3.1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet vil at man skal få beholde mer av sine
egne penger. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2025 foreslås det skattelettelser til alle lønnsmottakere og pensjonister,
redusert formuesskatt og kutt i avgiftene. Det foreslås også 15 000
kroner mer i året til minstepensjonistene, ut over de faste oppgjørene.
Regjeringen opprettholder et svært høyt skattenivå, og
gir i gjennomsnitt bare én krone dagen i skattelette til folk som
har opplevd store utgiftsøkninger de siste årene. Samtidig har staten
tjent seg rik på høye energipriser og avgifter som påvirker folks
hverdagsøkonomi. Disse medlemmer mener
rikdommen bør deles med folk ved at staten tar seg litt mindre betalt
gjennom lavere skatter og avgifter. Det gir mer økonomisk handlefrihet
for enkeltmennesket.
Skattelette til alle
Disse medlemmer foreslår
å redusere skattene betydelig for både private husholdninger og
eierskap i næringslivet. Vekstfremmende skattelettelser bidrar til økte
investeringer og flere arbeidsplasser og gir trygghet og økonomisk
handlefrihet.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2025 foreslås personfradraget økt til 150 000 kroner, noe som
vil gi lavere inntektsskatt til alle. Dette vil gi lønns- og pensjonsmottakere
skattelettelser på inntil 9 000 kroner i året.
Frikortgrensen, som i dag er på 70 000 kroner,
foreslås økt til 150 000 kroner, som vil bety svært mye for mange
som jobber deltid ved siden av studiene, og gi en skattelette på
opptil 12 500 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Lettelser i inntektsskatten
Personfradraget og frikortgrensen økes begge
til 150 000 kroner*:
Bruttoinntekt
(i kr)
|
Skattekutt med FrP,
gjennomsnitt (i kr)
|
100 000–200 000
|
-3 600
|
200 000–250 000
|
-2 200
|
250 000–300 000
|
-4 400
|
300 000–350 000
|
-7 800
|
350 000–400 000
|
-8 600
|
400 000–450 000
|
-8 800
|
450 000–500 000
|
-8 800
|
500 000
og over
|
-9 000
|
*) Endringen veksles mot fagforeningsfradrag
og gir inntil 1 820 kroner lavere lettelse for de høyere inntektene
der dette gjelder.
Disse medlemmer ønsker
å fjerne formuesskatten i sin helhet og viser retning mot dette
ved å heve innslagspunktet for formuesskatt fra regjeringens foreslåtte
1,76 mill. kroner til 3 mill. kroner (6 mill. kroner for par). Svært
mange som i dag betaler formuesskatt på sin bolig og oppsparte midler,
ville da helt unngått formuesskatt. I tillegg lettes skattetrykket
på norsk eierskap i næringslivet ved å øke verdsettelsesrabattene
på aksjer og driftsmidler fra henholdsvis 20 og 30 pst. til 50 pst.
for begge.
Individuell pensjonssparing (IPS) er viktig
for manges sparing til egen pensjon. Derfor foreslår disse medlemmer å heve grensen for årlig
sparing fra 15 000 til 45 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår
å kutte skatter med totalt 39,5 mrd. kroner i 2025, samtidig som
avgifter foreslås kuttet med totalt 15,8 mrd. kroner.
Lettelser
i skatter og avgifter
|
i kr
|
Skattelette
|
-39 490 000 000
|
Avgiftskutt
|
-15 769 000 000
|
Sum
skatt/avgift
|
-55 259 000 000
|
Halverer momsen på mat
Utgiftene til mat og drikke til en eksempelfamilie
på to voksne, en fem år gammel gutt og en elleve år gammel jente
har ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO økt med over 44 000
kroner siden 2021 – uten at de har gjort endringer i forbruket.
Det er en økning på 33 pst.
Samtidig viser tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer
for tredje kvartal 2024 at én av ti foreldre sier de har hoppet
over måltider fordi de ikke har råd.
For å avhjelpe situasjonen foreslår Fremskrittspartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å halvere matmomsen.
Matmoms
– sparte utgifter per år
|
i kr
|
Forbruk
på 4 000 kroner i måneden
|
2 912
|
Forbruk
på 9 000 kroner i måneden
|
6 552
|
Forbruk
på 15 000 kroner i måneden
|
10 920
|
50 øre for strøm
Strømprisen betyr noe for folks økonomiske handlefrihet.
Strøm er ikke luksus, men noe alle trenger. Perioder med høye strømpriser
skaper store problemer for mange landet rundt.
Disse medlemmer mener
at dagens strømstøtteordning ikke er god nok. Derfor foreslår Fremskrittspartiet
en forbedret ordning, der dekningen økes til 100 pst. over 50 øre
per kWt. Det foreslås å utvide ordningen til å også gjelde fritidsboliger,
da for de første 1 000 kWt per måned.
Forbruk/år
|
Besparelse strøm ved
maks 50 øre/kWt eks. mva.
|
12 000
|
2 461 kr
|
20 000
|
4 101 kr
|
30 000
|
6 152 kr
|
Lavere drivstoffavgifter
Høye priser på bensin og diesel har blitt hverdagen under
den rød-grønne regjeringen. Avgiftene rammer alle som er avhengige
av bil, særlig folk i distriktene med lange reiseavstander.
For få år siden mente de fleste at det ville
være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner per liter.
Avgifter til staten utgjør en vesentlig del av pumpeprisen på drivstoff. Disse medlemmer foreslår å halvere veibruksavgiften
for å få drivstoffprisene ned på et mer akseptabelt nivå.
En halvering av veibruksavgiften vil redusere
pumpeprisen på bensin med om lag 2,60 kroner per liter og pumpeprisen
på diesel med om lag 1,70 kroner per liter inkludert moms.
Bensin
– sparte drivstoffkostnader
|
Inkl. mva.
|
15 000
km i året med forbruk på 0,8 l/mil
|
2 975 kr
|
20 000
km i året med forbruk på 0,8 l/mil
|
3 950 kr
|
30 000
km i året med forbruk på 0,8 l/mil
|
5 950 kr
|
Diesel
– sparte drivstoffkostnader
|
Inkl. mva.
|
15 000
km i året med forbruk på 0,5 l/mil
|
1 525 kr
|
20 000
km i året med forbruk på 0,5 l/mil
|
2 025 kr
|
30 000
km i året med forbruk på 0,5 l/mil
|
3 025 kr
|
Kjøretøy
Disse medlemmer mener
engangsavgiften på konvensjonelle og ladbare biler gir ekstreme
utslag som må dempes. Det er urimelig når engangsavgift kan utgjøre
over 1 mill. kroner for enkeltmodeller. Disse medlemmer mener
folk skal få velge bil etter behov, og vil innføre et tak for hvor
høy avgiften kan være, på 200 000 kroner for personbil og 150 000
kroner for vare- og bobiler.
Disse medlemmer ønsker
også å gjøre MC rimeligere gjennom å fjerne volumkomponenten i engangsavgiften
for MC. Disse medlemmer foreslår også
å avvikle trafikkforsikringsavgiften for veterankjøretøy, traktor,
snøscooter, moped og motorredskap.
Til kamp for pensjonistene
Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre
en verdig alderdom, basert på opptjente rettigheter. I 2021 fikk Fremskrittspartiet
gjennomslag for å fjerne underreguleringen og pensjonistene sikres
nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisvekst.
Disse medlemmer er
opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin
pensjon, og foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett for
2025 å øke minstepensjonen med 15 000 kroner i året fra 1. mai 2025.
Svært mange pensjonister betaler formuesskatt
fordi de bor i helt eller delvis nedbetalte boliger som har steget
i verdi. Denne skatten rammer alle, også pensjonister med de laveste
inntektene. Disse medlemmer viser til
at i Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett heves innslagspunktet
i formuesskatten fra 1,76 mill. kroner til 3 mill. kroner (6 mill.
kroner for par), slik at langt færre vil måtte betale denne skatten.
Lavere formuesskatt
på aksje- og driftsmidler for norske eiere
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å sikre at bedriftene har økonomisk handlefrihet
og stabile rammebetingelser. Regjeringens høye skatte- og avgiftsnivå,
som omfordeles gjennom subsidier til utpekte deler av næringslivet,
gjør at bedriftenes handlingsrom og potensial for vekst svekkes.
Disse medlemmer vil
erstatte regjeringens virkemiddelapparat og «aktive næringspolitikk»
med bedre rammevilkår gjennom lavere skatter på norsk eierskap.
Dette vil legge til rette for bedre og lønnsomme investeringer og
nye arbeidsplasser.
Kutt i eierbeskatningen/formuesskatt/avgifter
|
mill. kr
|
Aksjer
og næringseiendom verdsettelse nå: 80 pst., driftsmidler 70 pst.
Begge settes til 50 pst. (rabatten økes til 50 pst.)
|
6 000
|
Innslagspunkt
for formuesskatt: 3 mill. kroner. Beløpet dekker all skattbar formue.
Andel «arbeidende kapital» anslås til 2 mrd. kroner – 40 pst. av
totalt 5 mrd. kroner.
|
2 000
|
Reversere
CO2-avgift på fiske i fjerne farvann
|
130
|
Reversere
CO2-avgift på utenriks sjøfart
|
450
|
Halvere CO2-avgift
på avfallsforbrenning
|
350
|
SUM
|
8 930
|
Kutt i
virkemiddelapparatet
|
|
Investeringstilskudd
for store grønne investeringer
|
-100
|
Avvikle
grønne vekstlån
|
-81
|
Avvikle
klimainvesteringsfondet Nysnø
|
-860
|
Eksportfremmetiltak
(hele posten)
|
-95
|
Avvikle
Grønn industrifinansiering
|
-1 750
|
Avvikle
Grønn plattform
|
-311
|
Avvikle
Bionova
|
-173
|
Halvering
av bevilgninger fra klimaordninger til landbruket
|
-530
|
Tilskudd
til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger (Innovasjon Norge)
|
-300
|
Kostnadssenkende
og direkte tilskudd (Reindriftsavtalen)
|
-50
|
Utslippsfrie
anleggsplasser
|
-30
|
Tilskudd
Innovasjon Norge (Statens vegvesen)
|
-20
|
Elfly
subsidier
|
-41
|
Kutt
til Enova/overføring til Klima- og energifondet
|
-1 500
|
Langskip – fangst og lagring
av CO2
|
-2 160
|
SUM
|
-8 001
|
Skattesystemet bør motivere til investeringer,
vekst og nyskaping. Et høyt skattenivå vil bidra til å redusere arbeidsinnsatsen
og vri investeringer bort fra Norge.
Disse medlemmer ønsker
å fjerne formuesskatten. Den særnorske skatten rammer både bedrifter
og privatpersoner. Regjeringen har økt den skattemessige verdsettelsen
av aksjer, driftsmidler og næringseiendom.
Disse medlemmer foreslår
å redusere verdsettelsen til 50 pst., og med det redusere beskatningen
på norsk eierskap.
Regjeringen har varslet endringer i utflyttingsskatten,
også kjent som exitskatten.
Disse medlemmer viser
til at deler av exitskatten skal gjelde for utflyttinger og overføringer
med tilbakevirkende kraft, allerede fra datoen for høringsnotatet 20. mars
2024. Endringene ble imidlertid ikke foreslått før budsjettforslaget
kom 7. oktober 2024.
Disse medlemmer viser
til at departementet begrunner tilbakevirkningen med at den er «nødvendig for
å motvirke tilpasninger». Disse medlemmer mener
denne begrunnelsen står i et tvilsomt forhold til forbudet mot tilbakevirkning
i Grunnloven, siden endringen griper inn i handlinger foretatt i
lang tid før forslaget ble lagt frem for Stortinget. Disse medlemmer går imot forslaget til
endret utflyttingsskatt.
Enklere å komme inn
på boligmarkedet
I mange kommuner er terskelen for på komme inn på
boligmarkedet altfor høy. Fremskrittspartiet mener vi har en politikerskapt
boligkrise som følge av stadig nye krav fra myndighetene.
Regjeringens kutt i BSU-ordningen har gjort
det vanskeligere for unge å spare opp egenkapital for å komme inn
på boligmarkedet. Derfor foreslår disse medlemmer å
gjøre det mer attraktivt for unge å spare til egen bolig ved å doble
skattefradraget til 20 pst. og øke det totale sparebeløpet til 400 000
kroner med maksbeløp på 30 000 kroner per år.
For å gjøre det lettere for unge å komme inn
på boligmarkedet vil disse medlemmer be
regjeringen fremme forslag om en reduksjon av dokumentavgiften på
bolig for førstegangskjøpere under 30 år.
Den rød-grønne regjeringen har fjernet den skattemessige
verdsettelsesrabatten på sekundærboliger. Dette har gjort det mindre
lønnsomt å leie ut boliger med den følge at boligtilbudet til leietakere
er redusert, og prisene har økt. Disse medlemmer vil
gjeninnføre en verdsettelsesrabatt for sekundærboliger på 20 pst.
i 2025.
Fjerne flypassasjeravgiften
Disse medlemmer viser
til at den rød-grønne regjeringen har valgt å gjeninnføre flypassasjeravgiften. Dette
er en avgift som kommer på toppen av høye priser for å reise med
fly. Mens regjeringen vil at det skal betales 60 kroner ekstra for
hver enkeltreise med fly i Norge og Europa, og 342 kroner utenfor
Europa, foreslår disse medlemmer, i
likhet med hva som er vedtatt i Sverige, å fjerne avgiften med virkning
fra 1. juli 2025.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
foreslås det også å sette tobakkskvoten tilbake til nivået før den
rød-grønne regjeringen halverte den, og å gjeninnføre muligheten
til å veksle inn tobakk mot vin når du handler på taxfree. Inntektene
fra taxfreesalget er et viktig bidrag til finansiering av flyplasser
i Norge.
Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om hvordan en reduksjon av dokumentavgiften for førstegangskjøpere
under 30 år kan gjennomføres.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å avvikle
Prisrådet for havbruk og la havbruksnæringen følge alminnelige skatterettslige
prinsipper og la selskapene skatte av sine faktiske inntekter og
utgifter.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
hele statsforvaltningen med sikte på å effektivisere og kutte kostnader.»
Virkningene av Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2025 for eksempelfamilier (i kr):
|
|
i
kr
|
Husholdning 1
|
|
|
Familie
på to voksne og to barn:
|
|
|
Hun
tjener 600 000 kroner
|
Redusert
inntektsskatt, økt personfradrag
|
9 000
|
Han
tjener 500 000 kroner
|
Redusert
inntektsskatt, økt personfradrag
|
9 000
|
Bolig
med årsforbruk 20 000 kWh per år
|
Redusert
strømutgift
|
4 101
|
Kjører
dieselbil 15 000 km per år, bruker 0,5 l/mil
|
Redusert
kostnad veibruksavgift
|
1 525
|
En
av dem har store sykdomsutgifter og har frikort
|
Sparer
på redusert frikortgrense
|
278
|
Bruker
15 000 kroner på mat i måneden
|
Sparer
på matmoms
|
10 920
|
Er
på én flytur i Europa
|
Flypassasjeravgift
på 8 billetter
|
480
|
Eier
halvpart av hytte sammen med søsken med forbruk på 1200 kWt/måned
i vinterhalvåret
|
Sparte strømutgifter på hytta
i 6 mnd.
|
1 500
|
|
Sum besparelser
|
36 804
|
Husholdning
2
|
|
|
Familie
på to voksne:
|
|
|
Hun
tjener 700 000 kroner og er fagorganisert
|
Redusert
inntektsskatt, økt personfradrag
|
7 185
|
Han
tjener 900 000 kroner
|
Redusert
inntektsskatt, økt personfradrag
|
9 000
|
Bolig
med årsforbruk 30 000 kWh per år
|
Redusert
strømutgift
|
6 152
|
Kjører
bensinbil 30 000 km per år, bruker 0,8 l/mil
|
Redusert
kostnad veibruksavgift
|
5 950
|
Bruker
9 000 kroner på mat i måneden
|
Sparer
på matmoms
|
6 552
|
Er
på to flyturer i Europa
|
Flypassasjeravgift på 8 billetter
|
480
|
|
Sum besparelser
|
35319
|
Husholdning
3
|
|
|
Pensjonistpar:
|
|
|
Han
har pensjon på 500 000 kroner
|
Redusert
inntektsskatt, økt personfradrag
|
9 000
|
Hun
har pensjon på 400 000 kroner
|
Redusert
inntektsskatt, økt personfradrag
|
8 800
|
Nedbetalt
bolig til 8 mill. kroner i markedsverdi +
1,5 mill. kroner på sparekonto
+ hytte til 2 mill. kroner
|
Formuesskatten
bortfaller
|
5 800
|
Bolig
med årsforbruk 12 000 kWh per år
|
Redusert
strømutgift
|
2 461
|
Kjører
dieselbil 15 000 km per år, bruker 0,5 l/mil
|
Redusert
kostnad veibruksavgift
|
1 525
|
Bruker
9 000 kroner på mat i måneden
|
Sparer
på matmoms
|
6 552
|
Strømstøtte
hytte, inntil 1 000/kWt pr. mnd.
|
Redusert strømforbruk hytte
|
3 000
|
|
Sum besparelser
|
37138
|
|
|
|
Husholdning
4
|
|
|
Minstepensjonist:
|
|
|
Minstepensjon
på 264 134 kroner
|
Betaler
ikke inntektsskatt
|
0
|
Bolig
med årsforbruk på 12 000 kWh per år
|
Redusert
strømutgift
|
2 461
|
Kjører
bensinbil 5 000 km per år, bruker 0,8 l/mil
|
Redusert
kostnad veibruksavgift
|
992
|
Bruker
4 000 kroner på mat i måneden
|
Sparer
på matmoms
|
2 912
|
Økning
i minstepensjon
|
15 000 per år/effekt fra 1. mai
|
15 000
|
|
Sum besparelser
|
21365
|
|
|
|
Husholdning
5
|
|
|
Aleneboer:
|
|
|
Tjener
700 000 kroner
|
Redusert
inntektsskatt, økt personfradrag
|
9 000
|
Bolig
med årsforbruk 12 000 kWh per år
|
Redusert
strømutgift
|
2 461
|
Kjører
bensinbil 20 000 km med forbruk 0,8 l/mil
|
Redusert
veibruksavgift
|
3 950
|
Bruker
6 000 kroner på mat i måneden
|
Sparer
på matmoms
|
4 379
|
Er
på tre flyturer i Europa
|
Flypassasjeravgift
|
360
|
|
Sum besparelser
|
20 150
|
|
|
|
Husholdning
6
|
|
|
Studenten:
|
|
|
Tjener
150 000 kroner på deltidsjobb
|
Redusert
skatt
|
12 500
|
Hybel
med strømforbruk på 6 000 kWh/år
|
Redusert
strømutgift
|
1 231
|
Bruker
4 000 kroner på mat i måneden
|
Sparer
på matmoms
|
2 912
|
Økt
studiestøtte
|
Stipendandel
økes med
|
3 000
|
Flyr
hjem til jul
|
Flypassasjeravgift på 2 billetter
|
120
|
|
Sum besparelser
|
19 763
|
Trygghet og sikkerhet
En av de viktigste oppgavene vi har i Norge,
er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet.
For å bidra til en trygg hverdag må politiet
ha kapasitet både til følge opp hverdagskriminalitet og til å håndtere
store og alvorlige hendelser. Politiet skal være rustet til å bekjempe
den organiserte kriminaliteten på en effektiv måte før vi får den
samme negative utviklingen som i Sverige. Beredskapen må utvikles
for å håndtere større hendelser og terror. Derfor må politiet tilføres
tilstrekkelige midler for å håndtere sitt samfunnsoppdrag.
Disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningene til politiet med 1,2 mrd. kroner på toppen av
det regjeringen foreslår, som skal gå til beredskap i politidistriktene
og økt grunnbemanning i politiet. Dette skal blant annet gi rom
for mer enn 800 nye årsverk. Dette er helt nødvendig for at politiet
skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer mener
det er viktig å gjøre bruk av opsjonen for anskaffelse av tre nye
politihelikoptre for å sikre helikopterberedskapen i hele landet. Disse medlemmer mener at en tilfredsstillende
helikopterkapasitet for politiet i hele landet er et riktig og viktig
grep for å sikre vår beredskap for å håndtere større hendelser.
Kamp mot gjengene
De siste årene har vi opplevd en betydelig økning
i ungdoms- og gjengkriminaliteten, både i hovedstaden, men også
andre steder i landet. Barn helt ned i 13-årsalderen begår alvorlige
kriminelle handlinger. Disse medlemmer mener
det kreves umiddelbare tiltak for å stoppe utviklingen og foreslår
250 mill. kroner øremerket til å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet.
Disse medlemmer vil
styrke domstolene og foreslår blant annet å utvide ordningen med
hurtigspor for unge lovbrytere som i dag finnes i Oslo, til alle
landets tingretter. Det settes også av midler til å styrke kriminalomsorgen
og til å øke kapasiteten av varetekts- og soningsplasser for unge
lovbrytere.
|
i kr
|
Økning politiet, justis og beredskap
|
1 986 000 000
|
Politidistriktene
– økt grunnbemanning
|
1 200 000 000
|
IT-ressurser
og utstyr
|
50 000 000
|
Tiltak
mot ungdoms- og gjengkriminalitet
|
250 000 000
|
Anskaffelse
av nye politihelikoptre i henhold til opsjon
|
6 000 000
|
Opprettelse
av hurtigspor for unge lovbrytere ved alle landets tingretter
|
20 000 000
|
Styrking
av domstolene, herunder opprettholdelse av digitaliseringsarbeid
|
80 000 000
|
Styrking
av kriminalomsorgen, herunder særlig økning av kapasitetene for
varetekts- og soningsplasser for unge lovbrytere
|
200 000 000
|
Kriminalomsorgen,
overføringer til private
|
10 000 000
|
Tilskudd
til frivillige organisasjoner i redningstjenesten til holdningsskapende
arbeid (Norsk Folkehjelp, Røde Kors)
|
2 000 000
|
Redningsselskapet,
opprettholdelse av dagens beredskapsnivå og fokus på holdningsskapende arbeid
for å forhindre drukning
|
13 000 000
|
Påtalemyndigheten
i politiet, med særlig prioritering av økt bruk av omvendt voldsalarm
|
100 000 000
|
Konfliktrådet,
tilskudd
|
5 000 000
|
Sivilforsvaret,
styrket grunnbemanning og arbeid med økt kapasitet i tilfluktsrom
|
50 000 000
|
Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen benytte
opsjonen i avtalen fra 2017 for kjøp av ytterligere tre AW169 politihelikoptre
fra Leonardo Helicopters.»
«Stortinget ber regjeringen stanse
den foreslåtte ordningen med finansiering av Advokattilsynet over statsbudsjettet
og videreføre dagens finansieringsmodell.»
«Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av etatsstyringen og kapasiteten i Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
og komme tilbake til Stortinget med denne i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2025.»
Trygge veier binder
Norge sammen
Gode og trygge veier bygger Norge for fremtiden. Disse medlemmer mener det bør igangsettes
flere prosjekter samtidig som arbeidet med vedlikehold økes. Bedre
veier gir økt trygghet.
Disse medlemmer vil
gi Nye Veier AS en betydelig større økonomisk ramme i tråd med sine
prioriteringer i Nasjonal transportplan 2025–2036. Disse medlemmer foreslår
å tilføre Nye Veier AS 1 mrd. kroner ekstra til investeringer samt
at veiselskapet for første gang får en særskilt bevilgning til drift
og vedlikehold av veier som er ferdigstilt. Disse
medlemmer prioriterer 750 mill. kroner for å dekke behovene
til drift og vedlikehold på veiene som Nye Veier AS allerede har
bygget ut. I dag må selskapet bruke av sine investeringsmidler for
å drive vedlikehold.
Samlet vil dette gi Nye Veier AS mulighet til
raskere gjennomføring av de prosjektene som veiselskapet har ansvaret
for. Disse medlemmer er opptatt av at
Nye Veier AS skal bruke deler av den større økonomiske rammen til
å sørge for en raskere fremdrift i fellesprosjektet E16 Skaret–Hønefoss
og Ringeriksbanen i tråd med vedtaket som ble gjort om å prioritere
dette prosjektet i Nasjonal transportplan. Videre foreslår disse medlemmer 300 mill. kroner ekstra
til store prosjekter i regi av Statens vegvesen.
Eksempler på veistrekninger som får midler,
er E39 Blindheim–Breivika, rv. 19 Moss og rv. 15 Strynefjellet med
arm til Geiranger.
Økt vedlikehold
Forfallet øker både på vei- og jernbanenettet.
Derfor setter disse medlemmer av ekstra
midler til vedlikehold både til vei og jernbane.
500 mill. kroner ekstra foreslås satt av til
vedlikehold av riksveier. Det settes også av én mrd. kroner ekstra
til å redusere det omfattende vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene,
der mange av ulykkene skjer.
Rassikring og sikkerhet
Utbedringer på eksisterende veier og forsterket midtoppmerking
gir økt trygghet. Disse medlemmer setter
derfor av 100 mill. kroner til forsterket midtoppmerking. Fylker
og kommuner bør prioritere trygge skoleveier. Derfor foreslår disse medlemmer at det settes av penger
i en søkbar pott, der kommuner og fylker som prioriterer skoleveier,
kan få statlige bidrag for å finansiere prosjektene.
Rassikring må styrkes og det settes av 400 mill.
kroner ekstra på denne posten. Disse medlemmer foreslår
også å sette av 50 mill. kroner for å sikre døgnåpne hvile- og rasteplasser.
Jernbanenettet fortsetter å forfalle. Disse medlemmer vil sørge for midler
som gir økt punktlighet og færre driftsavbrudd, som er viktig for
konkurransekraften for både gods- og persontrafikken. Disse medlemmer foreslår derfor å bruke
415 mill. kroner ekstra på jernbane i 2025, herunder oppstart for
helhetlig utbygging av dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord
på IC Vestfold.
Disse medlemmer mener
at sikkerhetssituasjonen innebærer at noen vei-, jernbanestrekninger
og havner med stor betydning for beredskap og forsvarsevne må få
en særskilt prioritering. Det samme gjelder utbedringer av utvalgte
fylkesveier, i særlig grad i nord. Disse medlemmer foreslår
planleggingsmidler til utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen og
helhetlig utbygging av E14 fra Stjørdal til riksgrensen. Videre
må det startes arbeid med utbedringer av både Narvik og Stjørdal
havn.
Avinor
Disse medlemmer merker
seg at regjeringens kutt i flypassasjeravgiften vil veies opp av
økte lufthavnavgifter i regi av Avinor. Disse
medlemmer registrerer at Avinor gis stor frihet til å øke
avgiftene gjennom en periode på fem år, mens effektiviseringskravene
til Avinor verken er konkrete, målbare eller tallfestede. Konsekvensene
vil bli økte kostnader for både flyselskap og passasjerer.
Disse medlemmer mener
det nå er behov for en grundigere vurdering rundt Avinors langsiktige
finansiering. Før man konkluderer med at det skal gis en fullmakt
til Avinor om å kunne øke avgiftene for flyselskapene og passasjerene,
må det gjennomføres en utredning av alternative grep. Etter disse medlemmers mening bør det blant
annet ses på hvordan Avinor selv kan effektivisere driften, for
eksempel ved salg av eiendommer eller aktivitet som frigjør kapital.
Disse medlemmer foreslår
derfor at Avinor for budsjettåret 2025 tilføres en egenkapital på
100 mill. kroner, og at det utredes hvordan Avinor kan effektivisere
egen drift uten at det fører til økte kostnader for flyselskaper
og passasjer.
Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn ikke gi Avinor fullmakt til å øke avgiftene på
nåværende tidspunkt, men ber regjeringen først komme tilbake med en
oversikt over flere ulike handlingsalternativer, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2026.
|
i kr
|
Økning
samferdsel
|
6695 000 000
|
Store
prosjekter
|
300 000 000
|
Utbedringsstrekninger
|
200 000 000
|
Forsterket
midtoppmerking
|
100 000 000
|
Planleggingsmidler
|
250 000 000
|
Beredskapsportefølje
|
500 000 000
|
Riksveivedlikehold
|
500 000 000
|
Tilskudd
fylkesveier
(medfinansiering, søkbar)
|
1 000 000 000
|
Nye
Veier utbygging
|
1 000 000 000
|
Nye
Veier drift
|
750 000 000
|
Program
for bytransport
|
1 000 000 000
|
Jernbanevedlikehold
|
300 000 000
|
Jernbaneinvestering
(Herunder
oppstart Stokke-Torp-Sandefjord)
|
115 000 000
|
Døgnåpne
hvile- og rasteplasser
|
50 000 000
|
Trygge
Skoleveier
|
100 000 000
|
Skred-
og rassikring
|
400 000 000
|
Tilskudd
Avinor, kompensasjon for beredskapstjenester
|
100 000 000
|
Tilskudd
til fiskerihavnanlegg
|
30 000 000
|
Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å nedbetale opparbeidet bompengegjeld etter modell av gjennomført
gjeldsslette for Gardermobanen.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å avvikle den etablerte bompengeordningen i transportsektoren.»
Forsvar
Russlands invasjon av Ukraina har vist oss at
fred og frihet ikke kan tas for gitt. Alliansetilknytningen til NATO
er viktigere enn noen gang. Disse medlemmer vil
sikre nasjonal suverenitet gjennom et sterkt forsvar, bygget på
allmenn verneplikt.
Forsvaret står foran store materiellanskaffelser
i årene som kommer. Fremskrittspartiet var en del av grunnlaget
for den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret og forutsetter at
regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen. Det
er avgjørende at fremdriften i planen og økonomistyringen sikrer
vekst i forsvarsevnen og oppbygging av kapasiteter og kapabiliteter.
Disse medlemmer er
positive til en økning i støtten til Ukrainas forsvarskrig og avventer
regjeringens initiativ til økte bevilgninger til Ukraina.
Situasjonen med krig i våre nærområder viser
behovet for en helhetlig nasjonal beredskap. Sivilforsvaret spiller
en viktig rolle i beredskapen. Derfor foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningene til økt grunnbemanning og arbeidet
med å øke kapasiteten i tilfluktsrom.
Innvandring
Et trygt samfunn for alle inkluderer en streng
innvandringspolitikk og god integrering. Ingen av disse forholdene
ivaretas godt av dagens regjering. Hvis målet er å hjelpe flest
mulig mennesker på flukt, bør en i størst mulig grad hjelpe mennesker
i deres nærområder. En vil da kunne hjelpe langt flere og også bidra
til at det er reelle flyktninger som hjelpes, ikke velferdsmigranter. Dagens
asylsystem var ment for en helt annen tid og da primært myntet på
politiske dissidenter, ikke på enorme folkeforflytninger.
Dagens asylsystem bidrar også til enorme menneskelige
lidelser, da det er kyniske menneskesmuglere som styrer hvem som
får komme til Europa. Disse medlemmer foreslår
å redusere antallet kvoteflyktninger til 0 for 2025 og at det totale
antallet flyktninger som bosettes, reduseres med 13 500 i forhold
til regjeringens forslag.
Energi og næring
Russlands krig mot Ukraina viser hvor viktig
det er at Norge fremdeles er en forutsigbar eksportør av olje og gass.
Norsk olje- og gassnæring er den største garantisten for å skape
trygghet for velferdssamfunnet. Ingen andre næringer skaper like
store verdier. Olje- og gassnæringen må derfor videreutvikles, ikke
avvikles.
Disse medlemmer legger
til grunn at norsk olje- og gassproduksjon skal følge ordinær markedsteori om
tilbud og etterspørsel. Som en følge av dette mener disse medlemmer at så lenge markedet
etterspør olje og gass, er det naturlig at Norge fortsetter utvinningen.
Dette vil også være gjeldende selv om Europa fullfører sin grønne
omstilling, der olje og gass fortsatt vil spille en viktig rolle. Disse medlemmer øremerker derfor 100
mill. kroner til økt seismikk i nye områder på kontinentalsokkelen.
Historisk har et av Norges fremste konkurransefortrinn
vært billig strøm. Det har ført til industrietablering og bosetting
over hele landet. Slik er det ikke lenger. Prognosene viser at kraftoverskuddet
vil kunne forsvinne om få år, noe som vil få store konsekvenser.
Vannkraften står for om lag 90 pst. av energiproduksjonen
i Norge. Regjeringen utnytter ikke potensialet. Disse
medlemmer ønsker derfor utbygging av mer vannkraft, både gjennom
oppgradering av eksisterende kraftverk og skånsom utbygging i enkelte
nye vassdrag.
Det er viktig at konsesjonsbehandlingen i NVE
er både god og effektiv. Derfor foreslår disse
medlemmer at det avsettes 25 mill. kroner med mål om å redusere
behandlingstiden på konsesjoner.
Kjernekraft har fått stor oppslutning i folket
og har nå blitt en naturlig del av debatten om fremtidens kraftbalanse.
Dette er noe disse medlemmer har jobbet aktivt
for og er svært fornøyde med. Debattens videre utvikling vil i stor
grad avhenge av rapporten fra utvalget som skal utrede kjernekraft
som mulig kraftkilde i Norge. Rapporten skal være ferdig innen 1. april
2026. Disse medlemmer mener at potensialet
innen kjernekraft er stort, og at det vil være et godt tilskudd
til Norges kraftbalanse.
Fremskrittspartiet er mot sløsing både med skattepenger
og strøm. Disse medlemmer sier nei til
symbolske klimatiltak som CO2-fangstprosjektet Langskip og
elektrifisering av sokkelen, som bare flytter og ikke kutter utslipp. Disse medlemmer sier også nei til innføring
av tyngende CO2-avgifter på nye sektorer, hvor reelle
teknologiske alternativer til petroleumsbasert energi ikke finnes.
Disse medlemmer mener
det er avgjørende for videre vekst og verdiskapning at næringslivet
har trygge og forutsigbare rammevilkår. Disse
medlemmer mener derfor det er svært alvorlig at trygge og
forutsigbare rammevilkår ikke lenger kan tas for gitt. Støre-regjeringen
har innført drastiske økninger i skattene, samt innført skatter
med tilbakevirkende kraft, på tross av tilbakemeldinger fra næringslivet
selv. Slike omveltende vedtak kan være med på å gjøre lønnsomme
langtidsinvesteringer ulønnsomme, og gjør at viktige distriktsarbeidsplasser
i lokalsamfunn kan gå tapt.
Disse medlemmer advarer
mot at regjeringen legger opp til en videre aktiv næringspolitikk
som strider med markedsøkonomiske prinsipper. Disse medlemmer mener
det er både urettferdig og uforutsigbart når politikerne skal kåre
vinnere og tapere i markedet, gjennom bruk av statlige støtteordninger
til enkeltprosjekter.
Disse
medlemmer merker seg at regjeringen i sitt budsjettforslag
legger opp til en ytterligere svekkelse av tilskuddsordningen for
sysselsetting av sjøfolk, ved å ikke prisjustere ordningen. Disse medlemmer merker seg at tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk er blitt svekket i samtlige av regjeringen
Støres statsbudsjettforslag. Disse medlemmer mener
en styrking av nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for
å få norske, kompetente sjøfolk. Disse medlemmermener
næringen trenger gode og stabile rammevilkår, og at man har tiltak
slik som nettolønnsordningen, som sikrer kompetanse i en viktig
næring.
Disse medlemmer foreslår
å reversere regjeringens forslag om innføring av CO2-avgift
på fiske i fjerne farvann. Disse medlemmer viser
til at næringen mener at innføringen av en særnorsk CO2-avgift
på fiske vil redusere aktiviteten og lønnsomheten i fiskerinæringen,
og true mange arbeidsplasser på sjø og land. De foreslåtte endringene
vil sannsynligvis gi lave utslippskutt i fiskeflåten, fordi det
finnes få gode alternativer til å redusere klimagassutslippene utenom
opphør av fiske. Det er imidlertid en stor fare for at man kan oppleve
et endret driftsmønster, med økte bunkringer i utlandet og til havs.
Det er også en fare for økte landinger av fisk i utlandet, og at
serviceaktiviteten rundt fiskefartøyene flyttes utenlands.
Disse medlemmer foreslår
å reversere regjeringens forslag om innføring av CO2-avgift
på utenriks sjøfart. Konsekvensene av forslaget vil i stor grad
være at både norske og utenlandske fartøyer bunkrer i utenlandske
havner fremfor norske havner. Dette vil kunne true lønnsomheten
til de norske bunkersanleggene, og mange anlegg kan stå i fare for
å bli nedlagt.
Disse medlemmer foreslår
å halvere avgiften på avfallsforbrenning da dette er en avgift som
virker mot sin hensikt. En av konsekvensene av økningene man har
sett de senere årene knyttet til avgift på forbrenning av avfall,
er at man kan få økte utslipp fra biltrafikken som følge av at mer
avfall sendes med trailere til Sverige for å bli brent der, i stedet
for hos svært moderne og miljøvennlige norske forbrenningsanlegg
som ligger nært innsamlingsstedet for avfall. Avgiftene blir nå
så høye at de norske forbrenningsanleggene taper konkurransen mot
blant annet svenske kjøpere som følge av særnorske høye avgifter.
Dette innebærer at det ikke lenger vil bli lønnsomt for forbrenningsanleggene å
produsere fjernvarme til sine kunder.
Skredsikring
Det skal være trygt å bo og ferdes i Norge,
og derfor må det investeres mer i flom- og skredforebygging. Disse medlemmer mener at slike tiltak
bør sees i sammenheng med kraftproduksjon, hvor flomtiltak og kraftproduksjon
kombineres. For å møte fremtidens flom- og skredproblematikk vil
det være behov for en økning av NVEs tilskuddsordning for flom-
og skredforebygging, og disse medlemmer øker
derfor bevilgningen til denne tilskuddsordningen med 200 mill. kroner.
|
i kr
|
Økning
energi og miljø
|
648 000 000
|
Spesielle
driftsutgifter, økt seismisk
aktivitet
|
100 000 000
|
Flom-
og skredforebygging
|
200 000 000
|
Norwegian
Energy Partners
|
10 000 000
|
Driftsutgifter
til raskere behandling av konsesjonssøknader
|
25 000 000
|
Tilskudd
til tiltak mot marin forsøpling
|
50 000 000
|
Nitrogenrensing
av Oslofjorden
|
100 000 000
|
Kjøp
av klimakvoter
|
100 000 000
|
Krisetiltak
for bevaring av villaksen
|
25 000 000
|
Påskoging og gjødsling
|
38 000 000
|
Økning
næringsformål
|
707 000 000
|
Tilskudd
for sysselsetting av sjøfolk
|
670 000 000
|
Driftsutgifter
(geologiske undersøkelser)
|
15 000 000
|
Driftsutgifter
– øremerket kulldrift
Svalbard
|
10 000 000
|
Tilskudd
til næringsfond Longyearbyen
|
2 000 000
|
Tilskudd
til skogsbilveier i skogbruket
|
10 000 000
|
Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge
forslag til en mer komplett tilskuddsordning for retur av kasserte
fritidsbåter som sikrer at den enkelte ikke taper økonomisk på dette.»
«Stortinget ber regjeringen fremlegge
forslag som sikrer at fiskebåter som returnerer andres maritime
avfall, ikke må betale for dette.»
«Stortinget ber regjeringen snarest
igangsette 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel.»
«Stortinget ber regjeringen avvikle
klimainvesteringsfondet Nysnø i løpet av 2025.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
hvordan avkastning på nettleie fastsettes, og fremme et forslag
til endring av ordningen som ivaretar hensynet til redusert nettleie.»
«Stortinget ber regjeringen endre
styringsinstruksen til Enova slik at den i større grad benyttes
til energieffektivisering i private husholdninger og næringsliv.»
«Stortinget ber regjeringen snarest
mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel, hvor
det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og
sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å samordne ansvar for alle aspekter av mineralnæringen under ett
departement.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre
en helhetlig gjennomgang av statens næringsrelaterte virkemiddelapparat
og komme tilbake til Stortinget med en oversikt over portefølje,
måloppnåelse, tapsavsetning og avkastning.»
«Stortinget ber regjeringen avvikle
Investinor AS i løpet av 2025.»
Utdanning
Disse medlemmer vil
vise til at en god studiestøtte er viktig for å sikre at utdanning
er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn.
Det har vært en stor prisstigning og økning i boutgifter, og disse medlemmer mener derfor det er viktig
både å øke studiestøtten og gjøre denne mer forutsigbar, og å øke
tilbudet av studentboliger.
Disse medlemmer er
særlig opptatt av at utdanningssektoren tilbyr studier som dekker
behovene til både det verdiskapende næringslivet og velferdssamfunnet. Disse medlemmer viser til tiltak som
økning av utstyrsstipend i videregående skole, økning av lærlingetilskuddet
og en satsing på nye studieplasser innen helse-, psykologi-, teknologi-
og lærerutdanninger. En nysatsing på maritime utdanninger og kompetanseprogram
for olje og gass er viktig for kompetansebygging innen Norges mest
verdiskapende næringer.
Disse medlemmer vil
videre understreke behovet for en kvalitetssatsing i ungdomsskolen
og videregående skole. Dagens skolesystem står overfor en rekke
utfordringer både med hensyn til utdanningskvalitet og trygt læringsmiljø. Disse medlemmer vil blant annet trekke
frem tre områder der det bør settes i gang nasjonale prøveprosjekter:
Satsing på sosialagenter – for bedre skolemiljø etter modell fra
Oslo, digital tilgang til helsesøster og psykolog i videregående
skole, og økt bruk av nivådeling i klasseundervisningen. I arbeidet for
et bedre skole- og læringsmiljø er 100 nye spesialskoleplasser for
elever med utagerende oppførsel og behov for særlig oppfølging et
tiltak disse medlemmer vil trekke frem.
Disse medlemmer vil
vise til at i kjølvannet av Hamas’ terrorangrep mot Israel den 7. oktober
2023, har antisemittismen vokst ytterligere i styrke, både som ideologi
og i handlinger, i Norge og andre deler av verden. Disse
medlemmer mener det er behov for en kraftinnsats mot antisemittisme,
og foreslår derfor en dobling av tilskudd til skoleturer til tidligere
konsentrasjonsleirer som Auschwitz ved Krakow og Sachsenhausen ved
Berlin.
Det er et økende antall elever som opplever
mobbing, utenforskap og konflikter på skolen. I Oslo har Fremskrittspartiet
fått gjennomslag for et forsøk med sosialagenter som i flere av
bydelene skal jobbe forebyggende med tiltak rettet inn mot barn
i 5. og 6. klasse, som skal sikre at de får hjelp fra rett instans
til rett tid.
Disse medlemmer mener
prosjektet i Oslo er vellykket og foreslår i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett at ordningen kommer inn på statsbudsjettet,
slik at den også kan prøves ut i andre kommuner.
Disse medlemmer setter
av 1 mrd. kroner til styrking av skolesektoren over hele landet,
i form av øremerkede tilskudd til kommunene.
Disse medlemmer viser
til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 innføres
et opptjeningsår for at det etterfølgende år skal gis nedskriving
av studielån dersom låntaker fortsatt bor i nærmere definerte kommuner.
Disse medlemmer legger
til grunn at attraktivitet for bosetting ikke over tid står seg,
dersom motivasjonen skal baseres på å kjøpe interesse med enkelttiltak.
Det er ikke ført noe belegg for at et slikt virkemiddel vil ha effekt.
Attraktivitet for etablering handler om langt mer.
Låntakerne dette gjelder vil etter disse medlemmers syn være langt bedre
tjent med at det over hele landet sikres næringsvirksomhet, skoler
og andre tjenester. Disse medlemmer mener
lavere skatter og avgifter for den enkelte og lavere belastning
på næringsetablering ved å redusere formuesskatten på eierskap, næringseiendom
og driftsmidler er avgjørende. Disse medlemmer peker
også på satsinger i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
med betydelige styrkinger av samferdselsinfrastruktur, helse- og
eldreomsorgstjenester og skolesektoren ut over regjeringens forslag.
Dette er hva som skaper genuin og varig trygghet for å bosette seg,
eller etablere næringsvirksomhet hvor som helst i landet, med økt
økonomisk handlefrihet.
|
i kr
|
Økning
utdanningssektoren
|
1574966 000
|
Knytte
studiestøtte opp til 1,5 G
over fire år
|
250 000 000
|
Knytte
studiestøtte opp til 1,5 G
|
10 000 000
|
Øke
lærlingtilskuddet med 5 pst.
|
39 000 000
|
100
nye spesialskoleplasser i Oslo for elever med utagerende oppførsel
og behov for særlig oppfølging
|
26 436 000
|
Midler
til studier/studieplasser
|
50 000 000
|
Dobling
av tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme
|
17 595 000
|
Sosialagenter
– prøveprosjekt for bedre skolemiljø etter modell fra Oslo
|
10 000 000
|
Digital
tilgang til helsesøster og psykolog i vgs. – prøveprosjekt
|
10 000 000
|
Prøveprosjekt
– økt bruk av nivådeling i klasseundervisningen
|
10 000 000
|
Øke
utstyrsstipend i vgs. med 10 pst.
|
49 000 000
|
Kompetanseprogram
olje og gass
|
10 000 000
|
Beholde
øremerkede midler til maritim utdanning
|
10 000 000
|
1000
ekstra studentboliger, oppstart
|
82 935 000
|
Økning
øremerket skole/utdanningsformål
|
1 000 000 000
|
Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
et nasjonalt prøveprosjekt etter modell av Osloskolens ‘Sosialagentene’
på utvalgte skoler.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak som muliggjør at tilskudd til studentboliger også kan brukes til
rehabilitering av eldre enheter med utdatert standard.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak som gjør det mulig for barnehager med PBL-pensjonsavtale å
søke kommunene om å få dekket pensjonskostnader utover det den nasjonale
sjablongen dekker.»
Omsorg når man trenger
det
Disse medlemmer vil
ha en sterk satsing på helse. Alle har ulike utgangspunkt og behov.
Et mangfoldig tilbud som er tilpasset hver enkelt, er nøkkelen til
god helsetjeneste. Tjenestene skal komme når du selv trenger dem,
og hver enkelt skal ha valgfrihet i helsetilbudet.
Sykehus
Helsekøene har økt siden dagens regjering fikk makten. Disse medlemmer vil kutte køene ved å
ta i bruk all ledig kapasitet, også privat, slik at folk slipper
å leve med smerter og sykemeldinger, og at flere kan komme raskere
tilbake i jobb og til en mer normal hverdag.
I Fremskrittspartiets alternative budsjett settes
det av 1,2 mrd. kroner ekstra til å kjøpe ledig kapasitet hos private,
slik at helsekøene kan reduseres. På den måten får alle tilgang
til raskere behandling uten å måtte betale fra egen lomme eller
forsikring, slik dagens rød-grønne politikk medfører.
Siden den rød-grønne regjeringen overtok, har egenandelstaket
økt med over 33 pst. Disse medlemmer sier
nei til regjeringens forslag om å øke egenandelene på medisiner
og helsehjelp og vil heller redusere egenandelen til 3 000 kroner.
Disse medlemmer ser
med stor bekymring på den siste tidens avsløringer om at intensivkapasiteten
er altfor lav. Disse medlemmer viser
derfor til at Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 200 mill. kroner
i øremerkede midler til flere intensivplasser.
Flere fastleger
Norge står i en alvorlig fastlegekrise. Tall
fra legeforeningen viser at mange står uten fastlege. Selv om Fremskrittspartiet
har fått gjennomslag for at fastleger skal få mer tid til pasientene
og bruke mindre tid på byråkrati, er det behov for flere tiltak
for å styrke fastlegeordningen. I det alternative budsjettet for
2025 foreslår disse medlemmer å etablere
100 stillinger for nyutdannede leger som spesialiserer seg, såkalte
LIS1-leger.
Norge er en sinke med å ta i bruk nye medisiner. Norge
skal ikke være dårligere enn nabolandene, og disse
medlemmer setter av øremerkede midler til å kjøpe legemidler
til pasienter med sjeldne sykdommer.
Disse medlemmer vil
også opprettholde refusjonsordningen for kiropraktisk behandling
og setter av midler til dette.
Disse medlemmer viser
til at det har vært en stor nedbygging av institusjonstilbudet til
psykisk syke de siste tjue årene. Det betaler de sykeste prisen
for, som ikke får den hjelpen og tryggheten de trenger. Mange alvorlig
psykisk syke ender opp som svingdørspasienter, uten å få en behandling
som bidrar til at de blir friske. Reduksjonen av antallet døgnplasser
går også ut over resten av samfunnet, fordi alvorlig psykisk syke
som burde hatt døgnbehandling, kan utgjøre en fare for seg selv
og resten av samfunnet. Disse medlemmer foreslår
å bevilge 200 mill. kroner ekstra til døgnplasser i psykiatrien,
og 200 mill. kroner ekstra i tilskudd til psykisk helsevern og rusfeltet.
Eldreomsorg
Under valgkampen for ett år siden avdekket TV
2 at 3 000 eldre og hjelpetrengende mennesker med vedtak om sykehjemsplass
stod i kø for sykehjemsplass. Ifølge KS ferdigstiller kommunene
i år kun 235 nye plasser som øker kapasiteten.
Disse medlemmer mener
dette er altfor dårlig, og disse medlemmer foreslår
i denne omgang å sette av penger til å bygge 2 000 nye sykehjems-
og heldøgns omsorgsplasser for å møte behovene man vet vil komme
i årene fremover.
Disse medlemmer mener
at alle eldre fortjener en varm og verdig alderdom, med en eldreomsorg
i verdensklasse – uavhengig av hvor i landet man bor. Dessverre
har dagens eldreomsorg blitt et postkodelotteri, hvor postadressen
din avgjør hvor gode tjenester du får.
Disse medlemmer mener
det er en utfordring at kommunene har ansvaret for finansieringen
av eldreomsorgen, og påpeker at kommunenes økonomi og prioriteringer
varierer. Disse medlemmer mener det
er uheldig at kvaliteten i eldreomsorgen har store forskjeller fra
kommune til kommune, og påpeker derfor at Fremskrittspartiet mener
staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen, for å sikre like
omsorgstjenester i hele landet.
Disse medlemmer viser
til at inntil Fremskrittspartiet får gjennomslag for sitt primærstandpunkt
om statlig drift av eldreomsorgen, vil disse medlemmer prioritere
å styrke området med 2 mrd. kroner i et øremerket tilskudd til kommunene.
|
i kr
|
Økning
helse, sykehus og eldreomsorg
|
5131 000 000
|
Styrke
sykehusbudsjettene, øremerket kjøp av private tjenester
|
1 200 000 000
|
Kutte
egenandelstaket til 3 000 kr
|
400 000 000
|
Tilskudd
rus og psykisk helsevern
|
200 000 000
|
Innkjøp
av medisiner
|
100 000 000
|
Flere
intensivplasser
|
200 000 000
|
Flere
døgnplasser i psykiatrien
|
200 000 000
|
Innføre
program for å utrydde livmorhalskreft som i Sverige
|
50 000 000
|
Etablere
100 nye LIS1-plasser
|
70 000 000
|
Oppstart
av 2 000 nye heldøgns omsorgsplasser
|
440 000 000
|
Vaksine
mot helvetesild/vannkopper til immunsupprimerte pasienter
|
25 000 000
|
Tiltak
for å bekjempe vold og overgrep mot eldre
|
50 000 000
|
Søkbare
midler for frivillige organisasjoner til forebyggende arbeid
|
50 000 000
|
Tilskudd
lavterskeltilbud for personer med demens
|
5 000 000
|
Reversere
refusjonskutt til kiropraktorene
|
141 000 000
|
Styrke
eldreomsorgen øremerket til kommunene
|
2 000 000 000
|
Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det er tilstrekkelig finansiering til drift av protonsentrene
i oppstartsfasen.»
«Stortinget ber regjeringen se på
organiseringen av Beslutningsforum for nye metoder for å sikre raskere metodevurderinger.»
«Stortinget ber regjeringen tillate
snus uten tobakk.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at eldre på sykehjem eller som mottar hjemmetjenester, får den tannbehandlingen
de har krav på.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller bistand
til å kjøpe dette i utlandet.»
«Stortinget ber regjeringen snarlig
komme tilbake til om det skal innvilges refusjon for vaksine mot
helvetesild.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie
legemidler i butikk.»
«Stortinget ber regjeringen oppheve
taket på antall bytter av fastlege.»
«Stortinget ber regjeringen følge
opp Stortingets enstemmige vedtak om å etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene
når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold eller overgrep.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
en utvidelse av Mammografiprogrammet.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
et forslag til organisering av statlig finansiering av eldreomsorgen
i tråd med forsøket gjennomført i flere kommuner i 2016–2021, senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
et forslag til restrukturering av BPA-tilbudet, hvor ordningen blir
lagt til Nav og statlig finansiert, senest i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2025.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
et forslag til finansiering av ressurskrevende tjenester i helsevesenet som
reduserer kommunenes egenandel, senest i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2025.»
Styrker tilbudet til
sårbare barn
Det er skremmende å se omfanget av vold og overgrep
mot barn. Disse medlemmer vil styrke
arbeidet for å forhindre misbruk av og vold mot barn.
Disse medlemmer vil
øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de
private bidrar til kvalitet og mangfold. Det gir hvert enkelt barn
best mulig tilpasset tiltak.
|
i kr
|
Økning
familie, hjelpetiltak
|
230 000 000
|
Tilskudd
til voldsforebyggende tiltak
|
40 000 000
|
Tilskudd
til senter for voldsutsatte barn
|
30 000 000
|
Tilskudd
til inkludering av barn og unge
|
10 000 000
|
Statlig
forvaltning av barnevernet
|
40 000 000
|
Kjøp
av private barnevernstjenester
|
60 000 000
|
Frivillighetstiltak
|
50 000 000
|
VTA-plasser
Behovet for nye varig tilrettelagte arbeidsplasser
er vesentlig større enn hva regjeringen legger opp til. Mange personer
med utviklingshemming ønsker å være i jobb, men får ikke muligheten.
Det må være et mål at alle som ønsker å arbeide, får arbeide.
Disse medlemmer ønsker
å styrke ordningen og foreslår derfor å bevilge penger til 500 nye
varig tilrettelagte arbeidsplasser i 2025.
I 2021 vedtok Stortinget at regjeringen snarest
mulig skal opprette et eget Nav-ombud. Dette har ikke regjeringen
fulgt opp. Et Nav-ombud er tenkt å være et faglig uavhengig, upartisk
og ubyråkratisk tilbud til brukerne og skal kunne kontrollere at
brukerne av Nav mottar riktige tjenester til riktig tid. Disse medlemmer setter av 10 mill. kroner
for å etablere et Nav-ombud.
|
i kr
|
Økning
arbeid og sosial, pensjoner
|
1160900 000
|
Nav-ombud
etableres
|
10 000 000
|
500
flere VTA-plasser
|
53 900 000
|
Øke
minstepensjon fra 1. mai 2025 med 15 000 kroner i årsvirkning
|
1 097 000 000
|
Kommunepakke
En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for
at kommunene kan levere gode tjenester i bygd og by.
Disse medlemmer mener
kjerneoppgavene må prioriteres også på lokalt nivå, og ønsker derfor
en helt ny modell for finansiering av eldreomsorgen der staten skal
ta regningen, for å sikre likeverdig tilbud uavhengig av hvor man
bor.
Disse medlemmer foreslår
å øke bevilgninger øremerket til kommunene med totalt 4,84 mrd.
kroner.
God infrastruktur
Gode riksveier og fylkesveier bidrar til trygghet
og kortere reiseavstander. Disse medlemmer foreslår derfor
å øremerke 1 mrd. kroner ekstra til fylkesveier og vil bruke en
400 mill. kroner på viktige skred- og rassikringstiltak.
Attraktive lokalsamfunn
Disse medlemmer mener
at distriktene må få lov til å utnytte sine fortrinn til næringsutvikling
og på den måten skape vekst og arbeidsplasser i sitt lokalsamfunn.
I stedet for å bruke subsidier for å legge til rette for næringsaktivitet
rundt om i kommunene, må dette skje gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer foreslår derfor flere
skatte- og avgiftsreduksjoner som vil kunne bidra til å skape næringsaktivitet
i hele landet.
Disse medlemmer ønsker
et mangfold av aktører som leverer offentlig finansierte tjenester
til innbyggerne. Dette er gode tilbud som gir valgfrihet, blant
annet i eldreomsorgen, helsevesenet og barnehager. Private sikrer
full barnehagedekning, samtidig som det gir foreldre mer frihet
til å velge.
Disse medlemmer mener
at byråkratiet må reduseres og det lokale selvstyret må løftes frem,
fordi det er lokalpolitikerne som kjenner sitt lokalsamfunn best.
Disse medlemmer mener
at Norge kan klare seg med to administrative nivåer: stat og kommune. Oppgavene
som fylkeskommunen løser i dag, kan flyttes til kommunene, de private
eller staten – der det er mest hensiktsmessig. For Fremskrittspartiet
er det et mål å legge ned fylkeskommunene i 2027. Disse medlemmer foreslår
derfor å kutte kostnader i den administrative delen av fylkeskommunene,
kutte i regional planlegging og veiledning, kutte i regionale forsknings-
og utviklingsprosjekter samt kutte i kultur, da dette ikke er fylkeskommunale
arbeidsoppgaver. Disse medlemmer vil
redusere overføringene til fylkeskommunen for oppgaver som bortfaller.
Disse medlemmer viser
til at mange kommuner opplever at Statsforvalteren blander seg inn
i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale
vedtak. Disse medlemmer ønsker å legge ned
Statsforvalteren slik vi kjenner den i dag, som er en byråkratisk
og tungrodd organisasjon.
Disse medlemmer vil
imidlertid opprettholde Statsforvalterens tilsyn med kommunene,
slik at innbyggere kan klage når de mener kommunen ikke leverer
lovpålagte tjenester.
Disse medlemmer foreslår
å sette av 1 mrd. kroner til styrking av skolesektoren over hele
landet, som i dag preges av nedleggelser.
Innbyggerne i kommunene langs Oslofjorden ligger an
til å få en ekstrem økning i avgiftene bl.a. som følge av at Stortinget
har pålagt kommunene nitrogensrensing som følge av at en vil følge
EU sine krav til avløpsvann (avløpsdirektivet). Disse
medlemmer mener at når Stortinget pålegger kommunene dette,
må de også være med på å ta regningen, ikke skyve hele over på innbyggerne.
Fremskrittspartiet og Rødt fremmet 9. november 2023 følgende forslag,
som ble nedstemt av alle andre partier:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing
av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»
Behovet for nitrogenrensing av Oslofjorden kan ikke
alene belastes dagens og fremtidens innbyggere i regionen, og disse medlemmer foreslår å bevilge 100
mill. kroner til dette arbeidet da regjeringens forslag er helt
utilstrekkelig til sikring av fremdrift.
|
i kr
|
Økning
kommunepakken
|
4840 000 000
|
Flere
sykehjemsplasser – øremerket til etablering av 2 000 nye plasser
|
440 000 000
|
Styrke
eldreomsorgen øremerket til kommunene
|
2 000 000 000
|
Tilskudd
fylkesveier (medfinansiering, søkbar)
|
1 000 000 000
|
Trygge
Skoleveier
|
100 000 000
|
Flom-
og skredforebygging
|
200 000 000
|
Nitrogenrensing
Oslofjorden
|
100 000 000
|
Økning
øremerket skole/utdanningsformål
|
1 000 000 000
|
Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at tilskudd til fylkesvei øremerkes vedlikehold av fylkesveinettet.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til nødvendige lovendringer for å avvikle fylkeskommunenes lovpålagte
oppgaver samt sikre at ansvaret for og finansieringen av videregående
skoler, tannhelse og samferdsel fordeles til staten og kommunene.»
Kutt i offentlig sektor
Disse medlemmer legger
til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor,
og vil derfor ha en avbyråkratiseringsreform som øker bevisstheten rundt
hvordan staten bruker skattepengene. For 2025 foreslår disse medlemmer at etatene med unntak for
sykehusene, operativ polititjeneste og Forsvaret gjennom kontinuerlig
fokus på effektivisering skal kutte budsjettene med én pst.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett dekker inn
satsinger med omdisponeringer innenfor og mellom rammeområder og
i tillegg øker utbytteforventninger og gjør en justering av anslaget
for uttak av SPU. Disse medlemmer viser
til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i september i år har beregnet
hva virkningen på renten vil være om oljepengebruken øker med 30
mrd. kroner. Analysen viser at renten etter tre år vil heves med
0,3 prosentpoeng hvis pengene brukes til økte statlige investeringer,
og 0,5 prosentpoeng ved økt statlig forbruk. Hvis den økte oljepengebruken
på 30 mrd. kroner går til personskattelette eller økt bistand, vil
renten knapt endres.
Kutt
i offentlig sektor
|
i kr
|
Argentum
|
-1 000 000 000
|
Samfunnsøkonomisk
effekt av redusert innvandring
|
-3 420 000 000
|
Effektivisering
offentlig sektor 1 pst.
|
-2 500 000 000
|
Statkraft
økt utbytte
|
-5 000 000 000
|
SPN/Folketrygdfondet
økt utbytte
|
-2 500 000 000
|
Økt oljepengebruk
|
-15 463 488 000
|
Sum sentral inndekning
|
-29 883 488 000
|
Kutt i bistand
Bevilgningene til bistand og målene om 1 pst.
av brutto nasjonalinntekt (BNI) gjør Norge til et av verdens mest
generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI og
selv dette imøtekommes kun av et fåtall land. Derfor mener disse medlemmer at bistandsnivået må
justeres ned til under 0,7 pst., og at oppmerksomheten i større
grad må rettes mot oppnådde resultater. I dag spres milliardene
på en lang rekke formål og mottakere. Det gir lite kontroll og fremvekst
av en stor bistandsindustri.
Det må jobbes målrettet for å redusere prosjektene Norge
har forpliktet seg til å delta i. De store overføringene til FN
og andre store bistandsaktører må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp
skal prioriteres, hjelp skal gis til de som trenger det mest.
Disse medlemmer viser
til at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett kuttes netto
om lag 13 mrd. kroner i bistandsbudsjettet, mens nødhjelpsdelen styrkes
med 1,8 mrd. kroner.
Symbolske klimatiltak
Den norske klima- og miljødebatten er i altfor
stor grad preget av politiske symboler, manglende konsekvensvurderinger
og for liten tro på markedet. Resultatet av dette er at mange partier
tyr til meningsløse påbud, forbud og reguleringer som plager folk
i hverdagen, og som hindrer vekst og verdiskapning i Norge. Eksempler
på dette er forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler, avgift
på produksjon av rødt kjøtt, elektrifisering av sokkelen som vil
kreve massiv utbygging av nye vindmøller på land, eller miljøavgifter
uten effekt som bare henter penger til statskassen.
Disse medlemmer vil
føre en forutsigbar og faktabasert klimapolitikk som bidrar til
reduserte klimagassutslipp basert på kostnader og effekt, og som
bidrar til at det vil skapes nye jobber, lønnsomme bedrifter og
økonomisk vekst i Norge.
Disse medlemmer foreslår
derfor kutt i en rekke klimatiltak med marginal eller udokumentert
effekt og tilsvarende i det statlige virkemiddelapparatet for politisk
utvalgte «grønne» næringer.
Disse medlemmer mener
at en av vår tids største globale miljøutfordringer er forekomsten
av plast i havet. En stor andel av plasten kommer fra elver i utviklingsland,
og det er derfor nødvendig å prioritere tiltak som dekker disse
områdene. Tiltakene vil eksempelvis omfatte opprydding og forebygging.
Selv om Norge står for en svært liten andel av plastforurensning
og har velfungerende innsamlingsordninger, er det også nødvendig
med opprydding langs norske strender, elver og fjorder. Disse medlemmer bevilger derfor midler
til bekjempelse av marin forsøpling både nasjonalt og internasjonalt.
En ny og strammere innvandringspolitikk
Fremskrittspartiet har foreslått å innføre asylmottak
i tredjeland. Dette er en modell som både Danmark og Storbritannia
har utarbeidet, og som flere europeiske land nå arbeider med, deriblant
Italia og Tyskland. En som søker asyl i Norge, vil da bli fløyet
til tredjelandet som Norge har inngått avtale med, og må oppholde
seg på mottak der i påvente av behandlingen av asylsøknaden.
Disse medlemmer mener
ukrainere, som trenger beskyttelse fra en pågående krig i våre nærområder, skal
få beskyttelse i Norge. Norge har likevel et vesentlig høyere antall
ukrainere som kommer til landet enn f.eks. Sverige og Danmark har.
Det er grunn til å anta at dette skyldes at våre velferdsytelser
er vesentlig høyere. Disse medlemmer mener
det er avgjørende å redusere ytelsene asylsøkere mottar i Norge,
slik at disse ikke er høyere enn hva de mottar i våre naboland.
En integrering som fungerer
Disse medlemmer mener
en integrering først er vellykket når norske lover, regler og verdier
etterleves og respekteres, når man er selvforsørget og en aktiv
del av sitt lokalsamfunn, og når gutter og jenter, kvinner og menn
på lik linje får ta del i de frihetsverdiene som Norge er bygget
på. Disse medlemmer mener det er viktig
med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige
krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring
av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Kursene i norsk og
samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført
og bestått, er klare for arbeidslivet.
Med tiltakene i Fremskrittspartiets politikk
og forslag, som vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge,
vil også mange budsjettposter kunne reduseres. Kostnadene til vertskommuner,
reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens
av lavere mottak.
Disse medlemmer vektlegger
også at livsløpskostnadene og de samfunnsmessige kostnadene som
påføres av en for høy innvandring og dårlig integrering, ikke er
bærekraftige. Slike kostnader spenner over hele spekteret av samfunnsområder
og kan i første rekke begrenses av en kraftig reduksjon i innvandring/bosetting.
|
i kr
|
Kutt i
innvandring og integrering, reduksjon i bosatte og reduserte ytelser
|
-7594320 000
|
Utlendingsdirektoratet,
reduksjon i antall bosatte
|
-141 850 000
|
Spesielle
driftsutgifter, asylmottak
|
-1 179 061 000
|
Tilskudd
til vertskommuner for asylmottak
|
-171 615 000
|
Stønad
til beboere på asylmottak
|
-257 482 000
|
IMDi,
driftsutgifter
|
-39 240 000
|
Integreringstilskot
|
-5 018 013 000
|
Særskilt
tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere
|
-270 000 000
|
Tilskot
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar
|
-360 000 000
|
Tilskudd
til barn og unge som søker opphold i Norge
|
-157 059 000
|
Kultur
Disse medlemmer mener
kulturen må bli mer publikumsrettet og være fri og uavhengig av
politisk styring.
Kultursektoren forbindes gjerne med offentlig
pengebruk og sløseri. Fremskrittspartiet er motstander av at skatter
og avgifter brukes til offentlig finansiert kultur.
Det er ikke offentlig finansiering som skal
være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig
grad kan leve av å engasjere publikummet sitt. Det er folk flest,
ikke politikerne, som skal velge hva de skal se på og lytte til.
Derfor vil disse medlemmer gjennomføre
store kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert
av det offentlige, slik som støtte gjennom kulturfondet og store,
tungdrevne institusjoner som Operaen.
Disse medlemmer mener
vi bør se på kultursektoren som en næring som omsetter for milliarder
av kroner. Den skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele
landet. Kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig
næringsdrivende. Den skaper også store ringvirkninger for blant
annet reiselivet.
Kutte i NRK
NRK koster neste år skattebetalerne 7,5 mrd.
kroner. Det er mer enn inntektene til de ti største avisene i landet,
mer enn staten bruker på å drive hele kriminalomsorgen eller mer
enn hva det koster å drive hele Sandnes kommune gjennom et helt
år.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet mener staten skal selge NRK, men likevel
ivareta samfunnsfunksjoner som nyhetsformidling og beredskap. Disse medlemmer mener det vil være mulig
å selge NRK i løpet av 2025. Derfor foreslår Fremskrittspartiet
å spare skattebetalerne for 3 mrd. kroner neste år. Salg av bygningsmasse
og eiendommer kan i tillegg innbringe store beløp.
Pressen må være fri fra økonomiske bidrag fra
staten, derfor kutter disse medlemmer i
pressestøtten.
|
i kr
|
Kutt kultursektoren
|
-5 735 340 000
|
Driftsutgifter
|
-5 000 000
|
BUFDIR
driftsutgifter
|
-20 000 000
|
Miljømerking
i Norge
|
-3 000 000
|
Den
norske kirke
|
-266 000 000
|
Tilskudd
til tros- og livssynssamfunn
|
-122 000 000
|
Driftsutgifter
|
-15 000 000
|
Driftsutgifter
|
-25 000 000
|
Fond
for lyd og bilde
|
-10 000 000
|
Norsk
Kulturfond
|
-500 000 000
|
Kunstnerstipend
|
-180 000 000
|
Garantiinntekter
|
-20 000 000
|
Organisasjoner
og kompetansesenter
|
-212 000 000
|
Litteraturhus,
kunstscener, kompanier
|
-169 000 000
|
Spesielle
driftsutgifter
|
-10 000 000
|
Kunst
i offentlig rom
|
-8 000 000
|
Nasjonale
kulturbygg
|
-124 000 000
|
Landsdelmusikerordningen
i Nord-Norge
|
-26 390 000
|
Musikk-
og scenekunstinstitusjoner
|
-500 000 000
|
Norges
forskningsråd
|
-3 000 000
|
EUs
program for kultur og audiovisuell sektor
|
-15 000 000
|
Nobels
fredssenter
|
-19 000 000
|
Tilskudd
til regionale pilegrimssentre
|
-950 000
|
Filmfondet
|
-120 000 000
|
Mediestøtte
|
-300 000 000
|
NRK
|
-3 000 000 000
|
Forskning,
utredning og spesielle driftsutgifter
|
-2 000 000
|
Tilskudd
til likestilling
|
-35 000 000
|
Kjønns-
og seksualitetsmangfold
|
-20 000 000
|
Likestillingssentre
|
-5 000 000
|
Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en sak om at insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner
til Norge omlegges til en regelstyrt ordning.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en sak om å regelstyre merverdiavgiftskompensasjonen for frivillige
organisasjoner.»