skal komme til fratrekk fra den totale rammen som tidligere. Eventuelle
økte årlige bevilgninger kommer dermed på toppen av den totale støtten.
Programmet forlenges også med tre år, frem til og med 2030. Det
bidrar til økt langsiktighet for Ukraina og internasjonale partnere.
For 2025 har partiene ulike forslag til økte
bevilgninger utover grunnbevilgningen på 15 mrd. kroner. Flere partier
har foreslått økte bevilgninger basert på sine alternative budsjetter
for 2025 og vil stemme for disse. Dette utfordrer ikke enigheten
om Nansen-programmets betydning, innretning og varighet.
Etter samtaler mellom de parlamentariske lederne for
partiene på Stortinget høsten 2024 har alle partiene blitt omforent
om en bevilgning til Nansen-programmet på minst 35 mrd. kroner.
Støtten for 2025 fordeles med 22,5 mrd. kroner
til militær støtte og 12,5 mrd. kroner i sivil og humanitær støtte.
Prioriterte områder vil være støtte til ukrainsk forsvarsindustri
og energisikkerhet. Støtten skal bygge opp under demokratiske institusjoner,
rettsstaten og et sterkt sivilsamfunn.
Flere partier har tatt til orde for å reetablere
en støtte til utviklingsland rammet av krigens konsekvenser. Partiene
er omforent om at de humanitære prinsippene fortsatt skal ligge
til grunn for norsk bistand. Økningen i sivil støtte til Ukraina
går ikke på bekostning av norsk innsats i andre kriser. Partiene
avklarer i egne budsjetter nivået på det øvrige bistandsbudsjettet.
Regjeringen og de politiske partiene vil videreføre den
jevnlige kontakten, både om situasjonen i Ukraina og oppfølgingen
av Nansen-programmet. Dette skjer i henhold til den politiske avtalen
om Nansen-programmet både gjennom den ordinære konsultasjonsprosessen
mellom regjering og storting og gjennom møter mellom regjeringen
og de parlamentariske lederne. Regjeringen vil ta initiativ til
samtaler mellom partiene i forbindelse med regjeringens arbeid med
revidert nasjonalbudsjett 2025.
Alle partiene understreker betydningen av god
kontroll og revisjon med så store bevilgninger til et land i krig
med betydelige utfordringer knyttet til korrupsjon. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for
dette arbeidet og gjøre en vurdering av ytterligere tiltak i dialog
med Stortinget.»
Komiteen foreslår
derfor at kap. 1700 post 79 økes med 15 000 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene,
der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre
råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det
grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO
og barnehagene og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper.
Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes.
Gjennom denne budsjettavtalen vil man også lovfeste retten til tannhelsetjenester
for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden,
studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning
i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Disse medlemmer er
også enige om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til
to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes
Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger
og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes
gjennom økte bevilgning til klimasats og natursats. Det er også
enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift
på havbunnen i 2024/2025. Disse medlemmer fremhever
også at man styrker arbeidet med grønn omstilling, blant annet gjennom
økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO2-fangst,
-transport og -lagring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er avgjørende at Norge øker sin militære
støtte til Ukraina. Situasjonen er alvorlig, og Norge må bidra til
å sette Ukraina bedre i stand til å forsvare seg mot de brutale
russiske angrepene. Høyre foreslo derfor i sitt alternative budsjett
å øke ukrainastøtten betydelig i 2025, til 45 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det særlig er nødvendig
å gjøre mer for å støtte Ukrainas egen forsvarsindustri. Industrien
har kapasitet, men mangler finansiering. Gjennom dialog med ukrainske
myndigheter har disse medlemmer forsikret
seg om at det finnes produksjonslinjer i Ukraina som kan oppskaleres
i løpet av tre til seks måneder, hvis Norge bidrar med finansiering.
Det er også svært viktig med støtte til den ukrainske energisektoren.
Russland bomber energiforsyningen for å svekke ukrainernes moral
og kampkraft, men sikker og fungerende energiforsyning er også helt nødvendig
for å kunne produsere våpen og ammunisjon. Disse
medlemmer understreker at forslaget i liten grad vil legge
press på norsk økonomi og er i tråd med handlingsregelen.
Disse medlemmer merker
seg at støtten til Ukraina i regjeringens opprinnelige budsjettforslag
var foreslått til 15 mrd. kroner, delt likt mellom sivile og militære
formål.
Disse medlemmer mener
det er svært positivt at et samlet storting ble enige om å støtte
Ukraina med minst 35 mrd. kroner i 2025, som er 20 mrd. kroner mer enn
regjeringen la opp til i sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett.
Det er også positivt at støtten i 2025 vil fordeles med 2/3 til
militære formål og 1/3 til sivile formål. For disse
medlemmer var det også viktig å få enighet om at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget under arbeidet med revidert nasjonalbudsjett
for 2025 for å diskutere en ytterligere økning i støtten i 2025.
Disse medlemmer understreker
at regjeringen forvalter forliket om ny langtidsplan for forsvarssektoren,
Innst. 426 S (2023–2024), jf. Prop. 87 S (2023–2024), på vegne av
alle forlikspartene på Stortinget. Disse medlemmer viser
til at Høyre var en del av grunnlaget for den vedtatte langtidsplanen
for Forsvaret. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen.
Den tverrpolitiske enigheten om innretningen
og finansieringen av langtidsplanen for 2025–2036 er viktig for
å sikre et ytterligere styrket forsvar de kommende årene. Disse medlemmer imøteser den årlige rapporteringen
fra regjeringen til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer
og risiko knyttet til realiseringen av langtidsplanen. Det er viktig
at den årlige rapporteringen blir detaljert og oppdatert, slik at
den utgjør et godt faktagrunnlag for oppfølging fra Stortingets
side.
Disse medlemmer viser
til at svært store fellesskapsmidler skal brukes på anskaffelser
og drift i forsvarssektoren i løpet av planperioden. Disse medlemmer mener at den viktigste
målsettingen i anskaffelsesprosessene må være å realisere faktiske
kapasiteter i henhold til vedtatte budsjett- og tidsrammer. Disse kapasitetene
inngår i vedtatt styrkeplan og vil spille en avgjørende rolle hvis
Norge må håndtere krise eller krig.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at Forsvaret klarer å rekruttere og beholde personell
og videreutvikle personellkompetansen i sektoren. Realiseringen
av langtidsplanen er helt avhengig av at den planlagte personellopptrappingen
lykkes. Personellopptrappingen skal skje samtidig som kampen om kompetanse
i arbeidsmarkedet generelt også tilspisses. Disse
medlemmer mener derfor at Forsvaret må jobbe systematisk og
kontinuerlig med personalpolitikk. Stortingets vedtak knyttet til
langtidsplanen, rapporten fra lønns- og insentivprosjektet og Svendsen-utvalgets
anbefalinger utgjør et godt grunnlag for dette arbeidet. Disse medlemmer imøteser informasjonen om
status på arbeidet i forbindelse med den årlige rapporteringen om
langtidsplanen.
Disse
medlemmer registrerer med bekymring omtale i pressen av at
ungdom med utenlandske forelde ikke får ferdigbehandlet sine søknader
om sikkerhetsklarering, og dermed går glipp av muligheten til å
avtjene verneplikt. Det er viktig å understreke at ikke alle vil få
sikkerhetsklarering, men alle har krav på en individuell behandling
av søknaden. Det er ikke holdbart at store grupper nordmenn i praksis
utestenges fra førstegangstjenesten. Å ha foreldre fra utlandet
er ikke i seg selv diskvalifiserende. Disse
medlemmer peker på at når Forsvaret de neste årene skal vokse
med flere ansatte, vernepliktige og reservister, er det avgjørende
at Forsvarets sikkerhetsavdeling raskt dimensjoneres til å kunne
håndtere et raskt voksende antall søknader om sikkerhetsklarering.
Disse medlemmer understreker
at det forplikter å være del av forsvarsforliket på Stortinget.
Den enstemmig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren består
av flere bestanddeler, inkludert en fremtidig styrkestruktur (tabell
4.1, Prop. 87 S (2023–2024)). Kampflysystemet F-35 utgjør en viktig
del av denne styrkestrukturen, og samtlige forliksparter har stilt
seg bak følgende merknad i behandlingen av ny langtidsplan: «Luftforsvaret
skal styrkes for å utnytte det fellesoperative potensialet i femtegenerasjons
systemer, inkludert F-35 kampfly». Disse medlemmer viser
til regjeringens budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti sitt
alternative budsjett for 2025. I det alternative budsjettet foreslår
Sosialistisk Venstreparti å fjerne midler til «tilleggsutstyr til
F-35» (-750 mill. kroner) og «driftsutgifter til kampflyinnkjøpet»
(-10 mill. kroner). Også Rødt budsjetterer med kutt til F-35-programmet
i sitt forslag til alternativt budsjett for 2025.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener en av statens viktigste oppgaver
er å sikre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning
og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle
at hverdagen blir usikker og demokratiets forankring vil smuldre
opp.
Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har vist
oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Alliansetilknytningen
Norge har til NATO, er viktigere enn noen gang. Med Sverige og Finland
som medlemmer i NATO kan det nordiske samarbeidet styrkes og utvikles
ytterligere. Dette gir Norden sterkere sikkerhetspolitisk tyngde,
og det vil styrke forsvarsevnen betraktelig.
Disse medlemmer vil
sikre nasjonal suverenitet gjennom et sterkt nasjonalt forsvar,
bygget på allmenn verneplikt og bred alliansebygging i NATO. Disse medlemmer mener at Norge skal være
en konstruktiv bidragsyter i NATO. NATO er den viktigste arenaen
for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Disse medlemmer ser NATO som en god arena for
materiellsamarbeidsprosjekter. Med stadig endrede politiske forhold
og ulike perspektiver på utfordringene NATO står overfor, er det
viktig å sikre et sterkt bånd til våre fremste allierte, USA og
Storbritannia. Derfor ønsker disse medlemmer å
åpne opp for etablering av allierte baser på norsk jord, også i
fredstid.
Disse medlemmer mener
det er viktig at Norge deltar i felles materiell- og utviklingsprogram
i EU. Dette er viktig for å styrke norsk forsvarsindustris muligheter til
å være del av felles europeiske anskaffelsesprogrammer, og det vil
bidra til bedre felles løsninger for logistikk, opplæring og vedlikehold.
Disse samarbeidene vil også styrke norsk forsvarsevne og bidra til
bedre integrasjon med våre allierte.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet var en del av grunnlaget for den vedtatte
langtidsplanen for Forsvaret. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen.
Det er avgjørende at fremdriften i planen og økonomistyringen sikrer
vekst i forsvarsevnen og oppbygging av kapasiteter og kapabiliteter. Disse medlemmer forventer at regjeringen
vil forsterke norsk forsvarsindustris muligheter til å øke produksjonskapasiteter,
gjennom tettere samarbeid og avtaler med industrien.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av norsk forsvars- og verftsindustris muligheter
til å bli aktivt med i utvikling og produksjon av marinens nye fartøyer.
Det er naturlig at de nye fartøysanskaffelsene er med på å sikre
at vedlikehold og oppgraderinger av fartøyene gjennomføres i Norge.
Disse medlemmer mener
de nye fregattene må bygges i Norge. Det er viktig at de nye fregattene
blir valgt med bakgrunn i egnethet og muligheter for norsk verfts-
og forsvarsindustri.
Disse medlemmer ser
positivt på den planlagte styrkingen av Forsvarets aktivitetsnivå.
Organisasjonsbyggingen og tilføringen av mer personell vil være
avgjørende for å gjennomføre forsvarsløftet som er skissert i planen.
Disse medlemmer mener
skytebaner bør defineres som kritisk infrastruktur ut fra et beredskapsperspektiv.
Tilgangen på skytebaner er avgjørende for å opprettholde og forbedre
skyteferdigheter både for Forsvaret, politiet og frivillige skyttere
og jegere.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at me lever
i ei tid med krig i Europa, aukande spenning og stormaktsrivalisering.
Det gjer det viktigare enn nokon gong å prioritera rett i forsvarspolitikken.
Sosialistisk Venstreparti vil ha eit sterkt nasjonalt forsvar. Eit
forsvar som handhevar suvereniteten vår på landjorda, på havet og
i lufta, medverkar både til å trygga norsk politisk handlingsrom,
til god forvalting av naturressursar og til låg spenning i nærområda.
Denne medlemen understrekar
at Forsvarets viktigaste ressurs er folk. Forsvaret må ha nok soldatar og
befal, og personellet må ha rett kompetanse. Dette er også Forsvarets
største utfordring i dag. Denne medlemen merkar
seg at det er store utfordringar med bemanninga i Forsvaret, trass
i at forsvarsforliket legg opp til at det trengst langt meir personell
framover. Mange erfarne folk har allereie forlate eller er i ferd
med å forlata Forsvaret, som då mistar verdifull kompetanse. For
at tilsette skal bli verande i Forsvaret, er det avgjerande at særleg
pensjonsvilkåra blir styrka. Samtidig trengst det god rekruttering
for å sikra bemanninga framover. Denne medlemen viser
til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett for 2025,
der ytterlegare 800 mill. kroner vert sett av for å behalda og rekruttera
personell, og at førstegongstenesta vert styrka med 330 mill. kroner,
slik at fleire kan kallast inn.
Denne medlemen er
bekymra over at ubalansen mellom personell, drift og aktivitet på
den eine sida, og store materiellinvesteringar på den andre sida,
ikkje er retta opp. For at den nasjonale forsvarsevna faktisk skal
styrkast, må det vera nok folk og ressursar til å øva, segla og
vedlikehalda. I motsett tilfelle kan innkjøp av nytt materiell vera
bortkasta og reelt sett svekka forsvarsevna. I gjennomføringa av
langtidsplanen for Forsvaret er det avgjerande at ting skjer i rett
rekkefølge. I Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett
for 2025 føreslår partiet derfor å styrka aktivitetsnivået i Forsvaret med
800 mill. kroner. Heimevernet blir føreslått styrka særskilt med
140 mill. kroner til fleire soldatar og befal, materiell og øving.
Forsvaret fungerer ikkje utan tilstrekkeleg sivilt personell, og
Sosialistisk Venstreparti føreslår å styrka dette med 300 mill.
kroner i 2025.
Denne medlemen registrerer
at den førre regjeringa sin politikk for konkurranseutsetting og
privatisering av ulike funksjonar i Forsvaret framleis legg føringar
for verksemda i Forsvaret. Dette er etter denne medlemens meining
uklokt både med tanke på å sikra kompetent og nok personell i Forsvaret,
og med tanke på sikkerheit og beredskap. Dersom sivile og private selskap
erstattar Forsvarets eigne tilsette, aukar sikkerheitsrisikoen,
og det vil vera uklare folkerettslege forhold i krise og krig. Det
er gledeleg at regjeringa omsider tok reinhaldet tilbake i Forsvarets
eigen regi, men det gjenstår framleis viktige avklaringar om kven
som skal utføra sentrale oppgåver i Forsvaret, som dagleg vedlikehald
av materiell og IKT-drift og lagring av Forsvarets data. Det er
særleg viktig å halda kontroll over sentrale IKT-funksjonar og ikkje
overlata desse til privateigde kommersielle selskap. Drift og vedlikehald
av IKT-systema må skje i Forsvarets eigen regi.
Denne medlemen viser
til at Sosialistisk Venstreparti i tillegg føreslår å løyva 45 mill.
kroner til oppgradering og vedlikehald av Luftforsvarets skolesenter på
Kjevik, og samtidig sparar 140 mill. kroner på å ikkje flytta skolesenteret
til Værnes. Luftforsvarets skolesenter på Kjevik utdannar Forsvarets
flyteknikarar, ein kompetanse som det allereie er kritisk mangel
på. Flytting av utdanninga til Værnes vil innebera ei dramatisk svekking
av Forsvarets kompetanse på området og i praksis kunna setta mange
av flya på bakken. I tillegg er det mykje som tyder på at ei flytting
vil vera langt meir kostbar enn å halda utdanninga der ho er i dag,
og langt meir enn tidlegare rekna med. Denne
medlemen meiner derfor at skolesenteret må bli verande på
Kjevik.
Denne medlemen viser
til den spente sikkerheitspolitiske situasjonen og stormaktsrivaliseringa mellom
USA og Kina. Styrking av Noregs forsvarsevne vil vera eit positivt
bidrag til å dempa spenninga i nærområdet, då landet i større grad
vil kunna handheva eigen suverenitet framfor å overlata dei store
norske havområda til eit mogleg konfrontasjonsområde mellom stormaktene.
Noreg må bli mindre avhengig av eit uføreseieleg USA og ikkje delta
i USA sine krigar og spenningsoppbygging rundt om i verda. Å senda
ein av svært få norske fregattar til Indo-Stillehavet betyr i realiteten å
svekka beredskapen heime. Sosialistisk Venstreparti kuttar derfor
bidraget til NATO-operasjonen HighMast og Talisman Sabre i Indo-Stillehavet,
og vil samtidig trekka norske styrkar ut frå Irak.
Denne medlemen understrekar
at veteranorganisasjonane gjer eit svært viktig arbeid for skadde
utanlandsveteranar. Det er behov for å styrka tiltaka for veteranane
våre. Sosialistisk Venstreparti aukar derfor løyvinga til veteranorganisasjonar
og veterantiltak i sitt alternative statsbudsjett for 2025.
Denne medlemen viser
til at den førre regjeringa fekk gjennom ein ny kapittelstruktur
under Forsvarsdepartementet, som inneber at løyvingar til dei ulike forsvarsgreinene
som tidlegare var delt opp på ulike kapittel, no er samla under
nytt kap. 1720 Forsvaret. Denne medlemen meiner
at denne kapittelstrukturen gir Stortinget mindre innsikt i korleis
Forsvarets ressursar blir disponert, og gir for vide fullmakter
til regjeringa og forsvarssjefen. Denne medlemen meiner
at ei oppdeling av kapittelstrukturen ville gitt ei meir open og
demokratisk behandling av forsvarsbudsjettet.
Denne medlemen viser
vidare til Nansen-programmet og avtalen mellom partia på Stortinget
om å auka den militære støtta til Ukraina i 2025 med 15 mrd. kroner
ut over regjeringa sitt forslag. Av budsjettekniske årsaker kjem
ikkje Sosialistisk Venstrepartis støtte til denne auken fram av
tabellen i innstillinga på kap. 1700 post 79.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Norge er et land med store havområder
i Arktis og en geografisk plassering som er strategisk viktig for
kontrollen med Nord-Atlanteren. Stormakter som Russland, USA og
andre vil fylle tomrommet som oppstår hvis Norge ikke er til stede
med egne styrker under norsk kommando. Et sterkere nasjonalt forsvar
gir mindre rom for stormaktsrivalisering i våre områder. Det vil
også forebygge og motvirke konflikt i tråd med Norges interesse
av lav spenning i nord. Den nasjonale forsvarsevnen må også styrkes
for å avskrekke potensielle angripere.
Dette medlem sier
nei til økt amerikansk tilstedeværelse og økt kjernefysisk mobilisering
i norske nærområder, og vil innrette forsvarsinnsatsen i tråd med
forsvarsforliket: Å forebygge og motvirke konflikt. Rødt er imot
baseavtalen som gir USA rett på tolv baser på norsk territorium,
en avtale som bryter med prinsippene fra baseerklæringen fra 1949
og bidrar til å gjøre Norge til et oppmarsjområde mellom stormaktene, uten
noen garanti om økt sikkerhet i retur.
Dette medlem viser
til at selv om det er enighet på Stortinget om å doble hæren, sikre
luftvern til sivilbefolkningen, anskaffe standardiserte overflatefartøy
fra norsk industri og flere andre punkter fra Rødts forsvarsplan,
er det flere elementer i regjeringens budsjettforslag som i stedet
flytter fokus bort fra forsvar av Norge og over til amerikanskledede
utenlandsoppdrag, en strategi som de siste 30 år har gått ut over
forsvarsevnen og undergravd Norges troverdighet som en forsvarer
av folkeretten.
Dette medlem understreker
at hvorvidt det norske forsvaret skal motvirke konflikt og sørge
for sikkerhet i våre områder eller fungere som en forlenget arm for
USA med utenlandske militæroperasjoner og eskalerende konfrontasjon
med Russland, er konkrete politiske kamper som avgjøres av Stortinget.
I forsvarsbudsjettet for 2025 vil Rødt gjøre omdisponeringer på
nær 4 mrd. kroner.
I militæroperasjonene som dette
medlem vil kutte, ligger 114 mill. kroner til Operation Inherent
Resolve i Irak og NATO Mission Iraq. Dette er norsk tilstedeværelse
som avlaster amerikanske styrker til å forsyne og verne Israel mens
staten utfører folkemord i Palestina og angriper andre land i regionen.
Rødt vil også kutte 330 mill. kroner til å sende én av Norges fregatter,
som er sårt tiltrengt til sikring av norske havinstallasjoner, i konfrontasjon
med Kina i den britisk-ledede styrken High Mast i Stillehavet.
Dette medlem vil
i stedet forsere de delene av langtidsplanen som utbedrer personellkrisen
i Forsvaret, hente inn vedlikeholdsetterslep på Forsvarets egne baser,
og bygging av fartøy til bruk av Sjøforsvaret, Kystvakten og Heimevernet
til trygging av kystnære områder.
Rødt vil i tillegg øke satsingen på ivaretakelse
av krigsveteraner samt bevilge økte midler til å bekjempe seksuell
trakassering og mobbing i forsvarsgrenene, i tillegg til økte investeringer
i nordisk forsvarssamarbeid.
Rødts budsjettforslag innebærer 200 nye stillinger
i forsvarsgrenene utover regjeringens forslag. Av disse skal 50
stillinger øremerkes til skadde veteraner, som i dag møter problemer
på arbeidsmarkedet og ikke har egne stillinger fritatt fra blant
annet Forsvarets fysiske opptakskrav. Rødt øker også tilskuddene
til veteranorganisasjoner og oppfølging av veterantiltak med til sammen
25 mill. kroner.
Forsvarets ansatte får i dag ikke pensjon på
øving, vakt og andre tillegg som utgjør en stor del av deres lønn og
gjør soldater til pensjonstapere. Etter innspill fra fagforbundene,
inkluderer Rødts forslag 100 mill. kroner til økte pensjonsutbetalinger
for å løse Forsvarets pensjonskrise, i tråd med Rødts gjennomslag
i forsvarsforliket om at mer av lønna skal bli pensjonsgivende.
Siden det største hinderet for å ruste opp egenevnen er tilgangen
på personell, vil Rødt også styrke Forsvarets arbeid med å rekruttere
og beholde ansatte med 420 mill. kroner, samt 300 mill. kroner til
økte opptak av treårige utdanninger på Forsvarets høyskole. Rødt
vil også forsere styrking av Heimevernet med ytterligere 500 vernepliktige.
LO har varslet om en akselererende bruk av eksterne
konsulenter i Forsvaret. For at Forsvaret skal kunne løse mer av
sine oppgaver selv, uten å bli avhengig av private, budsjetterer
Rødt med 120 mill. kroner til nye sivile stillinger til Forsvaret,
som dekkes inn av et kutt på 120 mill. kroner i eksterne konsulenter.
Komiteens medlem
fra Venstre mener krigen i Ukraina er vår tids viktigste sikkerhetspolitiske sak.
Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon utfordrer ikke bare
Ukrainas selvstendighet, men også det liberale demokratiet og våre
felles verdier. Dette medlem mener en
russisk seier vil kunne få dramatiske konsekvenser for Europas sikkerhet
og må unngås for enhver pris. Det vil kunne gi økt næring til Russlands ambisjoner
og vise at militær makt lønner seg, som andre autoritære stater
kan ta lærdom av. Dette medlem peker
på den nylige vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren, som
samtlige stortingspartier har stilt seg bak, fremhever at det mest
effektive sikkerhetstiltaket er militær støtte til Ukraina.
Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke støtten
til Ukraina med 90 mrd. kroner i 2024 og 2025. Av disse foreslås
50 mrd. kroner gjennom nysalderingen, 10 mrd. kroner i reelle omprioriteringer
og 30 mrd. kroner i økt oljepengebruk. Dette
medlem mener enigheten mellom samtlige stortingspartier for
Nansen-programmet i 2025 er en betydelig forbedring fra regjeringens
opprinnelige forslag til statsbudsjettet for 2025, og ser frem til forhandlinger
om Ukraina-støtten i revidert nasjonalbudsjett, slik det er enighet
om i avtalen.
Dette medlem mener
den sikkerhetspolitiske situasjonen krever ytterligere europeisk
samarbeid, og viser til Dokument 8:151 S (2021–2022), der Venstre
foreslår å sikre Norge fullverdig deltakelse i EUs felles utenriks-
og sikkerhetspolitikk (FUSP). Dette medlem viser
til at EU for første gang har opprettet en egen forsvarskommisær,
som fremhever at satsing på en felles europeisk forsvarsindustri
blir en sentral del av agendaen fremover. Dette
medlem mener det er positivt at Norge har undertegnet en forsvarsavtale
med EU, men vil likevel fremheve at forsvarssamarbeidet ikke er en
del av EØS-avtalen, og mener det er viktig å sikre et tett europeisk
samarbeid i tiden fremover.
Dette medlem viser
til at Venstre var en del av grunnlaget for den vedtatte langtidsplanen
for Forsvaret. Dette medlem forutsetter
at regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at krigen i Ukraina og
de ringvirkninger den har, ikke må undervurderes. Russlands folkerettsstridige
fullskala invasjon av Ukraina er brutal, tar mange liv og vil i
lang tid fremover sette dype spor i befolkningen. Dette
medlem mener at det er viktig at Norge står opp for Ukrainas
suverenitet, og er en trofast partner i støtten. Dette
medlem viser til regjeringen først la frem forslag på støtte
til Ukraina gjennom Nansen-programmet på 15 mrd. kroner i 2025.
Kristelig Folkeparti mente at dette var utilstrekkelig. Kampene på
bakken i Ukraina tilsier at norsk støtte må opp. Det er både riktig
og nødvendig. Krigen utkjempes nå, og den kan vinnes eller tapes
nå. Det vises til avtalen om Nansen-programmet i denne forbindelse.
Dette medlem viser
til at stadig mer is smelter i Nordområdene, og at dette sammenholdt
med det nye trusselbilde gjør at det norske forsvaret må være rustet for
de konflikter og den hybride krigføringen som kan komme i Arktis.
Dette bør være en av prioritetene i den langsiktige oppbyggingen
av Forsvaret de neste årene.
Dette medlem viser
til oppfølgingen og gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP)
og flåteplanen av 2024, som vil tilføre Sjøforsvaret minimum fem
fregatter, seks ubåter og inntil ti nye havgående og 18 kystnære
standardfartøy.
Anskaffelsen av en standardisert fartøysklasse
skal realiseres gjennom en nasjonal skipsbyggingsstrategi. Denne
har som målsetting å ha nasjonal kompetanse på design, utrusting,
systemintegrasjon og vedlikehold av marine- og kystvaktfartøy med
hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet.
Dette medlem viser
til at Prop. 1 S (2024–2025) under Forsvarsdepartementets utgiftsposter
ikke inneholder noe nytt med hensyn til fremdriften i anskaffelsesstrategi
for en standardisert fartøysklasse.
Dette medlem mener
anskaffelsesprosessene av nye fregatter og en standardisert fartøysklasse
må ses i sammenheng, og valg av leverandør av standardfartøy må
gjøres før valg av partnerland for fregatt. Dette vil sikre muligheten
for forpliktende industrisamarbeid.
For å unngå reduksjon i operativ evne mener dette medlem at det er viktig å sikre
en god og effektiv anskaffelsesprosess sammen med norsk maritim
klynge, for å sikre at overflatestrukturen er operativ uten forsinkelser
og i tråd med tidslinjen i langtidsplanen.
Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti var en del av grunnlaget for den vedtatte
langtidsplanen for Forsvaret. Dette medlem forutsetter
at regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen.
Komiteens medlem,
uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til
at Norges medlemskap i NATO utgjør grunnplanken i vårt forsvar,
og at Norge er helt avhengig av alliert hjelp dersom landet skulle
bli utsatt for militært angrep. I dagens omskiftelige verden er
denne avhengigheten blitt stadig mer åpenbar, noe som også må reflekteres
i vår militære strategi. Et sterkere forsvar er bra for vår egen
nasjonale sikkerhet, men den er også et tydelig signal til våre
allierte om at vi tar egen og NATOs kollektive sikkerhet på alvor.
Finlands og Sveriges inntreden i NATO betyr også at Norges evne
til å motta allierte blir enda viktigere.
Dette medlem vil
understreke at den tverrpolitiske enigheten om langtidsplan for
forsvarssektoren (LTP) er en tydelig marsjordre for en betydelig
styrking av Forsvaret frem til 2036. Dette
medlem understreker at LTP er partienes felleseie, og at oppfølging
og gjennomføring skal skje iht. til vedtatt tidsplan, og at ethvert vesentlig
avvik eller forsinkelse må legges frem for Stortinget. Dette medlem mener personellsituasjonen
i Forsvaret er det mest kritiske, og understreker at store ambisjoner
om økt kampkraft ikke vil la seg gjennomføre uten at hele forsvarsstrukturen
styrkes vesentlig, noe som også poengteres i LTP. Styrkingen av
Forsvaret betyr at Forsvarets tilstedeværelse i nord økes. Man må derfor
finne måter å få soldater og befal til å frivillig ønske å flytte
til eller bli værende i Nord-Norge.
Dette medlem mener
samtidig at Forsvarets personell må gis betingelser som gjør at
Forsvaret blir en mer attraktiv arbeidsplass. Dette
medlem registrerer at regjeringen ønsker å styrke samarbeidet
med sivil sektor. Dette er en klok strategi som gjør at styrkingen av
Forsvaret vil omfatte flere, og at også næringslivets infrastruktur
inkluderes i totalforsvaret. Dette medlem mener
det er klokt at Forsvaret i større grad velger å leie areal og infrastruktur.
En slik innretning gjør at Forsvarets personell kan fokusere på
sine primæroppgaver, og at behovet for personell til logistikk reduseres.
Det vil gjøre Forsvaret og logistikken bedre. Inngåelse av en leieavtale
for bruk av Olavsvern i Tromsø bør eksempelvis raskt etableres.
En slik avtale vil styrke det norske sjøforsvaret og sikre beskyttelse
av allierte ubåter.
Fremtidens forsvar vil i stadig sterkere grad
avgjøres av evnen til å utvikle og bruke ny teknologi. Dette medlem mener det derfor er klokt
at Forsvaret legger til rette for at norsk forsvarsteknologi stimuleres
og støttes til å være en del av denne utviklingen. Dette
medlem er enig i at bygningsteknologier som stordata, kunstig
intelligens, autonomi, romteknologi og hypersonisk teknologi, vil
være drivere i et mer potent forsvar. Dette
medlem mener Norge har unike forutsetninger for å bli ledende
innenfor romteknologi, og mener vår geografiske beliggenhet gjør
oss unikt kvalifisert til å ta en lederrolle i NATO på dette feltet.
I dette ligger også utvikling og applikasjon av kunstig intelligens.
Dette medlem mener
Norge bør drive et aktivt diplomati overfor EU, slik at Norge har
delta i EUs romprogram for sikkersatellittkommunikasjon (IRIS).
IRIS vil legge grunnlaget for nødvendig infrastruktur og er et viktig
beredskapstiltak for Norge. Norsk romindustri har gode forutsetninger
for å vinne kontrakter under programmet.