2.1 Generelle merknader
Komiteen viser til
at kommunesektoren i 2022, 2023 og 2024 preges av en verden i en
usikker tid. Kommunene har de siste årene måttet håndtere flere
store utfordringer som koronapandemien, økt flyktningstrøm grunnet
Russlands krigføring i Ukraina, høye strømpriser, høy kostnadsvekst
og uforutsette naturhendelser som ekstremværet Hans.
Komiteen viser videre
til at Norge har besluttet å gi midlertidig kollektiv beskyttelse
til mennesker på flukt fra krigshandlingene i Ukraina og at alle
kommuner er oppfordret til å bosette flyktninger. Komiteen viser
til at det høye tallet på ankomster av fordrevne fra Ukraina er
krevende for norske kommuner. Komiteen merker
seg den store innsatsen som er lagt ned i kommunenes og fylkenes
håndtering av det store antallet flyktninger som fortsatt kommer
til Norge, og vil rose kommunene for deres innsats med å skaffe
til veie boliger og sørge for god integrering av flyktninger i årene som
er gått siden krigen brøt ut.
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at
til tross for prisvekst, høye rentekostnader og ekstraordinære kostnader
knyttet til eksempelvis naturhendelser var den økonomiske situasjonen
i kommunene ved inngangen til 2024 jevnt over god. Siden 2015 har
netto driftsresultat for sektoren i stort ligget godt over anbefalt
nivå fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
økonomi (TBU). Det må blant annet ses i sammenheng med høyere skatteinntekter
enn anslått i nasjonalbudsjettet. Flere kommuner og fylkeskommuner
har bygget opp betydelige disposisjonsfond, og det er få kommuner
i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, merker seg imidlertid at forskjellene mellom kommunene
har fortsatt å øke som følge av at sterk kostnadsvekst, høye strømpriser,
renteøkninger og havbruksinntekter slår ulikt ut mellom kommunene.
Flertallet merker
seg at både 2022 og 2023 var preget av høy prisvekst og stigende
renter. Driftsresultatet for 2023 var under TBUs anbefalte nivå
på 2 pst. av inntektene over tid. Flertallet merker
seg videre at de positive netto driftsresultatene for 2022 og 2023
må ses i lys av at skatteinntektene var vesentlig høyere enn anslått
og at kommunesektoren for 2023 ble mer enn kompensert for prisveksten. Flertallet viser til at netto driftsresultat
varierte vesentlig mer mellom kommunene i 2023 enn i foregående
år.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at handlingsrommet
i finanspolitikken etter hvert vil bli mindre. Sammenholdt med demografiendringer,
herunder en økende andel eldre og lavere vekst i samfunnets totale
arbeidsstyrke, vil det gi en svakere inntektsutvikling i statsbudsjettene
i årene fremover. Dette flertallet viser
til at krigen i Ukraina og geopolitiske spenninger gjør det nødvendig
å prioritere beredskap og sikkerhet. Som en følge av dette vil det være
mindre rom for andre prioriteringer i statsbudsjettet.
Komiteen viser
til at demografiendringer vil påvirke samtlige samfunnssektorer.
Utfordringer knyttet til å dekke arbeidskraftsbehov vil bli størst
i små og usentrale kommuner. Innen helse og omsorg har kommuner
allerede i dag vanskeligheter med å sikre kvalifisert personell
til å håndtere en større andel eldre og pleietrengende. Komiteen viser til at Generalistkommuneutvalget
har pekt på demografiendringer som den største utfordringen for
kommunene i årene som kommer.
Komiteen viser til
at kommunene spiller en viktig rolle i å nå klimamålene og omstillingen
til lavutslippssamfunn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i en
urolig tid med krig i Europa er nødvendig å prioritere forsvar, sikkerhet
og beredskap. Samtidig er det avgjørende å sikre gode velferdstjenester
i hele landet. Disse medlemmer viser
til at regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens
frie inntekter på 6,4 mrd. kroner, hvorav 5 mrd. kroner fordeles
til kommunene og 1,4 mrd. kroner til fylkeskommunene. Disse medlemmer vil påpeke at denne veksten
gir det største handlingsrommet utover demografi og pensjon på 15 år,
foruten regjeringens kommunebudsjett for 2022. Disse
medlemmer mener det vil gi kommunesektoren økonomiske rammer
til å løse viktige oppgaver innen velferd, infrastruktur, kollektivtransport
og samfunnsutvikling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Generalistkommuneutvalget påpekte at demografiendringene
er den største utfordringen for kommunesektoren og at utenforskap forsterker
de demografiske utfordringene. I en tid der vi blir flere eldre
og færre i yrkesaktiv alder, er det vesentlig å forhindre at folk
faller utenfor arbeidsliv eller utdanning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen prioriterer
politikk som fremmer arbeid og utdanning. Kommunene spiller en helt
sentral rolle i dette arbeidet.
Disse medlemmer støtter
opp under dagens generalistkommuneprinsipp, der alle kommuner har det
samme ansvaret for å yte likeverdige tjenester til sine innbyggere.
En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende. Disse medlemmer mener forslaget til nytt
inntektssystem bidrar til en nødvendig justering og sikrer en mer
rettferdig fordeling mellom kommunene. Disse
medlemmer viser til at det er nødvendig å oppdatere kostnadsnøklene
i utgiftsutjevningen, slik at kompensasjonen for utgifter kommunene
ikke kan påvirke, stemmer bedre overens med beregnet utgiftsnivå. Disse medlemmer mener forslaget til nytt
inntektssystem i større grad bidrar til å jevne ut økonomiske forskjeller
mellom kommunene slik at alle kommuner settes i stand til å yte
likeverdige tjenester til sine innbyggere.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har som mål at det skal være godt å bo i hele
landet og at folketallet skal øke i distriktskommuner, jf. Meld.
St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for
framtida. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har satt i gang en rekke
tiltak for å løfte distriktskommuner, for å sikre at det bor folk
i hele landet. Disse medlemmer vil blant
annet vise til at barnehageprisene er halvert for innbyggerne i
kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, og at det er gratis i tiltakssona
i Nord-Troms og Finnmark. Andre tiltak er blant annet gratis eller
kraftig reduserte priser for å ta ferje, halvert makspris med fly
på FOT-ruter og grunnskoletilskudd. Disse
medlemmer vil videre trekke fram at regjeringen i Meld. St.
13 (2023–2024) Bustadmeldinga skriver at den vil vurdere tiltak for
boligbygging i distriktene og tiltak for å redusere tapsrisikoen
ved bygging. Gjennom bygdevekstavtaler, regionvekstavtaler og nærtjenestesentre
støtter regjeringen kommuner i utvikling og forbedring av tjenester til
innbyggerne.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet
og de fremste leverandørene av velferdstjenester i folks hverdag.
En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament
for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget
kan bidra med for å sikre gode velferdstjenester i hverdagslivet
til enkeltpersoner og familier.
Disse medlemmer viser
til at de demografiske utviklingstrekkene gjør at kommunene i årene
fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen
har bidratt til å styrke flere kommuner, men det er mange små kommuner
som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens
samfunn stiller. Fra 2019 til i dag har antallet kommuner blitt
redusert fra 428 til 357. Dette har gitt større fagmiljøer og mer
hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Disse medlemmer viser til at tall fra
SSBs siste befolkningsframskriving fra juni 2024 viser at det i
løpet av de neste ti årene vil være flere eldre (65 år +) enn barn
og unge (0–19 år). Disse medlemmer viser
på denne bakgrunn til at det vil være et stort behov for ansatte
innenfor helse og omsorg i årene som kommer.
Disse medlemmer mener
at landets kommuner må være rustet til å møte morgendagens utfordringer
og levere gode tjenester til sine innbyggere. Mange små kommuner
har svake kompetansemiljøer, og de klarer ikke å levere sine lovpålagte
tjenester på en god nok måte. Dette viser hvor viktig det var at
Solberg-regjeringen startet kommunereformen og styrket kommuneøkonomien. Disse medlemmer viser til at Generalistkommuneutvalgets
rapport gir et godt og saklig grunnlag for å diskutere hvordan vi
skal løse og finansiere fremtidens tjenestetilbud til det beste
for innbyggerne. Disse medlemmer mener
at det er bekymringsfullt at regjeringen fortsatt velger å ikke
følge de viktigste anbefalingene i rapporten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti merker seg at kommunesektoren
hadde en samlet gjeld på om lag 750 mrd. kroner ved utgangen av
2023, og er bekymret for at en renteøkning vil kunne ha stor påvirkning
på kommuneøkonomien. Disse medlemmer viser
videre til at ett prosentpoeng høyere rente isolert sett vil belaste kommuneøkonomien
med 3,2 mrd. kroner, eller nærmere en halv prosent av driftsinntektene.
Til sammenligning var belastningen 2,7 mrd. kroner ved utgangen av
2022.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Solberg-regjeringen økte de frie inntektene
utover de beregnede demografi- og pensjonskostnadene og med det
økte handlingsrommet for kommunesektoren. Disse
medlemmer viser til at de frie inntektene økte med omtrent
35 mrd. kroner under Solberg-regjeringen.
Disse medlemmer påpeker
at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke
kommuner med et stort reelt selvstyre. Disse
medlemmer mener at prinsippet om lokalt selvstyre er grunnleggende. Disse medlemmer mener at norske kommuner
skal fortsette å få økt lokal handlefrihet – fordi det er lokalpolitikerne,
innbyggere, ansatte, frivillige organisasjoner og lokale bedrifter
som kjenner sine ønsker og behov best. Disse
medlemmer ser derfor frem til resultatene av frikommuneforsøkene.
Disse medlemmer viser
til at Russlands og Putins meningsløse krigføring mot Ukraina har
ført til at Europa nå opplever den største flyktningkrisen siden andre
verdenskrig. Disse medlemmer viser til
at det er krevende å forutse hvor mange flyktninger som vil komme
til Norge, men merker seg at UDI sitt mellomscenario for hvor mange
som skal komme fra Ukraina i 2024, er mellom 15 000 og 35 000. Dette
er høyt, særlig med tanke på at kommunene har bosatt over 70 000
i løpet av de to siste årene. Disse medlemmer merker
seg at situasjonen i Ukraina fortsatt er alvorlig, men at UDI peker
på at antallet fordrevne fra Ukraina som søker beskyttelse i Europa,
har gått ned. Disse medlemmer viser
til at UDI påpeker at flyktningsituasjonen kan endres raskt dersom
Russland gjør fremrykninger og får kontroll over tettbefolkede områder.
UDI trekker fram flere faktorer som kan påvirke hvor mange asylsøkere
Norge vil motta i løpet av 2024. De viser blant annet til at antall
asylsøkere til Europa i 2023 var høyere enn i 2022. Disse medlemmer merker seg at det er
en krevende humanitær situasjon i flere land, blant annet Syria
og Afghanistan, som kan bidra til økt migrasjon til Europa. Regjeringen
må forberede Norge på dette, iverksette tiltak for å forebygge en
potensiell flyktningkrise på toppen av den landet står i, og ha
gode beredskapsplaner for å håndtere en stor vekst i antall asylsøkere
til Norge.
Disse medlemmer viser
til Høyres merknader og forslag i Innst. 252 S (2023–2024) og Innst.
352 L (2021–2022), hvor det også fremmes en rekke forslag. Disse medlemmer mener at mange av de
problemstillingene som Høyre løftet i disse merknadene, fortsatt er
aktuelle i dagens situasjon.
Disse medlemmer viser
til at Solberg-regjeringen valgte å komme til Stortinget med en
tilleggsproposisjon under flyktningkrisen i 2015. Proposisjonen
kom før årsskiftet 2016, slik at Stortinget hadde oversikt over de
økte kostnadene som kom som følge av flyktningkrisen. Disse medlemmer mener dette ga en mer
forutsigbar situasjon for mottaksapparatet. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen nå har valgt å løse dette
på en annen måte, og at de reelle utgiftene for flyktningmottak
i 2023 først er klarlagt i forbindelse med behandling av revidert
nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser
til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmodet kommunene om
å bosette 37 000 flyktninger i 2024. Disse
medlemmer viser videre til at kommunene har vedtatt å bosette
27 920 flyktninger per 3. juni 2024. Kommunene har allerede store
kapasitetsutfordringer og kan bli ytterligere presset i tiden fremover. Disse medlemmer merker seg differansen
mellom anmodningen og det antallet kommunene har sagt de kan ta
imot, og mener det er behov for å gjøre tilpasninger for å kunne
ta imot flere enn kommunene har sagt at de kan bosette.
Disse medlemmer merker
seg at mange kommuner nå opplever presset kapasitet knyttet til
integreringstilbud, skole, barnehage og helsetjenester. Disse medlemmer merker seg videre at
kommunene særlig har opplevd stort press i boligmarkedet. Svært mange
private har stilt opp for å kunne gi et godt boligtilbud raskt.
Fremover må det antas at det både må bygges flere boliger og settes
i stand boliger for å kunne bosette raskt. Disse
medlemmer understreker at regjeringens valg om å fjerne tilskudd
til utleieboliger i statsbudsjettet for 2024 gjorde situasjonen
mer krevende for kommunene. Disse medlemmer viser
videre til Høyre sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det ble
foreslått å videreføre tilskudd til utleieboliger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at kommunene er grunnmuren
i det norske demokratiet og den fremste leverandøren av velferdstjenester
i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er et viktig
fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste
Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier. Disse medlemmer viser til at man nå er
i en situasjon der staten tjener store penger på kraft og olje, mens
innbyggerne sliter med høye utgifter til mat, strøm, drivstoff,
økte renteutgifter og kommunale avgifter som stadig øker. Disse medlemmer mener derfor det er svært
viktig å kutte i eiendomsskatten, som også rammer urettferdig.
Disse medlemmer viser
til at man ser tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at
kommunene i årene fremover må være forberedt på store omstillinger.
Det er viktig at staten lager gode digitale virkemidler slik at
effektivisering av offentlig administrasjon blir mulig. Det er et
stort uutnyttet effektiviseringspotensial. Kommunereformen har bidratt
til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil det være mange
små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger
dagens samfunn stiller. Det er viktig at muligheten for å slå sammen
kommuner fortsatt finnes gjennom positive insentiver og verktøy
for gode lokale prosesser. Disse medlemmer vil
påpeke at siden 2015 har netto driftsresultat for sektoren stort
sett ligget over anbefalt nivå fra Det tekniske beregningsutvalg
for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Disse medlemmer merker
seg at trenden nå har snudd, og at driftsresultatet i 2023 var under
TBUs anbefalte nivå på 2 pst. av inntektene over tid. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren
har vært preget av flere år med gode driftsresultater som har gjort
at kommunene har kunnet bygge opp solide disposisjonsfond. Disse medlemmer viser til at på grunn
av prisvekst og stigende rente må mange kommuner ta fra disposisjonsfondet
for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne. Disse
medlemmer mener det er viktig å sikre at kommunene ikke finner
smutthull for fortsatt å beholde eller øke inntekten fra eiendomsskatt,
og vil derfor sette et tak på hvor mye eiendomsskatt som årlig kan kreves
inn per hus eller fritidsbolig. Den lokale takseringen har blitt
et smutthull og en hvilepute for skattehungrige lokalpolitikere,
samtidig som den er et altfor tilfeldig takseringsgrunnlag. Disse medlemmer ønsker å fjerne eiendomsskatten
i sin helhet. Disse medlemmer mener
eiendomsskatt på hytter er en uheldig og udemokratisk skatteinnkreving,
der mennesker helt uten stemmerett blir tvunget til å betale skatt
i tillegg til at de betaler høye kommunale gebyrer på tjenester
de benytter i kommunen. Hyttefolk og hyttebygging er først og fremst
en inntektskilde for kommunene, ikke en utgift.
Disse medlemmer mener
også det må gjøres forenklinger slik at det legges til rette for
bygging både for næring, for privatpersoner og for kommunene. Den demografiske
utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både
stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene
effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Digitaliseringstiltak vil
bli viktig fremover for å gi en mest mulig effektiv forvaltning,
men digitaliseringen vil ikke virke om det ikke gjøres opprydninger
i lover og regler på samme tid. Bare på denne måten vil det kunne
gjøres økonomiske besparelser ved en økt digitalisering i det offentlige. Disse medlemmer vil understreke at det
er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets
midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og
mulighet til å styre sin egen hverdag. Det må gjøres mer for å bli
kvitt statlig detaljstyring og byråkrati og for å spre makt og myndighet
til lokalpolitikere. Disse medlemmer vil
fjerne statsforvalterens, fylkeskommunens, Sametingets og reindriftsnæringens
innsigelsesrett i arealsaker. Disse medlemmer mener
at boplikten må avskaffes. Boplikten er et inngrep i eiendomsretten.
I tillegg fører den til at kommunene skaper et boligmarked der prisene
holdes nede på et kunstig nivå.
Disse medlemmer ser
viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere
offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike
sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette
gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Foreløpig
er lover, verneområder, innsigelser, dispensasjoner, forskrifter,
politikere og byråkrater uenige om hvem som skal bestemme hva, og
hvilke regler som gjelder. Det må foretas en rekke kritiske gjennomganger
av regelverk og lover før digitalisering av byggesøknader vil fungere
etter hensikten. Dette gjelder for flere sektorer.
Disse medlemmer viser
til at fylkeskommunene har ansvaret for 44 700 kilometer med vei.
Det er store forskjeller i kvaliteten på veinettet hos fylkene,
og det har over tid bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep
samt moderniseringsbehov. Veiens beskaffenhet har en avgjørende
betydning for sikkerheten for alle trafikanter. Disse
medlemmer vil bemerke at regjeringens signaler om at transportsektoren
skal bygges ned til fordel for andre formål, gir grunn til å tro
at situasjonen bare vil bli verre. Et veinett i forfall øker ulykkesfaren
og slitasjen på kjøretøy. Alle trafikanter taper på en slik politikk. Disse medlemmer påpeker at utbygging
av gang- og sykkelveier er viktig for veisikkerheten, og det har
størst betydning knyttet til skolevei.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene og fylkene
drifter omfattende velferdstjenester. Skal det sikres gode velferdstjenester
for alle, er det svært viktig at det sikres en bærekraftig kommuneøkonomi
med gode rammevilkår. Dette medlem viser
til at landet er inne i en tid hvor usikkerheten er uvanlig høy,
med krisetid og krig i Ukraina og en svært høy pris- og lønnsvekst.
Dette innebærer et stort behov for inntektsvekst for kommunene, slik
at kommunesektoren fortsatt kan levere gode velferdstjenester.
Dette medlem mener
sterke fellesskap gir mennesker frihet og muligheter uavhengig av
bakgrunn. Kommunene er grunnmuren i slike fellesskap og må styrkes
for å sikre gode liv for de mange. Alle bor og lever livene sine
i en kommune. Her skal barna vokse opp, innbyggerne bli gamle, og
arbeidsplassen og hverdagslivet fungere. Dette
medlem mener god offentlig velferd og service er en bærebjelke
for et godt og livskraftig samfunn og en helt nødvendig infrastruktur
for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for dette. Sterk
kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet
og gjøre kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet. Dette medlem viser til at det er et gap
mellom kommunesektorens pålagte oppgaver, kravene til god kvalitet,
rettssikkerhet og god service – og de økonomiske rammene som blir
stilt til disposisjon, og at dette gapet må tettes.
Dette medlem viser
til at verden er inne i en dyrtid, med en pågående klima- og naturkrise.
Det er viktig at prioriteringene er deretter. Derfor er det viktig
å styrke velferdstjenestene, øke ytelsene og satse på grønn omstilling. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å styrke rammeoverføringer
til kommunesektoren med over 4,8 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag, herunder i overkant av 3 mrd. kroner til kommunene, 300
mill. kroner til særlig ressurskrevende tjenester og i underkant
av 1,5 mrd. kroner til fylkene. Sosialistisk Venstreparti vil sikre
sterke, handlekraftige kommuner.
Dette medlem viser
til at forskjellen mellom partiene vises i hvor høyt man prioriterer
velferd. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor
som er for dyr. Det som mangler, er mot og evne til å prioritere det
som er viktigst, og til å fordele goder og byrder mer rettferdig.
Det skal være høy kvalitet i skoler, omsorg
og forvaltning. Kommunene skal ha rom for å legge til rette for
levende kulturliv, ivareta natur og miljø, være en god samarbeidspartner
for næringslivet og sikre aktive og levende lokalsamfunn. Kommunesektoren
skal være en god arbeidsgiver og en serviceinnstilt organisasjon
for innbyggerne, frivillig sektor og næringslivet.
Dette medlem bemerker
at Kommuneproposisjonen 2025 rapporterer at to av fem kommuner har
et negativt netto driftsresultat i 2023. For enkelte kommuner var
også disse driftsunderskuddene store. Dette er en uheldig utvikling
som må tas på alvor. Eldreomsorg, skole og barnehage kan ikke effektiviseres
som en produksjonsbedrift. Vi trenger derfor tilstrekkelig og stabil finansiering
av velferdstjenestene i kommunene.
Dette medlem viser
til at kommunehelsetjenesten allerede er svært presset, og at utfordringene
vil vokse i årene som kommer. Kombinasjonen av en befolkning som
lever lenger, kortere opphold i sykehus og institusjoner og en generell
mangel på helsepersonell gir store utfordringer for kommunehelsetjenesten.
Fastlegekrisen og barselopprøret er bare to eksempler på at befolkningen
ikke opplever at grunnleggende helsetjenester blir ivaretatt. Dette medlem viser til at det er nødvendig
med en rekke grep for å sikre gode kommunehelsetjenester i fremtiden.
Kommunene må sikres nok penger slik at de kan gjennomføre det løftet
vi ser behov for i helse- og omsorgstjenestene. Det må legges til
rette for å sikre nok rekruttering i hele landet, både gjennom utdanning
og attraktive arbeidsplasser. Stillinger må være hele og faste.
Den offentlige tannhelsetjenesten har de siste årene fått en rekke
nye oppgaver, og den må bygges ut og sikres nok midler til nødvendig
kapasitetsøkning.