1.2.7 Utviklingen i kommuneøkonomien
I proposisjonens punkt 8 gis en omtale av utviklingen
i kommuneøkonomien.
I punkt 8.1 gis en omtale av den økonomiske
situasjonen i kommunesektoren.
Det vises til at sterk kostnadsvekst, høye strømpriser,
renteøkninger, havbruksinntekter og krigen i Ukraina slo inn i kommunenes
og fylkeskommunenes økonomi i 2023, som i 2022.
Ved inngangen til 2024 var den økonomiske situasjonen
i sektoren jevnt over god etter flere år med gode driftsresultater.
Siden 2015 har netto driftsresultat for kommunesektoren stort sett
ligget godt over Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomis
(TBUs) anbefalte nivå på 2 pst. av inntektene over tid. Dette har
gitt grunnlag for en betydelig oppbygging av disposisjonsfond i
kommunene og fylkeskommunene. Det er få kommuner i Register om betinget
godkjenning og kontroll (ROBEK). Driftsresultatet i 2023 var imidlertid
under TBUs anbefalte nivå, og forskjellene mellom kommunene fortsatte
å øke som følge av at den sterke kostnadsveksten, de høye strømprisene, renteøkningene
og havbruksinntektene slo ulikt ut mellom kommunene.
Både 2022 og 2023 var kjennetegnet av sterk
prisvekst og stigende renter. Samtidig ble skatteinntektene høyere
enn anslått. Netto driftsresultat i 2022 og 2023 må ses i lys av
dette. Nedgangen i netto driftsresultat i 2023 skyldtes svakere
brutto driftsresultater og må blant annet ses i sammenheng med at
kommunene har trengt tid på å tilpasse seg lavere realinntekter
som følge av det høye kostnadsnivået. Et høyere rentenivå førte
til økte renteutgifter, men for sektoren samlet ble denne effekten
motvirket av økt utbytte og avkastning på finansielle plasseringer.
Netto driftsresultat varierte mer mellom kommunene
i 2023 enn i foregående år. En forklaring på den store spredningen
antas å være at en del kommuner også i 2023 hadde høye inntekter
fra kraft og fra Havbruksfondet, samtidig som det har vært store
prisforskjeller på strøm mellom de ulike landsdelene. Også forskjellene
i avkastningen på finansplasseringer og inntekter fra utbytte er
store. Med høyere rente vil også ulik gjeldsbelastning bidra til
større spredning.
Norge har besluttet å gi midlertidig kollektiv
beskyttelse til mennesker på flukt fra krigshandlinger i Ukraina.
Kommunene har store utgifter til å ta imot flyktninger. Tilskudd
fra staten skal gi en rimelig dekning av merutgiftene, men det er
også utgifter som skal dekkes av kommunenes ordinære inntekter som
for andre innbyggere, særlig etter at flyktningene har blitt bosatt.
Følgende temaer er gitt en nærmere omtale:
-
Sterkere aktivitetsvekst
i 2023
-
Lavere investeringer i 2023, men fortsatt
et høyt investeringsnivå
-
Netto driftsresultat lå under anbefalt
nivå, men sektoren har solide reserver.
I punkt 8.2 omtales aktivitetsutvikling
i kommunesektoren.
For å måle den samlede aktivitetsutviklingen
i kommunesektoren benyttes en indikator der endring i sysselsetting
(timeverk), endring i produktinnsats (i faste priser) og endring
i brutto realinvesteringer (i faste priser) veies sammen.
Den samlede aktiviteten i sektoren er anslått
å ha vokst med 2,1 pst. i 2023. Sysselsettingen målt ved utførte
timeverk vokste med 1,0 pst., og det var en relativt kraftig vekst
i produktinnsatsen på 6,7 pst. Investeringsnivået gikk ned med 1,8
pst., men investeringsnivået var fortsatt høyt. I 2023 utgjorde
investeringene 97 mrd. kroner. Dette tilsvarte 13,8 pst. av inntektene,
noe som er om lag på snittet over den siste tiårsperioden.
I punkt 8.3 gis en omtale av økonomisk balanse.
Det gis en omtale av netto driftsresultat og disposisjonsfond. Netto
driftsresultat er den mest sentrale indikatoren for den økonomiske
balansen i kommunene og fylkeskommunene.
I punktet omtales følgende:
-
Netto driftsresultat
i 2023 var under anbefalt nivå
-
Kommunesektoren har bygd opp solide reserver
-
Store variasjoner mellom kommunene i driftsresultater
og reserver.
Videre omtales ROBEK (Register om
betinget godkjenning og kontroll).
Ved inngangen til mai 2024 var 16 kommuner og
ingen fylkeskommuner ført opp i ROBEK.
I punktet omtales også nettofinansinvesteringer, som
i nasjonalregnskapet definert som samlede inntekter fratrukket samlede
utgifter, der også utgifter til bruttorealinvesteringer inngår,
mens lån og avdrag er holdt utenom.
I proposisjonens punkt 8.4 gis en omtale av
gjeld.
Følgende tema omtales:
-
Gjelden fortsatte
å vokse, men ikke all gjeld belaster kommuneøkonomien
-
Gjeldsbelastningen varierer mye mellom
kommunene
-
Kommunesektorens kortsiktige gjeld
-
Risikoen ved kommunesektorens kortsiktige
gjeld.
I punkt 8.5 gis en omtale av pensjon
og likviditet.
Følgende tema omtales:
-
Forutsigbarhet og
utjevning av pensjonskostnader i kommuneregnskapet
-
Veksten i frie inntekter dekker økningen
i anslåtte pensjonskostnader
-
Nivået på frie inntekter dekker nedbyggingen
av akkumulert premieavvik
-
Pensjonspremier, pensjonskostnader og likviditet.
Det vises til proposisjonens punkt
8 for nærmere omtale.