3.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett
for 2024, hvor Fremskrittspartiet ønsker å slippe skaperkraften
fri og begrense det offentliges makt. Det offentlige skal ikke ta
på seg oppgaver som kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner.
Fremskrittspartiet mener det er behov for å kutte i byråkrati og
bruke mer penger på investeringer i fremtiden. Samtidig må folk
flest, som nå opplever utfordringer med familieøkonomien, helsetilbudet
og tryggheten i hverdagen, få erfare å bli hørt av politikerne og
staten.
Disse medlemmer følger
i revidert nasjonalbudsjett opp dette med forutsigbare rammevilkår, grunnlag
for investeringsbeslutninger og en helt nødvendig vekst i privat
sektor som vil komme hele samfunnet til gode gjennom økt produktivitet,
sysselsetting og redusert vekst i offentlige utgifter. Familieøkonomien må
styrkes ved lavere avgiftstrykk på viktige varer som mat og drivstoff,
og både helsetilbud, eldreomsorgen, justis- og samferdselsområdet
må få betydelige løft sammenlignet med regjeringens forslag.
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett preges
av manglende tiltak for å sikre trygghet for arbeid og inntekt og
vil påvirke husholdningenes økonomiske handlefrihet negativt. Prisøkningene
rammer ikke lenger bare dem med dårlig råd, men også folk flest med
helt vanlige inntekter. Mange kjenner nå på kroppen at økonomien
ikke lenger strekker til. Når man samtidig vet at staten aldri før
har tjent like mye penger som nå, mener disse
medlemmer det er rett og rimelig at litt mer av statens store
inntekter i denne situasjonen går tilbake til innbyggerne. Regjeringens
forsikringer om at 2024 snur til det bedre for alt og alle, skjer ikke
uten tiltak som bidrar til at både næringslivet og husholdningene
kommer seg gjennom et år som kan vise seg å bli en stor utfordring
for mange.
Fremskrittspartiets helhetlige
opplegg for 2024 finnes i partiets alternative statsbudsjett for
dette året. I revideringen av statsbudsjettet foreslår disse medlemmer følgende endringer og
omprioriteringer i regjeringens forslag. Bruk av oljepenger er tilnærmet
uendret.
Sektor
|
Kap.
|
Post
|
Endring sammenlignet med regjeringens forslag
|
Beløp (mill. kr)
|
Sektor
Barnehager
|
231
|
21
|
Opptak
uavhengig av fødselsdasto
|
220
|
Pensjon
|
2670
|
73
|
Økt
minste pensjonsnivå med ytterligere 7 500 kroner per år fra 1. september
|
280
|
Eldreomsorg
|
761
|
69
|
Øke
prosenttilskudd med 10 pst. og maksimal anleggskostnad med 250 000
kroner
|
79
|
|
761
|
69
|
Tilskudd
til 500 nye heldøgns omsorgsplasser
|
100
|
|
761
|
21
|
Styrke
bemanningen i eldreomsorgen
|
300
|
|
761
|
21
|
Styrke
matglede, og tiltak for å hindre underernæring i eldreomsorgen
|
50
|
|
761
|
21
|
Aktivitetstilskudd
i eldreomsorgen
|
50
|
Energi
|
1420
|
74
|
Anslagsendring
fra regjeringen
|
-482
|
|
1820
|
75
|
Strømstøtte
100 pst. av pris over 50 øre/kWt
|
1 500
|
|
1820
|
75
|
Strømstøtte
fritidsbolig 100 pst. over 50 øre/kWt
|
50
|
|
1482
|
73
|
Klima-
og skogsatsingen
|
-2 100
|
Finans
|
5538
|
70/71
|
Fjerne
veibruksavgift på all bensin/diesel fra 1. juli
|
4 400
|
|
5521
|
70
|
Halvere
matmomsen fra 1. juli
|
3 700
|
|
5531
|
70
|
Gjeninnføre
fullverdig taxfreeordning
|
200
|
|
5700
|
72
|
Avvikle
økt sats arbeidsgiveravgift hele 2024
|
3 200
|
|
5521
|
70
|
Ingen
endring i fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy
|
85
|
|
2309
|
1
|
ABE-kutt.
Unntak for helse, forsvar, justis
|
-1 000
|
|
5656
|
85
|
Økt
utbytte Statkraft
|
-5 000
|
|
5656
|
85
|
Økt
utbytte Argentum
|
-1 000
|
Grensekontroll
|
1610
|
1
|
Styrket
grensekontroll/bemanning, Tolletaten
|
50
|
Helse
|
732
|
70
|
Tiltak
for å redusere ventetider i sykehusene – 300 mill. kroner øremerkes
kjøp privat behandling
|
200
|
|
732
|
70
|
Økt
innsats psykiatri og rus
|
100
|
|
765
|
70
|
Tilskudd
til frivillige organisasjoner til tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper
|
30
|
|
703
|
72
|
Tilskudd
til verdens helseorganisasjon (WHO)
|
-5
|
|
732
|
70
|
Heroinassistert
behandling
|
-30
|
|
740
|
1
|
Helsedirektoratet
|
-15
|
Integrering
|
671
|
60
|
Integreringstilskudd,
endret politikk og ytelser
|
-1 400
|
|
671
|
61
|
Særskilt
tilskudd, enslige mindreårige
|
-26
|
|
672
|
60
|
Opplæring
norsk, personer med midl. opphold
|
-120
|
Justis
|
440
|
1
|
Nettovergrep,
tiltak i politidistriktene
|
50
|
|
410
|
1
|
Domstolene,
hurtigspor ungdomskriminalitet
|
50
|
|
443
|
1
|
Påtalemyndigheten,
ungdomskriminalitet
|
5
|
|
430
|
1
|
Kriminalomsorgen
– ungdomsfengsler
|
100
|
|
433
|
1
|
Økt
kapasitet, politi og påtale
|
50
|
|
410
|
1
|
Ikke
gjenopprette tingretter
|
-10
|
Næring
|
2421
|
55
|
Grønt
industriløft
|
-1 750
|
|
1150
|
50
|
Landbrukets
utviklingsfond
|
-100
|
|
1150
|
74
|
Direkte
tilskudd jordbruksavtalen
|
-500
|
|
1138
|
70
|
Matsentralene,
økt tilskudd
|
15
|
Transport
|
1320
|
30
|
Riksveiinvesteringer,
utbedring og rassikring
|
900
|
|
1320
|
22
|
Vedlikehold
av riksveier, ingen økning av etterslep
|
600
|
|
1320
|
22
|
Trafikksikkerhet,
Forsterket midtoppmerking
|
100
|
|
1321
|
70
|
Tilskudd
til Nye Veier AS, drift- og vedlikehold
|
375
|
|
1320
|
65
|
Tilskudd
fylkesveier
|
250
|
|
1320
|
38
|
Tilskudd
skoleveier
|
100
|
|
1320
|
1
|
Drift,
omdisponering
|
-600
|
|
1332
|
66
|
Tilskudd
til byområder
|
-550
|
|
1301
|
70
|
Utslippsfrie
anleggsplasser
|
-30
|
|
1301
|
50
|
Forskning
|
-25
|
|
1370
|
70
|
Kjøp
av posttjenester
|
-150
|
Bistand
|
151
|
70
|
Fred
og forsoning
|
-50
|
|
151
|
73
|
FN
og globale utfordringer
|
-30
|
|
152
|
70
|
Menneskerettigheter
|
-20
|
|
153
|
70
|
Flyktninger
og internt fordrevne
|
-300
|
|
153
|
72
|
Bærekraftige
løsninger og vertssamfunn
|
-70
|
|
159
|
72
|
Afghanistan
|
-30
|
|
159
|
75
|
Afrika
|
-400
|
|
159
|
76
|
Asia
|
-80
|
|
159
|
77
|
Latin-Amerika
og Karibia
|
-30
|
|
162
|
71
|
Matsikkerhet
|
-200
|
|
162
|
72
|
Fornybar
energi
|
-170
|
|
163
|
70
|
Miljø
og klima
|
-220
|
|
164
|
70
|
Likestilling
|
-20
|
|
170
|
70
|
Sivilt
samfunn
|
-370
|
|
172
|
70
|
Verdensbanken
|
-400
|
Nærmere om de enkelte poster:
Barnehageplass
Disse medlemmer viser
til at retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett
år senest innen utgangen av november det året det blir søkt om barnehageplass.
Dersom barnet fyller ett år i løpet av august det året det søkes
om plass, har barnet rett på plass innen utgangen av august. Det
er kommunene som har ansvaret for å oppfylle retten til barnehageplass
og organisere opptaket. Hovedopptaket til barnehageplass er én gang i
året i de fleste kommuner, og søknadsfristen og behandlingstiden
varierer fra kommune til kommune. Disse medlemmer mener
at det er på tide at man får et barnehageopptak som er tilpasset
dagens samfunn. Disse medlemmer ønsker
et mer fleksibelt opptak til barnehagene som ivaretar de ulike behovene til
barnefamiliene, og at fødselstidspunkt ikke lenger skal ha betydning
for hvor lenge foreldre må vente på barnehageplass. Dagens opptaksordning
fører til at mange foreldre må ta ut ulønnet permisjon for å være hjemme
med barnet, og dette rammer i særlig grad kvinner. Disse
medlemmer ønsker at tilbud om barnehageplass trer inn når
barnet fyller ett år eller foreldrepermisjonen er over.
Pensjon, arbeid og sosial
Disse medlemmer viser
til sine gjentatte forslag om å øke minste pensjonsnivå, som i dag
ligger under det akseptable og langt under fattigdomsgrensen slik
den defineres i EU. Som et ledd i opptrapping mot EU60 som minste
pensjonsnivå, har disse medlemmer lagt
inn forslag om at årlig minste pensjonsnivå økes med 7 500 kroner
ut over ordinær justering for 2024, fra 1. september. Disse medlemmer viser videre til at et
nasjonalt Nav-ombud fortsatt ikke er etablert, og disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge
opp tidligere vedtak i Stortinget om etablering av et Nav-ombud,
og sørge for nødvendig finansiering av Stiftelsen Rettferd og deres
tjeneste ‘Hjelp med Nav’ frem til det vedtatte Nav-ombudet er etablert
og i drift.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
de nødvendige forslag for å avvikle avkortningen av alderspensjon
for gifte og samboende pensjonister i forbindelse med statsbudsjettet
for 2025.»
Helse og eldreomsorg
Disse medlemmer viser
til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ble foreslått
avsatt 2 mrd. kroner til å styrke sykehusbudsjettene ut over regjeringens
daværende forslag. Disse medlemmer viser
til at helsekøene har fortsatt å vokse kraftig under denne regjeringen.
Samtidig har de private sykehusene ledig kapasitet på en rekke områder
der det i dag er for lang ventetid for å få behandling. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer å
øremerke midler for å kjøpe private tjenester som tiltak til å redusere
ventetidene i sykehusene. Til styrking av kapasitet innenfor rus og
psykiatri har disse medlemmer foreslått
en økning på 100 mill. kroner.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av en varm, trygg og verdig eldreomsorg. En elementær
del av dette er å sikre nok omsorgsplasser til de som trenger dette.
Derfor foreslår disse medlemmer å sikre
tilskudd til 500 nye heldøgns omsorgsplasser. Videre er det viktig
å sikre god bemanning innenfor eldreomsorgen, og disse
medlemmer foreslår derfor økt tilskudd nettopp for å styrke
bemanningen.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2024
trakk frem behovet for en ernæringsreform i eldreomsorgen. Disse medlemmer understreker at god mat
og matlukt fører til matlyst og appetitt, og mener det er uholdbart
at eldre på sykehjem lider av underernæring. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke matglede og tiltak for å hindre underernæring, og
peker på at dette eksempelvis kan gjøres gjennom Gylne måltidsøyeblikk. Disse medlemmer foreslår å øke aktivitetstilskuddet
i eldreomsorgen, og mener videre at det er viktig å motvirke ensomhet
og foreslår derfor økt tilskudd til frivillige organisasjoner til
tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper.
Disse medlemmer viser
til at det er lite som tilsier at kommunene er i ferd med å bygge
ut antallet plasser for å sikre at alle som har behov for sykehjemsplasser får
det. Disse medlemmer foreslår derfor
å øke prosentandel av tilskuddssatsen med 10 pst., og maksimal anleggskostnad
med 250 000 kroner.
Disse medlemmer viser
til at den arbeiderpartistyrte regjeringen sørget for å legge ned
Eldreombudet, i en tid der vi ser stadig tilfeller av regelbrudd
i omsorgstjenestene, mer digitalt utenforskap og stadige kutt i
eldreomsorgen. Disse medlemmer mener
Eldreombudet er viktigere enn noen gang og ønsker å gjenopprette
dette.
Disse medlemmer viser
til at Helse i Hardanger har tilført helsetjenestene i Norge en
ny faglig tilnærming innen fagfeltet rehabilitering, med oppsiktsvekkende
gode resultater og kostnadseffektiv behandling. Disse
medlemmer mener dette er et banebrytende innovasjonsarbeid
som nå dessverre er i ferd med å bli avviklet. Disse
medlemmer oppfordrer regjeringen raskt å l egge til rette
for videre drift av dette tilbudet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
et fond for store sykehusinvesteringer.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å tillate snus uten tobakk.»
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre
ansvarsforholdet mellom politiet og helsevesenet for alvorlig psykisk
syke.»
«Stortinget ber regjeringen instruere
de regionale helseforetakene om å kjøpe ledig privat sykehuskapasitet
for å redusere ventetidene.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette
et nytt prosjekt med statlig finansiering av de kommunale omsorgstjenestene
i 2025.»
«Stortinget ber regjeringen gjenopprette
Eldreombudet fra 1. januar 2025.»
Energi og miljø
Strømprisene
Disse medlemmer mener
dagens strømstøtteordning ikke er god nok. Derfor foreslår Fremskrittspartiet
en forbedret strømstøtteordning, der dekningsgraden økes til 100
pst. over 50 øre per kWh.
Det er nesten en halv million hytter i Norge.
For fritidsboliger foreslår disse medlemmer en
tilsvarende ordning for de første 1 000 kWh per måned. Det vil gjøre
at folk har råd til å bruke hyttene sine, og viktigst sikre at vannrør
ikke fryser.
Statlige og kommunale selskaper har store inntekter
fra strømeksport. Denne fordelen skal komme norske strømkunder til
gode gjennom stabilt lave kraftpriser. Høye strømpriser forplanter
seg videre i økonomien og gir en høyere inflasjon. Lavere priser
på strøm vil derfor også isolert sett bidra til å dempe inflasjonen,
noe som er bekreftet i tidligere svar fra finansministeren til Stortinget.
Selv med lav strømpris i sommer og tidlig på høsten er det ingen
grunn til ikke å sikre strømkundene mot nye mulige prissjokk utover
vinteren. Da risikeres en ny økonomisk smell på toppen av de høye
avgiftene, prisene og rentene man fortsatt sliter med gjennom dette
året.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
de nødvendige endringer i strømstøtteloven for hjemling av støttenivå på
100 pst. av strømprisen ekskl. mva. som overstiger 50 øre fra 1. juli
2024, samt at strømstøtten skal ytes tilsvarende for fritidsboliger
begrenset til maksimalt 1 000 kWh/mnd.»
Klima og skogsatsingen
Disse medlemmer viser
til at samlet budsjett for klima- og skogsatsingen i 2024 er på
4 193 mill. kroner, der 2,38 mrd. kroner er juridisk forpliktet
og 2,1 mrd. kroner er politisk forpliktet. Disse
medlemmer merker seg at disse forpliktelsene utløses når resultater
foreligger, og da gjerne mot slutten av kalenderåret. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
ønsker å avvikle klima- og skogsatsingen, og mener det ikke er rimelig
at Norge skal prioritere å betale for at land ikke skal hogge skog. Disse medlemmer viser til at et av de
landene Norge betaler store summer til er Brasil, som er blant verdens
største økonomier. Disse medlemmer foreslår
dermed å redusere midlene i klima- og skogsatsingen med 2,1 mrd.
kroner som tilsvarer de midlene som per i dag ikke er bundet opp
juridisk.
Integrering
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om ikke
å ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige, jf.
Dokument 8:44 S (2023–2024), Innst. 196 S (2023–2024). Dette forslaget
kan iverksettes med virkning fra august/september 2024. Disse medlemmer viser til at ytelsesnivået
i Norge har bidratt sterkt til at Norge har blitt et attraktivt
land for flyktninger. Disse medlemmer viser
til at ved å senke ytelsesnivåene vil dette gjøre Norge mindre attraktivt
for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer mener at det er grunn
til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette
systemet slik at det er arbeidssporet en skal inn i raskest mulig
etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom
arbeidstid. Ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet,
vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid og blir mindre
avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser. Norge
kan melde fra om at landet reduserer sitt uttak av kvoteflyktninger
fra opprinnelig vedtatt antall med virkning fra så snart som praktisk
mulig.
Politiet og justissektoren,
grensekontroll
De siste årene og sågar månedene har det vært
en betydelig økning i ungdoms- og gjengkriminalitet både i hovedstaden
og andre steder i landet. Barn ned i 13-årsalderen begår alvorlige
kriminelle handlinger. Disse medlemmer mener
det kreves umiddelbare tiltak for å stanse utviklingen, og foreslår
200 mill. kroner til å bekjempe den økende ungdoms- og gjengkriminaliteten
ved å styrke både påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.
Samtidig må politiet gis bedre verktøy for å stanse nettovergrep,
og disse medlemmer viser til at det
foreslås 50 mill. kroner til dette, i tillegg til 50 mill. kroner
til generell styrking av politiet.
Tolletaten er helt sentral i å beskytte Norges
grenser og er derfor avhengig av tilstrekkelige ressurser for å opprettholde
et adekvat kontrollnivå. Ressursene er i dag åpenbart ikke tilstrekkelige,
og regjeringens forslag bidrar ikke til en styrking av operativ
innsats. Disse medlemmer har derfor
foreslått 50 mill. kroner til styrking av driften i Tolletaten.
Disse medlemmer viser
til at det har vært arbeidet med nytt politihus i Bergen siden 2005,
og at dette haster da dagens leieavtale utløper i 2028. Det er valgt
å invitere til konkurranse med private aktører for å bygge nytt
hus. Dette fordi Statsbygg ikke har egne tomter som er egnet, og
dette er muligheten til å skaffe Norges nest største by et tjenlig
politihus. Disse medlemmer viser til
at Politidirektoratet har bedt departementet om at kostnadsrammen
for prosjektet økes som følge av generell prisstigning på slikt
arbeid. Denne aksepten er ikke gitt, og dette har medført usikkerhet
for gjennomføringen. Det kreves derfor at Stortinget slår fast at
anbudsprosessen med forhandlinger skal gjennomføres slik at et nytt
politihus i Bergen ikke skyves ut i usikkerhet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kostnadsrammen for prosjekt nytt politihus i Bergen økes
i samsvar med søknaden fra Politidirektoratet.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det med hjemmel i politiloven umiddelbart besluttes midlertidig
bevæpning av politiet.»
Næring
Disse medlemmer mener
at ryggraden i den norske økonomien er de private bedriftene som
skaper verdier og arbeidsplasser over hele landet. Norge er helt avhengig
av innovasjon og ekspansjon i privat næringsliv. Rød-grønt flertall
med dramatiske skatte- og avgiftsøkninger har bidratt til uforutsigbarhet
i rammebetingelsene for norske og internasjonale investeringer i Norge. Disse medlemmer ønsker lavere skatter
og avgifter, gode rammevilkår som gir rom for utvikling, og avbyråkratisering
slik at næringslivet kan ha søkelys på å skape verdier og arbeidsplasser.
Disse medlemmer har
tillit til at markedet vil finne frem til lønnsomme investeringer
i fremtidens teknologier og grønn utvikling. Disse
medlemmer mener stadig økende subsidier, garantier og statlige
lån gjennom «grønt industriløft», er en svak prioritering av skattebetalernes
penger, og skaper politisk påvirkning av markedsmekanismene. Disse medlemmer mener aktiv næringspolitikk
gjør at staten mener seg best til å plukke ut vinnere i næringslivet,
der bedrifter skaffer seg fordeler av politiske vedtak fremfor tillit
fra markedet. Disse medlemmer viser
til at forslaget om fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften
treffer langt bedre, bredere og gir bedre rammebetingelser for næringslivet
i stort.
Disse medlemmer går
imot etableringen av et Statens fond i Tromsø og nuller således
i sitt forslag ut avsetningen på 15 mrd. kroner i regjeringens forslag. Det
vises til behandlingen av Innst. 434 L (2023–2024) om Lov om Statens
fond i Tromsø, jf. Prop. 91 L (2023–2024)
Landbruket er en viktig
næring
Disse medlemmer tror
et norsk landbruk som er tilpasningsdyktig, kan drives mer effektivt
med færre statlige overføringer. Derfor reduserte disse
medlemmer subsidiene til landbruket i 2024 i sitt forslag til
alternativt statsbudsjett for 2024. Samtidig foreslo disse medlemmer tiltak for å styrke eiendomsretten
og gi mer produksjonsfrihet. Disse medlemmer mener
at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne
utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener
at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger
med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer har tillit til at norsk
landbruk, gjennom politisk deregulering, vil være i stand til å
produsere så mye og god mat at behovet for overføringer vil reduseres.
Mineralnæringen er viktig
for rikets sikkerhet
For å kunne sikre nyskaping og utvikling, særlig innenfor
teknologi, er etter disse medlemmers mening
mineralnæringen viktig. Dessverre er majoriteten av utvinningsområder
kontrollert av autoritære stater som når som helst kan stanse eksporten
av disse viktige metallene. Geologiske undersøkelser har avdekket at
Norge har store uutnyttede mineralressurser. Fremskrittspartiet
ønsker derfor å prioritere økt kartlegging av mineraler, forenklet
byråkrati og kortere saksbehandlingstid for selskaper som ønsker
å utvinne disse viktige ressursene. Dette vil sikre trygg utvinning
av mineraler og redusere Europas og Norges avhengighet av mineraler
fra autoritære stater, som Kina. Mineralnæringen er risikofylt og
kapitalkrevende. Disse medlemmer ønsker
å opprette et statlig kapitalfond som skal investere i norske utvinningsprosjekt.
Disse medlemmer fremmer
videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte
avviklingen av Nysnø Klimainvesteringer og fullføre denne i løpet
av 2025.»
Ekstraskatt på arbeidsplasser
Den rød-grønne regjeringen innførte i 2023 det
de kalte en midlertidig ekstraordinær arbeidsgiveravgift for privat
sektor. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
stemte imot en ekstra avgift på norske arbeidsplasser. Disse medlemmer mener avgiften er en
ekstra særnorsk skatt som gjør det enda vanskeligere for bedrifter
å konkurrere med bedrifter i andre land. Disse
medlemmer har tidligere fremmet forslag om å fjerne avgiften
og vil fjerne den særnorske ekstraskatten på arbeidsplasser fra
1. januar 2024.
Samferdsel
Disse medlemmer viser
til at vedlikeholdsetterslepet i veisektoren er stort og er en av
de største utfordringene for trafikksikkerheten. Disse
medlemmer legger opp til å øke bevilgningene til riksveivedlikehold
slik at forfallet på veiene ikke øker i 2024. Disse medlemmer foreslår
også at Nye Veier AS får en særskilt bevilgning til drift og vedlikehold
av de veiene som selskapet har bygd. For ytterligere å bedre sikkerheten på
veiene vil disse medlemmer bygge ut
en portefølje med mindre veiutbedringsprosjekter som straks kan
iverksettes.
Disse medlemmer viser
til behov for å styrke vedlikehold og trafikksikkerhet også på fylkes-
og lokalveinettet. Disse medlemmer foreslår
midler til både fylkesveivedlikehold og utbygging av skoleveier
lokalt. Dette skal være øremerkede midler og søknadsbasert. Fylker
og kommuner må selv forplikte seg til å bidra for å få tilskudd
til prosjekter. Disse medlemmer viser
videre til at utbedringer av eksisterende veier samt bedre veimerking
er noe av det viktigste man kan gjøre for trafikksikkerheten.
Drivstoffavgifter mv.
Bensin- og dieselpriser på 25 kroner literen
har blitt en ny normal i Norge med Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i regjering. For få år siden mente de fleste, inklusive Senterpartiet,
at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner
literen. Avgifter til staten utgjør om lag 50 pst. av pumpeprisen
på drivstoff.
Disse medlemmer viser
til at Sverige har kuttet kostnadene til drivstoff ved å redusere
innblandingskravet, og det vises til følgende oversatte sitat fra
energi- og industriminister Ebba Busch i pressemelding fra oktober
2023, om budsjettet for 2024:
«Det må bli billigere å være svensk.
Nå bruker vi alle verktøy for å lette husholdningenes økonomi. Vi
senker reduksjonsplikten slik at hele Sverige kan fungere. Samtidig
bidrar reduksjonen til lavere kostnader for næringslivet og landbruket,
noe som styrker konkurranseevnen til svenske bedrifter og gjør det
billigere å produsere og transportere maten til tallerkenene våre.»
Disse medlemmer vil
fjerne veibruksavgiften for å i likhet med Sverige hjelpe folk og
bedrifter med drivstoffpriser på et mer akseptabelt nivå. Fjerning
av veibruksavgiften på bensin, vil i likhet med de grep som er tatt
av den svenske regjeringen, redusere pumpeprisen. I Norge vil fjerning
av veibruksavgiften på bensin redusere pumpeprisen med over 5 kroner
per liter og pumpeprisen på diesel med over 3 kroner per liter inklusive
merverdiavgift. Avgiftskuttet vil omfatte også veibruksavgiften
på båtbensin.
Disse medlemmer fremmer
videre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å redusere bøtesatsene i veitrafikken til 2020-nivå i
forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»
Halv moms på mat og
drikke
Disse medlemmer viser
til at det har blitt langt dyrere å fylle handlekurven i dagligvarebutikken,
og man har siden dagens regjering tiltrådte sett en prisstigning
man må tiår tilbake for å finne tilsvarende til. Økningen i prisene
for mat og drikke er fortsatt langt høyere enn i våre naboland og
den generelle prisstigningen; 6,8 pst. i april 2024 mot en generell
økning i konsumprisindeksen på 3,6 pst. Selv med en nedgang i tolvmånedersveksten
på mat til 5,4 pst. i mai 2024, var økningen 80 pst. høyere enn
KPI-tallet, og matprisene steg hele 1,1 pst. bare fra april til
mai.
Siste tilgjengelige tall fra SIFO fra sist sommer,
2023, dokumenterer at halvparten av husholdningene i Norge nå lever
med økonomisk utrygghet. Over 150 000 husholdninger beskrives som
«ille ute». De må i praksis velge mellom å kjøpe mat eller betale
for andre helt nødvendige utgifter. Hele 67 pst. av disse har kuttet
i matforbruket for å dekke utgifter som husleie og boliglån. Økte
energipriser og politisk vedtatte målpriser i jordbruksoppgjøret
forklarer noe av prisøkningen. Disse medlemmer foreslår
derfor å halvere momsen på mat fra 15 til 7,5 pst. Disse
medlemmer forutsetter at hele avgiftsreduksjonen skal komme
forbrukerne til gode.
Taxfree
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet har stemt imot regjeringens forslag om
å halvere tobakkskvoten på taxfree og foreslår en gjeninnføring
av muligheten til å veksle tobakk mot vin fra 1. juli 2024. Inntektene
fra taxfreesalget er et viktig bidrag til å finansiere Avinors og
private lufthavner i hele Norge.
Frivilligheten
Disse medlemmer merker
seg at for givere og frivillige organisasjoner er det viktig med
forutsigbarhet i hvilke organisasjoner som er berettiget til å gi
givere skattefradrag. Ordningen med skattefradrag hjelper organisasjoner
å få inntekter og flere ben å stå på. Det hjelper også med å knytte
givere nærmere til seg, og skape engasjement. Fremskrittspartiet
mener at nivået på skattefradraget igjen bør økes, og at det var
negativt at regjeringen har kuttet dette. Det er også et reelt kutt
i ordningen hvis færre organisasjoner kvalifiserer. Derfor bør det
være forutsigbart og enkelt for organisasjonene å kvalifisere til
ordningen. Ordningen med merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner
er en grunnleggende viktig ordning for frivillig virksomhet. Ordningen
bør være stabil, god og forutsigbar. Innstramminger i hva som omfattes
bør i stor grad unngås. Det er derfor uheldig at frivillige organisasjoner
har merket at reglene for hva som omfattes har blitt strammet inn.
For eksempel har såkalte rene gaver (slik som midler til å lønne trenere,
forskningsprosjekter og drift av ulike satsinger) blitt rammet av
innstramminger i regelverket.
Disse medlemmer viser
til at Matsentralen opplyser at behovet for hjelp er økende og allerede
dobbelt så stort som Matsentralene klarer å dekke. Det pekes på
at 110 000 barn vokser opp i vedvarende fattigdom, og det er småbarnsfamiliene
som er største brukere av tilbudet fra Matsentralen. Matsentralene
opplyser at de er avhengige av mer midler for å opprettholde tilbudet,
og disse medlemmer har i sitt opplegg
for revidert nasjonalbudsjett forslått en økning på 15 mill. kroner
til formålet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre
kriteriene for hvilke ideelle organisasjoner som er berettiget til
å gi givere skattefradrag, slik at organisasjoner som kun får merverdikompensasjon
for frivillige organisasjoner i offentlig støtte, kan stå på listen.»
«Stortinget ber regjeringen endre
reglene for merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner,
slik at oppussing av lokaler, nybygg og rene gaver igjen gir kompensasjon.»
Bistand
Disse medlemmer mener
norsk bistandspolitikk må endres. Det er i dag for lite oppfølging
av resultatoppnåelse og definerbare mål ved bistandspolitikken. Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk
må innrettes på en slik måte at den stimulerer til å gjøre mottakerlandene
uavhengige av ekstern bistand. Disse medlemmer mener
bistanden må ha definerte måloppnåelseskrav, den må begrenses i
tid og den må være dokumenterbar. Disse medlemmer mener dette
ikke i tilfredsstillende nok grad gjelder for de gitte bevilgninger
til bistand. Disse medlemmer ønsker derfor
å redusere bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser
til at nærmere om bistandspolitikken finnes i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2024.
Kutt i offentlig sektor
Disse medlemmer legger
til grunn at det er mulig å effektivisere driften av offentlig sektor.
Derfor vil disse medlemmer ha en avbyråkratiseringsreform som
øker bevisstheten rundt hvordan staten bruker dine og mine skattepenger.
I alternativt statsbudsjett for 2024 foreslo disse
medlemmer å gjeninnføre et effektiviseringskrav til offentlig
sektor, og viderefører nå et forsiktig krav om innsparing (ABE)
også for resten av 2024 – med unntak for forsvars-, politi- og helsesektoren.
Disse medlemmer viser
videre til at Fremskrittspartiets forslag til revidert statsbudsjett
dekker inn satsinger med omdisponeringer innenfor og mellom rammeområder
og i tillegg øker utbytteforventninger.