Søk

Innhold

6. Fagforeningskontingentfradrag

Sammendrag

I Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.2.3 foreslår regjeringen å prisjustere maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, jf. forslag til endring i skatteloven § 6-20.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett for 2025, der fagforeningsfradraget senkes noe for å gi rom for skattelette på moderate inntekter. Disse medlemmer viser til at økningen i fagforeningsfradraget i betydelig grad har tilfalt personer med høyere inntekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne fagforeningsfradraget. Disse medlemmer ønsker full organisasjonsfrihet og ønsker ikke at staten økonomisk skal forskjellsbehandle arbeidstakere avhengig av om den enkelte velger å organisere seg eller ikke. Disse medlemmer prioriterer å øke personfradraget til 150 000 kroner, noe som kommer alle arbeidstakere til gode. De som er organisert, kommer også bedre ut med denne løsningen enn med fagforeningsfradraget.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås fullt fradrag for fagforeningskontingent.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås at maksimalt fradrag for fagforeningskontingent settes til 4 500 kroner. Dette medlem vil heller prioritere generelle skattelettelser og viser til Venstres samlede forslag om å redusere personbeskatning på lønnsinntekter med 5,6 mrd. kroner påløpt. Dette medlem vil også påpeke at dersom målet er større fagforeningsgrad enn i dag, vil et mye mer målrettet tiltak være å redusere fagforeningskontingenten. Slik dagens ordning framstår, er det en form for gjensidige subsidier mellom ulike fagorganisasjoner og partiene på venstresiden, inkludert Senterpartiet.