3.1 Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2025

3.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2024–2025) Gul bok

Regjeringens grunnleggende mål er å skape et tryggere og mer rettferdig Norge med muligheter over hele landet. De seneste årene har folk fått dårligere råd, blant annet som følge av høy prisvekst og rentehevinger. Trygg økonomisk styring, høy verdiskaping og en sterkere velferdsstat gjør at vi er ved et vendepunkt i økonomien der folk får bedre råd.

Målet for den økonomiske politikken er økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, at folks inntekter øker, og mer rettferdig fordeling, som reduserer forskjellene mellom folk og mellom alle deler av landet. Den økonomiske politikken skal bidra til en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted. Samtidig må veksten være bærekraftig, og vi skal nå våre klima- og miljømål.

Norge står i en unik posisjon med en sterk økonomi, stor finansformue og høy sysselsetting. Vi har en høy utnyttelse av arbeidskraften, et høyt produktivitetsnivå, en svært lønnsom olje- og gassnæring og institusjoner som har sørget for god forvaltning av naturressursene og inntektene. Næringslivet i Norge går godt, og vi har i historisk sammenheng et høyt nivå på investeringer, eksport og overskudd.

De seneste årene har Norge blitt utfordret av internasjonale kriser og uro – med pandemi, krig i Europa, energikrise, prisvekst og klimaendringer. Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for folk som bor i Norge. Regjeringen har derfor styrket forsvar, sikkerhet og beredskap betydelig, og denne prioriteringen forsterkes i budsjettet for 2025, blant annet gjennom satsing på politiet.

Kriser og uro har de seneste årene gitt store kostnadsøkninger for mange, både enkeltpersoner og bedrifter. Høy prisvekst undergraver folks mulighet for en trygg økonomisk hverdag og økt velstand. Norges Bank har derfor innrettet pengepolitikken for å få inflasjonen ned til målet innen rimelig tid. For regjeringen har det vært viktig å bidra til at prisveksten kan komme ned, samtidig som folk holdes i jobb og gode velferdstjenester opprettholdes. Regjeringen har prioritert å bygge velferden med basis i brede, universelle velferdsordninger for alle i Norge fremfor velferd med basis i ordninger som er behovsprøvd.

Så langt har den økonomiske politikken lyktes godt. Prisstigningen går ned, vi har rekordmange i jobb, og det er utsikter til sterkere økonomisk vekst. Offentlig etterspørsel har gitt viktige bidrag til at aktiviteten i økonomien har holdt seg oppe, og Norge har unngått nedgang i økonomien slik mange andre europeiske land har opplevd. Lønnsveksten har tatt seg opp, og det er utsikter til god reallønnsvekst både i år og neste år. Norges Bank har også signalisert at tidspunktet for å sette renten ned nærmer seg. Det vil gi økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi for mange. Samtidig vil flere velferdsløft, som priskutt på barnehage, slå fullt inn med helårsvirkning i 2025.

Budsjettet for 2025 legger til rette for at folk skal få bedre råd, og at den gode utviklingen i økonomien kan fortsette. Budsjettet bidrar til å redusere sosiale og geografiske forskjeller i Norge i tråd med målene i Hurdalsplattformen. Den samlede pengebruken er lagt opp innenfor en ansvarlig ramme, med et uttak av Statens pensjonsfond utland som er godt under forventet realavkastning av fondet.

Regjeringen vil ruste velferdsstaten for fremtiden ved å få flere i arbeid og ved å bruke arbeidskraft og ressurser bedre. Som vist i perspektivmeldingen innebærer demografiske utviklingstrekk at vi fremover vil få økt kamp om arbeidskraften, og at bærekraften i statsfinansene på sikt vil utfordres. Det vil bli langt flere eldre, mens det ikke blir flere i yrkesaktiv alder. Samtidig skal norsk økonomi gjennom en omstilling til et lavutslippssamfunn, og petroleumsvirksomheten vil gradvis bety mindre. Arbeidskraften og humankapitalen er vår viktigste ressurs og vår viktigste kilde til velstand. Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. En sterk arbeidslinje som gjør at det lønner seg å være i arbeid, har stor betydning for høyest mulig sysselsetting. For å møte arbeidskraftutfordringen må vi få mer ut av ressursene i økonomien. Det handler om å få flere i jobb, men også om at folks kompetanse brukes riktig. Digitalisering og nye måter å produsere varer og tjenester på kan gi økt produktivitet. Da vil arbeidsinnsatsen til den enkelte og den investerte kapitalen bidra til størst mulig verdiskaping.

Den økonomiske politikken har som oppgave å ivareta både hensynet til en god konjunkturutvikling og hensynet til et bærekraftig tjenestetilbud over tid. Et godt fremtidig velferdssamfunn krever bevisste valg, både nå og i årene som kommer.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S (2024–2025) med Tillegg 1 og 2 og slutter seg til vurderingene og til regjeringens forslag.

3.1.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Dette budsjettet prioriterer folks privatøkonomi, at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden, kortere helsekøer og trygghet og beredskap.

Forslaget er oppsummert i tabellene under og er gjort nærmere rede for i Høyres helhetlige budsjettdokument og merknadene her.

Mer å leve av i fremtiden

Norge trenger et vekstkraftig næringsliv som skaper lønnsomme arbeidsplasser, utvikler nye ideer og bidrar med skatteinntekter til fremtidens velferd. Høyre vil derfor redusere subsidier og skatt for næringslivet. Et viktig tiltak er å avvikle formuesskatten på arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler), som kun rammer norskeide bedrifter. Høyre vil innføre 50 pst. rabatt i verdsettelsen på arbeidende kapital som første steg i en rask avvikling av skatten. Skatten på havbruk foreslås senket og utformet mer nøytralt, samtidig som prisrådet fjernes. Regjeringens nye innstramninger i utflyttingsskatten avvises. Forslaget inneholder også midler til å investere sammen med private investorer i selskaper i tidlig fase («venturekapital») og digitalisering.

Høyres budsjettforslag innebærer en større satsing på kunnskap og forskning rettet mot grønn omstilling og teknologi. Forslaget prioriterer kvalitet i skolen ved å innføre en ekstra naturfagstime i ungdomsskolen, gjeninnføre lærerspesialistordningen og bygge laget rundt lærer og elev med flere yrkesgrupper i skolen. Det legges også opp til flere korte, fleksible utdanningsprogrammer tilpasset voksne i jobb.

For å ha mer å leve av i fremtiden må vi også løse klimaproblemene. For å kutte utslipp trappes CO₂-avgiften på mineralske produkter opp, og det innføres en ny klimagassavgift på jordbruket knyttet til utslipp av lystgass fra mineralgjødsel. Høyres budsjettforslag inneholder også et nytt program for å kutte store punktutslipp i industrien gjennom Enova og tiltak for tungtransporten og hurtigbåter. Totalt legger forslaget til rette for å kutte utslippene med over 250 000 tonn CO₂-ekvivalenter mer enn regjeringen, for de tiltakene som lar seg tallfeste.

Budsjettforslaget følger opp Høyres forslag til Nasjonal transportplan, blant annet med økte bevilgninger til Nye Veier, drift og vedlikehold av fylkesveiene og viktige infrastrukturprosjekter.

Bedre privatøkonomi og flere i arbeid

Mange har fått dårligere råd under regjeringen Støre. Det er nødvendig med ny politikk som gir folk bedre økonomi og bringer flere inn i arbeidslivet.

En vanlig familie med to små barn vil med Høyres budsjettforslag få om lag 7 200 kroner i skattelette og 12 000 kroner mer i barnetrygd neste år. Frikortgrensen heves til 150 000 kroner, slik at lavere lønnsinntekter blir skattefrie. I snitt får personer med inntekt mellom 100 000 og 200 000 kroner 6 200 kroner i skattelette. Budsjettforslaget inneholder også tiltak for å bedre studentenes økonomi og for at flere skal kunne kjøpe sin egen bolig.

Høyres forslag innebærer at barnetrygden for barn under 6 år økes med 1 000 kroner i måneden fra 1. juli 2025. Øvrige satser prisjusteres fra 1. januar 2025. Til gjengjeld videreføres maksprisen på barnehage fra 2023 på 3 000 kroner. Familier med lave inntekter betaler ikke makspris. Økt barnetrygd fremfor lavere makspris gir derfor mer støtte til dem som har minst. Inntektsgrensen for gratis kjernetid i barnehagen foreslås dessuten økt til 800 000 kroner i samlet inntekt før skatt, slik at flere familier med lavere inntekter får lavere barnehagepris. Barn født i desember gis rett til barnehageplass, slik at flere kan komme raskere tilbake i jobb.

Budsjettforslaget inneholder en jobbpakke som gir flere muligheten til å være i arbeid, og sørger for at det alltid skal lønne seg å jobbe. Unge som faller utenfor jobb og skole, skal få tilbud om en arbeidsrettet inntektssikringsordning etter inspirasjon fra kvalifiseringsprogrammet. Uføre som kan jobbe litt, skal få beholde mer av egen inntekt. Høyres forslag inneholder videre 500 flere varig tilrettelagte arbeidsplasser og 500 flere plasser til Jobbsjansen.

Trygghet og beredskap

Det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse at Ukraina opprettholder sin selvstendighet og at Putin ikke vinner. Regjeringen har skapt usikkerhet om støtten til Ukraina ved å foreslå en bevilgning på 15 mrd. kroner og deretter uttale at støtten vil bli høyere. I Høyres budsjettforslag økes støtten fra 15 til 45 mrd. kroner. Økningen skal benyttes i utlandet. Særlig er det aktuelt å støtte ukrainsk forsvarsindustri, som har betydelig ledig produksjonskapasitet, men mangler finansiering. Det skal være opp til regjeringen å avgjøre hvordan økt støtte til Ukraina gjennomføres.

Disse medlemmer viser ellers til enigheten mellom partiene på Stortinget om langtidsplanen for Forsvaret, og slutter seg til regjeringens bevilgningsforslag om å følge opp enigheten.

Kriminalitetsbildet har blitt mer alvorlig de siste årene. I Høyres budsjettforslag settes det av betydelige midler til å styrke innsatsen mot ungdoms- og gjengkriminalitet, økonomisk kriminalitet og vold i nære relasjoner. Forslaget innebærer en vesentlig styrking av politiet, blant annet for å sikre økt bemanning og ansettelse av nyutdannede som står uten jobb i politiet. Det foreslås også en rekke tiltak for å forebygge bedre mot at unge blir rekruttert inn i kriminalitet, samt å innføre hurtigspor i flere tingretter, slik at unge raskere kan få sin dom og gjennomføre straff.

Kortere helsekøer

Trygghet handler også om å få helsehjelpen man trenger hvis man blir syk. Disse medlemmer vil skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet, kort ventetid og valgfrihet i behandlingstilbudet. Høyres budsjettforslag inneholder derfor midler til å bedre sykehusøkonomien og til å ta ned ventetiden ved å bruke privat kapasitet. Forslaget inneholder også tiltak for å øke kapasiteten innen rusbehandling og bedre psykisk helse.

Inndekninger

Reduserte utgifter og omprioriteringer er nødvendig for å gi rom for lavere skatt og nye satsinger.

Staten må kunne drive mer effektivt. Høyres forslag viderefører avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Dette innebærer at statlige virksomheter effektiviserer med en halv pst. av driftsutgiftene, noe som frigjør 1,5 mrd. kroner til økt velferd og skattelette. Også offentlig sektor har en årlig vekst i produktiviteten, slik at det er mulig å drive mer effektivt uten at det går ut over aktivitet.

Det foreslås lavere overføringer til landbruket i tråd med rammene Høyre varslet i forbindelse med jordbruksoppgjøret.

Det foreslås å redusere enkelte bevilgninger til bistand. Siden 2021 har bistandsbudsjettet økt fra 31 mrd. kroner til nærmere 48,7 mrd. kroner. Medregnet økt støtte til Ukraina vil bistandsrammen kunne bli større enn regjeringens forslag, avhengig av hvilke formål som støttes.

Ordningen med driftskreditt til Bane NOR avvikles. Foretaket har i dag opparbeidet seg stor likviditet, og erfaringen siden 2015 tilsier at det ikke er behov for ordningen.

Energitiltak for kommunale bygg foreslås omprioritert til energitiltak i regi av Enova. Det foreslås også å omprioritere midler til et punktutslippsprogram innenfor Enova.

Ferietillegget på dagpenger foreslås avviklet fordi utbetalingen kommer året etter opptjening, på et tidspunkt da de fleste allerede er tilbake i jobb. Videre foreslås det å gjeninnføre karensperioden i arbeidsavklaringspenger. Dette er en midlertidig ordning, der tre pluss to år burde være nok for å avklare om en kan komme tilbake i jobb eller få innvilget uføretrygd. 95 pst.-regelen i uføretrygden foreslås gjeninnført fordi barnetillegget for uføre i kombinasjon med uføretrygd kan gi høyere inntekt enn ved å stå i jobb.

Fagforeningsfradraget beholdes på nivået det var på under regjeringen Solberg, og unntaket for merverdiavgift på bøker avvikles til fordel for økt barnetrygd og lettelser i skatten på inntekt.

Midler til å bekjempe kriminalitet frigjøres ved å la være å opprette nye tingretter og 18 nye politikontorer.

Fullmakter og andre saker

Regjeringen har foreslått en delgaranti for bompengelån uten garantiprovisjon eller tapsavsetning som dekker forventet tap. Regjeringen bes fremme forslag om en tapsavsetning i tråd med økonomiregelverket i staten.

Regjeringen har foreslått en fullmakt på 35 mrd. kroner for et støtteprogram for flytende havvind. Forslaget er umodent og ikke utredet i tråd med utredningsinstruksen. Regjeringen har ikke kunnet svare på hvor mange megawatt havvind som minst vil bygges ut med støttebeløpet, hvilken støttemodell som skal velges, hva den totale kostnaden vil bli for staten, og om det er realistisk å nå målene regjeringen tidligere har satt for havvindsatsingen, herunder for lønnsom industri- og teknologiutvikling. På denne bakgrunn vurderer disse medlemmer at det ikke er forsvarlig å gå videre med regjeringens forslag nå.

Regjeringen har foreslått å innføre et årlig uttak på 3 pst. av Statens pensjonsfond Norge (SPN). Uttaket er kort begrunnet med at fondet ikke bør bli en for stor eier på Oslo Børs. I Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022 varslet regjeringen en bred vurdering av ulike alternativer for å håndtere eierandelsutfordringen. Denne brede vurderingen er ikke forelagt Stortinget.

Disse medlemmer mener eierandelsutfordringen bør løses ved at overskytende kapital overføres til Statens pensjonsfond utland. Det vil bedre ivareta hensynet bak handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket fremfor å lage en egen handlingsregel for uttak av SPN. Regjeringen bør utrede en slik løsning og komme tilbake til Stortinget.

3.1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at man skal få beholde mer av sine egne penger. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025 foreslås det skattelettelser til alle lønnsmottakere og pensjonister, redusert formuesskatt og kutt i avgiftene. Det foreslås også 15 000 kroner mer i året til minstepensjonistene, ut over de faste oppgjørene.

Regjeringen opprettholder et svært høyt skattenivå, og gir i gjennomsnitt bare én krone dagen i skattelette til folk som har opplevd store utgiftsøkninger de siste årene. Samtidig har staten tjent seg rik på høye energipriser og avgifter som påvirker folks hverdagsøkonomi. Disse medlemmer mener rikdommen bør deles med folk ved at staten tar seg litt mindre betalt gjennom lavere skatter og avgifter. Det gir mer økonomisk handlefrihet for enkeltmennesket.

Skattelette til alle

Disse medlemmer foreslår å redusere skattene betydelig for både private husholdninger og eierskap i næringslivet. Vekstfremmende skattelettelser bidrar til økte investeringer og flere arbeidsplasser og gir trygghet og økonomisk handlefrihet.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025 foreslås personfradraget økt til 150 000 kroner, noe som vil gi lavere inntektsskatt til alle. Dette vil gi lønns- og pensjonsmottakere skattelettelser på inntil 9 000 kroner i året.

Frikortgrensen, som i dag er på 70 000 kroner, foreslås økt til 150 000 kroner, som vil bety svært mye for mange som jobber deltid ved siden av studiene, og gi en skattelette på opptil 12 500 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Lettelser i inntektsskatten

Personfradraget og frikortgrensen økes begge til 150 000 kroner*:

Disse medlemmer ønsker å fjerne formuesskatten i sin helhet og viser retning mot dette ved å heve innslagspunktet for formuesskatt fra regjeringens foreslåtte 1,76 mill. kroner til 3 mill. kroner (6 mill. kroner for par). Svært mange som i dag betaler formuesskatt på sin bolig og oppsparte midler, ville da helt unngått formuesskatt. I tillegg lettes skattetrykket på norsk eierskap i næringslivet ved å øke verdsettelsesrabattene på aksjer og driftsmidler fra henholdsvis 20 og 30 pst. til 50 pst. for begge.

Individuell pensjonssparing (IPS) er viktig for manges sparing til egen pensjon. Derfor foreslår disse medlemmer å heve grensen for årlig sparing fra 15 000 til 45 000 kroner.

Disse medlemmer foreslår å kutte skatter med totalt 39,5 mrd. kroner i 2025, samtidig som avgifter foreslås kuttet med totalt 15,8 mrd. kroner.

Halverer momsen på mat

Utgiftene til mat og drikke til en eksempelfamilie på to voksne, en fem år gammel gutt og en elleve år gammel jente har ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO økt med over 44 000 kroner siden 2021 – uten at de har gjort endringer i forbruket. Det er en økning på 33 pst.

Samtidig viser tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for tredje kvartal 2024 at én av ti foreldre sier de har hoppet over måltider fordi de ikke har råd.

For å avhjelpe situasjonen foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å halvere matmomsen.

50 øre for strøm

Strømprisen betyr noe for folks økonomiske handlefrihet. Strøm er ikke luksus, men noe alle trenger. Perioder med høye strømpriser skaper store problemer for mange landet rundt.

Disse medlemmer mener at dagens strømstøtteordning ikke er god nok. Derfor foreslår Fremskrittspartiet en forbedret ordning, der dekningen økes til 100 pst. over 50 øre per kWt. Det foreslås å utvide ordningen til å også gjelde fritidsboliger, da for de første 1 000 kWt per måned.

Lavere drivstoffavgifter

Høye priser på bensin og diesel har blitt hverdagen under den rød-grønne regjeringen. Avgiftene rammer alle som er avhengige av bil, særlig folk i distriktene med lange reiseavstander.

For få år siden mente de fleste at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner per liter. Avgifter til staten utgjør en vesentlig del av pumpeprisen på drivstoff. Disse medlemmer foreslår å halvere veibruksavgiften for å få drivstoffprisene ned på et mer akseptabelt nivå.

En halvering av veibruksavgiften vil redusere pumpeprisen på bensin med om lag 2,60 kroner per liter og pumpeprisen på diesel med om lag 1,70 kroner per liter inkludert moms.

Kjøretøy

Disse medlemmer mener engangsavgiften på konvensjonelle og ladbare biler gir ekstreme utslag som må dempes. Det er urimelig når engangsavgift kan utgjøre over 1 mill. kroner for enkeltmodeller. Disse medlemmer mener folk skal få velge bil etter behov, og vil innføre et tak for hvor høy avgiften kan være, på 200 000 kroner for personbil og 150 000 kroner for vare- og bobiler.

Disse medlemmer ønsker også å gjøre MC rimeligere gjennom å fjerne volumkomponenten i engangsavgiften for MC. Disse medlemmer foreslår også å avvikle trafikkforsikringsavgiften for veterankjøretøy, traktor, snøscooter, moped og motorredskap.

Til kamp for pensjonistene

Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom, basert på opptjente rettigheter. I 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne underreguleringen og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisvekst.

Disse medlemmer er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin pensjon, og foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å øke minstepensjonen med 15 000 kroner i året fra 1. mai 2025.

Svært mange pensjonister betaler formuesskatt fordi de bor i helt eller delvis nedbetalte boliger som har steget i verdi. Denne skatten rammer alle, også pensjonister med de laveste inntektene. Disse medlemmer viser til at i Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett heves innslagspunktet i formuesskatten fra 1,76 mill. kroner til 3 mill. kroner (6 mill. kroner for par), slik at langt færre vil måtte betale denne skatten.

Lavere formuesskatt på aksje- og driftsmidler for norske eiere

Disse medlemmer understreker viktigheten av å sikre at bedriftene har økonomisk handlefrihet og stabile rammebetingelser. Regjeringens høye skatte- og avgiftsnivå, som omfordeles gjennom subsidier til utpekte deler av næringslivet, gjør at bedriftenes handlingsrom og potensial for vekst svekkes.

Disse medlemmer vil erstatte regjeringens virkemiddelapparat og «aktive næringspolitikk» med bedre rammevilkår gjennom lavere skatter på norsk eierskap. Dette vil legge til rette for bedre og lønnsomme investeringer og nye arbeidsplasser.

Skattesystemet bør motivere til investeringer, vekst og nyskaping. Et høyt skattenivå vil bidra til å redusere arbeidsinnsatsen og vri investeringer bort fra Norge.

Disse medlemmer ønsker å fjerne formuesskatten. Den særnorske skatten rammer både bedrifter og privatpersoner. Regjeringen har økt den skattemessige verdsettelsen av aksjer, driftsmidler og næringseiendom.

Disse medlemmer foreslår å redusere verdsettelsen til 50 pst., og med det redusere beskatningen på norsk eierskap.

Regjeringen har varslet endringer i utflyttingsskatten, også kjent som exitskatten.

Disse medlemmer viser til at deler av exitskatten skal gjelde for utflyttinger og overføringer med tilbakevirkende kraft, allerede fra datoen for høringsnotatet 20. mars 2024. Endringene ble imidlertid ikke foreslått før budsjettforslaget kom 7. oktober 2024.

Disse medlemmer viser til at departementet begrunner tilbakevirkningen med at den er «nødvendig for å motvirke tilpasninger». Disse medlemmer mener denne begrunnelsen står i et tvilsomt forhold til forbudet mot tilbakevirkning i Grunnloven, siden endringen griper inn i handlinger foretatt i lang tid før forslaget ble lagt frem for Stortinget. Disse medlemmer går imot forslaget til endret utflyttingsskatt.

Enklere å komme inn på boligmarkedet

I mange kommuner er terskelen for på komme inn på boligmarkedet altfor høy. Fremskrittspartiet mener vi har en politikerskapt boligkrise som følge av stadig nye krav fra myndighetene.

Regjeringens kutt i BSU-ordningen har gjort det vanskeligere for unge å spare opp egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Derfor foreslår disse medlemmer å gjøre det mer attraktivt for unge å spare til egen bolig ved å doble skattefradraget til 20 pst. og øke det totale sparebeløpet til 400 000 kroner med maksbeløp på 30 000 kroner per år.

For å gjøre det lettere for unge å komme inn på boligmarkedet vil disse medlemmer be regjeringen fremme forslag om en reduksjon av dokumentavgiften på bolig for førstegangskjøpere under 30 år.

Den rød-grønne regjeringen har fjernet den skattemessige verdsettelsesrabatten på sekundærboliger. Dette har gjort det mindre lønnsomt å leie ut boliger med den følge at boligtilbudet til leietakere er redusert, og prisene har økt. Disse medlemmer vil gjeninnføre en verdsettelsesrabatt for sekundærboliger på 20 pst. i 2025.

Fjerne flypassasjeravgiften

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen har valgt å gjeninnføre flypassasjeravgiften. Dette er en avgift som kommer på toppen av høye priser for å reise med fly. Mens regjeringen vil at det skal betales 60 kroner ekstra for hver enkeltreise med fly i Norge og Europa, og 342 kroner utenfor Europa, foreslår disse medlemmer, i likhet med hva som er vedtatt i Sverige, å fjerne avgiften med virkning fra 1. juli 2025.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås det også å sette tobakkskvoten tilbake til nivået før den rød-grønne regjeringen halverte den, og å gjeninnføre muligheten til å veksle inn tobakk mot vin når du handler på taxfree. Inntektene fra taxfreesalget er et viktig bidrag til finansiering av flyplasser i Norge.

Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan en reduksjon av dokumentavgiften for førstegangskjøpere under 30 år kan gjennomføres.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 fremme forslag om å avvikle Prisrådet for havbruk og la havbruksnæringen følge alminnelige skatterettslige prinsipper og la selskapene skatte av sine faktiske inntekter og utgifter.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele statsforvaltningen med sikte på å effektivisere og kutte kostnader.»

Virkningene av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025 for eksempelfamilier (i kr):

Trygghet og sikkerhet

En av de viktigste oppgavene vi har i Norge, er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet.

For å bidra til en trygg hverdag må politiet ha kapasitet både til følge opp hverdagskriminalitet og til å håndtere store og alvorlige hendelser. Politiet skal være rustet til å bekjempe den organiserte kriminaliteten på en effektiv måte før vi får den samme negative utviklingen som i Sverige. Beredskapen må utvikles for å håndtere større hendelser og terror. Derfor må politiet tilføres tilstrekkelige midler for å håndtere sitt samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til politiet med 1,2 mrd. kroner på toppen av det regjeringen foreslår, som skal gå til beredskap i politidistriktene og økt grunnbemanning i politiet. Dette skal blant annet gi rom for mer enn 800 nye årsverk. Dette er helt nødvendig for at politiet skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer mener det er viktig å gjøre bruk av opsjonen for anskaffelse av tre nye politihelikoptre for å sikre helikopterberedskapen i hele landet. Disse medlemmer mener at en tilfredsstillende helikopterkapasitet for politiet i hele landet er et riktig og viktig grep for å sikre vår beredskap for å håndtere større hendelser.

Kamp mot gjengene

De siste årene har vi opplevd en betydelig økning i ungdoms- og gjengkriminaliteten, både i hovedstaden, men også andre steder i landet. Barn helt ned i 13-årsalderen begår alvorlige kriminelle handlinger. Disse medlemmer mener det kreves umiddelbare tiltak for å stoppe utviklingen og foreslår 250 mill. kroner øremerket til å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet.

Disse medlemmer vil styrke domstolene og foreslår blant annet å utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere som i dag finnes i Oslo, til alle landets tingretter. Det settes også av midler til å styrke kriminalomsorgen og til å øke kapasiteten av varetekts- og soningsplasser for unge lovbrytere.

Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen benytte opsjonen i avtalen fra 2017 for kjøp av ytterligere tre AW169 politihelikoptre fra Leonardo Helicopters.»

«Stortinget ber regjeringen stanse den foreslåtte ordningen med finansiering av Advokattilsynet over statsbudsjettet og videreføre dagens finansieringsmodell.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av etatsstyringen og kapasiteten i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og komme tilbake til Stortinget med denne i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Trygge veier binder Norge sammen

Gode og trygge veier bygger Norge for fremtiden. Disse medlemmer mener det bør igangsettes flere prosjekter samtidig som arbeidet med vedlikehold økes. Bedre veier gir økt trygghet.

Disse medlemmer vil gi Nye Veier AS en betydelig større økonomisk ramme i tråd med sine prioriteringer i Nasjonal transportplan 2025–2036. Disse medlemmer foreslår å tilføre Nye Veier AS 1 mrd. kroner ekstra til investeringer samt at veiselskapet for første gang får en særskilt bevilgning til drift og vedlikehold av veier som er ferdigstilt. Disse medlemmer prioriterer 750 mill. kroner for å dekke behovene til drift og vedlikehold på veiene som Nye Veier AS allerede har bygget ut. I dag må selskapet bruke av sine investeringsmidler for å drive vedlikehold.

Samlet vil dette gi Nye Veier AS mulighet til raskere gjennomføring av de prosjektene som veiselskapet har ansvaret for. Disse medlemmer er opptatt av at Nye Veier AS skal bruke deler av den større økonomiske rammen til å sørge for en raskere fremdrift i fellesprosjektet E16 Skaret–Hønefoss og Ringeriksbanen i tråd med vedtaket som ble gjort om å prioritere dette prosjektet i Nasjonal transportplan. Videre foreslår disse medlemmer 300 mill. kroner ekstra til store prosjekter i regi av Statens vegvesen.

Eksempler på veistrekninger som får midler, er E39 Blindheim–Breivika, rv. 19 Moss og rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger.

Økt vedlikehold

Forfallet øker både på vei- og jernbanenettet. Derfor setter disse medlemmer av ekstra midler til vedlikehold både til vei og jernbane.

500 mill. kroner ekstra foreslås satt av til vedlikehold av riksveier. Det settes også av én mrd. kroner ekstra til å redusere det omfattende vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, der mange av ulykkene skjer.

Rassikring og sikkerhet

Utbedringer på eksisterende veier og forsterket midtoppmerking gir økt trygghet. Disse medlemmer setter derfor av 100 mill. kroner til forsterket midtoppmerking. Fylker og kommuner bør prioritere trygge skoleveier. Derfor foreslår disse medlemmer at det settes av penger i en søkbar pott, der kommuner og fylker som prioriterer skoleveier, kan få statlige bidrag for å finansiere prosjektene.

Rassikring må styrkes og det settes av 400 mill. kroner ekstra på denne posten. Disse medlemmer foreslår også å sette av 50 mill. kroner for å sikre døgnåpne hvile- og rasteplasser.

Jernbanenettet fortsetter å forfalle. Disse medlemmer vil sørge for midler som gir økt punktlighet og færre driftsavbrudd, som er viktig for konkurransekraften for både gods- og persontrafikken. Disse medlemmer foreslår derfor å bruke 415 mill. kroner ekstra på jernbane i 2025, herunder oppstart for helhetlig utbygging av dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord på IC Vestfold.

Disse medlemmer mener at sikkerhetssituasjonen innebærer at noen vei-, jernbanestrekninger og havner med stor betydning for beredskap og forsvarsevne må få en særskilt prioritering. Det samme gjelder utbedringer av utvalgte fylkesveier, i særlig grad i nord. Disse medlemmer foreslår planleggingsmidler til utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen og helhetlig utbygging av E14 fra Stjørdal til riksgrensen. Videre må det startes arbeid med utbedringer av både Narvik og Stjørdal havn.

Avinor

Disse medlemmer merker seg at regjeringens kutt i flypassasjeravgiften vil veies opp av økte lufthavnavgifter i regi av Avinor. Disse medlemmer registrerer at Avinor gis stor frihet til å øke avgiftene gjennom en periode på fem år, mens effektiviseringskravene til Avinor verken er konkrete, målbare eller tallfestede. Konsekvensene vil bli økte kostnader for både flyselskap og passasjerer.

Disse medlemmer mener det nå er behov for en grundigere vurdering rundt Avinors langsiktige finansiering. Før man konkluderer med at det skal gis en fullmakt til Avinor om å kunne øke avgiftene for flyselskapene og passasjerene, må det gjennomføres en utredning av alternative grep. Etter disse medlemmers mening bør det blant annet ses på hvordan Avinor selv kan effektivisere driften, for eksempel ved salg av eiendommer eller aktivitet som frigjør kapital.

Disse medlemmer foreslår derfor at Avinor for budsjettåret 2025 tilføres en egenkapital på 100 mill. kroner, og at det utredes hvordan Avinor kan effektivisere egen drift uten at det fører til økte kostnader for flyselskaper og passasjer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke gi Avinor fullmakt til å øke avgiftene på nåværende tidspunkt, men ber regjeringen først komme tilbake med en oversikt over flere ulike handlingsalternativer, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å nedbetale opparbeidet bompengegjeld etter modell av gjennomført gjeldsslette for Gardermobanen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle den etablerte bompengeordningen i transportsektoren.»

Forsvar

Russlands invasjon av Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Alliansetilknytningen til NATO er viktigere enn noen gang. Disse medlemmer vil sikre nasjonal suverenitet gjennom et sterkt forsvar, bygget på allmenn verneplikt.

Forsvaret står foran store materiellanskaffelser i årene som kommer. Fremskrittspartiet var en del av grunnlaget for den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret og forutsetter at regjeringens bevilgningsforslag ivaretar den vedtatte planen. Det er avgjørende at fremdriften i planen og økonomistyringen sikrer vekst i forsvarsevnen og oppbygging av kapasiteter og kapabiliteter.

Disse medlemmer er positive til en økning i støtten til Ukrainas forsvarskrig og avventer regjeringens initiativ til økte bevilgninger til Ukraina.

Situasjonen med krig i våre nærområder viser behovet for en helhetlig nasjonal beredskap. Sivilforsvaret spiller en viktig rolle i beredskapen. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til økt grunnbemanning og arbeidet med å øke kapasiteten i tilfluktsrom.

Innvandring

Et trygt samfunn for alle inkluderer en streng innvandringspolitikk og god integrering. Ingen av disse forholdene ivaretas godt av dagens regjering. Hvis målet er å hjelpe flest mulig mennesker på flukt, bør en i størst mulig grad hjelpe mennesker i deres nærområder. En vil da kunne hjelpe langt flere og også bidra til at det er reelle flyktninger som hjelpes, ikke velferdsmigranter. Dagens asylsystem var ment for en helt annen tid og da primært myntet på politiske dissidenter, ikke på enorme folkeforflytninger.

Dagens asylsystem bidrar også til enorme menneskelige lidelser, da det er kyniske menneskesmuglere som styrer hvem som får komme til Europa. Disse medlemmer foreslår å redusere antallet kvoteflyktninger til 0 for 2025 og at det totale antallet flyktninger som bosettes, reduseres med 13 500 i forhold til regjeringens forslag.

Energi og næring

Russlands krig mot Ukraina viser hvor viktig det er at Norge fremdeles er en forutsigbar eksportør av olje og gass. Norsk olje- og gassnæring er den største garantisten for å skape trygghet for velferdssamfunnet. Ingen andre næringer skaper like store verdier. Olje- og gassnæringen må derfor videreutvikles, ikke avvikles.

Disse medlemmer legger til grunn at norsk olje- og gassproduksjon skal følge ordinær markedsteori om tilbud og etterspørsel. Som en følge av dette mener disse medlemmer at så lenge markedet etterspør olje og gass, er det naturlig at Norge fortsetter utvinningen. Dette vil også være gjeldende selv om Europa fullfører sin grønne omstilling, der olje og gass fortsatt vil spille en viktig rolle. Disse medlemmer øremerker derfor 100 mill. kroner til økt seismikk i nye områder på kontinentalsokkelen.

Historisk har et av Norges fremste konkurransefortrinn vært billig strøm. Det har ført til industrietablering og bosetting over hele landet. Slik er det ikke lenger. Prognosene viser at kraftoverskuddet vil kunne forsvinne om få år, noe som vil få store konsekvenser.

Vannkraften står for om lag 90 pst. av energiproduksjonen i Norge. Regjeringen utnytter ikke potensialet. Disse medlemmer ønsker derfor utbygging av mer vannkraft, både gjennom oppgradering av eksisterende kraftverk og skånsom utbygging i enkelte nye vassdrag.

Det er viktig at konsesjonsbehandlingen i NVE er både god og effektiv. Derfor foreslår disse medlemmer at det avsettes 25 mill. kroner med mål om å redusere behandlingstiden på konsesjoner.

Kjernekraft har fått stor oppslutning i folket og har nå blitt en naturlig del av debatten om fremtidens kraftbalanse. Dette er noe disse medlemmer har jobbet aktivt for og er svært fornøyde med. Debattens videre utvikling vil i stor grad avhenge av rapporten fra utvalget som skal utrede kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge. Rapporten skal være ferdig innen 1. april 2026. Disse medlemmer mener at potensialet innen kjernekraft er stort, og at det vil være et godt tilskudd til Norges kraftbalanse.

Fremskrittspartiet er mot sløsing både med skattepenger og strøm. Disse medlemmer sier nei til symbolske klimatiltak som CO₂-fangstprosjektet Langskip og elektrifisering av sokkelen, som bare flytter og ikke kutter utslipp. Disse medlemmer sier også nei til innføring av tyngende CO₂-avgifter på nye sektorer, hvor reelle teknologiske alternativer til petroleumsbasert energi ikke finnes.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for videre vekst og verdiskapning at næringslivet har trygge og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener derfor det er svært alvorlig at trygge og forutsigbare rammevilkår ikke lenger kan tas for gitt. Støre-regjeringen har innført drastiske økninger i skattene, samt innført skatter med tilbakevirkende kraft, på tross av tilbakemeldinger fra næringslivet selv. Slike omveltende vedtak kan være med på å gjøre lønnsomme langtidsinvesteringer ulønnsomme, og gjør at viktige distriktsarbeidsplasser i lokalsamfunn kan gå tapt.

Disse medlemmer advarer mot at regjeringen legger opp til en videre aktiv næringspolitikk som strider med markedsøkonomiske prinsipper. Disse medlemmer mener det er både urettferdig og uforutsigbart når politikerne skal kåre vinnere og tapere i markedet, gjennom bruk av statlige støtteordninger til enkeltprosjekter.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i sitt budsjettforslag legger opp til en ytterligere svekkelse av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, ved å ikke prisjustere ordningen. Disse medlemmer merker seg at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er blitt svekket i samtlige av regjeringen Støres statsbudsjettforslag. Disse medlemmer mener en styrking av nettolønnsordningen er det viktigste virkemiddelet for å få norske, kompetente sjøfolk. Disse medlemmermener næringen trenger gode og stabile rammevilkår, og at man har tiltak slik som nettolønnsordningen, som sikrer kompetanse i en viktig næring.

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens forslag om innføring av CO₂-avgift på fiske i fjerne farvann. Disse medlemmer viser til at næringen mener at innføringen av en særnorsk CO₂-avgift på fiske vil redusere aktiviteten og lønnsomheten i fiskerinæringen, og true mange arbeidsplasser på sjø og land. De foreslåtte endringene vil sannsynligvis gi lave utslippskutt i fiskeflåten, fordi det finnes få gode alternativer til å redusere klimagassutslippene utenom opphør av fiske. Det er imidlertid en stor fare for at man kan oppleve et endret driftsmønster, med økte bunkringer i utlandet og til havs. Det er også en fare for økte landinger av fisk i utlandet, og at serviceaktiviteten rundt fiskefartøyene flyttes utenlands.

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens forslag om innføring av CO₂-avgift på utenriks sjøfart. Konsekvensene av forslaget vil i stor grad være at både norske og utenlandske fartøyer bunkrer i utenlandske havner fremfor norske havner. Dette vil kunne true lønnsomheten til de norske bunkersanleggene, og mange anlegg kan stå i fare for å bli nedlagt.

Disse medlemmer foreslår å halvere avgiften på avfallsforbrenning da dette er en avgift som virker mot sin hensikt. En av konsekvensene av økningene man har sett de senere årene knyttet til avgift på forbrenning av avfall, er at man kan få økte utslipp fra biltrafikken som følge av at mer avfall sendes med trailere til Sverige for å bli brent der, i stedet for hos svært moderne og miljøvennlige norske forbrenningsanlegg som ligger nært innsamlingsstedet for avfall. Avgiftene blir nå så høye at de norske forbrenningsanleggene taper konkurransen mot blant annet svenske kjøpere som følge av særnorske høye avgifter. Dette innebærer at det ikke lenger vil bli lønnsomt for forbrenningsanleggene å produsere fjernvarme til sine kunder.

Skredsikring

Det skal være trygt å bo og ferdes i Norge, og derfor må det investeres mer i flom- og skredforebygging. Disse medlemmer mener at slike tiltak bør sees i sammenheng med kraftproduksjon, hvor flomtiltak og kraftproduksjon kombineres. For å møte fremtidens flom- og skredproblematikk vil det være behov for en økning av NVEs tilskuddsordning for flom- og skredforebygging, og disse medlemmer øker derfor bevilgningen til denne tilskuddsordningen med 200 mill. kroner.

Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag til en mer komplett tilskuddsordning for retur av kasserte fritidsbåter som sikrer at den enkelte ikke taper økonomisk på dette.»

«Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag som sikrer at fiskebåter som returnerer andres maritime avfall, ikke må betale for dette.»

«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle klimainvesteringsfondet Nysnø i løpet av 2025.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan avkastning på nettleie fastsettes, og fremme et forslag til endring av ordningen som ivaretar hensynet til redusert nettleie.»

«Stortinget ber regjeringen endre styringsinstruksen til Enova slik at den i større grad benyttes til energieffektivisering i private husholdninger og næringsliv.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel, hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å samordne ansvar for alle aspekter av mineralnæringen under ett departement.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre en helhetlig gjennomgang av statens næringsrelaterte virkemiddelapparat og komme tilbake til Stortinget med en oversikt over portefølje, måloppnåelse, tapsavsetning og avkastning.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle Investinor AS i løpet av 2025.»

Utdanning

Disse medlemmer vil vise til at en god studiestøtte er viktig for å sikre at utdanning er tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Det har vært en stor prisstigning og økning i boutgifter, og disse medlemmer mener derfor det er viktig både å øke studiestøtten og gjøre denne mer forutsigbar, og å øke tilbudet av studentboliger.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at utdanningssektoren tilbyr studier som dekker behovene til både det verdiskapende næringslivet og velferdssamfunnet. Disse medlemmer viser til tiltak som økning av utstyrsstipend i videregående skole, økning av lærlingetilskuddet og en satsing på nye studieplasser innen helse-, psykologi-, teknologi- og lærerutdanninger. En nysatsing på maritime utdanninger og kompetanseprogram for olje og gass er viktig for kompetansebygging innen Norges mest verdiskapende næringer.

Disse medlemmer vil videre understreke behovet for en kvalitetssatsing i ungdomsskolen og videregående skole. Dagens skolesystem står overfor en rekke utfordringer både med hensyn til utdanningskvalitet og trygt læringsmiljø. Disse medlemmer vil blant annet trekke frem tre områder der det bør settes i gang nasjonale prøveprosjekter: Satsing på sosialagenter – for bedre skolemiljø etter modell fra Oslo, digital tilgang til helsesøster og psykolog i videregående skole, og økt bruk av nivådeling i klasseundervisningen. I arbeidet for et bedre skole- og læringsmiljø er 100 nye spesialskoleplasser for elever med utagerende oppførsel og behov for særlig oppfølging et tiltak disse medlemmer vil trekke frem.

Disse medlemmer vil vise til at i kjølvannet av Hamas’ terrorangrep mot Israel den 7. oktober 2023, har antisemittismen vokst ytterligere i styrke, både som ideologi og i handlinger, i Norge og andre deler av verden. Disse medlemmer mener det er behov for en kraftinnsats mot antisemittisme, og foreslår derfor en dobling av tilskudd til skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer som Auschwitz ved Krakow og Sachsenhausen ved Berlin.

Det er et økende antall elever som opplever mobbing, utenforskap og konflikter på skolen. I Oslo har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for et forsøk med sosialagenter som i flere av bydelene skal jobbe forebyggende med tiltak rettet inn mot barn i 5. og 6. klasse, som skal sikre at de får hjelp fra rett instans til rett tid.

Disse medlemmer mener prosjektet i Oslo er vellykket og foreslår i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett at ordningen kommer inn på statsbudsjettet, slik at den også kan prøves ut i andre kommuner.

Disse medlemmer setter av 1 mrd. kroner til styrking av skolesektoren over hele landet, i form av øremerkede tilskudd til kommunene.

Disse medlemmer viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 innføres et opptjeningsår for at det etterfølgende år skal gis nedskriving av studielån dersom låntaker fortsatt bor i nærmere definerte kommuner.

Disse medlemmer legger til grunn at attraktivitet for bosetting ikke over tid står seg, dersom motivasjonen skal baseres på å kjøpe interesse med enkelttiltak. Det er ikke ført noe belegg for at et slikt virkemiddel vil ha effekt. Attraktivitet for etablering handler om langt mer.

Låntakerne dette gjelder vil etter disse medlemmers syn være langt bedre tjent med at det over hele landet sikres næringsvirksomhet, skoler og andre tjenester. Disse medlemmer mener lavere skatter og avgifter for den enkelte og lavere belastning på næringsetablering ved å redusere formuesskatten på eierskap, næringseiendom og driftsmidler er avgjørende. Disse medlemmer peker også på satsinger i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett med betydelige styrkinger av samferdselsinfrastruktur, helse- og eldreomsorgstjenester og skolesektoren ut over regjeringens forslag. Dette er hva som skaper genuin og varig trygghet for å bosette seg, eller etablere næringsvirksomhet hvor som helst i landet, med økt økonomisk handlefrihet.

Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et nasjonalt prøveprosjekt etter modell av Osloskolens ‘Sosialagentene’ på utvalgte skoler.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som muliggjør at tilskudd til studentboliger også kan brukes til rehabilitering av eldre enheter med utdatert standard.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som gjør det mulig for barnehager med PBL-pensjonsavtale å søke kommunene om å få dekket pensjonskostnader utover det den nasjonale sjablongen dekker.»

Omsorg når man trenger det

Disse medlemmer vil ha en sterk satsing på helse. Alle har ulike utgangspunkt og behov. Et mangfoldig tilbud som er tilpasset hver enkelt, er nøkkelen til god helsetjeneste. Tjenestene skal komme når du selv trenger dem, og hver enkelt skal ha valgfrihet i helsetilbudet.

Sykehus

Helsekøene har økt siden dagens regjering fikk makten. Disse medlemmer vil kutte køene ved å ta i bruk all ledig kapasitet, også privat, slik at folk slipper å leve med smerter og sykemeldinger, og at flere kan komme raskere tilbake i jobb og til en mer normal hverdag.

I Fremskrittspartiets alternative budsjett settes det av 1,2 mrd. kroner ekstra til å kjøpe ledig kapasitet hos private, slik at helsekøene kan reduseres. På den måten får alle tilgang til raskere behandling uten å måtte betale fra egen lomme eller forsikring, slik dagens rød-grønne politikk medfører.

Siden den rød-grønne regjeringen overtok, har egenandelstaket økt med over 33 pst. Disse medlemmer sier nei til regjeringens forslag om å øke egenandelene på medisiner og helsehjelp og vil heller redusere egenandelen til 3 000 kroner.

Disse medlemmer ser med stor bekymring på den siste tidens avsløringer om at intensivkapasiteten er altfor lav. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 200 mill. kroner i øremerkede midler til flere intensivplasser.

Flere fastleger

Norge står i en alvorlig fastlegekrise. Tall fra legeforeningen viser at mange står uten fastlege. Selv om Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for at fastleger skal få mer tid til pasientene og bruke mindre tid på byråkrati, er det behov for flere tiltak for å styrke fastlegeordningen. I det alternative budsjettet for 2025 foreslår disse medlemmer å etablere 100 stillinger for nyutdannede leger som spesialiserer seg, såkalte LIS1-leger.

Norge er en sinke med å ta i bruk nye medisiner. Norge skal ikke være dårligere enn nabolandene, og disse medlemmer setter av øremerkede midler til å kjøpe legemidler til pasienter med sjeldne sykdommer.

Disse medlemmer vil også opprettholde refusjonsordningen for kiropraktisk behandling og setter av midler til dette.

Disse medlemmer viser til at det har vært en stor nedbygging av institusjonstilbudet til psykisk syke de siste tjue årene. Det betaler de sykeste prisen for, som ikke får den hjelpen og tryggheten de trenger. Mange alvorlig psykisk syke ender opp som svingdørspasienter, uten å få en behandling som bidrar til at de blir friske. Reduksjonen av antallet døgnplasser går også ut over resten av samfunnet, fordi alvorlig psykisk syke som burde hatt døgnbehandling, kan utgjøre en fare for seg selv og resten av samfunnet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 200 mill. kroner ekstra til døgnplasser i psykiatrien, og 200 mill. kroner ekstra i tilskudd til psykisk helsevern og rusfeltet.

Eldreomsorg

Under valgkampen for ett år siden avdekket TV 2 at 3 000 eldre og hjelpetrengende mennesker med vedtak om sykehjemsplass stod i kø for sykehjemsplass. Ifølge KS ferdigstiller kommunene i år kun 235 nye plasser som øker kapasiteten.

Disse medlemmer mener dette er altfor dårlig, og disse medlemmer foreslår i denne omgang å sette av penger til å bygge 2 000 nye sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser for å møte behovene man vet vil komme i årene fremover.

Disse medlemmer mener at alle eldre fortjener en varm og verdig alderdom, med en eldreomsorg i verdensklasse – uavhengig av hvor i landet man bor. Dessverre har dagens eldreomsorg blitt et postkodelotteri, hvor postadressen din avgjør hvor gode tjenester du får.

Disse medlemmer mener det er en utfordring at kommunene har ansvaret for finansieringen av eldreomsorgen, og påpeker at kommunenes økonomi og prioriteringer varierer. Disse medlemmer mener det er uheldig at kvaliteten i eldreomsorgen har store forskjeller fra kommune til kommune, og påpeker derfor at Fremskrittspartiet mener staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen, for å sikre like omsorgstjenester i hele landet.

Disse medlemmer viser til at inntil Fremskrittspartiet får gjennomslag for sitt primærstandpunkt om statlig drift av eldreomsorgen, vil disse medlemmer prioritere å styrke området med 2 mrd. kroner i et øremerket tilskudd til kommunene.

Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig finansiering til drift av protonsentrene i oppstartsfasen.»

«Stortinget ber regjeringen se på organiseringen av Beslutningsforum for nye metoder for å sikre raskere metodevurderinger.»

«Stortinget ber regjeringen tillate snus uten tobakk.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at eldre på sykehjem eller som mottar hjemmetjenester, får den tannbehandlingen de har krav på.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller bistand til å kjøpe dette i utlandet.»

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til om det skal innvilges refusjon for vaksine mot helvetesild.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie legemidler i butikk.»

«Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets enstemmige vedtak om å etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold eller overgrep.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse av Mammografiprogrammet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til organisering av statlig finansiering av eldreomsorgen i tråd med forsøket gjennomført i flere kommuner i 2016–2021, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til restrukturering av BPA-tilbudet, hvor ordningen blir lagt til Nav og statlig finansiert, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til finansiering av ressurskrevende tjenester i helsevesenet som reduserer kommunenes egenandel, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Styrker tilbudet til sårbare barn

Det er skremmende å se omfanget av vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer vil styrke arbeidet for å forhindre misbruk av og vold mot barn.

Disse medlemmer vil øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar til kvalitet og mangfold. Det gir hvert enkelt barn best mulig tilpasset tiltak.

VTA-plasser

Behovet for nye varig tilrettelagte arbeidsplasser er vesentlig større enn hva regjeringen legger opp til. Mange personer med utviklingshemming ønsker å være i jobb, men får ikke muligheten. Det må være et mål at alle som ønsker å arbeide, får arbeide.

Disse medlemmer ønsker å styrke ordningen og foreslår derfor å bevilge penger til 500 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser i 2025.

I 2021 vedtok Stortinget at regjeringen snarest mulig skal opprette et eget Nav-ombud. Dette har ikke regjeringen fulgt opp. Et Nav-ombud er tenkt å være et faglig uavhengig, upartisk og ubyråkratisk tilbud til brukerne og skal kunne kontrollere at brukerne av Nav mottar riktige tjenester til riktig tid. Disse medlemmer setter av 10 mill. kroner for å etablere et Nav-ombud.

Kommunepakke

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene kan levere gode tjenester i bygd og by.

Disse medlemmer mener kjerneoppgavene må prioriteres også på lokalt nivå, og ønsker derfor en helt ny modell for finansiering av eldreomsorgen der staten skal ta regningen, for å sikre likeverdig tilbud uavhengig av hvor man bor.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgninger øremerket til kommunene med totalt 4,84 mrd. kroner.

God infrastruktur

Gode riksveier og fylkesveier bidrar til trygghet og kortere reiseavstander. Disse medlemmer foreslår derfor å øremerke 1 mrd. kroner ekstra til fylkesveier og vil bruke en 400 mill. kroner på viktige skred- og rassikringstiltak.

Attraktive lokalsamfunn

Disse medlemmer mener at distriktene må få lov til å utnytte sine fortrinn til næringsutvikling og på den måten skape vekst og arbeidsplasser i sitt lokalsamfunn. I stedet for å bruke subsidier for å legge til rette for næringsaktivitet rundt om i kommunene, må dette skje gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer foreslår derfor flere skatte- og avgiftsreduksjoner som vil kunne bidra til å skape næringsaktivitet i hele landet.

Disse medlemmer ønsker et mangfold av aktører som leverer offentlig finansierte tjenester til innbyggerne. Dette er gode tilbud som gir valgfrihet, blant annet i eldreomsorgen, helsevesenet og barnehager. Private sikrer full barnehagedekning, samtidig som det gir foreldre mer frihet til å velge.

Disse medlemmer mener at byråkratiet må reduseres og det lokale selvstyret må løftes frem, fordi det er lokalpolitikerne som kjenner sitt lokalsamfunn best.

Disse medlemmer mener at Norge kan klare seg med to administrative nivåer: stat og kommune. Oppgavene som fylkeskommunen løser i dag, kan flyttes til kommunene, de private eller staten – der det er mest hensiktsmessig. For Fremskrittspartiet er det et mål å legge ned fylkeskommunene i 2027. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte kostnader i den administrative delen av fylkeskommunene, kutte i regional planlegging og veiledning, kutte i regionale forsknings- og utviklingsprosjekter samt kutte i kultur, da dette ikke er fylkeskommunale arbeidsoppgaver. Disse medlemmer vil redusere overføringene til fylkeskommunen for oppgaver som bortfaller.

Disse medlemmer viser til at mange kommuner opplever at Statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer ønsker å legge ned Statsforvalteren slik vi kjenner den i dag, som er en byråkratisk og tungrodd organisasjon.

Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde Statsforvalterens tilsyn med kommunene, slik at innbyggere kan klage når de mener kommunen ikke leverer lovpålagte tjenester.

Disse medlemmer foreslår å sette av 1 mrd. kroner til styrking av skolesektoren over hele landet, som i dag preges av nedleggelser.

Innbyggerne i kommunene langs Oslofjorden ligger an til å få en ekstrem økning i avgiftene bl.a. som følge av at Stortinget har pålagt kommunene nitrogensrensing som følge av at en vil følge EU sine krav til avløpsvann (avløpsdirektivet). Disse medlemmer mener at når Stortinget pålegger kommunene dette, må de også være med på å ta regningen, ikke skyve hele over på innbyggerne. Fremskrittspartiet og Rødt fremmet 9. november 2023 følgende forslag, som ble nedstemt av alle andre partier:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»

Behovet for nitrogenrensing av Oslofjorden kan ikke alene belastes dagens og fremtidens innbyggere i regionen, og disse medlemmer foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette arbeidet da regjeringens forslag er helt utilstrekkelig til sikring av fremdrift.

Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskudd til fylkesvei øremerkes vedlikehold av fylkesveinettet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å avvikle fylkeskommunenes lovpålagte oppgaver samt sikre at ansvaret for og finansieringen av videregående skoler, tannhelse og samferdsel fordeles til staten og kommunene.»

Kutt i offentlig sektor

Disse medlemmer legger til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor, og vil derfor ha en avbyråkratiseringsreform som øker bevisstheten rundt hvordan staten bruker skattepengene. For 2025 foreslår disse medlemmer at etatene med unntak for sykehusene, operativ polititjeneste og Forsvaret gjennom kontinuerlig fokus på effektivisering skal kutte budsjettene med én pst.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett dekker inn satsinger med omdisponeringer innenfor og mellom rammeområder og i tillegg øker utbytteforventninger og gjør en justering av anslaget for uttak av SPU. Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i september i år har beregnet hva virkningen på renten vil være om oljepengebruken øker med 30 mrd. kroner. Analysen viser at renten etter tre år vil heves med 0,3 prosentpoeng hvis pengene brukes til økte statlige investeringer, og 0,5 prosentpoeng ved økt statlig forbruk. Hvis den økte oljepengebruken på 30 mrd. kroner går til personskattelette eller økt bistand, vil renten knapt endres.

Kutt i bistand

Bevilgningene til bistand og målene om 1 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI) gjør Norge til et av verdens mest generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI og selv dette imøtekommes kun av et fåtall land. Derfor mener disse medlemmer at bistandsnivået må justeres ned til under 0,7 pst., og at oppmerksomheten i større grad må rettes mot oppnådde resultater. I dag spres milliardene på en lang rekke formål og mottakere. Det gir lite kontroll og fremvekst av en stor bistandsindustri.

Det må jobbes målrettet for å redusere prosjektene Norge har forpliktet seg til å delta i. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp skal prioriteres, hjelp skal gis til de som trenger det mest.

Disse medlemmer viser til at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett kuttes netto om lag 13 mrd. kroner i bistandsbudsjettet, mens nødhjelpsdelen styrkes med 1,8 mrd. kroner.

Symbolske klimatiltak

Den norske klima- og miljødebatten er i altfor stor grad preget av politiske symboler, manglende konsekvensvurderinger og for liten tro på markedet. Resultatet av dette er at mange partier tyr til meningsløse påbud, forbud og reguleringer som plager folk i hverdagen, og som hindrer vekst og verdiskapning i Norge. Eksempler på dette er forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler, avgift på produksjon av rødt kjøtt, elektrifisering av sokkelen som vil kreve massiv utbygging av nye vindmøller på land, eller miljøavgifter uten effekt som bare henter penger til statskassen.

Disse medlemmer vil føre en forutsigbar og faktabasert klimapolitikk som bidrar til reduserte klimagassutslipp basert på kostnader og effekt, og som bidrar til at det vil skapes nye jobber, lønnsomme bedrifter og økonomisk vekst i Norge.

Disse medlemmer foreslår derfor kutt i en rekke klimatiltak med marginal eller udokumentert effekt og tilsvarende i det statlige virkemiddelapparatet for politisk utvalgte «grønne» næringer.

Disse medlemmer mener at en av vår tids største globale miljøutfordringer er forekomsten av plast i havet. En stor andel av plasten kommer fra elver i utviklingsland, og det er derfor nødvendig å prioritere tiltak som dekker disse områdene. Tiltakene vil eksempelvis omfatte opprydding og forebygging. Selv om Norge står for en svært liten andel av plastforurensning og har velfungerende innsamlingsordninger, er det også nødvendig med opprydding langs norske strender, elver og fjorder. Disse medlemmer bevilger derfor midler til bekjempelse av marin forsøpling både nasjonalt og internasjonalt.

En ny og strammere innvandringspolitikk

Fremskrittspartiet har foreslått å innføre asylmottak i tredjeland. Dette er en modell som både Danmark og Storbritannia har utarbeidet, og som flere europeiske land nå arbeider med, deriblant Italia og Tyskland. En som søker asyl i Norge, vil da bli fløyet til tredjelandet som Norge har inngått avtale med, og må oppholde seg på mottak der i påvente av behandlingen av asylsøknaden.

Disse medlemmer mener ukrainere, som trenger beskyttelse fra en pågående krig i våre nærområder, skal få beskyttelse i Norge. Norge har likevel et vesentlig høyere antall ukrainere som kommer til landet enn f.eks. Sverige og Danmark har. Det er grunn til å anta at dette skyldes at våre velferdsytelser er vesentlig høyere. Disse medlemmer mener det er avgjørende å redusere ytelsene asylsøkere mottar i Norge, slik at disse ikke er høyere enn hva de mottar i våre naboland.

En integrering som fungerer

Disse medlemmer mener en integrering først er vellykket når norske lover, regler og verdier etterleves og respekteres, når man er selvforsørget og en aktiv del av sitt lokalsamfunn, og når gutter og jenter, kvinner og menn på lik linje får ta del i de frihetsverdiene som Norge er bygget på. Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått, er klare for arbeidslivet.

Med tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag, som vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også mange budsjettposter kunne reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

Disse medlemmer vektlegger også at livsløpskostnadene og de samfunnsmessige kostnadene som påføres av en for høy innvandring og dårlig integrering, ikke er bærekraftige. Slike kostnader spenner over hele spekteret av samfunnsområder og kan i første rekke begrenses av en kraftig reduksjon i innvandring/bosetting.

Kultur

Disse medlemmer mener kulturen må bli mer publikumsrettet og være fri og uavhengig av politisk styring.

Kultursektoren forbindes gjerne med offentlig pengebruk og sløseri. Fremskrittspartiet er motstander av at skatter og avgifter brukes til offentlig finansiert kultur.

Det er ikke offentlig finansiering som skal være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt. Det er folk flest, ikke politikerne, som skal velge hva de skal se på og lytte til.

Derfor vil disse medlemmer gjennomføre store kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som støtte gjennom kulturfondet og store, tungdrevne institusjoner som Operaen.

Disse medlemmer mener vi bør se på kultursektoren som en næring som omsetter for milliarder av kroner. Den skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet. Kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Den skaper også store ringvirkninger for blant annet reiselivet.

Kutte i NRK

NRK koster neste år skattebetalerne 7,5 mrd. kroner. Det er mer enn inntektene til de ti største avisene i landet, mer enn staten bruker på å drive hele kriminalomsorgen eller mer enn hva det koster å drive hele Sandnes kommune gjennom et helt år.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener staten skal selge NRK, men likevel ivareta samfunnsfunksjoner som nyhetsformidling og beredskap. Disse medlemmer mener det vil være mulig å selge NRK i løpet av 2025. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å spare skattebetalerne for 3 mrd. kroner neste år. Salg av bygningsmasse og eiendommer kan i tillegg innbringe store beløp.

Pressen må være fri fra økonomiske bidrag fra staten, derfor kutter disse medlemmer i pressestøtten.

Ved siden av omtalte omdisponeringer fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om at insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge omlegges til en regelstyrt ordning.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om å regelstyre merverdiavgiftskompensasjonen for frivillige organisasjoner.»

3.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Ulikheten må ned

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at samfunnets ulikheter i makt og rikdom er for store, og at klimakrisen vokser. I en tid med altfor stor ulikhet og klimakrise må skattesystemet omfordele for å redusere den økonomiske ulikheten, gi inntekter til å opprettholde og bygge ut velferdsstaten og bidra til å nå klimamålene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der Sosialistisk Venstreparti foreslår store endringer i inntektsskatten og utbytteskatten, slik at de som tjener under 800 000 kroner, får betydelig mindre skatt i 2025, mens de som tjener over 1 mill. kroner, får betydelige økninger i skatten. Formuesskatten gjøres mer progressiv gjennom økt bunnfradrag, økt skatt for store aksjeformuer og et nytt trinn med økt sats for formuer over 100 mill. kroner.

De siste årene har Sosialistisk Venstreparti fått betydelige gjennomslag for å tette store skattehull, herunder den endrede utflyttingsskatten. I sitt forslag til budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti flere grep for å gjøre skattesystemet mer rettferdig, slik at en skattlegges etter evne og ikke etter vilje. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke skatten på bankenes overskudd, samtidig som Sosialistisk Venstreparti bedrer konkurranseforholdet mellom de store bankene og de mindre sparebankene.

Dette medlem vil også fremheve at Sosialistisk Venstreparti reduserer skatten for pensjonister, fiskere og sjømenn, øker frikortgrensen til 150 000 kroner og støtter regjeringens forslag om økning i fagforeningsfradraget.

Boligmarkedet i Norge er en motor for ulikhet, særlig fordi de som er kommet inn på boligmarkedet, nyter godt av store skattefordeler og boligprisvekst. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en ny boligskatt for dyre boliger med verdi over 10 mill. kroner. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti å redusere dokumentavgiften for førstegangskjøpere for å gjøre det rimeligere å kjøpe seg ny bolig.

Dette medlem vil understreke at om vi skal nå klimamålene våre, må skattene og avgiftene endres, slik at det blir dyrere å forurense og billigere å velge grønt. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke engangsavgiften på fossile biler for å sikre at flere velger å kjøpe elbil, samtidig som elbiler får reduserte avgifter blant annet gjennom å fjerne omregistreringsavgiften for elbil, slik at det blir billigere å kjøpe elbil brukt. Regjeringens kutt i drivstoffavgifter har ingen omfordelende effekt, og Sosialistisk Venstreparti går imot disse.

Sosialistisk Venstreparti foreslår også å øke CO₂-avgiften, med mål om en CO₂-avgift på 3 500 kroner i 2030. Sosialistisk Venstreparti vil fortsette arbeidet med å få på plass en grønn folkebonus som kompenserer folk for økte miljøavgifter. I år foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke personfradraget i inntektsskatten med nesten dobbelt så mye som sin foreslåtte økning i miljørelaterte avgifter. I tillegg ønsker Sosialistisk Venstreparti å innføre momsfritak på reparasjon av klær, sko, husholdningsvarer, fritidsvarer og elektronikk.

Dette medlem vil videre påpeke at oljeselskapene er landets største forurensere, men har relativt lave kostnader for sine utslipp og svært høy profitt. Skal Norge nå våre klimamål, må utslippene fra oljeindustrien mye raskere ned. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke CO₂-avgiften på sokkelen og innføre i tillegg en omstillingsavgift på olje og gass, slik at kostnaden for å produsere olje og gass øker. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å fjerne flere av skattefordelene til oljeselskapene.

Et rettferdig grønt skifte

Klima- og miljøkrisen og ulikhetskrisen vil definere verden i lang tid framover. Oppgavene kan ikke løses hver for seg. De henger sammen og må løses sammen.

Dette medlem vil understreke at fortsetter vi som før, binder vi norsk næringsliv fast i en fossil fremtid, mens resten av verden er på vei over til utslippsfrie løsninger. Da risikerer vi en brå omstilling med store tap av arbeidsplasser når markedet for alvor snur mot grønne løsninger. En slik strategi er både klimafiendtlig og uansvarlig. Tida er overmoden for å ta norsk økonomi ut av oljealderen. Heldigvis har vi i Norge gode forutsetninger for et grønt skifte. Vi har høykompetente arbeidstakere og etablerte leverandørindustrier, vi har naturressurser, og vi har tilgang på kapital. Det har aldri vært nok å tro at markedet skal levere og håpe på det beste. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett og understreker at Sosialistisk Venstreparti vil bygge landet på nytt, slik Norge gjorde da vi skapte oljeeventyret. Men denne gangen må det bygges grønt for å sikre arbeidsplasser og vår felles velferd.

Dette medlem mener at Norge må bevilge mer penger til omstilling, og innretningen på disse pengene må være grønn og risikovillig nok til å realisere viktige omstillingsprosjekter. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å gi Nysnø enda større handlingsrom til å gjøre store løft innen grønn industri, og å gi SIVA en tydeligere rolle i å bygge nye grønne og energieffektive verdikjeder. I sitt forslag setter Sosialistisk Venstreparti av midler til et program for karbondifferansekontrakter for utslippskutt og opptak av CO₂ i industrien.

Det skal sikre at industri- og avfallssektoren tar i bruk karbonfangst og -lagring og annen teknologi som kutter utslipp og fjerner CO₂ fra atmosfæren. Samtidig oppskalerer dette medlem arbeidet med å utvikle industriklynger i ulike deler av landet hvor CO₂ fra de største utslippspunktene i Norge kan fanges, transporteres og lagres på norsk sokkel.

Skipsfarten er en stor utslippssektor som må kutte utslipp raskt for at både 2030-målet og de langsiktige klimamålene skal være innenfor rekkevidde. Da må vi bygge opp en hel verdikjede for utslippsfrie løsninger raskt. På den måten sikrer vi at alt fra store cruiseskip og servicefartøy til fiskefartøy og fritidsbåter kan bli utslippsfrie. Sosialistisk Venstreparti vil bruke inntekter staten får av økte CO₂-avgifter og salg av klimakvoter, til å satse på utslippskutt innen maritim sektor. Derfor setter Sosialistisk Venstreparti av midler til å bygge opp norsk hydrogenproduksjon, og støtte til utslippskutt for nærskipsfart, fiskefartøy, skip til havbruksnæringen, offshoreskip, ferger og hurtigbåter.

Dette medlem viser til at et rettferdig grønt skifte krever omstilling i alle sektorer. Klimamålet om 55 pst. kutt i 2030 i Norge krever at omstillingen starter nå. På noen områder er det allerede gjort mye, som satsingen på elbil. Tungtransporten er ett av områdene som kan kutte store utslipp fram mot 2030, men for at dette skal realiseres, må investeringer i elektriske lastebiler gjøres nå.

Alle klimagassutslipp skjer i realiteten lokalt. Derfor har kommunene en viktig rolle i å kutte utslipp. Det er grunnen til at Sosialistisk Venstreparti har videreført ordningen Klimasats i sitt forslag, som gir kommuner støtte til å kutte utslipp. Det er mye å hente på å energieffektivisere allerede eksisterende bygninger. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å bevilge en halv mrd. kroner mer til energieffektivisering enn det regjeringen gjør.

Naturkrisen og tapet av norsk natur er svært alvorlig. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti over 1 mrd. kroner ekstra til natursaker. Det bygges ned natur over hele landet, og mange avgjørelser er basert på gamle reguleringsplaner. Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrke kommunenes kompetanse og mulighet til å gjennomgå gamle planer gjennom ordningen natursats. Vern av skog er et annet svært viktig virkemiddel for å sikre den mest verdifulle skogen vår. Derfor prioriter Sosialistisk Venstreparti en fortsatt stor satsing på skogvernet.

En annen stor trussel for naturmangfoldet er miljøfiendtlige motorveier, og dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti vil kutte i naturfiendtlige motorveier og samtidig stanse naturtap. Dette medlem mener det trengs radikale endringer i transportsektoren som står for en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. Sosialistisk Venstreparti vil jobbe for å minske vedlikeholdsetterslepet og gjøre hverdagsveiene i distriktene tryggere gjennom vedlikehold, ras- og skredsikring. Det er helt nødvendig å ta vare på eksisterende infrastruktur i en grønn omstillingsprosess. Sosialistisk Venstreparti vil også styrke jernbanen. Når vi skal reise langt eller frakte gods over store avstander, må vi velge jernbane. Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor investeringer i kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier.

Utvikling av velferden for fremtiden

Dette medlem ønsker å utvikle velferdsstaten til det beste for de mange. Vi må innføre nye reformer for å møte fremtidens utfordringer. I denne perioden har Sosialistisk Venstreparti vist at det er mulig å både bevare og utvikle velferden vår. Økt barnetrygd, gratis SFO og billigere tannhelse betyr mest for dem som har minst fra før. I statsbudsjettet for 2025 ønsker Sosialistisk Venstreparti å fortsette å styrke disse områdene.

Dette medlem ønsker å innføre gratis halvdagsplass på SFO for alle barn på fjerdetrinn, og dette medlem styrker kvaliteten ved å øke bemanningen. SFO skal være et gratis fellesskap med lek, fysisk aktivitet og kulturtilbud. Et tilbud som utjevner ulikheter. Sosialistisk Venstreparti fortsetter arbeidet med å likestille tannhelse med andre helsetjenester og foreslår til sammen 820 mill. kroner for å sikre fortsatt utvidelse av retten til billige tannhelsetjenester. I dette budsjettet prioriterer Sosialistisk Venstreparti å styrke den offentlige tannhelsetjenesten og gi unge opp til 30 år kraftig rabattert tannhelsebehandling. I dette budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å fortsette satsingen på barnetrygden, og øker den med over 2,2 mrd. kroner. Det vil gi 2 424 kroner ekstra i barnetrygd i året for hvert barn man har. Dette vil gi barnefamilier i hele landet bedre råd og sikre at enda færre barn vokser opp i fattige familier.

Økonomisk trygghet til alle

Dette medlem mener det er viktig at alle skal kunne leve gode liv, også når man ikke kan jobbe. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke minstesatsene i uføretrygden og på arbeidsavklaringspenger, samtidig som dette medlem foreslår å øke minstepensjonene. Dette medlem foreslår å øke fribeløpet for uføre fra 0,4 G til 1 G, så flere kan prøve seg i arbeidslivet uten å tape penger på det. Økningen i fribeløpet og minsteytelsene er nødvendige grep i møte med dyrtiden. Sosialistisk Venstreparti vil også styrke potten til aktivitetshjelpemidler, sånn at flere med funksjonsnedsettelser kan være i fysisk aktivitet, og dette medlem ønsker å prisjustere grunnstønaden. Tilrettelegging er helt nødvendig for at alle skal kunne delta i samfunnet.

Sterke, handlekraftige kommuner

Sosialistisk Venstreparti vil bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. Distriktspolitikk handler om moderne og bærekraftige lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser, og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. Dette medlem understreker at en god kommuneøkonomi er viktig for å få dette til. Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke de frie midlene til kommunene med 3 mrd. kroner mer enn det regjeringen legger til grunn i sitt statsbudsjett. Gjennom en styrket kommuneøkonomi vil Sosialistisk Venstreparti gi et bedre velferdstilbud. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, sikrer beredskap, reduserer arbeidsløshet og gjør kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet, i tillegg til å gi befolkningen de tjenester de har krav på.

Et sterkt helsevesen

Selv om dette medlem mener at vi har et svært godt helsevesen, er det behov for å styrke dette. Sosialistisk Venstreparti mener særlig det er viktig å styrke sykehusøkonomien. Sosialistisk Venstreparti vil ta vare på, og bygge ut, det offentlige helsevesenet vårt. Som pasient skal du være trygg på at du får den hjelpen du skal ha, når du trenger den. Det offentlige helsevesenet skal også være et godt sted å jobbe. Derfor ønsker dette medlem å bevilge 1,5 mrd. kroner ekstra til sykehusene, der det viktigste grepet er å sikre at vi både rekrutterer og beholder flere folk i sykehusene. Dette medlem vil også styrke føde- og barselomsorgen og starte forsøk med seks timers arbeidsdag i helsevesenet. Videre vil dette medlem begrense de private aktørene i helsetjenestene og vil skattlegge private helseforsikringer for å forhindre en todeling av helsevesenet. Dette medlem vil kjempe mot de urettferdige helseforskjellene og legge til rette for likeverdige helsetilbud for alle. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å fjerne egenandelene på helsetjenester for alle under 18 år, minstepensjonister og rusavhengige.

En god oppvekst og utdanning for de mange

Dette medlem vil påpeke at investering i en god oppvekst er det viktigste vi kan gjøre. Derfor er det viktig for Sosialistisk Venstreparti å styrke barnehagene med flere ansatte, gi et løft for yrkesfagene og sikre nok lærere og andre yrkesgrupper i skolen. Sosialistisk Venstreparti fortsetter sin satsing på studentenes økonomi og velferd gjennom å øke studiestøtten og bygge ut og oppgradere studentboliger. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke barnevernet og sikre at alle barn har gode fritidsaktiviteter. Dette medlem mener det er på tide at omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere blir overført til barnevernet.

Et trygt samfunn skaper gode liv. Dette medlem mener at vi må bekjempe kriminalitet blant barn og unge først og fremst med forebygging og rask reaksjon. Kriminaliteten bekjempes gjennom sterke fellesskap som forebygger at mennesker faller utenfor samfunnet. Sosialistisk Venstreparti vil blant annet satse på fritidsklubber, ungdomsjobber og hurtigspor i domstolsapparatet.

Kultur og medier: limet i samfunnet

Dette medlem vil understreke viktigheten av kultur, særlig i utfordrende tider. Et rikt og mangfoldig kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter de som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Kunstnere skal ha betalt for jobben de gjør, derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke tilskuddet til utstillingshonorar. Dette medlem satser på alliansene, Norsk skuespiller- og danseallianse og Musikeralliansen, som sørger for at kunstnerne får lønn mellom oppdrag og et sosialt sikkerhetsnett. Dette medlem foreslår å styrke satsingen på skolebiblioteker, på innkjøpsordningene til bibliotekene og litteraturhusene i Oslo og Bergen.

En sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge. Det er gledelig at flere nye redaktørstyrte medier ser dagens lys. Når flere skal dele på produksjonstilskuddet, trengs mere penger. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke pressestøtten i dette budsjettet.

Likestilling, diskriminering og antirasisme

Dette medlem mener arbeidet mot diskriminering må styrkes. Rasisme, vold og diskriminering er en trussel mot et godt og trygt samfunn. Sosialistisk Venstreparti vil styrke de frivillige organisasjonenes arbeid mot rasisme og diskriminering. Når mennesker med ulike minoritetstilhørigheter, inkludert skeive og funksjonshindrede, opplever hatkriminalitet og hatytringer må politiet jobbe målrettet for å sikre deres trygghet. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke det nasjonale kompetansemiljøet innen hatkriminalitet i dette budsjettet.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Dette medlem viser til at som følge av statens historie med fornorskingspolitikk står samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk språk, identitet og kultur i dag under sterkt press. Det konkluderte også Sannhets- og forsoningskommisjonen med i sin rapport fra 2023. Fornorskingspolitikken som ble ført mot disse gruppene, var altomfattende og langvarig, og dette medlem mener at politikken for å reparere skadene etter fornorskningen også må være altomfattende og langvarig. Sosialistisk Venstreparti vil sikre en helhetlig og systematisk oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Som et av mange ledd i dette arbeidet vil dette medlem i dette budsjettet styrke urfolks og nasjonale minoriteters egne folkevalgte organer, institusjoner og organisasjoner.

Sosialistisk Venstreparti er også opptatt av å sikre rettighetene til urfolk og nasjonale minoriteter, blant annet til rettighetene knyttet til språk og til å utøve og videreutvikle egen kultur. Derfor ønsker dette medlem å styrke støtten til dette i budsjettet.

Rettssikkerhet og kamp mot vold

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti over flere budsjett har sikret en historisk økning i inntekts- og formuesgrensen for fri rettshjelp og en økning i salærsatsen, og har styrket distriktenes tilgang til advokater og sakkyndige. Sosialistisk Venstreparti har løftet de frivillige rettshjelpstiltakene og sikret at regjeringen leverer en ny lov om støtte til rettshjelp. Denne satsingen ønsker dette medlem å fortsette i sitt forslag til budsjett for 2025. Domstolene sikrer grunnleggende rettssikkerhet i samfunnet. Dette medlem ønsker å sikre en forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene. Trange budsjetter har over tid svekket rehabiliteringen av innsatte og forverret arbeidsforholdene til ansatte i kriminalomsorgen. Dette medlem ønsker å styrke bemanningen, ruste opp fengsler og sikre at flere innsatte får et godt tilbud under og etter soning.

Dette medlem mener det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker blir utsatt for vold, overgrep og trusler. Sosialistisk Venstreparti vil sikre tiltak for å bekjempe vold og overgrep og styrke voldsutsattes støtteapparat. Dette medlem foreslår å styrke finansieringen av og ruste opp krisesentrene.

Altfor mange blir utsatt for voldtekt og andre overgrep uten at politiet oppklarer sakene. Vi trenger et taktskifte i hvordan slike saker etterforskes og arbeides med juridisk, gjennom å øremerke ressurser til politiet.

Barn mistenkt for straffbare handlinger har et behov for særskilt tilrettelegging nettopp fordi de er barn, og mange av dem har erfaring som utsatte. Dette medlem ønsker derfor å styrke Statens barnehus, slik at mistenkte barn opp til 18 år også kan få tilrettelagte avhør og mer helhetlig oppfølging og ivaretakelse.

Internasjonal solidaritet i krisetid

Dette medlem viser til at tallet på mennesker som sulter og lever i ekstrem fattigdom, øker, krig og konflikt herjer, og behovene for nødhjelp er ufattelig store. Dette medlem mener at det er ekstra viktig at Norge, som har store inntekter fra salg av olje og gass, opprettholder målet om minst 1 pst. av nasjonalinntekten til bistand. Tiden vi lever i, krever modige land som står opp for folkeretten. Norge må tilslutte seg atomvåpenforbudet i FN. FN er viktigere enn noensinne, og Norge må bidra aktivt og sørge for at utviklingsland får deltatt i arbeidet med internasjonale skatteregler, slik at vi kan snu de store pengestrømmene. Norge må vise solidaritet i praksis. Vi skal bistå det ukrainske folket og samtidig vise at det ikke betyr kutt i støtte til det globale sør. Dette medlem viser til sitt forslag til budsjett for 2025 med en rekke satsinger for internasjonal solidaritet og fredsarbeid.

En human flyktningpolitikk

Dette medlem vil berømme norske kommuner for deres innsats for å gi tusenvis av ukrainske flyktninger et trygt opphold på kort tid. Dette viser kraften i lokalmiljø og i folk og viser at vi kan ta imot mennesker på flukt også fra utenfor Europa. Sosialistisk Venstreparti ønsker at Norge tar imot 5 000 kvoteflyktninger hvert år, i tråd med FNs anbefalinger. For å avlaste Hellas og andre europeiske land med høye asylankomster må Norge evakuere flyktninger. For å styrke rettssikkerheten i utlendingsforvaltningen må flere få mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda. Dette medlem ønsker derfor å styrke UNE slik at det skal gjennomføres flere nemndsmøter med muntlig høring.

Styrket nasjonal forsvarsevne

Dette medlem viser til at det norske forsvaret har blitt bygd ned de siste tiårene, og vi er i ferd med å miste verdifull kompetanse fordi erfarne folk forlater Forsvaret. Sosialistisk Venstreparti styrker satsingen på Forsvarets viktigste ressurs: personellet.

Norge må bli mindre avhengig av USA og ikke delta i USAs kriger rundt om i verden. Forsvaret skal forsvare landet vårt, ikke drive krig mot andre. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å kutte bidragene til NATOs militæroperasjoner utenfor Europa.

I langtidsplanen for Forsvaret fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag for tiltak som skal stoppe personellflukten. Spesielt viktig er det å få på plass en god pensjonsordning. I dette statsbudsjettet ønsker dette medlem å følge opp med penger til å løse pensjonsfloken og få flere årsverk i Forsvaret, både militære og sivile. Samtidig ønsker dette medlem å øke satsingen på øving, trening og seiling i Hæren og Sjøforsvaret.

3.1.2.5 Merknader fra Rødt

Økte inntekter, kutt i regningsbunken

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag til statsbudsjett, og at det ikke inneholder nye tiltak for å få ned forskjellene i Norge.

Dette medlem mener at det er arbeidsfolk som skaper verdiene i samfunnet, og at vanlige folk bør sitte igjen med mer. De siste årene har imidlertid ikke folk flest opplevd økt kjøpekraft av betydning på grunn av høye priser, lav lønnsvekst og dyre offentlige gebyrer. De rikeste stikker av med mer av verdiene som arbeidsfolk har skapt. Rødt vil ta et oppgjør med de økende forskjellene og gjennomføre politikk som sikrer at folk har mer igjen ved slutten av måneden.

Dette medlem viser til at Rødt foreslår å endre skattene slik at vanlige folk får mer penger og forskjellene reduseres. Rødt foreslår å kutte skatten til de med ordinær inntekt med flere tusen kroner i året. Alle med lavere inntekt enn om lag 800 000 kroner, om lag tre av fire personer, får lavere skatt med Rødts forslag, til sammen 14 mrd. kroner. Personer med høye inntekter og store aksjeutbytter, spesielt de 0,7 pst. rikeste med inntekt over 3 mill. kroner i året, betaler mer.

Dette medlem mener at grunnplanken i vårt velferdssystem må være at du ikke trenger å bli fattig bare fordi du blir syk, gammel eller mister jobben. Men dagens minsteytelser i velferdsstaten er ikke mulig å leve av. Minstepensjonene ligger på 223 000 kroner, langt under EUs fattigdomsgrense. Minstesatsen på uføretrygd ligger på 290 000 kroner, eller en fjerdedels stortingslønn. Satsene for arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp er enda lavere.

Dette medlem viser til at mange av dem som mottar ytelser fra Nav, må stille seg i matkø hos frivillige. Det er et sikkert bevis på at det er hull i velferdsstatens sikkerhetsnett. Derfor går Rødt inn for en økning av velferdsstatens minsteytelser med 15 000 kroner i året. Barnetrygden må økes i takt med prisstigningen, og sosialhjelpssatsene skal opp til det nivået ekspertene mener er nødvendig for å leve et anstendig liv.

Dette medlem viser til at Rødt foreslår kraftfulle grep i statsbudsjettet som vil slanke regningsbunken til norske familier. Rødt vil kutte egenandelstaket for helsetjenester ned til 2 500 kroner. Dette vil bidra til å kutte utgiftene til over 1,5 millioner nordmenn. Rødt foreslår å innføre gratis skolemat i grunnskolen fra neste skoleår. Det vil sikre at alle barn får et sunt måltid på skolen hver dag, og spare barnefamiliene for tid og penger. Dyre tannlegeregninger kan for mange velte hele privatøkonomien. Rødt foreslår en tannhelsereform som tar et viktig steg i retning gratis tannhelse neste år, og foreslår å sette av penger til å gi alle barn gratis tannregulering. Rødt foreslår også å reduseres billettprisene på kollektivtrafikk med 10 pst.

Et løft for de virkelige verdiskaperne

Dette medlem mener at verdiene skapes av vanlige arbeidsfolk, ikke av et knippe milliardærer på toppen. Men i det norske samfunnet setter man ikke pris på de virkelige verdiskaperne. Hundretusener av arbeidsfolk i samfunnskritiske yrker må ta til takke med lav lønn, tøffe arbeidsvilkår og trygder og pensjoner langt under hva det er mulig å leve av. Et mer rettferdig arbeidsliv er avgjørende i kampen mot Forskjells-Norge.

Dette medlem viser til at norsk lov skal gjelde i Norge, også i arbeidslivet. Dessverre har vi de siste årene sett at sosial dumping og arbeidslivskriminalitet florerer. Derfor foreslår Rødt å styrke bevilgningene til Fair Play Bygg Norge, og å sette av penger til 40 nye stillinger i Arbeidstilsynet. Rødt foreslår også å opprette en pott som organisasjoner som bistår ofrene for arbeidslivskriminalitet, kan søke fra.

Dette medlem viser til at samtidig som politikerne messer om arbeidslinja, skyves hundretusener av nordmenn ut av arbeidslivet fordi de ikke er friske nok til å yte 100 pst. Rødt tror på at alle som kan og vil, skal få arbeide. Derfor foreslår Rødt å opprette 1 000 nye tiltaksplasser og 500 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Rødt foreslår også å øke fribeløpet for uføre til 1 G, slik at de som mottar trygd, kan få jobbe mer ved siden av før Nav begynner å straffe dem dobbelt med avkortning i tillegg til vanlig skatt.

Dette medlem mener at mennesker som har slitt ut helsa gjennom et langt liv i arbeid, fortjener mer enn bare smuler. Dagens pensjonssystem er blodig urettferdig, fordi det straffer folk med lav lønn og tunge yrker, mens det belønner høytlønte med behagelige jobber. I Rødts alternative statsbudsjett foreslår Rødt å fryse levealdersjusteringen for pensjonister i 2025 som et første steg mot å reversere pensjonsreformen. Rødt foreslår også å stanse kuttene i gjenlevendepensjonen, som ble initiert av Høyre i sin tid.

Dette medlem viser til at mange av de laveste ytelsene i velferdsstaten er langt under alle fattigdomsgrenser. Rødt ønsker en opptrappingsplan for de laveste trygdene og pensjonene slik at ingen skal bli fattige av å være gamle eller syke i Norge. I første omgang foreslår Rødt å øke minstepensjonene, minstesatsen i uføretrygd og minstesatsen i arbeidsavklaringspenger med 15 000 kroner i året.

Dette medlem viser til at mange av dem som dro først ut i Nordsjøen, kom tilbake med alvorlige helseplager. Det er skammelig at den styrtrike norske oljestaten ikke har klart å få på plass en erstatningsordning for oljepionerene. I Rødts alternative budsjett foreslår Rødt 250 mill. kroner for å påbegynne arbeidet med å betale ut erstatninger til arbeidsfolk som har ødelagt seg på norsk sokkel.

Dette medlem viser til at altfor mange syke og fattige opplever seg dårlig behandlet i Nav-systemet. Rødt vil ha et romslig og rettferdig Nav som bryr seg mer om å hjelpe folk enn å kontrollere dem. Rødt mener at vi ikke trenger egne Nav-leger til å overstyre fastlegene, og foreslår å kutte bevilgningene til Nav tilsvarende kostnaden til tre fjerdedeler av den rådgivende overlegetjenesten. Partiet foreslår å sette av penger tilsvarende 100 nye årsverk i etaten for å få ned saksbehandlingstiden. I tillegg foreslår Rødt å sette av midler til å kunne doble antallet gjeldsrådgivere i Nav og å styrke tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som hjelper folk i Nav-systemet, som for eksempel Stiftelsen Rettferd, Nav-opprydningen og FØL.

Dette medlem viser til at vi de siste årene har sett raskt voksende matkøer i alle norske byer. Under dyrtiden har titusenvis av familier slitt med å få råd til alle måltider. Rødt foreslår et løft for de fattige gjennom å øke sosialhjelpen betydelig. I tillegg foreslår Rødt å opprette en støtteordning for frivillige matutdelinger på 30 mill. kroner.

Kraftfull politikk mot klima- og naturkrisen

Dette medlem mener at å ta vare på natur er helt nødvendig for å sikre en levelig planet og redusere virkningene av klimaendringene. Denne høsten la regjeringen fram en handlingsplan for naturmangfold som på ingen måte oppfyller målene Norge og verden har satt for å redusere naturtapet. Også regjeringens budsjett er dårlig nytt for naturen og klimaet. Rødts svar er å foreslå over 1 mrd. til naturformål alene, i tillegg til kraftige påplussinger til rettferdige utslippskutt som monner.

Dette medlem viser til at regjeringen skrøt av å legge 100 mill. kroner på bordet for å følge opp den internasjonale naturavtalen. Det er ikke nok. Rødt foreslår å styrke naturvern, bevaring, restaurering og kommunenes arbeid for å ta vare på natur med 1,345 mrd. kroner. I dette ligger også en reversering av regjeringens skandaløse kutt i skogvernet. Naturvern handler også om å ta vare på havet. Heller enn å åpne opp for nye næringer som havbunnsmineraler, havvind og enda mer oljeleiting, foreslår Rødt 181 mill. kroner til miljøkartlegging, gjennomføring av verneplan og restaureringsprosjekter.

Dette medlem mener at å restaurere natur er viktig for å begrense virkningene av klimaendringene, men at man også må klimatilpasse på andre måter. Derfor foreslår Rødt 400 mill. kroner til klimatilpasning og klimatiltak i kommunene gjennom den viktige ordninga Klimasats. Rødt foreslår å styrke NVEs flom- og skredforebygging og å fjerne kommunenes egenandel for dette, og å finansiere en nasjonal handlingsplan for oppgradering av vann og avløp, samt å innføre en tilskuddsordning for teknologiutvikling på avløpsområdet, totalt 455 mill. kroner. I tillegg foreslår Rødt grep på andre områder, som i transportsektoren. Til sammen foreslår Rødt å bruke rundt 1,5 mrd. kroner på klimaberedskap.

Dette medlem viser til at industrien fortsatt har potensial for store utslippskutt. Dette krever ekstra innsats for å sikre at ny teknologi som kutter utslipp og sparer energi, tas i bruk. Rødt foreslår å styrke program for utslippskutt gjennom Enova med 300 mill. kroner. I tillegg vil Rødt sette av 330 mill. kroner til å utvikle karbonfangst og -lagring på avfallsanlegg over hele landet bare i år, for å komme nærmere 2030-målet, og 70 mill. til videre forskning og utvikling på karbonfangst og -lagring (CCS).

Dette medlem viser til at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. I tillegg er energieffektivisering et klassespørsmål: Høye strømpriser fører i praksis til at de med dårlig eller vanlig råd rasjonerer med strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før. Rødt foreslår å omprioritere midler fra havvindsatsing til energieffektivisering og utslippskutt innenfor Enova, i tillegg til å tilføre 1 mrd. kroner i friske midler. Dette vil innebære blant annet tilskudd til landstrøm og elektrifisering av tungtransport og kollektivtrafikk. Til sammen foreslår Rødt å sette av til sammen 600 mill. kroner ekstra til energieffektivisering for næringsliv og husholdninger, i tillegg til 300 mill. kroner til Husbanken for å sikre energieffektivisering i kommunale boliger. Rødt foreslår også å bruke 500 mill. kroner til utvikling av biogassteknologi i landbruket gjennom Bionova, og å sette av 50 mill. kroner til forskning på bergvarme og andre mer energieffektive løsninger.

Dette medlem vil understreke at mandatet til Enova bør endres, slik at mer penger går til strømsparing. De siste årene har midler til klima- og energifondet samlet seg opp på Enovas bankkonto. På seks år har beholdningen vokst med 6 mrd. kroner. Selv om det ikke gir direkte utslag i budsjettet, vil Rødt kreve at flere av disse pengene går til å rulle ut velkjente og effektive tiltak for å spare energi.

Til kamp mot helseforskjellene

Dette medlem viser til at økende forskjeller i samfunnet speiles i helse. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenestene. Samtidig som helsepersonellkrisa fortsatt ikke møtes med tilstrekkelige tiltak, skyter veksten i kommersielle aktører fart. Det truer det offentlige helsevesenet. Rødt jobber for å utjevne forskjellene og sikre lik rett til helse for alle.

Dette medlem mener at når tennene ikke behandles som en del av kroppen, kommer forskjellene i samfunnet til uttrykk i folks tenner. Rødt mener at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn å gå til fastlegen. Høsten 2024 kom Tannhelseutvalget med sin rapport, der et samlet utvalg anbefaler at hele befolkningen gis rett til nødvendige tannhelsetjenester. I statsbudsjettet gjøres ingenting. Rødt foreslår å sette av 3 mrd. kroner til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle, der målet er å likestille tannhelse med andre helsetjenester i løpet av fire år. Reformen kan innfases ved å ta deler av regningen for de som har størst utgifter, med refusjon på 40 pst. av utgiftene over en årlig egenandel på 2 500 kroner.

Dette medlem ønsker, i tråd med Tannhelseutvalgets anbefaling, å inkludere tannregulering i denne ordningen, slik at alle under 18 år med behov for tannregulering skal få dette gratis. Rødt foreslår å sette av over 350 mill. kroner til gratis tannregulering for barn og unge.

Dette medlem viser til at folk som har dårlig råd, også har dårligere helse. I en krevende tid der mange opplever at pengene ikke strekker til, må helsehjelp bli billigere, ikke dyrere. Rødt foreslår å senke grensa for frikort til 2 500 kroner, kutte i ikke møtt-gebyret og utvide gratis helsetjenester fra 16 opp til 18 år. Rødt foreslår også å reversere regjeringens forslag om å avvikle folketrygdens dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor.

Dette medlem viser til at kommunehelsetjenesten over tid har blitt oversvømt av nye oppgaver, men at ressursene har ikke fulgt etter. Tusenvis av eldre venter på sykehjemsplassplass. Rødt foreslår å sette av midler til å bygge 1 000 nye sykehjemsplasser.

Dette medlem mener at sykehusene sin økonomi ikke er bærekraftig. Innsparingstiltakene i helseforetakene går ut over både ansatte og pasienter. Fødselsomsorg, psykisk helse og rusbehandling fortsetter å bli nedprioritert. Det ønsker Rødt å endre på og foreslår å styrke disse områdene med over 540 mill. kroner. Rødt vil stanse pengeflommen som går fra våre offentlige sykehus til kommersielle. Rødt vil kutte i bruken av konsulentselskaper og sikre at midlene som i dag renner ut til kommersielle vikarbyråer, brukes til bedre grunnbemanning og styrking av sykehusenes bemanningsenheter.

Dette medlem mener at vi best møter helsepersonellmangelen ved å gjøre sykehusene våre til gode arbeidsplasser. Et viktig steg er derfor bedre grunnbemanning. Rødt foreslår å bevilge 294 mill. kroner til utdanningsstillinger til sykepleiere, til å ansette flere sykepleiere og helsefagarbeidere og til å få inn flere yrkesgrupper som kan overta oppgaver for å senke arbeidspresset på medisinsk personell.

Dette medlem mener at psykisk helse ikke kan ses uavhengig av livssituasjon og økonomi. Rødt foreslår å sette av midler til en pilot for å begynne arbeidet med å få gjeldsrådgivere inn i psykisk helsevern. Rødt foreslår å styrke Fontenehusene, frivillig rusforebyggende innsats, og midler til rusmiddelanalyse. Rødt foreslår også å styrke tilstedeværende psykisk helsehjelp i fengslene, psykologkompetansen i kommunene og å bruke 300 mill. kroner på flere døgnplasser innen psykisk helse og rusbehandling. Rødt foreslår å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten med 50 nye årsverk med helsesykepleiere.

Flere ansatte i oppveksttjenestene

Dette medlem mener at oppveksttjenestene ikke er som andre tjenester. Kjerneverdien er den tida de ansatte har til faglig oppfølging og omsorg. Denne verdien kan ikke effektiviseres og rasjonaliseres i det uendelige. Da får vi dårligere tjenester og utslitte ansatte som slutter. Velferdssamfunnet vårt er helt avhengig av at mange vil jobbe og bygge kompetansen sin i barnehage, skole, barnevern og støttetjenester.

Dette medlem mener det er en bemanningskrise i velferden. I barnehagene er det høyt arbeidspress, ikke full bemanning hele dagen og høy vikarbruk. Derfor kommer det et opprør fra barnehagegulvet og foreldrene. Én av tre barnehagelærere vurderer å slutte, ansatte beskriver en hverdag hvor de opplever å ikke strekke til, og det er et høyt sykefravær i sektoren. God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Derfor foreslår Rødt å øke bemanningen på to måter. For det første foreslår Rødt å starte jobben med å sikre pedagogisk nærvær hele dagen, slik at det alltid skal være minst én barnehagelærer sammen med barna, selv om noen tar ut planleggingstid eller deltar i nødvendige møter. For det andre foreslår Rødt å «toppe» bemanningen med ekstra barne- og ungdomsarbeider i alle barnehager med mer enn 50 barn. Rødt foreslår også å øke overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at de kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og sette inn vikarer fra dag én.

Dette medlem viser til at det også i skolen tæres på de ansatte. Rødt foreslår å styrke både de pedagogiske ressursene og resten av laget rundt eleven – ikke minst i SFO. Til sammen foreslår Rødt å styrke skolen med 1 400 nye årsverk fordelt på lærere, miljøarbeidere og spesialpedagoger.

Dette medlem mener at den norske skolen er blitt stadig mer teoretisk og stillesittende. En slik ensretting straffer dem som er mer praktisk anlagt. Derfor foreslår Rødt å sikre en mer praktisk skole, blant annet gjennom å kutte ut fordyrende standardiserte tester og igangsette et prøveprosjekt for praktisk læring i arbeidslivet for elever i grunnskolen. Samtidig ser vi at skjermen har fortrengt lærebøkene, selv om vi vet at elevene lærer bedre med fysiske bøker. Rødt foreslår å gi alle elever i grunnskolen én ny lærebok. Uten mat og drikke, fungerer kroppen ikke - også i skolen. Med stadig flere norske familier som sliter med å få endene til å møtes, er det avgjørende at norske elever får tilgang på et sunt måltid på skolen hver dag.

Dette medlem sitt mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor du bor og hvor mye foreldrene dine tjener. Rødt foreslår å sikre et praktisk orientert utdanningstilbud i hele landet, og vil ha en storstilt satsing på praktisk læring, yrkesfag og fagskoler for å sikre elevenes behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidere. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer Norge til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere fram mot 2035. Skal vi sikre fremtidas fagarbeidere, mener Rødt det er nødvendig med en kraftfull satsing på en praktisk skole fra første stund, på yrkesfag og fagskolene (høyere yrkesfaglig utdanning). Rødt foreslår å øke dagens utstyrsstipend, sette av midler til prøveprosjekt med utstyrstrailere på yrkesfag og øke lærlingtilskuddet med 2 500 kroner. I tillegg foreslår Rødt å øke ambisjonsnivået innen høyere yrkesfaglig utdanning med ytterligere 500 fagskoleplasser. Dette er helt nødvendig for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft til sentrale samfunnsområder. Når man ikke har gode nok utdanninger og mange nok fagarbeidere, så åpner det dørene for et useriøst arbeidsliv og innleie fra bemanningsbyråer.

Dette medlem mener at utdanning i Norge skal være gratis, fra barneskolen og ut universitetet. Derfor foreslår Rødt å reversere den usosiale eksamensavgiften regjeringen vil innføre i høyere utdanning. Det er også avgjørende å sikre trygg og forutsigbar finansiering av universitetene. Derfor ønsker Rødt å redusere den resultatbaserte finansieringen og øke basistilskuddene til høyere utdanning. Rødt foreslår også å øke borteboerstipendet med 1 000 kroner i måneden, øke studiestøtten til studenter med 15 000 kroner fra høsten 2025 og bevilge penger til 1 000 nye studentboliger.

Dette medlem mener skattepenger bevilget til barnehage skal gå til barnas beste og gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte, ikke privat profitt. Private barnehager får tilskudd fra det offentlige til å dekke barnehageansattes pensjon, uavhengig av de reelle kostnadene. Rødt foreslår å endre modell til kostnadsdekning av de faktiske pensjonsutgiftene til barnehagene for å sikre at penger bevilget til pensjon faktisk går til pensjon.

Trygg og klimavennlig transport i hele landet

Dette medlem mener at det er et enormt behov for vedlikehold, fornying og sikring mot ekstremvær på vei og jernbane over hele landet. Staten bruker i stedet milliarder på noen få utvalgte motorveistrekninger. Heldigvis finnes det et alternativ. Rødt vil stanse klima- og naturfiendtlig utbygging, som gir råd til en massiv satsing på vedlikehold og bedre kollektivtransport.

Dette medlem foreslår å legge ned Nye Veier AS. Selskapet har som oppgave å bygge mer og større motorvei raskere. Firefelts motorvei med 110-sone skader natur, ødelegger matjord, øker klimagassutslippene og utkonkurrerer jernbane. Ansvaret for vei må samles i Vegvesenet. Overdimensjonerte prosjekter, som E6 i Gudbrandsdalen og E39 mellom Kristiansand og Stavanger, må nedskaleres eller stanses helt.

Dette medlem foreslår i stedet sette av 500 mill. kroner ekstra neste år til ras- og skredsikring av riksveier. Videre foreslår Rødt å sette av 1,2 mrd. kroner til utbedring, vedlikehold, ras- og skredsikring av fylkesveier. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene ble i arbeidet med Nasjonal transportplan (2025–2036) anslått til 95–105 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at ingen politiker klipper snorer for tog som går når de skal. Men hvis flere skal reise med jernbanen, må vi kunne stole på rutetabellene. Nå går i stedet utviklingen feil vei. Vedlikeholdsetterslepet øker. Nesten hvert tredje tog er forsinket eller innstilt. Alt vedlikehold og fornying av infrastrukturen som er praktisk mulig å gjennomføre i 2025, må gjøres. Rødt foreslår å bevilge 415 mill. kroner ekstra til vedlikehold. Det er summen Bane Nor selv sier de klarer å bruke. Samtidig vil Rødt sette av 100 mill. kroner for å trappe opp kapasiteten og planene for vedlikehold senere år. Vi må samtidig planlegge for framtida. Da må vi prioritere utbygging som gir raskere reisetid for regiontog og på lange strekninger hvor tog kan erstatte fly. Rødt foreslår å sette av totalt 460 mill. kroner til planlegging av framtidig utbygging. Det betyr blant annet å framskynde prosjektering av ny rikstunnel under hovedstaden, som i dag er jernbanens største propp. Det betyr også penger til reguleringsarbeid for sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen, og det betyr bygging av flere og lengre krysningsspor. Rødt vil framskynde flere andre enkeltprosjekter også. Mulighetsstudien for hurtigtog Oslo–Stockholm må følges opp av en konseptvalgutredning i 2025.

Dette medlem viser til at det i fylke etter fylke rapporteres om krise i kollektivtrafikken. Reisingen er tilbake på nivået fra før koronaen, men kostnadene har samtidig eksplodert. Derfor skal rutetilbudet kuttes til neste år, mens billettprisene skal økes. Det er usosialt, og det er klimafiendtlig. Rødt foreslår en statlig redningspakke på 800 mill. kroner for den lokale kollektivtransporten. Samtidig må vi se framover. I mange land er priskrisa de siste årene blitt møtt med lavere kollektivpriser. Det er et omfordelende og ubyråkratisk velferdstiltak. Rødt mener at bedre tilbud og lavere priser må gå hånd i hånd. Rødt vil derfor ha ti pst. lavere priser i lokal kollektivtransport og gjøre det gratis å ha med barn på jernbane. Rødt foreslår også å sette av 250 mill. kroner til langvarige prøveprosjekter med nye rabattordninger og gratis kollektivtransport lokalt.

Miljøvennlig matproduksjon i Norge

Dette medlem mener at fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap og skal gi levebrød til folk langs kysten i generasjoner framover, og at matjorda skal sikre bosetning i bygder over hele landet. Landbruk og fiske må drives innenfor naturens tålegrense, som ikke forsterker natur- og klimakrisa, men sikrer mat til verdens befolkning og vår egen sjølforsyning.

Dette medlem viser til at tapte og gjenglemte fiskeredskap, såkalt spøkelsesfiske, i dag er et stort problem, og Rødt foreslår å styrke Fiskeridirektoratet for å gjøre opprydding av tapt fiskeutstyr og drive fiskerioppsyn. Rødt foreslår å øke velferdstilskuddet for å sikre drift av de viktige velferdsstasjonene rundt kysten. Rødt foreslår også å fullt dekke sikkerhetsopplæringen for fiskere, som er viktig for helse, sikkerhet og rekruttering i næringa. Rødt foreslår å innføre en søkbar ordning for fiskemottak i perioder med lav omsetning på 55 mill. kroner. I tillegg foreslår Rødt å sette av 10 mill. kroner til drukningsforhindring. Kvotemeldingen var en stor skuffelse for mange, og nå med reduserte kvoter som følge av lave bestander vil Rødt foreslå 75 mill. kroner til en krisepakke for kystkommunene som trenger det.

Dette medlem viser til at den havgående fiskeflåten står for de største klimagassutslippene i fiskerinæringa. Rødt vil ikke gi dette flåteleddet kompensasjon fra CO₂-avgiften, men bruke avgiftssystemet aktivt for å fremme et klimavennlig kystfiske. Rødt vil videreføre avgiftsfritaket for den minste kystflåten og foreslår å sette av midler for å gi kystreketrålerne og fartøyer under 28 meter kompensasjon.

Dette medlem viser til at urolige tider tydeliggjør hvor viktig matberedskap og selvforsyning er. I 2023 kritiserte Riksrevisjonen norsk matberedskap og pekte på at tilskuddssystemet ikke er rigget på en måte som styrker norsk sjølforsyning. For å øke selvforsyninga foreslår Rødt å sette av midler for å ta mer av matjorda vår i bruk. Rødt foreslår 50 mill. kroner for å sette i stand dyrka mark i Nord-Norge, hvor det er et enormt potensial. Rødt foreslår å styrke ytterligere tilskuddssatsen til drenering av jord som kan sikre bedre og mer effektiv matjord, gjøre jordbruket mindre sårbart ved ekstremvær og kutte klimagassutslipp. Videre foreslår Rødt å gi Bionova et betydelig løft for å satse stort på biogass og gjøre jordbruket mer bærekraftig.

Dette medlem viser til at hvis vi skal nå målet om 50 pst. sjølforsyning korrigert for importert fôrråvare, slik Stortinget har bestemt, må det tas grep som sikrer at det blir mindre lønnsomt å bruke importert kraftfôr. Rødt foreslår derfor å svekke nedskrivingsordninga for korn og styrke tiltak for bruk av mer grovfôr. For at dette ikke skal ramme skeivt i distrikter hvor det er mer krevende å dyrke eget grovfôr, foreslår Rødt å øke distriktstilskuddet for melkebruk i Nord-Norge og på Vestlandet og innføre en tilskuddsordning for nødvendig bruk av kraftfôr på fôrseddelen. Rødt foreslår også å innføre en tollavgift og prisutjevningsbeløp på soyamel på 10 øre per kilogram, hvor inntektene settes av til dyr på utmarksbeite. Videre foreslår Rødt tilskudd til at norske bakerier skal bruke norsk korn.

Dette medlem viser til at det er en stor mangel på veterinærer rundt i landet, og dette går ut over helsen til både dyr og folk. Rødt ønsker en storsatsing for å ta igjen etterslepet og foreslår derfor å sette av 200 mill. kroner til økt veterinærdekning gjennom støtte til Mattilsynet og Landbruksdirektoratet. Rødt foreslår også å sette av penger til alternativer til dyreforsøk og å øke tilskuddene for å få avløser ved svangerskap.

Styrket rettssikkerhet og trygge lokalsamfunn

Dette medlem vil styrke kriminalomsorgen gjennom et kriminalomsorgsløft for både ansatte og innsatte. Kriminalomsorgen i Norge står i en dyp krise, og den krisa løses ikke av seg selv. Etterslepet er stort, budsjettene trange, og det må en stor innsats til dersom kriminalomsorgen skal gjenreises. Det viktigste enkelttiltaket i Rødts forslag til statsbudsjett for å ivareta samfunnsoppdraget i kriminalomsorgen er å foreslå 106 mill. kroner til styrket bemanning og flere ansatte på jobb i førstelinja. For å sikre at bevilgningene til kriminalomsorgen faktisk skal gå til å bedre bemanningssituasjonen, vil Rødt også øke driftsbudsjettet med 30 mill. kroner for å dekke økte merkostnader som følge av økte utgifter til strøm, leie og prisvekst. For å styrke rekrutteringen til fengselsbetjentyrket foreslår Rødt å styrke Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS med 50 nye studieplasser. Rødt foreslår også å styrke aktivitetstilbudet til de innsatte med flere aktivitetsteam, øke støtten til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgens virke med 15 mill. kroner, og å styrke rusmestringsenhetene slik at innsatte med rusmiddelavhengighet kan få den hjelpen de trenger.

Dette medlem viser til at politiets samfunnsoppdrag er å håndheve loven og sikre at alle innbyggere er trygge. For å kunne etterleve sitt samfunnsoppdrag i en krevende tid må politiet ha midler til å gjøre jobben. 2024 har vært sterkt preget av mange saker om vold i nære relasjoner og kvinnedrap, en urovekkende vekst i barn og unge som begår alvorlig kriminalitet, og utenlandske kriminelle nettverk som søker å etablere seg på norsk jord. Denne utviklingen må stanses. Derfor foreslår Rødt mer penger til politidistriktene. Rødt foreslår 35 mill. kroner til mer nærpoliti i Oslo politidistrikt, og 15 mill. kroner mer til politiets forebyggingsarbeid rettet mot barn og unge. Parallelt med dette foreslår Rødt å sette av 25 mill. kroner, blant annet til kommunale beredskapsteam og Sekretariatet for konfliktrådene, til forebyggende tiltak rettet mot barn og unge som har havnet eller står i risiko for å havne i kriminelle miljøer. Rødt foreslår å øke bevilgningen til Økokrim i kampen mot økonomisk kriminalitet med 16 mill., og å sette av mer penger til å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Satsing på kvinners helse, sikkerhet og likestilling

Dette medlem viser til at kvinners hardt tilkjempede rettigheter jevnlig må forsvares mot angrep. Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn og jobber i større grad i ufrivillige deltidsstillinger i arbeidslivet. Én av fem kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, og over 150 000 mennesker opplever vold i nære relasjoner årlig. Partnerdrap utgjør 25 pst. av alle drap som begås i Norge, og det overveldende flertallet av drapsofre er kvinner. Mange kvinner går i årevis uten å få stilt riktig diagnose for kvinnespesifikke lidelser og sykdommer, og kvinner opplever ofte at smerten eller symptomene de bærer på, ikke tas på alvor. Vi har sett en nedleggelse av føde- og barseltilbud i store deler av landet som svekker gravide kvinners medisinske behov, og som kan gjøre fødsel farligere og mer stressfremkallende for mor.

Dette medlem mener at vold mot kvinner og voldtekt er et folkehelseproblem og samfunnsproblem og må behandles deretter. Rødt foreslår en satsing til arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner. Totalt foreslår Rødt over hundre mill. kroner til å bekjempe voldtekt og vold mot kvinner over justis-, helse- og barne- og likestillingsbudsjettet. På justisfeltet foreslår Rødt økte bevilgninger til politiet, påtalemyndigheten og domstolene for en styrket innsats mot vold i nære relasjoner, voldtekt, vold og overgrep mot barn. Politiet må ha midler til å kunne prioritere etterforskning av vold og voldtekt mot kvinner. Derfor foreslår Rødt midler til å styrke politiets etterforskningsarbeid av voldtekts-, overgreps- og voldssaker. Rødt foreslår en egen pott til å styrke politiets arbeid mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner. I tillegg foreslår Rødt å styrke påtalemyndigheten for å sikre en mer effektiv behandling av volds- og seksuallovbrudd, og å sette av midler til en kompetanseheving i domstolene. Vold og overgrep mot kvinner er et alvorlig og vedvarende samfunnsproblem. Rødt foreslår derfor å styrke krisesentrene med 94 mill. kroner, slik at de kan ha god og stabil kapasitet til å huse voldsofre, samt sikre et krisesentertilbud til utsatte grupper. Rødt foreslår også å styrke bevilgningen til å forebygge vold i nære relasjoner med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at kvinnehelse blir nedprioritert i helsevesenet, og mange kvinner blir stående uten helsetilbud i det offentlige. Store kunnskapshull og sviktende tjenestetilbud gjør at kvinner kommer dårligere ut enn menn i helsetjenestene. Rødt har i partiets alternative budsjett foreslått å sette av 143 mill. kroner til forskning og tiltak innen kvinnehelse og reproduktiv helse, hvorav 70 mill. kroner er øremerkede midler til en styrking av behandlingstilbudet for kvinnespesifikke lidelser i sykehusene. I tillegg kommer styrking av føde- og barselstilbudet. Videre foreslår Rødt å starte en innfasing av gratis prevensjon for alle opp til 25 år og til alle uten inntektsgivende arbeid. Rødt foreslår å styrke ammehjelpen og sette av midler til å opprette et pilotprosjekt for abort i primærhelsetjenesten.

Dette medlem viser til at organisasjonene og etatene som arbeider med kvinnepolitikk og likestilling, er underfinansiert. Rødt foreslår derfor å øke støtten til kvinneorganisasjonene med 10 mill. kroner, og å øke midlene til likestillingssentrene, Diskrimineringsnemnda og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Økonomisk selvstendighet er en viktig forutsetning for kvinners frigjøring. Rødt foreslår å øke overgangsstønad, bidragsforskudd og engangsstønad med 201 mill. kroner, og å øke tilskudd til prosjekter om arbeidstidsreduksjon og mer heltid.

Romsligere økonomi for barnefamiliene

Dette medlem viser til at priskrisen rammer barnefamilier hardt. Rødt foreslår å prioritere tiltak som trygger familier og legger til rette for at flest mulig kan fortsette å delta i fritidsaktiviteter og frivillighet. Alle penger bevilget til barnevern skal gå uavkortet til barnas beste og ikke til å berike velferdsprofitører.

Dette medlem viser til at barn som vokser opp i familier med dårlig råd, selv har en større sjanse for å rammes av arbeidsledighet og økonomiske problemer senere i livet. Barnetrygden er en viktig økonomisk grunnsikring som hindrer fattigdom i mange familier. Rødt har kjempet for økt barnetrygd, og de siste årene har vi fått gjennomslag. Barnetrygden er nå også like høy for store som for små barn, som har vært et viktig krav for Rødt. Men regjeringen foreslår ikke å prisjustere barnetrygden, og dette er i realiteten et kutt. Derfor foreslår Rødt å bruke 733 mill. kroner på å øke barnetrygden i tråd med prisveksten.

Dette medlem viser til at over 100 000 barn vokser opp i fattige familier. For å forhindre at barn vokser opp i fattigdom foreslår Rødt å utvide tilskuddsordningen mot barnefattigdom i kommunen. Samtidig foreslår Rødt å øke engangsstønaden med 15 000 kroner fra 1. mai for å trygge økonomien til nybakte foreldre. Rødt foreslår å øke overgangsstønaden til enslige forsørgere tilsvarende. Rødt foreslår også å styrke Rødhette-huset i Oslo og utvide tilbudet med prøveprosjekter i to andre norske byer. Rødt foreslår også å øke bidragsforskuddet med 200 kroner i måneden, slik at barn som har rett på barnebidrag, får en sikkerhet i at fellesskapet stiller opp, selv om bidragspliktig forelder ikke betaler. Rødt foreslår også å øke støtten til frivillige og ideelle organisasjoner som arrangerer ferietilbud for familier med dårlig råd, slik som Ferie for alle i regi av Røde Kors og Barnas Stasjon i regi av Blå Kors.

Dette medlem mener at det er fellesskapets ansvar å beskytte utsatte barn og sørge for at alle barn får vokse opp i trygge omgivelser og får hjelp i tråd med sine behov. Vi kan ikke overlate omsorgen for de aller mest sårbare barna og ungdommene våre til kommersielle, profittmotiverte aktører. Derfor ønsker Rødt å flytte mest mulig av pengene som i dag brukes på dyre enkeltkjøp hos kommersielle barnevernsaktører, over i faste rammeavtaler med ideelle aktører og permanent statlig kapasitet for de mest sårbare barna. Barnevernet er en profesjon som står i konstant press og endring. Derfor foreslår Rødt å styrke veiledningen av nyutdannede i barnevernstjenesten gjennom en søknadsbasert pott til kommunene.

Kultur til folket

Dette medlem mener at kunst og kultur spiller en viktig og selvstendig rolle i samfunnet. Rødt foreslår å prioritere de brede fellesarenaene, og særlig tiltak som gir barn og unge bedre tilgang til kultur. Et profesjonelt kulturliv med gode arbeidsvilkår er grunnmuren for kulturopplevelser for alle og enhver. Kulturpolitikk overlatt til markedet skaper den kunsten som de med mest penger etterspør. Å være utøvende kunstner blir noe som bare folk med solid økonomi kan ta seg råd til. Etterdønningene av pandemien overlapper fremdeles med den pågående priskrisen og gjør vilkårene spesielt tøffe for mange kulturarbeidere. Derfor foreslår Rødt å opprette flere arbeidsstipender for kunstnere, og å øke stipendsatsene og bevilgninger til utstillingshonorarer og tilskuddsordninger som Norsk kulturfond. Rødt foreslår også å bevilge midler til oppstart av en ny kunstnerallianse for musikere og ordninger som tetter viktige hull i trygdesystemet for kunstnere som arbeider oppdragsbasert.

Dette medlem viser til at ytringsfriheten trues globalt og med det også den kunstneriske ytringsfriheten. Rødt foreslår å sette av penger til å etablere trygge residenser for forfulgte kunstnere i Norge.

Dette medlem mener at kulturen skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av størrelsen på lommeboka eller hvor du bor. Derfor foreslår Rødt en makspris på kulturskolen på 2 000 kroner i året. I tillegg foreslår Rødt å styrke den kulturelle skolesekken for å sikre at flest mulig unge får kulturopplevelser, og at kunstnerne får gode lønns- og arbeidsvilkår. Rødt foreslår også å innføre gratis inngang for alle under 18 år på 61 museer rundt om i landet. Lesing og leseglede fremmer også deltakelse og inkludering. Derfor foreslår Rødt å styrke satsingen på skolebiblioteker og sikre en årlig forsyning av ny barne- og ungdomslitteratur til 500 skolebibliotek. Rødt foreslår også å prioritere språklig mangfold i litteraturen og øke tilskuddet til Det Norske Samlaget for utvikling av barne- og ungdomslitteratur på nynorsk. Biblioteket er den viktigste kulturinstitusjonen i mange norske kommuner. Rødt foreslår å styrke prosjekter som utvikler biblioteket som fellesskapsarena. Biblioteket er den viktigste kulturinstitusjonen i mange norske kommuner og en bærebjelke i det norske demokratiet.

Dette medlem viser til at band, korps, teatergrupper og kor drevet på frivillig basis er selve ryggraden i den brede norske kulturen. De er også fellesskap som kan bidra til å bygge ned sosiale forskjeller. I en tid hvor forskjellene øker, satser Rødt på fellesarenaene. Rødt foreslår å satse på helårsarrangørene og på de lokale ildsjelene gjennom å styrke frivilligsentralene og fritidsklubber. I tillegg foreslår Rødt å doble aktivitetshjelpemiddelordningen slik at flere med funksjonsnedsettelser kan delta i idrettsfellesskapet.

Dette medlem viser til at kampen for skeives rettigheter og rett til å leve det livet de ønsker, langt ifra er vunnet. Dette gjenspeiles ikke minst i at institusjoner som diskriminerer skeive, fortsatt mottar statsstøtte. I utdanningsbudsjettet foreslår Rødt derfor betydelig kutt i statsstøtten til NLA Høgskolen. Pengene foreslås brukt blant annet på Rosa kompetanse, som driver med opplæring av ansatte og studenter i alle de viktige velferdsyrkene. De fyller et sort kompetansehull i utdanningssystemet. Rødt foreslår også å øke støtten til LHBTI-organisasjoner, slik at skeive organisasjoner skal ha mer armslag økonomisk.

Internasjonal solidaritet

Dette medlem viser til at nesten hvert femte barn i verden lever i en krigssone. I Palestina begår Israel et folkemord med vestlig støtte, i Ukraina bomber Russland skoler og barnehager med våpen fra Iran, og i Irak og Syria ødelegges hele samfunn av NATO-landet Tyrkia. Samtidig har ikke verden investert mindre i fred og konfliktløsning på 15 år.

Dette medlem viser til at nok en gang leverer regjeringen et budsjettforslag som ikke engang oppfyller Stortingets vedtak om å sette av én pst. av Norges brutto nasjonalinntekter til bistand, i en situasjon hvor verdens fattigste land sliter med energipriser som Norge tjener grov krigsprofitt på. Norge ligger også i år an til å bli nest største mottaker av norsk bistand, siden enda mer av bistanden vris til flyktningmottak i Norge samtidig som regjeringen bare vil ta imot rekordlave 200 kvoteflyktninger neste år.

Dette medlem viser til at Rødt vil bevilge totalt 6 mrd. kroner mer til nødhjelp, fred og utviklingshjelp enn regjeringen. I dette ligger 622 mill. kroner mer til direkte fredsarbeid og kjernefysisk nedrustning. I en situasjon hvor hele FN-systemet er under press, foreslår Rødt å reversere årevis med kutt i kjernestøtten til FNs organisasjoner, deriblant 1,1 mrd. kroner til UNICEF og 600 mill. kroner til FNs utviklingsprogram UNDP. Rødts samlede forslag til ekstrabevilgning når bistandsprosenten og sikrer at Nansen-programmet til Ukraina og regjeringens foreslåtte bevilgninger til Palestina ikke går på bekostning av det kriserammede Sahel-området eller øvrig humanitær bistand og utviklingshjelp, samtidig som bevilgningene til Palestina økes kraftig. Midler brukt til bistand driver verken opp priser eller renter i Norge, og øker derfor ikke byrden for folk som allerede sliter med å dekke regningene sine her hjemme. Valget står mellom å investere norsk ekstraprofitt i utenlandske aksjer eller å investere dem i solidaritet.

Dette medlem viser til at Rødt vil prioritere sivile organisasjoner som drives av innbyggerne selv. Disse organisasjonene er lokalt forankret, fungerer uavhengig av myndigheter og når fram til folk og lokalsamfunn som vestlige organisasjoner ikke kan nå. Norsk støtte er også en viktig anerkjennelse av organisasjoner som blir forsøkt tiet i hjel av egne eller okkuperende myndigheter, slik som Al-Haq, B’tselem og de øvrige fem palestinske menneskerettsorganisasjonene som Israel har forbudt, eller miljøbevegelse og militærnekternettverk i Russland. Dette medlem viser til at arbeidermakt er avgjørende for demokratiske rettigheter og inntektsvekst for arbeidsfolk. Rødt vil sluse mer av bistandsmidlene over til lokale fagforeninger og gi den samlede støtten til faglig arbeid et kraftig løft, samt styrke innsatsen for partssamarbeid og faglige rettigheter. Rødt vil også knytte krav om involvering av lokale kvinneorganisasjoner, urfolksbevegelse, fagbevegelse, miljøbevegelse og andre sivile organisasjoner til regionbevilgningene gitt under Utenriksdepartementet, og fjerne regjeringen Solbergs stopp i støtte til organisasjoner som jobber for boikott av Israel og hjelp til palestinske fanger, som sittende regjering viderefører.

Et forsvar av Norge, ikke av USAs interesser

Dette medlem viser til at siden Norge er et land med store havområder i Arktis og en geografisk plassering som er strategisk viktig for kontrollen med Nord-Atlanteren, vil stormakter som Russland, USA og andre fylle tomrommet som oppstår hvis Norge ikke er til stede med egne styrker under norsk kommando. Et sterkere nasjonalt forsvar gir mindre rom for stormaktsrivalisering i våre områder. Det vil også forebygge og motvirke konflikt i tråd med Norges interesse av lav spenning i nord. Den nasjonale forsvarsevnen må også styrkes for å avskrekke mulige angripere.

Dette medlem sier nei til økt amerikansk tilstedeværelse og økt kjernefysisk mobilisering i norske nærområder, og vil innrette forsvarsinnsatsen i tråd med et av Rødts gjennomslag i Stortingets forsvarsforlik: Forebygge og motvirke konflikt. Rødt er imot baseavtalen som gir USA rett på tolv baser på norsk territorium, en avtale som bryter med prinsippene fra baseerklæringen fra 1949 og bidrar til å gjøre Norge til et oppmarsjområde mellom stormaktene, uten noen garanti om økt sikkerhet i retur.

Dette medlem viser til at selv om det er enighet på Stortinget om å doble hæren, sikre luftvern til sivilbefolkningen, anskaffe standardiserte overflatefartøy fra norsk industri og flere andre punkter fra Rødts forsvarsplan, er det flere elementer i regjeringens budsjettforslag som i stedet flytter fokus bort fra forsvar av Norge og over til amerikansk-ledede utenlandsoppdrag; en strategi som de siste 30 år har gått ut over forsvarsevnen og undergravd Norges troverdighet som en forsvarer av folkeretten. Om det norske forsvaret skal motvirke konflikt og sørge for sikkerhet i våre områder, eller fungere som en forlenget arm for USA med utenlandske militæroperasjoner og eskalerende konfrontasjon med Russland, er konkrete politiske kamper som avgjøres av Stortinget. I forsvarsbudsjettet for 2025 vil Rødt gjøre omdisponeringer på nær 4 mrd. kroner. I militæroperasjonene som Rødt vil kutte, ligger 114 mill. kroner til Operation Inherent Resolve i Irak og NATO Mission Iraq. Dette er norsk tilstedeværelse som avlaster amerikanske styrker til å forsyne og verne Israel mens staten utfører folkemord i Palestina og angriper andre land i regionen. Rødt foreslår også å kutte 330 mill. kroner til å sende én av Norges fregatter, som er sårt tiltrengt til sikring av norske havinstallasjoner, i konfrontasjon med Kina i den britisk-ledede styrken High Mast i Stillehavet.

Dette medlem viser til at Rødt vil forsere de delene av langtidsplanen som utbedrer personellkrisen i Forsvaret, hente inn vedlikeholdsetterslep på Forsvarets egne baser, og bygging av fartøy til bruk av Sjøforsvaret, Kystvakten og Heimevernet til trygging av kystnære områder. Rødt foreslår i tillegg å øke satsingen på ivaretakelse av krigsveteraner samt bevilge økte midler til å bekjempe seksuell trakassering og mobbing i forsvarsgrenene, i tillegg til økte investeringer i nordisk forsvarssamarbeid. Rødts budsjettforslag innebærer 200 nye stillinger i forsvarsgrenene utover regjeringens forslag. Av disse bør 50 stillinger øremerkes til skadde veteraner, som i dag møter problemer på arbeidsmarkedet og ikke har egne stillinger fritatt fra blant annet Forsvarets fysiske opptakskrav. Rødt foreslår også å øke tilskuddene til veteranorganisasjoner og oppfølging av veterantiltak med til sammen 25 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Forsvarets ansatte i dag ikke får pensjon på øving, vakt og andre tillegg som utgjør en stor del av deres lønn og gjør soldater til pensjonstapere. Etter innspill fra fagforbundene inkluderer Rødts forslag 100 mill. kroner til økte pensjonsutbetalinger for å løse Forsvarets pensjonskrise, i tråd med Rødts gjennomslag i forsvarsforliket om at mer av lønna skal bli pensjonsgivende. Siden det største hinderet for å ruste opp egenevnen er tilgangen på personell, foreslår Rødt også å styrke Forsvarets arbeid med å rekruttere og beholde ansatte med 420 mill. kroner, samt 300 mill. kroner til økte opptak av 3-årige utdanninger på Forsvarets høyskole. Rødt vil også forsere styrking av Heimevernet med ytterligere 500 vernepliktige.

Dette medlem viser til at LO har varslet om en akselererende bruk av eksterne konsulenter i Forsvaret. For at Forsvaret skal kunne løse mer av sine oppgaver selv, uten å bli avhengig av private, foreslår Rødt 120 mill. kroner til nye sivile stillinger til Forsvaret, som dekkes inn av et kutt på 120 mill. kroner i eksterne konsulenter.

En sosial boligpolitikk til det beste for folk

Dette medlem viser til at boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin. Den norske boligsektoren er blant de minst regulerte i Europa. Husholdningenes gjeld er rekordstor, og boligdrømmen forblir en fjern drøm for stadig flere. Rødt mener at alle skal ha rett til et godt og rimelig sted å bo, uansett om man leier eller eier. Rødt vil gjenreise Husbanken som et verktøy for en mer sosial boligpolitikk. Rødt foreslår derfor å øke lånerammen til Husbanken med 13 mrd. kroner. Det vil kunne gi lån til å bygge 750 flere utleieboliger, 1 750 nye boliger gjennom bokvalitetsordningen og til å gi 2 200 flere startlån. Rødts politikk vil gjøre det mulig for mange flere å få startlån. For noen blir det da mulig å kjøpe seg sin første bolig i byene, for andre blir det mulig å bygge seg sitt eget hus i distriktene. Rødt ønsker samtidig å øremerke noen av pengene til bygging av ideelle borettslag. Vi kan ikke lenger bare snakke om behovet for en ny boligsektor utenfor det ordinære markedet. Nå er det på tide at vi starter å bygge disse boligene.

Dette medlem viser til at boligbyggingen har vært rekordlav de siste årene. Mange i bransjen frykter med rette for framtida. Å styrke Husbankens låneramme har en dobbel funksjon. Den vil føre til at offentlige og private utbyggere får finansiert mer boligbygging og får i gang hjulene i byggebransjen igjen, i tillegg til at det vil bli flere og rimeligere boliger for folk.

Bevare velferdstjenestene over hele landet

Dette medlem viser til at Kommune-Norge har slått alarm. Over hele landet legger kommuner ned eller sentraliserer skoler og barnehager, samt kutter i velferdstilbudet til folk. Rødt vil at alle skal kunne leve gode liv uansett hvor mye man har på konto eller hvilket postnummer man har. Derfor er bedre kommuneøkonomi en av de største satsingene i Rødts alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at dårlig kommuneøkonomi betyr kutt og sentralisering. Rødt mener at kommunene må settes i stand til å tilby gode tjenester til alle innbyggere. Slik er det ikke i dag. Regjeringen lovet nylig 5 mrd. kroner ekstra til kommunene, som et permanent løft. Det stanser noen av kuttene som er planlagt, men det er ikke nok. Rødt vil styrke kommunene med om lag 11 mrd. kroner mer enn regjeringen totalt. Fire av disse er frie inntekter, som kommunene selv kan bestemme over. Rødt har tillit til at lokaldemokratiet i kommunene vet hva innbyggerne trenger. Rødt vil også redusere rentekostnader på lån til Kommunalbanken. Staten skal ikke tjene seg rik når kommuner låner penger.

Dette medlem viser til at samtidig som alt er blitt dyrere og flere enn før trenger sosialhjelp, så er det flere steder foreslått å kutte i sosialhjelp for å spare penger. Rødt tenker motsatt: Vi må bruke pengene der de trengs aller mest. Rødt foreslår derfor å øremerke penger til å øke både bostøtte og sosialhjelp. Rødt foreslår å senke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester. Det er viktig for å ivareta innbyggerne som trenger det mest. Rødt foreslår å prioritere flere ansatte i barnehagene og innføre gratis skolemat.

Dette medlem viser til at fylkeskommunene er viktige for å skape gode lokalsamfunn landet rundt. De har ansvaret blant annet for videregående skoler, kollektivtransport, tannhelse og kultur. Men for å sikre alle innbyggere et godt tilbud trengs det mer penger i årene som kommer. Det er i tillegg et enormt vedlikeholdsetterslep på fylkesveier og broer. Det trengs store summer til ras-, skred- og flomsikring på grunn av ekstremvær. Rødt foreslår derfor å styrke fylkeskommunenes frie inntekter med 1 mrd. kroner neste år. Vi må forhindre at enda flere videregående skoler legges ned. I tillegg foreslår Rødt over 1 mrd. kroner ekstra til vedlikehold av vanlige veier. Rødt vil ha en pakke til lokal kollektivtransport på 800 mill. kroner, samt sørge for en bedre finansiering av gratis ferje. Rødt vil at det innføres gratisbåtruter til øysamfunn uten fastlandsforbindelse, tilsvarende ordningen med gratis ferje.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å øke kommunesektorens økonomiske handlingsrom med om lag 15,6 mrd. kroner i 2025. Rødt foreslår 4 mrd. mer i frie inntekter til kommunene på toppen av økningen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, herunder 1 mrd. i distriktstilskudd. I tillegg foreslår Rødt å øke fylkeskommunenes frie inntekter med ytterligere 1 mrd. kroner. I tillegg foreslår Rødt totalt 6,9 mrd. kroner til kommunene og 3,7 mrd. til fylkeskommunene. Som en illustrasjon angir tabellene under hvor mye kommunene og fylkene vil få totalt med Rødts forslag, gitt at de øremerkede midlene fordeles etter folketall. I praksis vil ikke alle disse øremerkede midlene være likt fordelt, slik at noen vil få mer og noen vil få mindre enn dette.

3.1.2.6 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener at regjeringen Støres fjerde og forhåpentligvis siste forslag til statsbudsjett viser at Norge trenger en ny kurs og en ny regjering. Venstres alternative forslag til statsbudsjett for 2025 betyr en annen og bedre kurs for Norge.

Dette medlem viser til at prisveksten fortsatt er for høy, og renten enda høyere. Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret mot inflasjon, men finanspolitikken må spille på lag og ikke drive opp kostnadene for familier og bedrifter. Regjeringens forslag til statsbudsjett er for ekspansivt og legger opp til at det offentlige fortsatt skal øke farten i norsk økonomi. I Venstres alternative budsjett foreslås om lag 14 mrd. kroner mindre inn i norsk økonomi. Dette omprioriteres til økt bistand og til å støtte Ukrainas forsvarskamp.

Etter en stortingsperiode med stadige og uforutsigbare skatteøkninger for næringslivet er det etter dette medlems syn helt nødvendig å bygge opp igjen tilliten til at den norske skattepolitikken er forutsigbar og bygger opp under norske eierskap og innovasjon. Venstre foreslår derfor å redusere formuesskatten med over 8 mrd. kroner og utbytteskatten med om lag 1 mrd. kroner, og sier nei til den foreslåtte exit-skatten fra regjeringen. I tillegg foreslår Venstre å senke skattene for personer med over 5 mrd. kroner, slik at folk kan sitte igjen med mer enn det dagens regjering ønsker.

Dette medlem viser til at Norge har ambisiøse klimamål som vi skal nå. I regjeringens «grønn bok» viser regjeringen tydelig at vi ikke vil nå 2030-målene med dagens politikk og dagens virkemiddel. Derfor foreslår Venstre å styrke klimapolitikk og virkemidlene som skal til for at målene faktisk nås uten omfattende kvotekjøp og en urealistisk bruk av biodrivstoff. Dette medlem viser bl.a. til forslag om å trappe opp CO₂-avgiften til 3 000 kroner tonnet i 2023, styrke Enovas mulighet til å støtte grønn teknologi og tiltak som reduserer store punktutslipp, og en langt grønnere samferdselspolitikk enn regjeringens. I tillegg styrkes naturbudsjettet med nesten 1,5 mrd. kroner, slik at vi kan ta bedre vare på den naturen vi har igjen.

Dette medlem foreslår også en styrking og omfordeling av barnetrygd, der særlig lavinntektsfamilier kommer godt ut. Venstre vil bygge ut barnehagetilbudet og legge til rette for løpende barnehageopptak. Dette medlem mener også at forsknings- og kunnskapsinnsatsen må styrkes, men regjeringen foreslår en uforståelig realnedgang i bevilgningene. Og sist, men ikke minst, vil dette medlem øke bevilgningene til Ukraina kraftig ut over regjeringens forslag på 15 mrd. kroner i 2025.

Dette medlem mener at Venstres budsjettforslag samlet gjør det mer lønnsomt å jobbe, skape arbeidsplasser, ta grønne valg og satse på kunnskap og utvikling. Norge trenger en ny kurs. En kurs som går framover.

I sum omprioriterer Venstre om lag 56 mrd. kroner fordelt med 34 mrd. kroner på statsbudsjettets utgiftsside og 22 mrd. kroner i skatte- og avgiftsopplegget.

Grønn omstilling for fremtiden

I en tid preget av krig, politisk uro og økonomisk usikkerhet er det lett å glemme de langsiktige krisene. Dette medlem mener at klimaendringene fortsatt er vår tids største utfordring. Allerede i år har den globale temperaturen steget mer enn 1,5 grader over førindustrielt nivå. I Spania har hundrevis mistet livet etter den verste flommen på 30 år. Her hjemme setter vi stadig flere temperatur- og flomrekorder. Mer ekstremvær, økte temperaturer og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Derfor må vi ta ansvar – både for dagens og fremtidens generasjoner.

Dette medlem mener at klimakrisen samtidig utgjør store muligheter for Norge. Det grønne skiftet kan utløse ny næringsutvikling og arbeidsplasser, og med unike naturressurser, kompetanse og innovasjonskraft kan Norge bli verdensledende innenfor klimaløsninger som fornybar energi, karbonfangst og -lagring og hydrogen. Nå må vi gjøre som nabolandene våre og bygge grønne verdikjeder i stor skala. Dette medlem vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste og sørge for at klimavennlige valg er rimeligst og mest tilgjengelig.

Dette medlem mener at det alltid skal lønne seg å velge grønt – både for folk og næringsliv. Prising av utslipp er viktig, men det må støttes av insentiver til grønn omstilling. Derfor vil dette medlem øke CO₂-avgiften samtidig som skattene for næringslivet reduseres, slik at bedrifter får bedre rammevilkår for å investere i grønne løsninger.

Dette medlem vil styrke Enova betydelig for å redusere punktutslipp i industrien, og sikre Norge en ledende posisjon innen karbonfangst og -lagring. I tillegg vil dette medlem innføre en negativ CO₂-avgift for karbonfangst og -lagring av biogent avfall og direkte fra luft, hvor hvert tonn karbon som fanges fra kretsløpet, belønnes med minst 3 000 kroner. Samtidig vil dette medlem gjøre grønne valg rimeligere i hverdagen – med blant annet momsfritak på frukt og grønt og rimeligere kollektivtransport.

Klimakrisen kan ikke løses av hvert enkelt land alene. Dette medlem vil ha mer samarbeid for å kutte de globale klimagassutslippene og for å sikre vår egen konkurransekraft. Norge har derfor inngått en forpliktende klimaavtale med EU, som Venstre var en pådriver for da Venstre satt i regjering. Med Venstres politikk nås klimamålene, og forskere ved NTNU har allerede konkludert med at Venstre har den mest målrettede politikken for å kutte utslipp innen 2030.

Dette medlem har også blikket festet mot 2050. I motsetning til regjeringen, som satser på kortsiktige tiltak som økt bruk av biodrivstoff og kvotekjøp – stikk i strid med anbefalingene fra Miljødirektoratet og andre fagmiljøer – fokuserer Venstre på reelle utslippskutt i Norge. Å basere norsk klimapolitikk på kjøp av kvoter fra andre land er lite bærekraftig i en global sammenheng og blir stadig dyrere og mer usikkert. Dette medlem prioriterer derfor avgifter og målrettede virkemidler langt høyere enn regjeringen, og bruker langt mindre biodrivstoff. Venstres politikk legger til rette for en ansvarlig grønn omstilling som setter oss på riktig kurs mot et nullutslippssamfunn innen 2050.

I tabellen under viser dette medlem Venstres plan for utslippskutt i sektorer som transport, jordbruk, bygg og avfall – sektorer omfattet av innsatsfordelingsforordningen – sammenlignet med regjeringens plan. Ikke bare kutter Venstre mer, men det gjøres med tiltak som sikrer omstilling og grønn vekst. Samlet overoppfyller Venstre klimamålene med minst 400 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

Ta vare på naturen

Dette medlem viser til at naturen og det biologiske mangfoldet er vårt eksistensgrunnlag. Naturen kan beskytte oss mot katastrofale konsekvenser av klimaendringer og er hjem for de artene vi deler jorden med. Ikke minst er naturen en kilde til livskvalitet og gode opplevelser. Derfor må vi ta vare på naturen, både for oss og dem som kommer etter oss.

Vi har dessverre en regjering som viser total mangel på ledelse for å ta vare på og restaurere norsk natur i tråd med FNs naturavtale. Naturmeldingen regjeringen nylig presenterte, Meld. St. 35 (2023–2024), gjør altfor lite for å møte naturkrisen. Samtidig som det kuttes 444 mill. kroner i frivillig skogvern, mener regjeringen at 100 mill. kroner til et naturregnskap er det viktigste tiltaket for naturen. Det vi trenger, er tydelig politisk ledelse for å ta vare på norsk natur i tråd med Naturavtalen. Derfor foreslår dette medlem nesten 1,4 mrd. kroner mer enn regjeringen for å ta vare på naturen.

Dette medlem mener vi må verne og restaurere mer natur. Derfor foreslår Venstre økte bevilgninger til å få livet tilbake i Oslofjorden og for å restaurere stortare langs kysten av Nord-Norge. Dette medlem foreslår mer midler til oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn, flere tiltak mot marin forsøpling, styrket satsing på restaurering av myr, vannforvaltning og bekjempelse av fremmede arter og økt tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking, anadrom laksefisk og bekjempelse av pukkellaks. Samtidig vil dette medlem bruke mer til tiltak for å ivareta sunne bestander av villaks og villrein.

Dette medlem vil selvfølgelig reversere regjeringens kutt og foreslår å styrke innsatsen til frivillig skogvern i Norge med 500 mill. kroner. Skog er det økosystemet som har størst rikdom av arter og mest variert naturmangfold. Skogvern og overgang til et miljøvennlig skogbruk er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bevare det verdifulle naturmangfoldet. I tillegg til å styrke skogvernsatsingen i Norge foreslår dette medlem også å styrke klima- og skogsatsingen internasjonalt med 250 mill. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett for 2025.

Dette medlem mener at klimasats har blitt et av kommunenes viktigste verktøy for å kutte utslipp. Skal vi snu naturkrisen, må vi gi kommunene et tilsvarende verktøy for å øke satsingen på natur – for å restaurere myr, gjenåpne lukkede bekker, bekjempe inntoget av fremmede arter, styrke planarbeider og kartlegge natur. På samme måte som kommunene får støtte til å kutte utslipp, må kommunene få støtte fra staten til å bekjempe naturkrisen.

I tillegg går dette medlem mot regjeringens storstilte satsing på kartlegging av havbunnsmineraler og foreslår også kraftig reduksjon i tilskudd til bygging av skogsbilveier, gjødsling av skog og skogsdrift i vanskelig terreng. Alle disse subsidiene bidrar til mindre natur og naturmangfold.

En ny næringspolitikk for omstilling, vekst og nyskaping

Det medlem mener at det haster med å omstille Norge fra fortidas oljeøkonomi til framtidas fornybare, sirkulære og grønne økonomi. Grønn omstilling handler om mye mer enn å bygge «grønne industrilokomotiver» som batterifabrikker og havvindparker. Det handler om å dyrke fram et mangfold av nye bedrifter og vekstnæringer som både er bærekraftige og har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser og økte eksportinntekter.

Det viktigste bidraget for grønn omstilling og nyskaping i Venstres alternative statsbudsjett – og der Venstre skiller seg mest fra dagens regjering – er skatte- og avgiftspolitikken. Dette medlem vil gi næringslivet rammevilkår som gjør det mulig å investere i ny teknologi og framtidas arbeidsplasser, blant annet redusere formuesskatten på å eie bedrifter, droppe regjeringens exit-skatt og bruke skattesystemet for å sikre kompetent arbeidskraft. Derfor foreslår Venstre lettelser for norsk næringsliv og for norske bedriftseiere på over 10 mrd. kroner.

I tillegg vil dette medlem styrke verktøy for grønn omstilling som Miljøteknologiordningen, Enova og Katapultordningen (test-infrastruktur for bl.a. Grønn skipsfart og helseteknologi) og samtidig satse på forskning og på studieplasser innen IT- og teknologifag som etterspørres spesielt i næringslivet. Dette medlem mener også at det er nødvendig å styrke innsatsen på digitaliseringsområdet med økte bevilgninger til bredbåndsutbygging, KI-satsing og støtte til norske bedrifter som deltar i viktige EU-program. I sum foreslår Venstre økte bevilgninger på om lag 4 mrd. kroner.

Regjeringens nylig framlagte gründermelding er et av tidens næringspolitiske mageplask. Meldingen inneholder så godt som ingen ny politikk eller tiltak, i stedet resirkuleres noen gamle løfter og det er en rekke ting som skal «vurderes», «utredes», «videreutvikles» etc. Venstre har lagt fram sin egen «gründermelding» i form av et representantforslag med 50 konkrete tiltak for faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, som er til behandling i Stortinget denne sesjonen.

Skattelette for norske bedrifter og eiere (Negative tall = skattelette)

Nye og forsterkede virkemidler for omstilling og nyskaping

Forbedringer for gründere, oppstartsselskap og selvstendig næringsdrivende

Mer til de som trenger det mest

Den mest grunnleggende urettferdigheten i samfunnet er at alle barn ikke har like muligheter når de vokser opp. Derfor er det viktig at storsamfunnet gjør sitt ytterste for at alle barn får en trygg oppvekst uten fattigdom og med frihet til å bli den de vil.

Dette medlem viser til at andelen barn som vokser opp i familiefattigdom, har økt fra 7 pst. til over 11 pst. i løpet av de siste 20 årene. Til tross for en godt utbygd velferdsstat og gratis utdanning, er det likevel slik at barn i lavinntektsfamilier har fått mindre sosial mobilitet. Det betyr at effekten levekårsutfordringer har for barn, også følger de inn i voksenlivet. Økningen i andelen barn som lever i fattige familier, og effekten fattigdom har på barns livsmuligheter, er etter Venstres syn et kraftig signal om at vi ikke gjør nok for å sørge for å løfte flere familier ut av fattigdom.

Konsekvensene av å vokse opp med levekårsstress er alvorlige. Rapporten En barndom for livet (2023), utarbeidet av Ekspertgruppen om barn i fattige familier, viser nettopp at barn som vokser opp i familier som opplever fattigdom, får færre muligheter enn andre, og utfordringene følger barna gjennom livet.

En oppvekst i vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Dette medlem kan ikke akseptere at barn blir stående utenfor fellesskapet.

Regjeringens egen ekspertgruppe om barn i fattige familier har lagt fram en rekke gode forslag for å motvirke fattigdom i barnefamilier, hvor det viktigste og mest effektive er å øke, men skattlegge, barnetrygden. I Venstres alternative budsjett for 2025 følges en rekke av forslagene fra ekspertgruppen opp, og Venstre har utviklet sin egen modell for å øke og skattlegge barnetrygden som skiller seg fra ekspertgruppen på flere områder.

Dette medlem foreslår en rekke målrettede tiltak som i sum vil føre til at færre barn vokser opp i fattige familier. I tillegg til å styrke flere målrettede tilskudds- og støtteordninger foreslår Venstre en kraftfull satsing på oppfølging og forebygging av utsatte barn og unge gjennom skole, barnevern og kriminalomsorg. I sum foreslår Venstre en styrket satsing på over 5 mrd. kroner i 2025.

Tiltak for å bidra til at færre barn vokser opp i fattigdom

Øke og skattlegge barnetrygden

Dette medlem mener at den mest effektive måten å bekjempe fattigdom i barnefamilier på er å øke og skattlegge barnetrygden. Det er ikke bare Venstres påstand, men også den klare anbefalingen fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier, som la fram sin rapport i 2023.

Dette medlem mener likevel at Ekspertgruppens modell har noen svakheter, bl.a. at effekten av å fjerne foreldrefradraget slår svært negativt ut for familier med små barn, og at inntektsgrensen for når omleggingen slår «negativt» ut, må heves. I Ekspertgruppens modell – gitt regjeringens forslag til skattesystem – slår dette inn på inntekter rundt 700 000 kroner, og det har en enda større effekt på enslige forsørgere enn for toforsørgerfamilier. F.eks. vil en enslig forsørger med to barn kunne sitte igjen med 10 000 kroner mindre per år med en slik modell for omlegging.

Dette medlem har derfor laget en egen modell for økning og skattlegging av barnetrygden basert på følgende hovedkomponenter:

• 1. Lik barnetrygd for alle barn uavhengig av alder (slik det er fra 1. september 2024).

• 2. At inntektspåslaget (barnetrygden) deles likt der det er delt omsorg, slik at det ikke er mulig med skattetilpasning.

• 3. Dagens nivå på barnetrygd økes med 2 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 150 kroner per måned, eller 1 800 kroner per år.

• 4. Foreldrefradraget videreføres som foreslått av regjeringen.

• 5. Det foreslås endringer i fribeløp, minstefradrag, personfradrag, trinnskatt og trygdeavgift som medfører en samlet lettelse på ca. 6 mrd. kroner, men som gjelder for alle uavhengig av barn, for spesielt å justere effekten av skattelegging av barnetrygd for «vanlige» inntekter.

• 6. Gjeninnføre et moderat særfradrag for enslige forsørgere i skattesystemet på 20 000 kroner for første barn og 25 000 kroner for påfølgende barn, men samtidig redusere den utvidede barnetrygden for enslige forsørgere tilsvarende verdien av et skattefradrag på 20 000 kroner (4 400 kroner) per barn, slik at omleggingen kun medfører moderate kostnader.

Før skattlegging vil denne modellen gi følgende endringer i satser i barnetrygden for 2025:

Etter skatt vil det, gitt forutsetningen over, gi følgende utslag:

1) Toforsørgerfamilier

Eksempel 1.1: Toforsørgerfamilie med ett barn. Økt skattbar inntekt per skattyter = 17 483 kroner (34 967/2). Økt barnetrygd = 6 887,5 kroner (13 775/2).

Eksempel 1.2: Toforsørgerfamilie med to barn. Økt skattbar inntekt per skattyter = 34 967 kroner (69 934/2). Økt barnetrygd = 13 775 kroner (27 550/2).

2) Enslige forsørgere

Eksempel 2.1: Enslig forsørger med ett barn. Økt skattbar inntekt = 77 254 kroner. Økt barnetrygd = 30 540 kroner.

Eksempel 2.2: Enslig forsørger med to barn. Økt skattbar inntekt = 154 508 kroner. Økt barnetrygd = 61 080 kroner.

Kunnskap

Dette medlem mener at mange av de langsiktige utfordringene Norge møter i årene som kommer, løser vi gjennom å investere mer i kunnskap. I Venstres alternative statsbudsjett for 2025 prioriterer Venstre å løse de viktigste utfordringene i skolen, og Venstre prioriterer i tillegg et løft for studenter, forskning og høyere utdanning. Venstre foreslår bl.a. en egen tiltakspakke for å redusere fraværet i grunnskolen og frafallet i videregående opplæring.

Dette medlem ønsker at lærerne får mer tid til elevene sine, og flere kvalifiserte voksne i barnehagene. Derfor prioriterer Venstre både mer tid til kontaktlærerne i grunnskolen og økt bemanning i barnehagene. Det er også en investering i å gi alle barn og unge like muligheter. Mer tid for kontaktlærere og ansatte i barnehager gir mindre utenforskap, fravær og frafall.

Dette medlem foreslår også et milliardløft for forskning og universitets- og høyskolesektoren (UH), og en betydelig forbedring av økonomi og velferdsløsninger for studenter.

Trygg og fleksibel barnehage med økt bemanning

Dette medlem vil at barnehagen skal være en trygg arena for lek og læring, der barn får frihet til å leke, lære og utvikle seg. For foreldre er det viktig med forutsigbar tilgang på en barnehageplass. Som konsekvens av dagens ordning må mange foreldre ta ut ulønnet permisjon i påvente av barnehageplass. For å sikre foreldre mer frihet og fleksibilitet vil Venstre gradvis utvide ordningen med løpende barnehageopptak, og setter av 1 mrd. kroner i sitt budsjettforslag til å utvide «garantien» til barnehageplass etter fylte ett år til også å gjelde for barn født i desember og januar. Kapasiteten må bygges opp over tid, og dette er første del av en innfasing mot løpende barnehageopptak.

Dette medlem viser til at reduksjon i barnehagepris i 2024 har ført til større etterspørsel etter plasser. For mange barnehager er det en stor utfordring å få tak i nok kvalifisert personell, og mange kommuner opplever også at konsekvensene av prisreduksjonen ikke er tilstrekkelig finansiert. Konsekvensen er at mange foreldre har opplevd stengte barnehager som følge av bemanningsutfordringer. Dette medlem støttet prisreduksjon fra 3 000 kroner til 2 000 kroner i fjor, men ser at det har medført noen konsekvenser dette medlem ikke var klar over. Dette medlem foreslår derfor at maksimal barnehagepris økes til 2 500 kroner i 2025, men samtidig at merinntektene øremerkes til flere ansatte i barnehagene. Det gir anslagsvis 2 000 flere ansatte i 2025.

Alle barn skal ha mulighet til å gå i barnehagen. Derfor foreslår dette medlem gratis heldagsplass i barnehage for lavinntektsfamilier som i dag har rett på gratis kjernetid. Denne gruppen har hatt liten eller ingen glede av prisreduksjonen fra 3 000 til 2 000 kroner.

En skole der flere fullfører

Dette medlem vil at skolen sikrer at alle har et godt utgangspunkt for å delta i samfunnet og arbeidslivet. Da må opplæringen være tilpasset elevene og skolen må motivere til læring. Venstre legger fram en rekke forslag for å styrke skolen. For å motarbeide den bekymringsfulle fraværsutviklingen i grunnskolen foreslår Venstre nå en tiltakspakke for å redusere fraværet. Dette medlem vil også styrke arbeidet med å bekjempe frafallet fra videregående opplæring.

Læreren er en av de viktigste innsatsfaktorene i barns opplæring. Dette medlem mener det er viktig at lærerne har mer tid til elevene. Derfor foreslår Venstre en økt satsing på kontaktlærere som på årsbasis vil bety over 2 mrd. kroner, slik at alle kontaktlærere i grunnskolen kan frigjøre minst én ekstra skoletime per uke, i tillegg til den ene timen de i dag har, til oppfølging av sine elever. Videre ønsker dette medlem å utvide ordningen med sommerskole, slik at flere barn kan få tilbud om dette og styrke svømmeopplæring i skolene og barnehagene.

En bedret studenthverdag

Et sentralt mål for dette medlem i kunnskapssektoren er å tilrettelegge for forskning og høyere utdanning. Dette medlem vil derfor øke studiestøtten for alle studenter til 1,35 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette er første del av en opptrapping til 1,5 G, som skal sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning. Dette medlem ønsker også å gjeninnføre gratisprinsippet i høyere utdanning, også for studenter fra utenfor EØS, og gå mot regjeringens forslag om å omgjøre konverteringsordningen (studielån som omgjøres til stipend).

Forskning og høyere utdanning må ikke bli en salderingspost

For å ta Norge framover trenger vi både økt tilgang på utdanning og en fortsatt satsing på forskning i samarbeid med forskningsmiljøer i våre naboland. En sterk kunnskapssektor er viktig for å omstille samfunnet og bygge arbeidsplassene for framtiden.

Dette medlem mener det er rimelig uforståelig at regjeringens eneste reelle kutt i forslaget til statsbudsjett for 2025 er i UH-sektoren, både gjennom basisbevilgninger, den samlede forskningsinnsatsen og utfasing av studieplasser. For UH-sektoren innebærer forslaget til statsbudsjett en realnedgang på 1,3 pst. Hele 27 av 35 private og statlige universiteter og høyskoler får realnedgang i budsjettet for 2025. Dette er stikk i strid med regjeringsplattformen, hvor det heter at regjeringen vil «[a]uke basisfinansieringa for universitet og høgskular».

Dette medlem vil gå i motsatt retning. Dette medlem foreslår derfor både å opprette flere studieplasser, stryke basisfinansieringen av høyskoler og universitet og et betydelig løft for forskning, samtidig som dette medlem omprioriterer fra forskning knyttet til petroleumssektoren til forskning på nye klima- og energivennlige løsninger. I sum medfører Venstres forslag en styrket innsats for forskning og høyere utdanning på om lag 1,5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag.

Økt støtte til Ukraina

Ukrainas frihetskamp er også vår kamp. Ukrainere kjemper ikke bare for sin egen selvstendighet, men også for våre felles verdier og det liberale demokratiet. En russisk seier vil bety en farligere verden og et mer ustabilt Europa. Derfor er den viktigste investeringen i vår egen sikkerhet å sørge for at Ukraina vinner krigen.

Situasjonen i Ukraina er uholdbar og forverres dag for dag. Dette medlem mener at Norge må gjøre mye mer enn det vi gjør i dag. Norge må ta en lederrolle for å få til den industrielle mobiliseringen for produksjon av våpen og militært utstyr som Ukraina trenger for å vinne krigen. I tillegg er situasjonen ytterligere forverret som følge av opprustning på russisk side ved hjelp av betydelige nord-koreanske styrker og økt usikkerhet etter presidentvalget i USA og et mulig valg av den Ukraina-kritiske Marco Rubio som ny amerikansk utenriksminister.

Dette medlem mener Ukraina-støtten i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 er altfor lav. Dette medlem viser videre til at Venstre på den bakgrunn tok initiativ til en egen felles forhandling med de øvrige partiene på Stortinget, på siden av den ordinære budsjettprosessen og forhandlingene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, om hvilken økonomisk støtte Norge skal gi til Ukraina i 2025. Dette medlem mente at regjeringens og Sosialistisk Venstrepartis forslag om å bevilge 15 mrd. kroner i 2025 er altfor lite og for passivt.

Dette medlem viser til at det på bakgrunn av Venstres initiativ ble inngått en avtale mellom alle partiene på Stortinget 28. november 2024 om å øke støtten til Ukraina med 20 mrd. kroner ut over regjeringens opprinnelige forslag. Avtaleteksten framgår i vedlegg 2 i denne innstillingen.

Dette medlem er glad for at Stortinget har samlet seg om et beløp som er mer enn dobbelt så høyt som regjeringens opprinnelige forslag til støtte til Ukraina i statsbudsjettet for 2025. Dette medlem skulle selvfølgelig ønske at støtten var vesentlig høyere, og vil fortsette å jobbe for videre økninger framover. I tråd med enigheten vil dette medlem samlet foreslå å øke støtten til Ukraina med ytterligere 20 mrd. kroner i 2025 ut over det partiene på Stortinget er enige om. 10 mrd. kroner av dette er finansiert gjennom omprioriteringer i Venstres alternative statsbudsjett, mens de siste 30 mrd. vil bli finansiert gjennom økte overføringer fra SPU. I sum foreslår Venstre dermed å øke støtten til Ukraina med 40 mrd. kroner ut over regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2025, fordelt med 5 mrd. kroner til sivil støtte og 35 mrd. kroner til militær støtte.

Dette medlem ønsker i tillegg en betydelig merbevilgning ut over de 5 mrd. kronene som regjeringen har varslet i forbindelse med behandlingen av nysalderingen for 2024-budsjettet i desember.

I behandlingen vil Venstre foreslå at dette beløpet økes med 50 mrd. kroner og utelukkende brukes til å øke Ukrainas våpenproduksjon og militære kapasiteter.

I tillegg til økt militær støtte til Ukraina registrerer dette medlem at det er stor interesse og vilje i det norske næringslivet for å bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina etter at krigen er over, og en stor vilje til å investere i Ukraina på tross av den pågående krigen.

Det er imidlertid en stor økonomisk risiko forbundet med slike investeringer. For å avlaste og hjelpe norsk næringsliv i Ukraina foreslår dette medlem at risikoavlastningsordningen for norsk eksport til Ukraina økes med 500 mill. kroner og at Innovasjon Norge oppretter et nytt kontor i Kyiv.

Internasjonal solidaritet og ansvar

I en mer urolig verden med økende fattigdom og sult, og en altomfattende klima- og miljøkrise, må Norge ta internasjonalt ansvar. Dette medlem mener at Norge både har en moralsk plikt og egeninteresse i å kjempe for en verden med mindre klimaendringer, fattigdom og nød. På tross av lovnader i regjeringsplattformen om det motsatte, velger regjeringen og regjeringspartiene nok en gang å foreslå et bistandsbudsjett som er langt under 1 pst. av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI).

Dette medlem mener at Norge har en moralsk forpliktelse til å stille opp for de som trenger vår hjelp, og foreslår å øke bistandsbudsjettet med 4,2 mrd. kroner, slik at vi når målet om å bruke 1 pst. av BNI på bistand.

Dette medlem vil at utviklingspolitikken skal ha fattigdomsreduksjon som fremste mål. Derfor er global utdanning en av Venstres viktigste satsinger, fordi veien ut av fattigdom starter med en god skolegang. Venstre prioriterer også å øke støtten til global helse, hvor Norge bør spille en lederrolle. Venstre øker også kjernestøtten med en halv mrd. kroner til Verdensbankens fond for de fattigste (IDA), som har vist seg å være en av de mest effektive katalysatorene for bistand. Her blir hver krone mobilisert til fire kroner i fattigdomsbekjempelse til land sør for Sahara. Denne økningen bør følges opp i neste påfylling av IDA, som avgjøres i høst.

Dette medlem prioriterer også å øke den globale klimainnsatsen betraktelig. Derfor foreslår Venstre å øke finansieringen til Klimainvesteringsfondet med 1,35 mrd. kroner. Fondet, som er en av de mest effektive verktøyene i klimapolitikken, bør oppskaleres videre i fremtidige budsjett. Dette medlem prioriterer også å øke støtten til klima- og skogsatsingen, som har gitt store utslippskutt de siste årene.

En forebyggende helsepolitikk

Dette medlem ønsker en helsepolitikk som sikrer at alle får tilgang til nødvendige helsetjenester uavhengig av økonomiske forutsetninger. For å gi flere et langt og selvstendig liv, må innsatsen rettes mot forebygging både innen psykisk og fysisk helse. Det krever at vi tenker helse i det meste vi driver med, og fremmer et mangfold av helsetjenester innen offentlig, ideell og privat sektor. Helsevesenet må forberede seg på fremtidens utfordringer, og det mener dette medlem at gjøres best i et godt samarbeid med privat og ideell sektor, samt ved å satse på teknologi og innovasjon i helsesektoren.

Psykisk helse og rusomsorg

Psykisk helse er grunnleggende for livskvalitet og gir mennesker muligheten til å delta aktivt i samfunnet og i egne liv. Et godt psykisk helsetilbud som både jobber forebyggende og aktivt, er viktig. For å styrke det psykiske helsetilbudet vil dette medlem prioritere psykisk helse i skolen, bedre tilbud innen kommunal psykisk helse og overdoseforebygging. Dette medlem vil støtte både brukere og pårørende som er berørt av psykisk helse, rus og vold, samt lavterskeltilbud innen rusomsorg i kommunene.

Dette medlem slår fast at retten til hjelp, heller enn straff, er det eneste som virker. Dette medlem foreslår et statlig tilskudd til etablering av et nytt brukerrom som en trygg arena for rusavhengige. Dette medlem har troen på et godt samarbeid med private og ideelle der staten ikke strekker til. Venstre ønsker derfor også å videreføre samarbeidet med private aktører innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Sør-Øst.

Kvinnehelse

Dette medlem vil ta et oppgjør med den systematiske nedprioriteringen av kvinnehelse. Verden over lider jenter og kvinner fordi vi ikke vet nok om kvinnehelse. Det rammer også norske kvinner. Manglende kompetanse og kunnskap rundt kvinnehelse fører til at mennesker lider unødvendig. Det er vanskelig å få rett diagnose, behandling eller helsehjelp når selv helsepersonell og eksperter vet for lite. Dette medlem vil ta grep for å redusere forskjellene i helsetjenestene mellom kvinner og menn. I 2025 vil derfor Venstre satse på forskning på kvinnehelsefeltet. Vi må styrke svangerskaps-, fødsels- og barseltjenesten. Dette medlem ønsker blant annet å øke støtten til Ammehjelpen, sikre tilbud om fysioterapi etter fødsel og styrke kvinnehelsesentre. For dette medlem er det viktig å kunne ha et trygt fødetilbud, uavhengig av hvilken adresse man har. Venstre vil derfor prioritere etableringen av en fødeavdeling i Alta. Dette medlem ønsker også å blant annet videreutvikle Mammografiprogrammet, støtte Endometrioseforeningen og sikre finansiering til kvinnehelsehus som arbeider med kvinners spesifikke helsebehov.

Kreative næringer og et mangfoldig kulturliv

Et liberalt samfunn legger til rette for alle ytringsformer. Venstre vil ha sterke kulturinstitusjoner og et fritt kulturliv som blomstrer. Kultursektoren har et stort potensial for utvikling. For dette medlem er det viktig å satse på utvikling av kulturell og kreativ næring og å styrke eksporten av norsk kultur for å nå nye markeder. Det vil gi oss et nyskapende og bærekraftig kulturliv og gi norske kulturaktører muligheten til å både gi og hente internasjonale impulser. Derfor foreslår Venstre å styrke ordninger som legger til rette for profilering av Kultur-Norge i utlandet.

Det er sterk etterspørsel etter norske kunst- og kulturuttrykk. De siste tiårene har norsk kunst- og kulturliv blitt mer internasjonalt orientert, og stadig flere deltar på internasjonale arenaer, i prosjekter og samarbeid. Samtidig utgjør eksportinntektene en beskjeden andel av den samlede omsetningen for de norske kulturbransjene, sett opp mot våre nordiske naboland. Det er grunn til å tro at potensialet er betydelig større enn det som realiseres i dag, og det er store muligheter for det som kan formidles og selges digitalt eller i fysisk format, i nettbutikker, på strømmeplattformer eller i butikker og andre visnings- og utsalgssteder.

Dette medlem viser til at dersom vi skal få til det nødvendige løftet for kreative næringer, må virkemiddelapparatet samles, fornyes og forsterkes. Målet må være å bygge et styrket apparat som kan bidra til produksjon, distribusjon, internasjonal vekst, bedriftsutvikling og innovasjon. Dette må inkludere de etablerte feltene innenfor kreative næringssatsinger som utøvende kunst, visuell kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, tv, radio, trykte medium, arkitektur, design, reklame og kulturarv. Samtidig må man være åpen for nye kreative felt, særlig innenfor teknologi og bygging av immaterielle verdier.

Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse det eksisterende virkemiddelapparatet, bør det etter dette medlems mening vurderes å opprette en egen organisasjon som har som hovedoppdrag å støtte næringskjeden for kulturelle og kreative næringer, med særlig oppmerksomhet på eksport. Dette kan være et selskap etter inspirasjon fra Innovasjon Norge, men som i mindre grad baserer støtte på innovasjonskriterier, men jobber strategisk med å støtte den kreative industrien, i samarbeid med sentrale aktører, relevante organisasjoner, utenrikstjenesten og det eksisterende virkemiddelapparatet.

Det ligger et uforløst næringspotensial i filminsentivordningen. Dette medlem vil gi filminsentivordningen et solid løft, som et første skritt mot å gjøre ordningen regelstyrt. Ordningen tiltrekker seg flere internasjonale storproduksjoner til Norge. Den bidrar til å sysselsette norske filmskuespillere, regissører og manusforfattere, og andre yrker i filmbransjen, og den bidrar til å øke kompetanse og kunnskap i bransjen. I tillegg nyter hotell- og servicenæringen og andre lokale næringsaktører godt av ordningen, fordi produksjonene som kommer hit, benytter seg av deres tjenester. Flere filmproduksjoner her til lands er også strålende norgesreklame og bra for den norske reiselivsbransjen.

Kunst- og kulturfeltet er preget av mange enkeltstående frilansere og selvstendig næringsdrivende. Det er også viktig for utviklingen av næringen at flere får muligheter til å skaffe seg stabil inntekt og sosiale rettigheter. Det vil sikre større forutsigbarhet og sørge for at flere orker å stå lenger i kulturyrker. Derfor foreslår dette medlem blant annet å øke støtten Skuespiller- og dansealliansen (SKUDA), som sikrer dansere og skuespillere inntekter og rettigheter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag. Dette medlem foreslår også en egen bevilgning til å realisere en Musikerallianse, etter modell fra SKUDA. Dette medlem vil også styrke ordningen med utstillingshonorarer.

Utvikling av kulturell og kreativ næring

Styrket kunstnerøkonomi

Media og språk

Kulturinstitusjoner

Kulturtilbud til barn- og unge

Idrett, frivillige og ideelle organisasjoner

Kulturminnevern

Styrket rettssikkerhet og forebygging av ungdomskriminalitet

Det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. I dag blir det stadig mindre attraktivt å påta seg advokatoppdrag for enkeltindivider som er i konflikt med staten, fordi man får dårligere betalt enn advokatene som representerer staten. Det er en segmentert skjevhet i systemet som gjør at man over tid har bygget ned Davids motstandskraft mot Goliat. Dette er en svekkelse av rettsstaten vår og en svekkelse av prinsippet om likhet for loven.

Dette medlem er klar på at målet om en bærekraftig rettshjelpssats over tid skal nås. Venstre styrker derfor rettshjelpssatsen med 100 kroner, som en del av en flerårig opptrappingsplan for å nå den satsen Salærrådet anbefaler. I tillegg ønsker Venstre å bruke 176 mill. kroner på å etablere en riksdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp og styrke rettshjelptiltak i regi av frivillige organisasjoner med 25 mill. kroner.

Forebygging av ungdomskriminalitet

Sverige er rammet av en alvorlig voldsbølge knyttet til gjengmiljøer. Situasjonen i Sverige er svært urovekkende, og det er viktig at det norske samfunnet tar riktige grep for å forhindre en lignende utvikling i Norge. Når frykten griper folk, er trygghet det første man søker, og mange kan finne falsk trygghet i politi med synlige våpen og trusler om strengere straffer, også rettet mot barn og unge. I møte med situasjoner som oppleves utrygge, må man sørge for at tiltakene som iverksettes, bunner i kunnskap og en helhetlig tankegang.

Dette medlem er bekymret for at satsingen på reell forebygging for å snu den økende barne- og ungdomskriminaliteten glimrer med sitt fravær i regjeringens forslag til statsbudsjett. Over halvparten av de avsatte millionene i regjeringens «forebyggingspakke» er satt av til etablering av flere fengselsplasser til mindreårige og andre tiltak i justissektoren. Det er en storstilt satsing på reaktive tiltak, og forsvinnende lite fokus på tiltak som hindrer barn i å begå lovbrudd. Dette medlem vil satse på forebyggingstiltak som innebærer å jobbe systematisk for å hindre at noe skjer, heller enn å reparere i etterkant.

Dette medlem foreslår å sette av 50 mill. kroner til å bygge et tverrfaglig lag rundt hver enkelt ungdom som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, for å unngå at de rekrutteres inn i kriminelle gjengmiljøer. Det er viktig at laget rundt barnet er bredt sammensatt av de riktige og viktige aktørene i den unges liv. Representanter fra politi, skole, helsevesen og barnevern må jobbe sammen for å styre ungdommen vekk fra en kriminell løpebane.

Dette medlem foreslår også 200 mill. kroner til igangsettelse av et pilotprosjekt med én-til-én-oppfølging av disse ungdommene i Oslo, Agder og Vest politidistrikt. Hver ungdom vil få to faste mentorer (et formiddags- og et ettermiddagsskift), som ungdommen kan bli kjent med og bli trygge på. Mentorene vil følge ungdommene til og fra skole, til fritidsaktiviteter og så videre. Videre vil dette medlem opprette et nattskift med ringe-/utrykningspersonell i hvert av politidistriktene, som ungdommene kan ringe til hvis noe skulle oppstå og de har behov for hjelp.

Dette medlem mener også at det er svært viktig å hjelpe unge innsatte ut av kriminalitet og tilbake i samfunnet. Derfor foreslår Venstre 20 mill. kroner til å videreføre prosjektet EX/IN i Oslo, og til å opprette lignende avhopperprogrammer andre steder i landet. Med dette vil Venstre øke ungdommenes muligheter for vellykkede tilbakeføringer etter soning gjennom relasjonsarbeid, koordineringsarbeid og bedring av levekår. I tillegg foreslår Venstre en betydelig tiltakspakke for å motvirke fravær og frafall fra videregående skole.

Bekjempelse av organisert og økonomisk kriminalitet

Dersom vi skal klare å bekjempe organisert kriminalitet, må vi lykkes i to ting: Vi må strupe rekrutteringen inn i organisert kriminalitet og vi må strupe pengesekken til gjengkriminelle. Mange unge lovbrytere blir rekruttert av organiserte bakmenn. Forebygging av ungdomskriminalitet og bekjempelse av organisert kriminalitet henger med andre ord tett sammen. Derfor er det viktig at det settes av tilstrekkelig med midler til forebyggende arbeid i politidistriktene, som nærpoliti og spanere.

For å komme den profittmotiverte kriminaliteten til livs, må vi gjøre det mindre lukrativt å drive med organisert kriminalitet. Derfor er det essensielt at økonomisk kriminalitet har som resultat at «gevinst» inndras. Det er også viktig at politiet etterforsker mindre bedragerisaker, slik at kriminelle nettverk kan kartlegges, overvåkes og straffeforfølges.

Dette medlem mener det mangler noen viktige brikker i puslespillet i regjeringens «gjengpakke». Inndragning brukes i liten grad i dag, selv om regelverket finnes. Etterforskning knyttet til pengesporet blir nedprioritert på grunn av manglende kapasitet og kompetanse. Derfor er det viktig å få på plass inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av en etterforsker, en jurist og en revisor, som kan jobbe dedikert med inndragning.

Dette medlem mener også at det er et presserende behov for å opprette et ettårig studium i etterforskning for økonomer og revisorer ved Politihøgskolen, for å dekke etterspørselen etter spesialkompetanse i økonomisk kriminalitet hos politiet.

Bekjempelse av vold, seksuallovbrudd og negativ sosial kontroll

Voldtekt og seksuelle overgrep er blant de mest alvorlige frihetsberøvelsene et menneske kan bli utsatt for. Én av fem kvinner har blitt voldtatt i løpet av livet. Men på grunn av et mangelfullt lovverk blir de aller fleste overgrepssaker henlagt. Venstre mener at det haster med å få på plass en samtykkelov som gir voldtektsofre den rettslige beskyttelsen de har krav på.

Voldtektsutvalget peker på at de færreste voldtekter blir anmeldt, og på at oppklaringsprosenten synker. Sakene håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse på området, og mange saker blir liggende uten at noe skjer. Dette medlem foreslår derfor 50 mill. kroner til etterforskere og påtalejurister som kan jobbe dedikert med volds- og seksuallovbrudd.

Et løft for kriminalomsorgen

Dette medlem er opptatt av å kunne gi et soningstilbud som gir innsatte gode forutsetninger for å endre livene sine og returnere til et liv utenfor murene. Derfor foreslår dette medlem å øke bevilgningene til kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner som aktiviserer de innsatte gjennom sosiale aktiviteter og idretts- og kulturtilbud, og som tilrettelegger for gode overganger fra institusjon og fengsel til egen bolig. Hjemmesoning med fotlenke kan være et godt rehabiliterende alternativ for flere straffedømte.

Det er en pågående psykisk helsekrise i norske fengsler. Mangel på ressurser medfører et dårligere tilbud til de innsatte, med økt bruk av glattcelle og store mangler i forebyggingen av selvdrap. Dersom det psykiske helsetilbudet i fengslene ikke forbedres, risikerer man at enda flere blir sykere av å sone. Derfor foreslår Venstre 30 mill. kroner til å styrke det psykiske helsetilbudet i norske fengsler.

Et grønt og trygt transportsystem

Dette medlem mener at det må bli enklere, bedre og billigere å reise miljøvennlig. Når kollektivtransporten er det mest praktiske og rimelige valget, vil flere også ta det i bruk. Et forbedret kollektivtilbud innebærer flere miljøvennlige reiser og større frihet i hverdagen for folk flest. Erfaringer fra Tyskland viser at billigere kollektivtransport også kan redusere utslippene i transportsektoren betydelig. Derfor prioriterer Venstre å gjøre kollektivtransporten rimeligere og bedre.

Flere tog i tide

For at kollektivtransporten skal være et reelt alternativ til bil, må den være pålitelig. Man må kunne stole på at toget går. Altfor ofte oppleves det forsinkelser, innstilte avganger eller tog som ikke er i rute. Derfor støtter Venstre regjeringens tiltak for å øke bevilgningene til drift og vedlikehold i jernbanesektoren. Samtidig mener dette medlem at man ikke kan la det gå på bekostning av nye investeringer. Etter Venstres syn er det viktig at framdrift i viktige jernbaneprosjekter, bl.a. videre utvidelse av Vestfoldbanen, fortsetter med uforminsket styrke.

Satsing på fylkesveier i distriktene

Fylkesveiene i Norge er i mange områder i så dårlig stand at det utgjør en stor risiko for innbyggernes sikkerhet. Mange føler seg utrygge på veiene når de skal til skole, jobb eller fritidsaktiviteter. Veistandarden er ofte skremmende lav, med fylkesveier preget av hull, sprekker og rasutsatte strekninger. Fylkesveiene er de viktigste veiene i hverdagen for mange, og derfor mener Venstre at det er riktig å prioritere vedlikehold av fylkesveiene og sikring mot ras og skred – på bekostning av enkelte store riksveiprosjekter. Dette medlem foreslår å styrke bevilgningene til vedlikehold og opprustning av fylkesveier med 1,5 mrd. kroner.

Kommuneøkonomi

Dette medlem vil understreke at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren mange steder er krevende. Det skyldes en kombinasjon av mange faktorer: demografi, en betydelig økning i kostnadene knyttet til ressurskrevende tjenester, mangel på arbeidskraft, men også regjeringens omlegging av inntektssystemet. Etter dette medlems syn er det ingen tvil om at mange kommuner er for små til å håndtere stadig mer krevende oppgaver samtidig som de samme kommunene sliter med stadig flere eldre. Dersom utviklingen fortsetter som i dag, vil det være en rekke kommuner som om 25 år har langt flere innbyggere over 65 år enn innbyggere under 19 år. Framskrivninger viser at folketallet vil krympe i 40 pst. av norske kommuner de neste 50 årene.

Allerede i dag er det en rekke kommuner og fylkeskommuner som ikke klarer å finansiere tjenestene de har ansvaret for. Det er dramatisk for innbyggerne. Det handler om barnehager, skoler, eldreomsorg, kollektivtransport og mange andre tjenester som er viktig i folks hverdag. Kommuner har tæret på oppsparte reserver, men nå tømmes disse raskt. Derfor er det helt nødvendig med et løft i statsbudsjettet, i tillegg til det regjeringen i utgangspunktet foreslo da statsbudsjettet ble lagt fram.

I utgangspunktet medførte Venstres forslag til statsbudsjett en betydelig styrking av kommuneøkonomien i forhold til regjeringens forslag, men etter regjeringens snuoperasjon og forslag om å øke bevilgningene til kommunesektoren med 5 mrd. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2024–2025), foreslår dette medlem det samme beløpet til kommunene som i regjeringens reviderte forslag. Dette medlem foreslår i tillegg å styrke fylkeskommunenes budsjett med ca. 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag, knyttet til de store utfordringene mange fylkeskommuner sliter med når det gjelder å opprettholde tilbud i kollektivtransporten.

Dette medlem sliter imidlertid med å se hva som har endret seg når det gjelder den økonomiske situasjonen i norske kommuner fra 7. oktober 2024, da forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, til mindre enn tre uker senere, da regjeringen 1. november 2024 foreslo en ekstrabevilgning på 5 mrd. kroner til kommunesektoren.

Dette medlem vil videre peke på at den norske kommunesektoren har om lag 783 mrd. kroner i samlet gjeld. En økonomisk politikk som medfører raskere rentenedgang enn hva regjeringens politikk medfører, vil også ha svært positiv effekt på kommunesektoren. F.eks. utgjør hver 0,25 prosentpoengs rentereduksjon en utgiftsbesparelse på nesten 2 mrd. kroner per år.

I denne sammenheng er det merkelig at regjeringen velger å ta ut store midler i utbytte fra Kommunalbanken og ha som mål med eierskapet at man ønsker «høyest mulig avkastning over tid». Norske kommuner og fylkeskommuner har samlet over 330 mrd. kroner i lån i Kommunalbanken. En rentereduksjon på kommunesektorens lån i Kommunalbanken på 0,25 prosentpoeng vil medføre en forbedret økonomi i sektoren på om lag 780 mill. kroner årlig.

Dette medlem foreslår derfor at utbyttet fra Kommunalbanken reduseres med 500 mill. kroner, og at dette beløpet benyttes til å styrke Kommunalbankens egenkapital, slik at banken kan redusere rentenivået på lån til kommunesektoren.

Dette medlem viser videre til at kommunale lån vektes høyere enn statlige lån. Lån til kommuneforvaltningen vektes med 20 pst., mot 0 pst. for statlige aktører. Rentedifferansen mellom 0 pst. og 20 pst. vekt anslås til 0,3 pst. 0,3 pst. lavere rente på lån til kommuneforvaltningen utgjør over 2 mrd. kroner årlig.

Dette medlem anser at kommunale lån i realiteten er like sikre som statlige, all den tid kommuner i praksis ikke kan gå konkurs, og at staten uansett vil måtte sikre dette.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige prosesser og lov- og regelendringer som medfører at kommunale lån vektes på samme nivå som statlige lån.»

Andre tiltak

I Venstres alternative statsbudsjett er det en del andre satsinger og tiltak som ikke er listet opp i noen av tabellene foran eller i skatte- og avgiftsopplegget. Dette medlem vil spesielt peke på forslag om 2 000 kvoteflyktninger, økt satsing på dyrevelferd med nesten 50 mill. kroner på ulike tiltak, innføring av selvstendig uttaksrett for fedre når det gjelder foreldrepermisjonsordningen, øke Husbankens lånerammer med 6 mrd. kroner for å hjelpe flere inn på boligmarkedet, innføre en forsøksordning der utvalgte kommuner får ansvar for personer på arbeidsavklaringspenger (AAP) og oppføling av disse og flere konkrete tiltak på helsefeltet ut over psykisk helse, rusomsorg og kvinnehelse.

En bærekraftig velferdsstat

Dette medlem vil peke på at regjeringens egen perspektivmelding er tydelig på at framtidens velferdsstat er under press, og at vi må ta grep for å sikre en bærekraftig velferdsstat for framtiden. Perspektivmeldingen peker spesielt på en eldre befolkning, et altfor høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet og mer effektiv bruk av ressursene.

Dette medlem legger derfor vekt på tiltak som effektiviserer offentlig sektor, slik at vi får mer igjen for pengene. Dette medlem foreslår å videreføre avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen i 2025 med et prosentvis kutt på 0,5 pst., som vil gi reduserte offentlige utgifter på ca. 1,2 mrd. kroner. Dette medlem skjermer imidlertid helsesektoren, kriminalomsorgen og store deler av kultursektoren for kutt. I tillegg foreslår Venstre – i tråd med anbefalingene fra perspektivmeldingen – en egen medfinansieringsordning for å få fart på implementering i bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Pensjon

Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) har gått fra å være en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i arbeidslivet som hadde behov for tidligpensjon, til å bli et generelt lønns- eller pensjonstillegg for arbeidstakere over 62 år som har tariffavtale, og hvor staten tar minst en tredjedel av kostnadene. Statens kostnader til ordningen er i 2025 over 4 mrd. kroner og økende.

Dette medlem har i og for seg ikke noe mot at AFP videreføres, men da som en ren avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten statlig bidrag. Dette medlem foreslår derfor å avvikle det statlige bidraget til AFP for nye mottakere fra 2025. Dette medlem foreslår også å øke avkortingen av pensjoner for gifte og samboende pensjonister tilbake på nivået fra 2015. Grepene gjør pensjonssystemet mer bærekraftig over tid og sikrer fremtidige generasjoner økonomisk handlingsrom.

Et nytt system for sykepenger

Sykefravær kan være en stor belastning både for dem som er syke, og for samfunnet. Norge har blant verdens høyeste sykefravær, noe som må sies å være et stort paradoks i et land med god folkehelse og et helsevesen i verdensklasse. Utgiftene til sykelønn har økt med over 17 mrd. kroner – korrigert for lønns- og prisvekst – på de fire årene denne regjeringen har styrt.

Gjennom utallige offentlige utvalg og anbefalinger fra internasjonale organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har diagnosen vært klar lenge: Sykefraværet er ikke rekordhøyt fordi nordmenn er mer syke enn andre, men fordi sykelønnsordningen har for svake insentiver til å komme tilbake på jobb. Dette handler både om insentivene for arbeidstaker, som har 100 pst. sykelønnsdekning fra dag én, og for arbeidsgiver, som ikke har noen kostnad ved sykefravær etter at staten tar over fra dag sytten.

Dette medlems forslag til å få ned sykefraværet er å gjennomføre endringene som ble foreslått av Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (NOU 2019:7). Den nye modellen har ulike regler for gradert sykemelding og 100 pst. sykmelding, og vil føre til et lavere sykefravær og en styrket arbeidslinje. Målsettingen er at både arbeidsgivere og arbeidstakere skal få en sterkere økonomisk interesse i å ta i bruk graderte sykemeldinger og legge til rette for at arbeidsforholdet blir gjenopptatt så raskt som mulig.

Samtidig åpner systemet for lengre sykemeldingsperioder enn i dag dersom det tas i bruk graderte sykemeldinger, og når det er gode utsikter til at arbeidstaker kommer tilbake i jobb. En slik omlegging av systemet for sykemeldinger vil være bra for den enkelte, styrke arbeidslinjen, øke verdiskapingen, inkludere flere i arbeidslivet og spare fellesskapet for direkte trygdeutgifter. Det vil kort sagt være bedre for alle.

Strømstøtte og CO₂-kompensasjon

Dette medlem foreslår å avvikle den midlertidige strømstøtteordningen, både for husholdninger, landbruk og frivillige organisasjoner. Ordningen har hele tiden vært midlertidig og et svar på svært høye strømpriser på grunn av en akutt energimangel i Europa som følge av Russlands krig mot Ukraina. Strømprisene anslås til å være på et helt annet nivå i 2025 enn i 2024. Dette understøttes av at regjeringen foreslår å mer enn halvere bevilgningene til ordningen i statsbudsjettet for 2025, og at strømstøtten for de fleste husholdninger var på under 100 kroner i oktober måned. Dessuten er ordningen innrettet på en måte som hindrer energieffektivisering og fleksibilitet i strømsystemet, ifølge NVE og DNV.

Dette medlem foreslår imidlertid å kompensere både husholdninger og frivillighet med minst tilsvarende lettelser når det gjelder skatt, og ved å styrke Enovas virkemidler knyttet til Enøktiltak. En husholdning vil i gjennomsnitt motta 1 800 kroner i strømstøtte i 2025, mens den samme husholdning vil få 2 600 kroner i skattelette med Venstres forslag.

Dette medlem understreker imidlertid at dersom det oppstår en ny situasjon med svært høyre strømpriser, er Venstre parat til å gjeninnføre strømstøtteordningen på kort varsel.

Dette medlem foreslår videre å redusere CO₂-kompensasjonsordningen betydelig. Det gjør dette medlem av flere grunner. For det første støtter Venstre i utgangspunktet ikke avtalen som regjeringen har inngått med industrien om å videreføre ordningen til 2030 med en totalramme på hele 50 mrd. kroner for perioden. For det andre er dette medlem helt enig med SSB, som etterlyser effektene av ordningen og som mener at den ikke kan klassifiseres om et positivt miljøtiltak. For det tredje vil ordningen fort være uforenlig med EUs klimatollforordning CBAM, som regjeringen prisverdig vil tilslutte seg, særlig om ordningen utvides til å gjelde indirekte utslipp. Og for det fjerde går store deler av totalbeløpet til bedrifter som går med svært store overskudd, og tilsvarer en subsidie på over 1 mill. kroner per ansatt hos disse bedriftene.

I sum medfører endringene Venstre foreslår, varige innsparing på offentlige budsjetter på over 25 mrd. kroner per år.

Et skattesystem som skal stimulere til arbeid, investeringer og grønn omstilling

Dette medlem mener at skatte- og avgiftssystemet både skal være omfordelende, bidra til grønne og verdiskapende valg og gi forutsigbarhet både for personer og bedrifter. Dette medlem vil innrette skatte- og avgiftssystemet slik at det skal lønne seg å arbeide, eie og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser og å ta grønne valg.

Derfor foreslår Venstre betydelige lettelser i inntektsskatt, med særlig stor effekt på inntekter mellom 300 000 og 800 000 kroner, store lettelser i skattlegging av norske eiere og investorer, betydelige omlegginger innenfor mva.-systemet som bidrar til å gjøre det lettere å ta grønne valg, og dette medlem priser utslipp høyere gjennom økte klima- og miljøavgifter og avgifter på fossile kjøretøy.

Regjeringen har de siste tre årene tappet norsk næringsliv for mer enn 50 mrd. kroner i form av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften og gjennom øvrig økt nærings- og eierbeskatning og økt utbytteskatt, samtidig som det i beste fall er gitt moderate skattelettelser til vanlige folk. Det er verken forutsigbart eller god næringspolitikk.

Skatt på inntekt

Dette medlem foreslår i sum lettelser i inntektsskatt på 5,6 mrd. kroner påløpt (ikke medregnet redusert utbytteskatt). Dette medlem foreslår en rekke endringer når det gjelder innretning på trinnskatt, trygdeavgift, minstefradrag og personfradrag (nærmere redegjort for i tabell under). I sum medfører disse endringene følgende utslag i skatt på inntekt i forhold til regjeringens opplegg (negative tall = skattelette):

Dette medlem foreslår imidlertid en del andre endringer i skatteopplegget som gjør at det kan bli andre utslag enn de som framgår av tabellen over. Bl.a. foreslår Venstre å redusere maksimalt skattefradrag for innbetalt fagforeningskontingent, som isolert sett vil redusere den samlede skattelettelsen, mens Venstre på den annen side foreslår å øke maksimalt fradrag for egen pensjonssparing, gjeninnføre skattefri fordel ved kjøp av aksjer hos egen arbeidsgiver, heve grensen for skattefradrag til frivillige organisasjon og innføre et nytt skattefradrag for enslige forsørgere, som alle hver for seg vil øke den samlede skattelettelsen.

Venstres forslag til endringer i innretning i inntektsbeskatningen

Skatt på næringsliv og norsk eierskap

Dette medlem mener at det er behov for et skattesystem som er innrettet slik at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og fremvoksende næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter. Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye, dårlig funderte og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter og -satser, bidrar til det motsatte.

Konsekvensen av en slik politikk svekker etableringstakten i det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre i den typen selskaper som trengs for å omstille norsk næringsliv i en mer bærekraftig og innovativ retning.

Dette gjelder ikke minst endringene i formuesskatt og utbytteskatt som er foretatt etter regjeringsskiftet høsten 2021. De rammer særlig kapitaltilgangen til virksomheter som har høye oppstarts- og driftskostnader, og som er avhengige av kontinuerlig kapitalinnhenting for å vokse, noe som bl.a. påpekes av Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5). Og det rammer gründere som tar ut liten lønnsinntekt i en oppstartsfase, men som samtidig foretar store investeringer med betydelige tekniske verdier, men som ikke kan realiseres. Dette medlem foreslår derfor lettelser i nærings- og eierbeskatning på 10 mrd. kroner.

Endringer i momssystemet

Dette medlem foreslår flere endringer i mva.-systemet som gjør det enklere å ta grønne og sunne valg. Dette medlem foreslår å fjerne moms på all frukt og grønt, samtidig som man øker momsen på kjøtt. I sum vil en familie på fire spare over 1 000 kroner i året på matutgifter med denne omleggingen, basert på at de spiser akkurat like mye eller like kjøtt som før. Dersom kostholdet legges om i retning av kostholdsrådene om å spise mindre rødt kjøtt, vil innsparingen bli enda større. Dette medlem vil fjerne moms på reparasjoner, korttidsleie av elbiler og på elektroniske nyheter, og dette medlem foreslår å heve beløpsgrensen for momsfritak for kjøp av elbiler til 600 000 kroner.

Samtidig foreslår Venstre å avvikle momsfritaket for elektrisk kraft i Nord-Norge. Prisene på strøm i Nord-Norge er betydelig lavere enn i resten av landet, og momsfritaket ble innført i en tid med like priser og dermed et høyere forbruk i nord enn i resten av landet. Begrunnelsen for fritaket har dermed utspilt sin rolle. Dette medlem støtter heller ikke regjeringens forslag til lavere moms på vann- og avløpsgebyr. Det framstår som lite målrettet, og Venstre prioriterer heller lettelser i moms på matvarer, elbiler og reparasjoner. I sum vil Venstres endringer medføre en lettelse i mva. for husholdninger på om lag 500 mill. kroner.

Miljø- og bilavgifter

Dette medlem har i flere tiår vært tilhenger av et grønt skatteskifte. En slik politikk er også støttet opp av flere ulike regjeringsoppnevnte utvalg. Kort fortalt medfører et grønt skatteskifte at det blir dyrere å forurense og å ta miljøfiendtlige valg, mens det blir mer lønnsomt å ta grønne valg. Den meste effektive måten å gjøre dette på er å øke prisen på utslipp gjennom økte avgifter på utslipp og fossile transportmidler, men samtidig gi merinntektene tilbake i form av lavere skatter på personer, eierskap og næringsliv og lavere avgifter på miljøvennlige alternativ. Disse prinsippene følges opp i Venstres alternative budsjett. Dette medlem foreslår å øke avgiftene på utslipp og fossile transportformer med 10 mrd. kroner, mens dette medlem samtidig foreslår å redusere skatter for personer og næringsliv med 15 mrd. kroner. I sum medfører Venstres samlede skatte- og avgiftsopplegg netto lettelser på over 5 mrd. kroner.