Utdanning

Alle skal få være med på leken og læringen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at SFO skal være en viktig del av den inkluderende og utjevnende fellesskolen og ikke en kilde til utestenging og forskjeller. Dette medlem viser derfor til representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om gratis skolefritidsordning (SFO) og tiltak for å sikre SFO-tilbud med høy kvalitet, jf. Dokument 8:213 S (2020–2021), hvor det foreslås å iverksette en fireårsplan for innfasing av gratis heldagsplass i SFO for alle barn fra 1. til 4. klasse fra høsten 2021. Dette medlem viser til budsjettavtalene mellom Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet fra 2024 om gratis halvdagsplass på SFO for 1. til 3. trinn, med oppstart for 3. trinn skoleåret 2024–2025. Dette medlem mener at det er viktig å fullføre innfasingen av et gratis SFO-tilbud, og det nå er riktig å innføre gratis halvdagsplass for alle elever på 4. trinn i 2024. SFO skal være et gratis fellesskap med lek, fysisk aktivitet og kulturtilbud og bør være en lovfestet rettighet. Dette medlem ønsker flere hele stillinger for ansatte som jobber i SFO, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom skole og SFO, hvilket vil bidra til å styrke kvaliteten i både skole og SFO og bedre arbeidsvilkår for ansatte.

God bemanning i barnehagene

Dette medlem viser til Kommuneproposisjonen 2025 der regjeringen påpeker at i regjeringens forslag om å øke realveksten i frie inntekter på 6,5 mrd. kroner er 250 mill. kroner begrunnet i bemanning i barnehager. Dette medlem viser til bemanningsnormen for barnehagene, som stiller krav om minimum én ansatt i grunnbemanningen per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Videre ønsker dette medlem å vise til prosjektet «Toppet bemanning» i Trondheim kommune, som gikk ut på å ha en ekstra voksen i full stilling. Resultatet fra prosjektet viser at sykefraværet holdt seg på et lavere nivå i de elleve forsøksbarnehagene enn i de andre kommunale barnehagene og opptil 2,5 prosentpoeng lavere enn snittet. Barnehagene melder om mindre slitasje, da det er flere på jobb. Dette medlem mener disse tallene tydelig taler for at bedre bemanning er en viktig og riktig investering for både barnas og de ansattes velferd. Dette medlem ønsker derfor en ytterligere prioritering av tilskudd til bemanningsnormen, med 500 mill. kroner ut over det regjeringen legger opp til i kommuneproposisjonen.

En inkluderende videregående skole

Dette medlem vil videre vise til at frafallet i videregående opplæring fremdeles er for stort. Sosialistisk Venstreparti vil derfor prioritere tiltak for å følge opp elever i den videregående skolen.

Samtidig som Ungdata-undersøkelsene til velferdsforskningsinstituttet NOVA rapporterer om at stadig flere unge opplever økt press, stress, ensomhet, utenforskap og dårligere mental helse, er det også kjent at barne- og ungdomspsykiatrien har hatt en massiv økning av henvisninger de siste årene. Skolen er den viktigste arenaen for å møte barn og unge. Skal vi gi rom og tid til at lærerne skal kunne følge opp elevenes motivasjon og faglige progresjon, er det viktig å styrke laget rundt læreren og eleven. Dette medlem vil derfor øke tilskuddet til fylkeskommunene, slik at laget rundt eleven kan styrkes ytterligere, gjennom å ansette flere nye helsesykepleiere i videregående skole.

Kultur

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturtilbudet i kommunene har stor betydning for folk i hverdagen. Gode kulturtilbud i hele landet bidrar til skapende og levende samfunn, og de er også viktige for bosetting. Dette medlem mener det er behov for å styrke de frie midlene til kommunene, slik at kommunene kan sikre et godt og variert tilbud til felles kulturarenaer der alle har mulighet til å delta. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å opprette regionale kulturfond, og venter utålmodig på at dette skal komme på plass. Dette medlem ser fram til en revidering av kulturlova, og mener det må sikres klare krav til kommunenes systematiske arbeid med kultur i den forbindelse.

Dette medlem viser til at det har vært store forventninger knyttet til regjeringens lenge varslede leselyststrategi. Dessverre kom denne uten et svært nødvendig løft til bibliotekene og uten den langvarige innsatsen som er nødvendig. Dette medlem viser til at folkebibliotekene er av de offentlige tilbudene folk er mest fornøyde med. Folkebibliotekene forvalter en unik tilgang til litteratur og informasjon. De har også vist svært gode omstillingsevner til en ny tid og gjennom meråpne biblioteker og gode nettilbud sikret en sterk forbedring i tilbudet. Samtidig er det svært mange bibliotek som sliter med både bemanning og samlinger, og har et stort behov for midler til både investering og drift. Dette medlem mener derfor kommunenes tilskudd bør øke med 250 mill. kroner til tilskudd til bibliotekdrift i hele landet. Samtidig mener dette medlem at det er på høy tid å styrke innkjøpsordningene som sikrer tilgang på ny norsk litteratur til både folkebibliotek og skolebibliotek, og viser til at Sosialistisk Venstreparti både har flere gjennomslag for dette i forhandlinger med regjeringen og prioriterer dette ytterligere i alternativt statsbudsjett for 2024.

Dette medlem viser til at Kulturskolen er en svært viktig arena for å sikre barn og unge tilgang på opplæring i ulike kulturuttrykk, og mener det er avgjørende at denne har et prisnivå som gjør det mulig for alle å delta. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti flere ganger har foreslått en makspris på Kulturskolen.

Dette medlem viser til at fritidsklubbene er en svært viktig arena for å gi ungdom et sted å være og en mulighet til å utfolde seg kreativt. Sosialistisk Venstreparti mener fritidsklubbene bør være et lovpålagt tilbud.

Dette medlemviser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har foreslått en full opprydning i tippemidlene slik at midlene forbeholdes den brede, lokale kulturfrivilligheten, og i siste alternative statsbudsjett for 2024 foreslo å innføre regionale kulturfond for å styrke det lokale kulturtilbudet.

Dette medlem mener det er viktig å sikre et godt krisesentertilbud i hele landet, og mener det haster å få på plass en revidering av krisesenterloven. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i forhandlinger med regjeringen har fått gjennom at regjeringen senest i budsjettet for 2025 skal sikre en ordning for bygging av krisesentre, på lik linje med Husbankens ordning for investering i bygg til helse og omsorg. Dette medlem viser til at mange kommuner har et for dårlig krisesentertilbud og at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår å øke tilskuddet til kommunene med 75 mill. kroner til krisesentre for 2024.

Tannhelse

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at for å få en full likestilling mellom tannhelse og andre helsetjenester er det nødvendig med en kraftig utbygging av den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelseutvalget som ble nedsatt som et resultat av Sosialistisk Venstrepartis forhandling med regjeringspartiene, skal sikre en full gjennomgang av dagens regelverk og komme med forslag til hvordan tannhelsetilbudet kan likestilles med andre helsetilbud.

Dette medlem viser til at det våren 2024 ble gjort en rekke endringer i tannhelsetjenesteloven, blant annet at unge voksne opptil 24 år får rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten. Dette er et direkte resultat av forhandlinger mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.

Dette medlem viser til at i enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble det for 2024 satt av midler til å styrke den offentlige tannhelsetjenesten, slik at tjenesten bedre kan gjennomføre allerede vedtatte endringer. Dette medlem vil understreke at det er avgjørende at disse midlene når fram til den offentlige tannhelsetjenesten, som har stor bruk for midlene. Dette medlem vil understreke at når flere nå får lovfestet rett til billig behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, må tjenesten gjøre de nødvendige utvidelser og oppgraderinger slik at den når alle det gjelder. Dette medlem vil understreke at tannhelsetjenestene bør planlegges å nå sitt oppdrag uten å måtte gjøre seg avhengig av anbud og innleie fra private aktører.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener tannhelsereformen må fortsette å rulles ut, og foreslår derfor å sette av 1 mrd. kroner til tannhelse i 2025.

Psykisk helse

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg videre at det er svært store forskjeller i det psykiske helsetilbudet i kommunene. Dette medlem mener det er viktig å prioritere ressurser til det psykiske helsetilbudet i kommunene, slik at kommunene er i stand til å legge til rette for et helhetlig og enkelt tilgjengelig tilbud til alle innbyggere som trenger det.

Klima

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de store mengdene klimatiltak som har blitt gjennomført i kommuner gjennom satsingen Klimasats. Dette viser at grundig klimaarbeid i kommuner har en effekt. En kommune som har ressurser til å planlegge for klimatiltak, klimatilpasning og natur, sikrer resultater på disse områdene. Dette medlem mener kommunenes ansvar for klima- og naturvennlige løsninger i fylkets regi krever økt kapasitet på miljøkompetanse i fylkeskommunen. God kompetanse i fylkeskommunen sikrer at klimaløsninger blir tatt i bruk. Dette medlem viser til at kommunene og fylkeskommunene må spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene og redusere skader fra farlige klimaendringer, som skader på veier, hus og vannforsyning. Ekstremvær gjør det nødvendig å styrke kommunenes og fylkeskommunenes mulighet til å foreta klimatilpasninger av viktig infrastruktur. De trenger mer penger til bedre kollektivtrafikk, mer gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging. Dette medlem mener det er nødvendig å øke totalrammene for kommuner og fylkeskommuner til dette formålet.

Boligmarkedet

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det offentlige må ta ansvar for at det bygges flere boliger for å dekke de reelle boligbehovene i kommunene. Boligene som bygges, må være gode og mulige å leve i over lengre tid, også for bevegelseshemmede. Det er derfor viktig å sørge for at flere boliger blir tilgjengelige for alle.

Dette medlem mener at for å få slutt på for høye leiepriser i byene er det behov for å bygge opp en tredje boligsektor med utleieboliger med pris- og omsettingskontroll, slik at leietakerne både er sikret leiepriser det er mulig å leve med, og tryggere og mer forutsigbare leieforhold. Derfor mener dette medlem at det er på sin plass at et av tiltakene i Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga er at Husbanken nå skal gjenreises som en motor i sosial boligpolitikk, i tillegg til at lånerammene har blitt kraftig utvidet i statsbudsjettet for 2024 som følge av budsjettavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Dette medlem mener også at det er et steg i riktig retning at Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene ble enige om en prøveordning om startlånsordning for unge førstegangsetablerere, og mener at denne prøveordningen må bli permanent, slik at flere grupper som har utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet, kan få startlån. Dette medlem viser videre til forliket om statsbudsjettet for 2023 mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene, om at det settes ned et husleielovutvalg som skal foreslå lovendringer for å gi leietakerne bedre rettigheter og mer stabilitet i bosituasjonen. Husleielovutvalget leverte 31. januar 2024 sin første delrapport om kontraktlengde og oppsigelsesvern. Dette medlem mener det er viktig at denne rapporten og utvalgets forslag følges opp, slik at alle leietakerne sikres gode leieforhold, og at det kan sikres mer forutsigbarhet på utleiemarkedet.

Komiteens medlem fra Rødt mener kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av de viktigste verktøy i kampen mot forskjells-Norge. Alle skal kunne leve et godt liv uansett hvor mange penger man har på konto eller hvor man bor i landet. Derfor er en styrket kommuneøkonomi en av de største satsingene for Rødt. Trang økonomi i mange kommuner resulterer ofte i kutt og sentralisering av tjenestene til innbyggerne. Dette medlem mener at kommunene må settes i stand til å tilby gode tjenester for folk i hele landet. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 styrker kommunene med over 10 mrd. kroner, hvorav 3 mrd. kroner er frie inntekter til kommunene og 600 mill. kroner er frie inntekter til fylkeskommunene. Dette medlem har tillit til at kommunene selv vet hva innbyggerne deres trenger mest, om det så er flere ansatte i eldreomsorgen, å styrke hele laget i skolen eller å bygge en ny barnehage. Dette medlem mener det derfor er helt avgjørende at kommunene og fylkeskommunene fra nord til sør og øst til vest, får gode økonomiske rammer til å videreutvikle og tilby bedre tjenester til innbyggerne sine. Dette medlem mener kommunene i tiden vi lever i også trenger midler til å øke sosialhjelpen, noe som er viktig for å ivareta innbyggerne som trenger det mest. Dette medlem er sterkt bekymret for hvorvidt det kommunale og statlige sikkerhetsnettet i tilstrekkelig grad fanger opp folk som kjenner de økte prisene på kroppen. Dette medlem mener det er kritisk viktig at minsteytelsene i velferdsstaten økes, og at Nav-kontorer over hele landet får nok ressurser og blir satt i stand til å bistå mennesker som trenger det. Å ivareta innbyggerne under svært vanskelige økonomiske forhold blir en av kommunenes viktigste oppgaver også det kommende året. Dette medlem vil vise til alle de forslag Rødt har fremmet på Stortinget til det beste for dem som trenger det mest, deriblant innføring av en makspris på strøm på 35 øre/kWh, en styrking av alle velferdsstatens minsteytelser og forslag for å sikre et mer tilgjengelig Nav. Dette medlem mener det var riktig av regjeringen å utarbeide et nytt forslag til inntektssystem. Et mer rettferdig og utjevnende inntektssystem er viktig for å gi alle kommuner bedre forutsetninger for å tilby gode tjenester for innbyggerne i hele landet. Dette medlem vil understreke at kommunene står for en helt essensiell del av arbeidet med å bosette og integrere dem som kommer til Norge fra andre land. Dette medlem viser til at siden Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24. februar 2022, har Norge tatt imot nærmere 80 000 ukrainske flyktninger. Det norske samfunnet, kommunene, frivilligheten og mange andre har siden krigsutbruddet stilt opp, vist solidaritet og samhold, tatt imot og hjulpet alle de som har flyktet fra krigens grusomhet og brutalitet. Den ekstraordinære situasjonen som særlig kommunene plutselig befant seg i, har krevd mye og satt et stort press på kommunene. Likevel har viljen og evnen til bosetting av ukrainske flyktninger vært stor, og dette medlem mener det er mange som skal ha en stor takk for nettopp dette. Norske kommuner, og særlig mindre kommuner og distriktskommuner, har bosatt rekordmange mennesker, og bosettingen har gått fortere enn noen gang før. Dette medlem mener derfor det er viktig at staten stiller opp for kommunene og kompenserer dem for alle merkostnader som følge av den ekstraordinære situasjonen med det store mottaket av ukrainere til Norge. I tillegg til å få kompensert utgifter, er det viktigere enn på lenge at kommunene får drahjelp og stimulanser til å drive en aktiv boligpolitikk gjennom tilskudd og stimuleringsordninger gjennom Husbanken. Mange kommuner har utfordringer med boligmarkedet, og disse har blitt forsterket gjennom den storstilte bosettingen av fordrevne fra Ukraina i kombinasjon med en enorm økning i leiepriser. Selv om boligprisene synker noe i øyeblikket, er boligprisene i Norge på et svært høyt nivå, særlig i pressområdene. Dette medlem viser til at Rødt har fremmet flere forslag for å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet, deriblant et tak på årlig husleieprisvekst på 2 pst. Dette medlem vil også vise til alle forslag Rødt var med på å fremme i Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2023–2024), jf. Innst. 327 S (2023–2024). Dette medlem mener boligmarkedet i Norge har blitt en forskjellsmaskin, og viser til at boligsektoren i Norge er en av de minst regulerte i Europa. For stadig flere forblir boligdrømmen en fjern drøm. Dette medlem mener at alle skal ha rett til et godt sted å bo og til en rimelig penge, uansett om man leier eller eier. Dette medlem ønsker å gjenreise Husbanken som et verktøy for en mer aktiv og sosial boligpolitikk og for bedre distriktspolitikk i hele landet.

Eiendomsskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange husholdninger sliter økonomisk. Disse medlemmer viser til at eiendomsskatten er usosial, rammer skjevt og ikke tar hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne. Folk investerer i bolig og hytter av hensyn til egen families velferd. Derfor bør ikke boliger ses på som skatteobjekter på lik linje med andre investeringer. Kommunene har gjennom flere år vært kjent med stortingsflertallets ønske om å redusere eiendomsskatten. Likevel har man sett flere eksempler på kommuner som gjør grep for å øke inntektene fra denne skatten. Den kommunale takseringen har gjort det mulig å omgå reduksjonen i skatten med nedtrekk i promillesatsen. Disse medlemmer viser til at eiendomsskatten verken er knyttet til inntekt, formue eller belåningsgrad og ikke har noen sammenheng med betalingsevnen. Eiendomsskatten kommer også på toppen av allerede store utfordringer for husholdningene, med strømpriser, matvarepriser, renteøkninger og økte kommunale gebyrer for å nevne noe. Eiendomsskatten er dårlig egnet til å utjevne forskjeller og rammer vanlige folk og familier, og særlig de med lav inntekt. Disse medlemmer mener at eiendomsskattebehovet dreier seg om dårlig økonomisk og administrativ styring. Disse medlemmer viser til at når mange husholdninger sliter økonomisk, bør eiendomsskatten senkes ytterligere fra dagens nivå.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å senke den maksimale satsen for eiendomsskatt ytterligere fra 4 promille.»

Eldreomsorg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at syke og eldre skal ha trygghet i hverdagen. Disse medlemmer er opptatt av å bygge ut eldreomsorgen fordi landets eldre fortjener en varm og verdig eldreomsorg i verdensklasse. Disse medlemmer mener at det er en offentlig oppgave å finansiere eldreomsorgen. En god eldreomsorg skal ikke være avhengig av kommunens økonomi. Derfor mener disse medlemmer at kommunene skal fratas muligheten til å nedprioritere dette viktige området. Disse medlemmer mener at man bør flytte finansieringsansvaret vekk fra kommunene og over til staten. Disse medlemmer mener det er viktig at de eldre selv skal kunne velge hvor de vil bo og hvem som skal gi dem pleie og omsorg. Disse medlemmer er derfor opptatt av at private og ideelle aktører skal kunne tilby slike tjenester på lik linje med kommunene. Når tilbyderne må konkurrere om brukerne, vil dette heve kvaliteten på tilbudet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre forsøk med statlig finansiert eldreomsorg for å øke kvaliteten på eldreomsorgen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av utfordringsrett slik at private aktører kan utfordre offentlig monopoldrift av tjenester for å oppnå større mangfold og bedre kvalitet til riktig kostnad for skattebetalerne.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til demografiutviklingen og at mangel på personell kan bli en større flaskehals enn penger i pleie- og omsorgstjenestene framover. Disse medlemmer mener det er viktig at hver krone går til omsorg og ikke til utbytte til private investorer. Det blir ikke flere sykepleiere og hjelpepleiere dersom private forretningsforetak får slippe til i norsk eldreomsorg.

Disse medlemmer viser til KS’ uttalelse fra landsstyremøtet 24. mai, hvor KS skriver følgende:

«Høy prisvekst over flere år som ikke er fullt kompenserte og økte renteutgifter, er hovedgrunnen til den stramme kommuneøkonomien. Nesten halvparten av kommunene hadde netto negativt driftsresultat i 2023. Det er tydelige tegn til økt press på kommunale tjenester, og mange kommuner rapporterer allerede om budsjettoverskridelser i år. KS’ Landsstyre vil derfor igjen minne om at alle nye oppgaver som kommunesektoren pålegges må fullfinansieres av staten.»

Videre viser disse medlemmer til KS’ skriftlige innspill til komiteen i forkant av høringen. Der skrev KS:

«Mange kommuner rapporterer allerede om budsjettoverskridelser i år. Nesten alle kommunene som rapporterer om budsjettoverskridelser, har høyere utgifter enn ventet innen pleie og omsorg.»

Disse medlemmer mener disse signalene er noe som regjeringen må ta på fullt alvor, og disse medlemmer er derfor av den oppfatning at det er alt for tidlig å friskmelde det store flertallet av kommunene sin økonomi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i proposisjonen legger opp til en realvekst i frie inntekter på 6,4 mrd. kroner i 2025, og at denne vesten fordeles med 5,0 mrd. kroner til kommunene og 1,4 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette medlem mener dette er et viktig løft for en svært presset kommuneøkonomi, men mener det er nødvendig å øke rammene til kommunene og fylkeskommunene ytterligere. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil prioritere at det bevilges økte rammer for kommunesektoren med ytterligere 6,035 mrd. kroner, ut over regjeringens forslag i proposisjonen, med anslagsvis 3,335 mrd. kroner til kommunesektoren og 2,7 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette vil være en reell styrking av kommunal sektor som gir et faktisk handlingsrom til å prioritere rettferdig fordeling og miljø.

Dette medlem viser til at denne ytterligere bevilgningen på over 6 mrd. kroner skal gå til et kommuneopplegg som gir rom for å:

• Sikre gratis tannhelse

• Innføre gratis SFO for 4. klassinger

• Bedre bemanningssituasjonen i barnehager

• Styrke laget rundt læreren og eleven med flere helsesykepleiere i videregående opplæring

• Styrke det psykiske helsetjenestetilbudet i kommunene

• Styrke krisesentertilbudet

• Styrke barnevernet

• Styrke miljøkompetansen i fylker og kommuner

• Omlegge til null- og lavutslipps kollektivtrafikk og styrke kollektivtrafikken

• Innføre en kompensasjonsordning til omlegging av lav- og nullutslippsbåter og -ferger i fylkene

• Bygge mer gang- og sykkelvei

• Øke vedlikehold og ras- og skredsikring av fylkesveiene.

• Styrke kommunale bibliotek.

For å svare ut et velferdsløft på disse prioriterte områdene, fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 øke kommunesektorens inntekter med 6,035 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2025, med anslagsvis 3,335 mrd. kroner til kommunene og 2,7 mrd. kroner til fylkeskommunene.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der Rødt foreslo å styrke kommunene sin økonomi med over 10 mrd. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, hvorav 3 mrd. kroner er frie inntekter til kommunene og 600 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette medlem mener kommunene fortsatt må settes i stand til å både bevare eksisterende velferdstjenester til befolkningen og videreutvikle dagens tjenestetilbud. Derfor mener dette medlem det er helt nødvendig med ytterligere styrkinger av kommunesektorens frie inntekter, ut over hva regjeringen allerede har varslet i Kommuneproposisjonen 2025.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2025 fremme forslag om en vekst i frie inntekter til kommunesektoren på minst 8 mrd. kroner.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at krigen i Ukraina nå er inne i sitt tredje år, og at det ikke ser ut til at krigen vil ta slutt med det første. En slik langvarig situasjon med høye ankomster av asylsøkere utfordrer kommunenes kapasitet, tjenester og økonomi. Disse medlemmer mener regjeringen må komme kommunene til unnsetning, for nå er det mange kommuner i landet som virkelig merker at de har utfordringer både med økonomien og med tjenestetilbudet de skal yte til innbyggerne. Viljen til å bosette er fremdeles stor, og solidariteten står sterkt i samfunnet, men kommunene trenger bedre økonomiske rammer. Disse medlemmer viser til Prop. 101 L (2023–2024) – Endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven (innstramminger) – og at det her foreslås en rekke innstramminger som med stor sannsynlighet vil medføre økte utgifter for kommunene, da særlig sosialhjelpsutgifter. Disse medlemmer understreker at et flertall av høringsinstansene er negative til forslagene nettopp fordi det med stor sannsynlighet vil medføre en kostnadsovervelting fra staten til kommunesektoren gjennom økt økonomisk sosialhjelp. Disse medlemmer mener et slikt forslag, gitt den økonomiske situasjonen til kommunene og de økte kostnadene de allerede har grunnet økt tilstrømning av flyktninger fra Ukraina, er direkte usolidarisk med et kommune-Norge som allerede opplever et stort press på tjenester og tilbud.

Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide for at kommunene selv i større grad kan styre sine egne inntekter. Dette kan gjøres for eksempel gjennom tilpasninger i eiendomsskatteinnkrevingen som skaper større fleksibilitet og rom for lokale variasjoner i geografi, demografi og bolig-/fritidseiendomsstruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i regelverket slik at det blir mulig for kommunene å sette ulike skattesatser for sekundær-, fritids- og primærboliger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener økt handlingsrom i eiendomsskatten kan ha sin motsats i økte kostnader for eiere av bolig og fritidsboliger i en rekke kommuner. Disse medlemmer er opptatt av at folk igjen skal få bedre råd. Selv om prisveksten nå er på vei ned og rentetoppen trolig er nådd, deler disse medlemmer regjeringens mål om å ikke bidra til å øke kostnadene for eiere av bolig og fritidsboliger etter en lang periode der mange kostnader har økt mye, ikke minst rente- og energikostnader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene, samt kommuneproposisjonens omtale i kapittel 19 Innbyggarar som ikkje er folkeregistrert i kommunen. Dette gjelder blant annet dem som oppholder seg på hytter. Som omtalt i kommuneproposisjonen oppholder fritidsbefolkninga seg i større grad enn tidligere på hytter over lengre tid. Kommuner med en stor fritidsbefolkning pådrar seg ekstra utgifter til for eksempel helse- og omsorgstjenester som ikke kompenseres for i inntektssystemet. I kommuneproposisjonens omtale av Inntektssystemutvalgets vurdering står det følgende:

«Dersom det over tid blir ein stor auke i utgifter til gjesteinnbyggarar, til dømes i helse- og omsorgsutgiftene til hyttekommunar på grunn av at hytteinnbyggarar oppheld seg på hyttene over lengre tid, meinte utvalet at andre løysingar, utanfor inntektssystemet, bør vurderast. Utvalet tilrådde då at ein ser på moglegheitene for å lage ei oppgjersordning mellom kommunane, men at ein må sjå nærare på korleis dette kan bli gjort utan at ansvarsforholda blir uklare eller at ordninga blir for administrativt krevjande.»

I kommuneproposisjonen omtaltes også vedtak nr. 1252 16. juni 2021, der Stortinget vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av utredningen fra Inntektssystemutvalget vurdere lovverket slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»

Disse medlemmer mener denne problemstillingen bør undersøkes nærmere, på tross av at regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en oppgjørsordning slik at helsetjenester benyttet utenfor bostedskommunen i større grad kan belastes den kommunen tjenestemottaker betaler skatt til.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at flere fylkeskommuner, blant annet gjennom mediene, mener at ordningen med gratis ferge ikke fullt ut kompenseres. Disse medlemmer viser eksempelvis til Telemark, der ordningen med gratis ferge angivelig er underfinansiert med mange millioner kroner. I Telemark alene mangler ordningen med gratis ferge 14 mill. kroner, ifølge oppslag i Kragerød Blad Vestman 11. april 2024. Disse medlemmer er tilhengere av gratis ferge, men mener at regjeringen ikke kan lempe merkostnader for drift av gratis ferge over på fylkeskommunene, men at det må fullfinansieres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med gratis ferge fullfinansieres fra staten, og komme tilbake, i forslaget til statsbudsjett for 2025, med en ordning som ikke medfører ekstrautgifter for operatørene av fergetilbudet.»

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Høye flyktningankomster fra krigen i Ukraina

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge har bosatt et stort antall fordrevne som følge av Russlands krigføring i Ukraina. Vedvarende høye ankomster setter det kommunale mottaksapparatet under press. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjennomført flere tiltak med sikte på å redusere ankomstene til et mer bærekraftig nivå og et nivå som er mer på linje med våre nordiske naboland sett i forhold til folketall.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norge de siste årene har tatt imot nærmere 80 000 fordrevne fra Ukraina. Ankomstene forventes å være høye også i 2024. Disse medlemmer merker seg at norske kommuner har en presset kapasitet for mottak av flyktninger. Dette kommer særlig til syne i kommunenes svar på IMDis bosettingsanmodning. Per 3. juni 2024 har kommunene meldt tilbake at de kan ta imot omtrent 9 000 færre enn de er anmodet om. Disse medlemmer mener det må gjøres mer for at kommunene skal kunne bosette flere flyktninger som kommer fra Ukraina. Disse medlemmer viser til at det spesielt er boliger det er behov for i kommunene, og merker seg at regjeringen har fjernet tilskuddet for utleieboliger som ville ha bidratt til å finne flere boliger til flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det ble foreslått å videreføre Husbankens tilskudd til utleieboliger, nye boligmodeller og bolig til flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at siden krigen brøt ut, har 78 905 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge per. 27. mai 2024. Disse medlemmer mener det er viktig å hjelpe ukrainere. Disse medlemmer viser til at gjennom 2023 mottok Norge en høy andel av de fordrevne til Norden. I en periode tok Norge imot flere ukrainske fordrevne enn det Sverige, Danmark og Finland gjorde til sammen. I slutten av august 2023 økte Norges andel fra om lag 40 til 60 pst. Disse medlemmer vil påpeke at norske kommuner har gjort en stor innsats med å bosette ukrainere. Disse medlemmer viser likevel til at mange kommuner opplever et enormt press på de kommunale tjeneste, og mange kommuner opplever snart at kapasiteten er sprengt. Dette vil kunne gå utover tjenestene til innbyggerne i kommunen. Dette gjelder blant annet barnehage, skole og helsetjenester. Disse medlemmer viser til at tilgangen på boliger er den største bekymringen til kommunene for å kunne klare å bosette flyktninger. Disse medlemmer mener et viktig tiltak for å få ned innvandringen er å sette ytelsene til flyktninger til maksimalt svensk og dansk nivå. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:44 S (2023–2024), Innst. 196 S (2023–2024), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å ikke ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige.

Disse medlemmer viser til at Danmark har lykkes bedre med sysselsettingen av ukrainske flyktninger enn Norge. Tall fra Integrationsbarometeret i Danmark viser at andelen ukrainere i jobb i alderen 18 til 66 år per mars 2024 var på 55 pst. mens tall fra SSB viser at andelen ukrainere i jobb i alderen 20 til 66 år i Norge var på 19,2 pst. per mars 2024. Disse medlemmer viser til at i Danmark tilbyr kommunene et «Selvforsørgelses- og hjemrejseprogram» etter bosetting med danskopplæring og arbeidsrettede tilbud, inkludert tilbud om arbeidspraksis og arbeid med lønnstilskudd. Hovedmålet er rask selvforsørgelse og arbeid innen ett år. Disse medlemmer mener Norge har mye å lære av Danmark, og mener det er viktig at introduksjonsprogrammet blir mer arbeidsrettet.

Stortingsmelding om integrering

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har ledet an i alle de store integreringsløftene i Norge de siste 20 årene. Disse medlemmer viser til introduksjonsloven i 2003 og integreringsloven som begynte å virke fra 1. januar 2021. Integreringsloven la større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram, med mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse, i tillegg til at det ved bosetting skal legges vekt på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp bygger videre på integreringsreformen gjennomført av Solberg-regjeringen. Det er positivt at reformen kan virke over tid gjennom vekslende regjeringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ønsker en integreringspolitikk hvor samfunnet både stiller krav og stiller opp. At alle som kan, er i jobb, er grunnleggende for å redusere fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling. Det er også avgjørende for velferdsstatens bærekraft. Arbeid betyr økonomisk selvstendighet, mestring og tilhørighet. Det gir også nettverk og mulighet for å praktisere og lære norsk.

Flertallet viser til at Norge har lykkes bedre med integreringen enn mange land det er naturlig å sammenligne seg med. Flere barn og unge med innvandrerbakgrunn går i barnehage, gjør det bra på skolen, fullfører videregående opplæring og tar høyere utdanning. Sysselsettingen blant innvandrere har også økt mer enn hos resten av befolkningen de siste årene.

Flertallet viser til at det likevel fortsatt er mange innvandrere som står utenfor arbeidslivet, eller som faller ut etter kort tid. Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant personer som har dårligere levekår, vedvarende lavinntekt og dårlige boforhold. Særlig mange barn med innvandrerbakgrunn vokser opp i lavinntektsfamilier, uten de samme mulighetene til å delta på trygge fellesskapsarenaer som andre barn. Altfor mange opplever også rasisme og diskriminering, og negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et problem i noen miljøer.

Flertallet mener derfor det er avgjørende at myndighetene fortsetter å styrke innsatsen og fører en integreringspolitikk som får flere ut i arbeid eller utdanning, sikrer velferden og forebygger kriminalitet. Flertallet viser til at integrering handler om innsats i bredden av samfunnet, både i arbeidslivet, på skolen og ute i lokalsamfunnene. Det handler om arbeid og økonomi, men også om helse, likestilling og skole. For at vi skal lykkes med å styrke integreringen, må alle sektorer være med.

Flertallet viser for øvrig til merknader i Innst. 379 S (2023–2024).

Barne- og familiedepartementet

Barnevern

Komiteen viser til at regjeringen tar sikte på å legge frem en lovproposisjon med meldingsdel om en kvalitetsreform i barnevernet våren 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at barnevernet skal ha like god kvalitet over hele landet. Derfor mener flertallet at barnevernstjenester i både små og store kommuner må ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å håndtere krevende saker. Flertallet viser til at Oslo kommune er eneste kommune som selv ivaretar de oppgaver som Bufetat ivaretar for resten av landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at institusjonsbarnevernet og spesialiserte fosterhjem er kommunalt drevet i Oslo kommune, finansiert over kap. 572 post 90. Det statlige barnevernet er finansiert over kap. 855 post 1. I statsbudsjettet for 2024 lå det inne en ekstraordinær økning til det statlige barnevernet på kap. 855, men det er ikke fulgt opp tilsvarende for Oslo kommune på kap. 572. Det betyr at over 10 pst. av norske barn, de som bor i Oslo, ikke ville kunne få et tilsvarende løft i tjenestetilbudet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at økningen for statsbudsjettet 2024 først ble vedtatt etter at regjeringen hadde fått til enighet med Sosialistisk Venstreparti. Det er imidlertid fortsatt en stor underdekning av barnevernet i Oslo kommune. Disse medlemmer forventer at regjeringen vil hensynta dette i fremtidige budsjettprosesser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til merknader til statsbudsjettet for 2024, Innst. 14 S (2023–2024).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sine alternative statsbudsjetter i hele denne stortingsperioden har ønsket å styrke barnevernet generelt, og barnevernet i Oslo spesielt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i denne stortingsperioden, der disse partier sammen har styrket barnevernet i Oslo flere runder.

Kirkebevaringsfondet

Komiteen viser til at vedlikeholdsetterslepet på kirkebygg er stort og at det er kommunene som kirkeeiere som i stor grad har utført og bekostet vedlikehold og bevaring av kirker. Det har vært krevende for mange kommuner. Komiteen viser til at Kirkebevaringsfondet avlaster og i stor grad hjelper kommunene med å løse denne ansvarsfulle oppgaven framover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at fondet vil sikre forutsigbarhet for istandsettelse av nesten 1 000 kirker, og at det skal brukes 500 mill. kroner i året på kirkebevaring.

Helse- og omsorgsdepartementet

Status for vann- og avløpssituasjonen i Norge

Komiteen viser til Stortingets vedtak nr. 825 i forbindelse med behandlingen av Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjonen 2024, og merker seg at regjeringen i februar 2024 lanserte nye nasjonale mål for vann og avløp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen allerede vinteren 2022 tok initiativ til å opprette et interdepartementalt samarbeidsforum for vann og avløp for å få et helhetlig bilde av hvordan utfordringene innen sektoren bør møtes.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt særlig to viktige dokumenter til grunn for sitt arbeid, henholdsvis Riksrevisjonen sitt Dokument 3:8 (2022–2023) Myndighetenes arbeid med trygt drikkevann og Mulighetsstudie for vann- og avløpssektoren, som ble utarbeidet av Oslo Economics, Cowi AS og Kinei AS på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Sistnevnte rapport ble bestilt på bakgrunn av at sektoren må gjøre betydelige investeringer de neste årene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpsnettet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen den 16. februar 2024 la frem «Nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan». Dokumentet består av 25 reviderte nasjonale mål og en tverrsektoriell gjennomføringsplan med 5 hovedtiltak for å oppnå målene:

• 1. Målrettet innsats knyttet til prioritering og ressurser

• 2. Statlige virkemidler og insentiver

• 3. Teknologiutvikling og utdanning

• 4. Veiledning og tilsyn

• 5. Regelverksarbeid.

Disse medlemmer mener dette er en god tilnærming til et viktig og krevende politikkområde for både stat og kommune, og at det er en arbeidsform som gir et godt grunnlag og en bred tilnærming for å få på plass en helhetlig plan for dette arbeidet.

Disse medlemmer mener at nye nasjonale mål og den nasjonale gjennomføringsplanen er et godt verktøy for videre arbeid på dette området. Et hovedgrep er å starte arbeidet med å utarbeide tiltaksplaner for vann og avløp i tett dialog med kommunene. Dette er et svært viktig tiltak som ivaretar alle de 25 nasjonale målene. Dette tiltaket ansvarliggjør tre departement (KLD, HOD og KDD), Miljødirektoratet, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i «Nasjonale mål for vann og helse med gjennomføringsplan» understreker at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep for offentlige vann- og avløpssystemer. Mange avløpssystemer er overbelastet, og det trengs store investeringer i fornyelse og utvidelse av infrastruktur, vannbehandling og avløpsrensing i tiden framover. Norsk Vann mener at i gjennomsnitt må 1,2 pst. av vannrørene og 1 prosent av avløpsnettet fornyes årlig.

Disse medlemmer viser til at den nye gjennomføringsplanen peker på at forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser kan bidra til et større og mer kompetent fagmiljø, der man enten kan etablere felles enheter eller hente utfyllende kompetanse hos hverandre for å løse oppgavene. Et slik samarbeid vil kunne føre til bedre leveringssikkerhet, reserveløsninger, beredskap og redusert arealbehov. Det vil trolig også gi en mer effektiv utnyttelse av vannkilder, resipienter og infrastruktur. Kommuner som samarbeider om leveringssikkerhet, er eksempler på dette, hvor ulike kommunale vannforsyninger kobler sammen ledningsnett og etablerer gjensidig leveringssikkerhet med uavhengige drikkevannskilder. Tiltak som skal vurderes, er blant annet sterkere statlige føringer, tiltak som kan stimulere til sterkere fagmiljøer og mer interkommunalt samarbeid, samt fordel og ulemper knyttet til finansieringsordningene innen vann- og avløpsområdet. Et annet tiltak er å bidra til at bedre avløpsrensing kommer på plass gjennom tilskuddsordning for nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg innenfor Oslofjordens nedbørsfelt.

Disse medlemmer støtter regjeringen i at selvkostprinsippet fortsatt skal være et bærende prinsipp. Samtidig er det viktig å evaluere ordningen. Derfor er noen av tiltakene å innhente kunnskap om hvordan gebyrer for vann og avløp benyttes og hvordan det påvirker utviklingen innen området, å utrede barrierer og muligheter, samt vurdere om regelverket bør endres for å stimulere til økt fornyingstakt av vann- og avløpssystemene. Disse medlemmer viser også til tiltaket om å utrede benchmarkingssystem for vann- og avløpstjenestene, som både omfatter regelverksetterlevelse og økonomi.

Disse medlemmer merker seg at bransjen, representert ved Norsk Vann, har uttalt seg positivt om den fremlagte gjennomføringsplanen, og at regjeringen med dette arbeidet følger opp den nasjonale handlingsplanen Norsk Vann og vannbransjen har etterspurt. Disse medlemmer mener gjennomføringsplanen legger til rette for godt samarbeid med bransjen for å nå de 25 målene for vann og helse.

Disse medlemmer mener at regjeringen har lagt fram en mer offensiv og bedre plan for å møte de store utfordringene innen vann og avløp enn regjeringen Solberg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at mange husholdninger sliter økonomisk, og er derfor bekymret over økningen i vann- og avløpsgebyrer i en rekke kommuner. Disse medlemmer viser til rapporten Prognose for kommunale gebyrer 2024, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse for Huseierne. Rapporten viser til bokostnadsindeksen, som viser at de kommunale gebyrene har økt mer enn både pris- og lønnsveksten i perioden 2010–2022. I gjennomsnitt var økningen i kommunale gebyrer på 53 pst., mens konsumprisene i samme periode økte med 33 pst. og lønnsveksten var på 47 pst. I 2023 økte de kommunale gebyrene kraftig, med en gjennomsnittlig økning på 17 pst. Dette skyldes gebyrene for vann og avløp, som økte med hele 19 pst., men også økning i gebyrene til renovasjon på 8 pst. Flere av årsakene til at de kommunale gebyrene har økt, er ifølge kommunene økte byggekostnader, økt rente, nyinvesteringer knyttet til for eksempel reservevannforsyning og strengere krav til nitrogenrensing. Disse medlemmer viser til at beregningene i rapporten viser at vann og avløp i gjennomsnitt vil øke med henholdsvis 60 og 57 pst. fra 2023 til 2027, mens økningen er på 20 pst. for renovasjon. Målt i kroner er økningen i gjennomsnitt på om lag 2 650 kroner for vann, 3 250 kroner for avløp og 900 kroner for renovasjon. Samlet gir dette en økning i kommunale gebyrer på nesten 6 800 kroner i 2027 sammenlignet med 2023. Dette tilsvarer en økning på om lag 550 kroner per måned. Prognoser fra Norsk Vann, utarbeidet av Norconsult og SINTEF, viser at gebyrene kan mer enn dobles innen 2040. Rapporten fra Norconsult og SINTEF estimerer at norske kommuner må investere 332 mrd. kroner de neste 20 årene for å sikre tilstrekkelig rent drikkevann og avløpsrensing. Disse kostnadene inkluderer ikke separering av overvann, nitrogenrensing for avløpsanlegg som slipper ut til Oslofjorden, eller oppgradering av privat eide ledninger og rør. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet i mai 2022 sendte brev til statsforvalterne innenfor Oslofjordens nedbørsfelt med tydelig signal om at statsforvalter måtte stille strengere krav til avløpsrensing, herunder nitrogenrensing. Disse medlemmer viser til at det er i alt 118 kommuner som ligger innenfor Oslofjordens nedbørsfelt som til sammen har om lag 50 avløpsrense-anlegg, men at det i dag bare er seks anlegg med nitrogenfjerning. Disse medlemmer viser til at det i Kommuneproposisjonen 2025 står følgende:

«Den dårlige tilstanden i Oslofjorden krever at flere av avløpsanleggene oppgraderes med nitrogenfjerning, og at i alt må drøyt 40 tettbebyggelser med om lag 50 avløpsanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt være forberedt på å innføre nitrogenfjerning for deres kommunale avløpsvann. Statsforvalterne har informert aktuelle kommuner om at de må forvente krav om nitrogenfjerning når tillatelsene skal rulleres og må starte planleggingen nå. Statsforvalterne er i ferd med å pålegge kommunene å utrede konkrete løsninger for nitrogenfjerning og kostnader ved dette, med sikte på å ha nitrogenfjerningstrinn etablert innen 2030.»

Disse medlemmer vil påpeke at dette på sikt vil føre til økte gebyrer for innbyggere som bor i disse kommunene. En økning i vann- og avløpsgebyrer vil derfor være faretruende for folks private økonomi. Disse medlemmer mener at når staten pålegger kommunene nye rensekrav, må staten dekke noe av kostnadene. Disse medlemmer viser til at Ministerrådet i EU og EU-parlamentet har blitt enige om et nytt revidert avløpsdirektiv. Disse medlemmer er bekymret for at nytt revidert avløpsdirektiv vil føre til ytterligere økninger i kommunale gebyrer for mange innbyggere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell for en støtteordning for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler bekymringen for det store etterslepet i vann- og avløpssektoren og mener det er nødvendig å gjøre et arbeid både for å tilpasse EUs direktiv til norske forhold og for å møte utfordringene i vann- og avløpssektoren på en gjennomtenkt måte, slik at en både unngår feilinvesteringer og trygger vannkvaliteten. Flertallet viser til Riksrevisjonens rapport i Dokument 3:8 (2022–2023) om myndighetenes arbeid med trygt drikkevann og ser det som viktig at rådene fra rapporten blir fulgt opp fra statens side.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er et stort vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsnettet landet over, i tillegg til at det er behov for store investeringer. Disse medlemmer viser til at disse kostnadene blir sendt direkte til innbyggerne gjennom de kommunale vann- og avløpsgebyrene, og at dette kommer i tillegg til en generell prisøkning og økte renter. Huseiernes bokostnadsindeks viser at bokostnadene for 2023 økte med 23 pst. sammenlignet med året før. Organisasjonen Norsk Vann har beregnet at det er behov for investeringer på rundt 330 mrd. kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene. Økte kostnader på området har sammenheng med stort etterslep og nye krav som kommer i EUs reviderte avløpsdirektiv, som vil bli vedtatt i EU i løpet av 2024 og implementert i norsk regelverk.

Disse medlemmer viser videre til forslag og merknader i Innst. 227 S (2023–2024).

Mulighet for kommuner og spesialisthelsetjenesten til å opprette LIS1-stillinger innenfor egen økonomiske ramme

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mangelen på LIS1-stillinger gjør situasjonen krevende både for medisinstudenter og for helsetjenesten. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettet for 2024 og i kommuneproposisjonen fremstiller det som at regjeringen øker antall LIS1-stillinger med 66 nye LIS1-stillinger i 2024. Disse medlemmer vil understreke at 31 av disse var planlagte stillinger som ble kuttet i fjorårets budsjett. Disse medlemmer støtter gjeninnfasingen av disse og støtter også økningen med 35 nye LIS1-stillinger slik regjeringen foreslår. Dette anses naturlig all den tid utdanningskapasiteten på medisin har økt. Disse medlemmer stiller seg likevel spørrende til om antall LIS1-stillinger øker tilstrekkelig i forhold til økt utdanningskapasitet.

Bo trygt hjemme-reformen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti påpeker at innbyggerne blir eldre, og den forventede levealderen har økt drastisk de siste 100 årene. I 1900 var forventet levealder 52 år, mens i 2020 var den på 83 år. Disse medlemmer mener at det er behov for å tenke nytt om hvordan samfunnet møter den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning. Disse medlemmer viser til at det er behov for et mangfold av boligløsninger, som bidrar til at flere kan leve hjemme lenger og føler seg trygge. Disse medlemmer mener at tilrettelagte trygghetsboliger i distriktene vil kunne bidra til at flere kan bo hjemme lenger, og derfor trengs denne typen boligmodeller. Dette vil i tillegg bidra til at unge og tilflyttere får tilgang på flere bruktboliger som blir ledige når eldre flytter til tilrettelagte boliger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at Solberg-regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det skulle opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet var rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer merker seg at Støre-regjeringen fjernet ordningen med trygghetsboliger i statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer viser til at dette var boligformer som skulle sikre at flere eldre kunne leve et selvhjulpent liv og bo hjemme lengst mulig med mulighet for sosialt samvær med andre.

Rekruttering og samhandlingstilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg opprettet 19 helsefellesskap som den første formelle arenaen der sykehus og kommuner møtes for å diskutere hvordan de kan samarbeide bedre til det beste for pasienten. Disse medlemmer støtter videreutviklingen av helsefellesskapene samt opprettelsen av et rekrutterings- og samhandlingstilskudd i tråd med anbefalingene til sykehusutvalget (NOU 2023:8), men mener at det kreves en større satsing for å skape resultater.

Opptrappingsplan for psykisk helse

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til at psykiske helseutfordringer er utbredt og økende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest: Én av fire vil få en angstlidelse i løpet av livet, og én av fem vil bli rammet av depresjon. Disse medlemmer er særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager. En av ti ungdommer har en spiseforstyrrelse, og annenhver kvinnelige student oppgir at de har psykiske helseplager. Disse medlemmer mener det må gjøres mer for å sikre at flere får hjelp som hjelper. Derfor har Høyre laget en plan for bedre psykisk helse der hjelpetilbudet trappes opp, for alt fra lavterskeltilbud til psykisk helsevern. I planen har partiet særlig pekt på fem hovedutfordringer og en lang rekke konkrete løsninger.

Disse medlemmer viser til at de fem hovedutfordringene Høyre trekker frem, er:

• Mange med psykiske plager oppsøker ikke hjelp.

• Mange som ber om hjelp, får det ikke.

• De som får hjelp, får det ofte for sent.

• For mange blir kasteballer i systemet.

• Det er ikke all hjelp vi gir, som hjelper.

Disse medlemmer viser videre til at psykisk helse var et av Solberg-regjeringens viktigste satsingsområder. God psykisk helse er viktig for livskvalitet og for å mestre hverdag, skole og jobb. Norge er blant de første landene som har løftet psykisk helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringen Støres opptrappingsplan for psykisk helse. Stortinget har vedtatt å bruke 3 mrd. kroner ekstra over ti år på å ruste opp det psykiske helsetilbudet gjennom opptrappingsplanen. Av disse skal 1 mrd. kroner brukes til å bygge opp lavterskeltilbud til innbyggere i alle landets kommuner.

Helseteknologiordningen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at helseteknologiordningen ble etablert i 2024, men seg at tempoet for utviklingen ikke går raskt nok. Disse medlemmer forventer at regjeringen fremover vil gi dette en høyere prioritet, og viser videre til at implementering av velferdsteknologi er viktig for å bidra til en bærekraftig helsetjeneste og for å gi gode helsetjenester til innbyggerne.

Pasientens legemiddelliste

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Solberg-regjeringen startet en forsøksordning med pasientens legemiddelliste i 2021, der blant annet Bergen var en av forsøkskommunene. Disse medlemmer viser videre til at Solberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2022 foreslo å styrke arbeidet med pasientens legemiddelliste med 57,9 mill. kroner. Disse medlemmer mener at det er viktig å fortsette arbeidet med pasientens legemiddelliste, og viser til at pasientens legemiddelliste vil bidra til en bedre og tryggere legemiddelbehandling samt en enklere arbeidshverdag for helsepersonell.

Vertskommune

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Kvæfjord kommune i Troms og Vestnes kommune i Møre og Romsdal fikk store omsorgsoppgaver for tidligere beboere på sentralinstitusjoner som var lokalisert i disse kommunene før 1991. I forbindelse med HVPU-reformen fikk tidligere beboere anledning til å velge å bli boende i kommunene som var vertskommuner, som alternativ til å flytte «hjem» til sine opprinnelseskommuner. For Kvæfjord sin del utgjorde dette 130 beboere. Det var ikke lenger anledning til å bruke institusjonene, og det ble bygd boliger for at HVPU-reformens intensjoner om en integrering av disse menneskene i vanlige boliger skulle kunne gjennomføres. Reformen var vellykket: Der det i 1991 ble antydet at de fleste ville dø før fylte 50 år, er erfaringene fra Kvæfjord at folk blir eldre, og den eldste av de tidligere institusjonsbeboerne i Kvæfjord er 86 år. I dag bor ca. 30 personer av de opprinnelige beboerne fortsatt i Kvæfjord.

Disse medlemmer konstaterer at dette har gitt utfordringer for kommunen gjennom behov for tilpassede tilbud til eldre utviklingshemmede, som ikke får ekstra statlige tilskudd til tross for andre behov enn den øvrige eldre befolkningen. Det har også gjort at kommunen har hatt svært mange ansatte i kommunal sektor i forhold til andre kommuner med samme befolkningstall. Kvæfjord har gjennom flere år vært den kommunen i Norge med desidert størst pensjonsgjeld målt i beløp per innbygger, og pensjonsgjelden er per 2023 på kr 330 000 per innbygger. Dette er nesten dobbelt så mye som andre sammenlignbare kommuner har i pensjonsgjeld. I tillegg kommer kommunale forpliktelser til bygningsmasse og andre tilbud som er tilpasset aktiviteten som kreves til en stor andel utviklingshemmede i befolkningen.

Disse medlemmer understreker at i statsbudsjettet for 2024 er Kvæfjord og Vestnes spesielt nevnt som kommuner med utfordringer knyttet til vertskommunerollen. Likevel er det lagt opp til at vertskommunetilskuddet skal trappes ned med mål om å fjernes helt når siste institusjonsbeboer dør. Dermed blir Kvæfjord og Vestnes sittende med store pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser som ikke dekkes gjennom det ordinære innbyggertilskuddet. Det betyr i praksis at innbyggere som er avhengig av det kommunale tjenestetilbudet, vil være de som betaler for at Kvæfjord kommune påtok seg ansvaret for utviklingshemmede fra hele Nord-Norge da HVPU-reformen ble gjennomført i 1991.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 blir etablert en finansieringsordning som avhjelper den økonomiske belastningen for de tidligere vertskommunene etter HVPU-reformen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Vertskommunetilskuddet på kap. 761 post 61 er ment å kompensere disse vertskommunene for de beboerne som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Samlet ramme for dette tilskuddet er 804,7 mill. kroner i 2024.

Flertallet viser til at vertskommunetilskuddet ikke er en del av inntektssystemet for kommunene, men et øremerket tilskudd som kommer i tillegg til inntektssystemet på lignende måte som toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Etter hvert som beboerne faller fra, vil vertskommunetilskuddet bli redusert, men dette må skje på en måte som tar hensyn til kommuner der denne ordningen har utgjort en stor del av vertskommunenes virksomhet. Det bør vurderes om det er eventuelle særegne forhold knyttet til pensjonsforpliktelser for enkelte vertskommuner som kan og bør tas hensyn til i nedtrappingen av vertskommunetilskuddet.

Kommunal- og distriktdepartementet

Boligmeldingen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet. Meldingen har fire innsatsområder: Flere skal få mulighet til å eie eigen bolig, leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, vi skal ta vare på de boligene vi har og bygge de vi trenger, og forsterke innsats for de som ikke klarer å skaffe seg egnet bolig.

For å oppnå målet om at vi skal ta vare på de boligene vi har og bygge de vi trenger, ønsker disse medlemmer å forenkle regelverket for bygging av boliger. Plan- og byggesaksprosesser må bli digitale og mer automatisert, slik at det blir billigere, enklere og raskere å få sakene behandlet. Disse medlemmer viser til at det gjennom digitale løsninger enklere kan tas i bruk klimagassregnskap og legges til rette for gjenbruk av byggevarer. Disse medlemmer viser også til at det nylig er sendt på høring forslag til endringer i plan- og bygningsloven og kart- og planforskriften. Høringsforslagene innebærer at kommunene i arealplan kan gi bestemmelser i utbyggingsområder om bruk av borettslag som organisasjonsform, om at en andel av boligene skal være utleieboliger, herunder utleieboliger spesifisert som kommunalt disponerte eller eide boliger, eller boligkjøpsmodeller, samt et nytt arealformål for studentboliger. Dette er endringer som har vært etterspurt i kommunene og blant interesseorganisasjoner. Disse medlemmer viser også til at regjeringen har hatt på høring forslag til endringer i borettslagsloven og eierseksjonsloven for å legge bedre til rette for boligkjøpsmodeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode bomiljø. Å eie egen bolig gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene og kan dermed ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier sin egen bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet.

Disse medlemmer viser til at boligmarkedet i Norge er sammensatt, men hovedårsaken til at boligprisene har steget mye over lang tid, er at det bygges for få boliger, og at det er for få boliger til salgs. Tall fra Boligprodusentene viser at antallet solgte nye boliger i 1. kvartal 2024 var 3 pst. under tilsvarende periode året før, og at antallet igangsatte boliger 1. kvartal i 2024 var 4 pst. høyere sammenlignet med første kvartal året før. Disse medlemmer merker seg at disse tallene viser en utflating av salg og igangsetting på et nivå som ifølge Boligprodusentene tilsvarer halvparten av boligbehovet. For å holde prisveksten nede er det derfor viktig å gjøre det enklere å bygge flere boliger raskere. God tilgjengelighet på byggeklare tomter er en forutsetning for dette. Disse medlemmer mener at et viktig virkemiddel for kommunene er å ha klare måltall for boligbygging i sin kommune for å nå boligbehovet i kommunen. Forenklinger i plan- og bygningsloven og i reguleringsprosesser, raskere saksbehandling, modernisering av teknisk forskrift samt digitalisering og bruk av kunstig intelligens er andre tiltak som kan bidra til at det bygges flere boliger og at byggekostnadene reduseres.

Disse medlemmer viser til at flere av tiltakene som regjeringen la fram i Meld. St. 13 Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet, først ble fremmet av Høyre i Dokument 8:263 S (2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024). Samtlige av Høyres forslag ble nedstemt av regjeringspartiene.

Åpning for forsøk i ordningen med startlån

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund viser at Norge siden 2022 har vært inne i en periode med synkende antall førstegangskjøpere. Fjerde kvartal i 2023 var det svakeste fjerdekvartalet som var registrert siden 2008, og 2023 som helhet hadde det laveste antallet førstegangskjøpere siden Norges Eiendomsmeglerforbund begynte å registrere førstegangskjøpere. Sykepleierindeksen viser i tillegg at i 2023 kan en sykepleier bare kjøpe 2,4 pst. av leilighetene som er for salg i Oslo. Disse medlemmer viser videre til at det samtidig er mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i boligmeldingen har pekt på startlån gjennom Husbanken som det viktigste boligpolitiske virkemiddelet for å få flere inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at det viktigste som kan gjøres for å få flere inn på boligmarkedet, er å sørge for at det bygges mer og raskere, slik at det blir flere boliger tilgjengelig på markedet. Disse medlemmer mener det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial aktør. Under Solberg-regjeringen ble det gjort flere endringer i Husbankens støtteordninger for å treffe dem som trenger det mest, bedre. Disse medlemmer viser til at målgruppen for startlån ble snevret inn i 2014 til å gjelde langsiktig vanskeligstilte på boligmarkedet, samtidig som unge med gode inntektsutsikter ble tatt ut. Disse medlemmer viser til at før denne endringen, i 2013, var 22 pst. av dem som mottok startlån, vanskeligstilte. Noen år etter at startlånsordningen ble mer målrettet, i 2017, var 98 pst. av dem som mottok startlån, vanskeligstilte. Disse medlemmer understreker at Husbanken må ha som rolle å være et effektivt og treffsikkert hjelpemiddel for å hjelpe de svakeste inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser også til at den gjennomsnittlige utbetalingen av startlån økte under Solberg-regjeringen, fra 617 000 kroner til 1,8 mill. kroner. Dette har bidratt til at flere har fått mulighet til å kjøpe et hjem. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i behandlingen av Meld. St. 13 Bustadmeldinga – Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Støre vil gjenreise Husbanken for å oppnå målet om at flere skal eie egen bolig. Dette arbeidet er godt i gang og skal nå utvikles videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, anser Husbanken som nøkkelen for å lykkes med en aktiv boligpolitikk. Derfor er det avgjørende at Husbanken får økte midler til å låne ut penger til boligformål. Husbanken skal få et nytt mandat og et større ansvar for det boligsosiale arbeidet, blant annet gjennom et nytt ansvar for leiemarkedet. Husbanken skal åpne for forsøk med startlån, også til førstegangsetablerere. Flertallet viser til at Husbanken under Solberg-regjeringen ble vingeklippet. I 2022 fikk 500 flere personer hjelp til å kjøpe egen bolig enn i Solberg-regjeringen siste år. Flertallet mener Husbanken må styrkes betydelig fremover, for å være et effektivt virkemiddel for å løse de boligpolitiske utfordringene landet står i. Derfor prioriterte flertallet også Husbanken i statsbudsjettet for 2024. Regjeringen har sammen med Sosialistisk Venstreparti styrket Husbanken med 10 mrd. kroner siden 2022. Utlånsrammen er økt både for å bygge studentboliger og for å gi flere startlån. I tillegg er det bevilget én mrd. kroner til kommunale utleieboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet, og dermed dempes presset i utleiemarkedet.

Flertallet viser til at startlån skal brukes mer i distriktskommuner for å bidra til flere egnede boliger i distriktene. Flertallet mener det er uheldig dersom mangel på boliger og lite fungerende boligmarked hindrer folk i å etablere seg i distriktene. Flertallet anser det også som en utfordring at folk som vil bygge bolig selv, ikke får lån fra vanlig bank som følge av lav markedsverdi på det ferdige huset. Flertallet viser til at boligmeldingen åpner for ytterligere virkemidler, blant annet tilskudd til boligbygging i distriktene og tiltak for å redusere risikotap ved bygging.

Videre vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vise til at undersøkelser viser at unges motivasjon for å bo i en distriktskommune er enebolig med egen hage og lett tilgang til naturen. Disse medlemmer mener derfor at kommuner skal ha handlingsrom til å kunne bestemme hvor nye boliger skal bli bygd, jf. Statlige planretningslinjer for areal og mobilitet som ble sendt på høring mars 2024. I distriktsområder med lavt utbyggingspress, lavt folketall og/eller negativ befolkningsutvikling skal de reviderte planretningslinjene særlig bidra til utvikling av levedyktige lokalsamfunn.

Disse medlemmer viser til at innsatsen for de vanskeligstilte skal forsterkes. I flere byer er det en tendens til at segregering og levekårsproblemer hoper seg opp i visse byområder. Disse områdene er ofte preget av «gjennomtrekk», der færre eier sin egen bolig og mange bor trangt. Boligen vår og bomiljøet rundt oss er helt grunnleggende i livet, og gir en viktig ramme for barn og unge som vokser opp. Derfor er boligpolitikken også så viktig i kampen mot levekårsforskjeller i byene. Her vil både styrkingen av Husbanken og de ovennevnte nylig utsendte lovendringsforslagene bety en forskjell for de som vokser opp i levekårsutsatte områder. Disse medlemmer viser til rapporten fra ekspertutvalget som har sett nærmere på bostøtten og kommet med en rekke forslag. Forslagene skal nå gjennomgås. Disse medlemmer er særlig glade for at regjeringen nå skal finne en løsning for ungdom på 18 og 19 år som jobber, slik at deres inntekt ikke teller med i husstandens inntektsgrunnlag for utregning av bostøtten.

Endringer i sameloven om språkregler – forvaltningsområdet for samiske språk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Inntektssystemutvalget har uttalt at områder der det bare er noen få kommuner som har merkostnader, ikke kan håndteres på en god måte gjennom inntektsutjevningen. Flertallet vil imidlertid påpeke at kommuner i samisk språkforvaltningsområde har store merutgifter knyttet til å tilby gode og likeverdige tjenester samt oppfylle rettighetene til samiske språkbrukere. Kommunene det er tale om, får i dag støtte gjennom tospråklighetstilskuddet fra Sametinget og den statlige refusjonsordningen for samiskundervisning. Flertallet mener det likevel er behov for å vurdere hvordan disse kan kompenseres for disse utgiftene på annet vis enn gjennom inntektssystemet, slik at de fortsatt skal kunne gi gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Flertallet viser for øvrig til at regjeringen vil se nærmere på vilkårene for kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk i arbeidet med den årlige meldingen til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv. I 2025 vil meldingen rette særlig oppmerksomhet mot kommunesektoren, herunder ansvaret og mulighetene som fylkeskommunene og kommunene har for å gi gode tjenester til den samiske befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til SØF-rapporten Merkostnader til ivaretagelse av tospråklighet i forvaltningsområdet for samisk språk, fremlagt for KS våren 2024. Den viser at kommuner med samisk forvaltningsansvar har høyere kostnader innen grunnskole og administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Denne rapporten viser samtidig at tilskuddet fra Sametinget ikke dekker disse merkostnadene. Disse medlemmer påpeker at det kan være behov for å vurdere å utrede nærmere hvordan dette forvaltningsansvaret kan ivaretas bedre fremover.

Disse medlemmer påpeker at mangelen på ansatte med god nok kjennskap til samisk språk, kultur og levesett er en av de største hindringene for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen. Skal innbyggere med samisk bakgrunn få de tjenestene de har krav på, både administrativt og i de tjenestene som er aller nærmest innbyggeren, er det avgjørende at de ansatte har god nok kompetanse i samisk språk og kultur, ideelt sett at den ansatte er samisk språkbærer. Disse medlemmer påpeker også at kommunene i de samiske forvaltningsområdene opplever at konkurransen om ansatte med samisk språkkompetanse er kostnadsdrivende og kan føre til økte lønnsutgifter. Disse kommunene kan oppleve at de i konkurransen om godt kvalifiserte ansatte taper for mer lønnssterke aktører, som staten og universitetene. Disse medlemmer hadde forventet at regjeringen ville omtalt disse problemstillingene nærmere i denne kommuneproposisjonen.

Merkurordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Merkur-ordningen er viktig for å sikre tilgang til et godt dagligvaretilbud i distriktene. Flertallet mener denne ordningen må videreutvikles. Flertallet merker seg at det er foretatt en evaluering av ordningen i Menon-publikasjon nr. 131/2021. Rapporten ble skrevet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten peker på forslag til tiltak for å øke programmets treffsikkerhet. Blant annet pekes det på at det bør kunne åpnes for at andre utsalg enn dagligvarebutikker som også tilbyr dagligvarer, blir inkludert i programmet, for eksempel kiosker eller bensinstasjoner. Dette kan være hensiktsmessige endringer for å bedre konkurransesituasjonen mellom for eksempel bensinstasjoner med fullverdig dagligvareutvalg og dagligvarebutikker. Flertallet ber regjeringen følge opp evalueringsrapporten og gjennomføre tiltak som forbedrer Merkur-programmet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kiosker og drivstoffstasjoner får anledning til å inngå i Merkur-programmet på lik linje med aktører i dagligvarebransjen, slik Menon foreslår i rapporten utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Menon-publikasjon nr. 131/2021).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bensinstasjoner har fått støtte fra Merkur-ordningen, jf. omtale blant annet i Prop. 1 S (2022–2023).

Plan- og arealpolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for at det lokale selvstyret i plan-, areal- og byggesaker ikke alltid blir tilstrekkelig vektlagt, og at statsforvalterens innsigelser bidrar til å stanse eller utsette saker. Disse medlemmer understreker betydningen av å respektere og styrke det kommunale selvstyret som en sentral aktør i beslutningsprosessen. Disse medlemmer viser til at kommunene, som nærmeste forvaltningsorgan til innbyggerne, sitter på en unik kunnskap om lokale forhold, behov og prioriteringer. Dette kunnskapsgrunnlaget bør utnyttes aktivt og tas hensyn til i planleggingen av areal- og byggesaker, uten unødig innblanding fra statsforvalteren. Disse medlemmer er bekymret for at statsforvalterens innsigelser kan forsinke eller hindre lokale beslutninger og prosesser. Dette kan medføre unødvendige forsinkelser, økte utgifter og begrensninger for lokal utvikling. Disse medlemmer er overbevist om at en begrensning av statsforvalterens innsigelser, i tråd med sterk vektlegging av det kommunale selvstyret, vil bidra til en mer effektiv og smidig behandling av plan-, areal- og byggesaker. Dette vil sikre raskere fremdrift og bedre tilpasning til lokale behov og prioriteringer, til det beste for innbyggere og samfunnet som helhet. Disse medlemmer ønsker å fremme en ja-holdning i kommunene, der man legger til rette for vekst, næringsutvikling og gode bo- og levevilkår. Dette innebærer å legge til rette for en smidig og effektiv behandling av plan-, areal- og byggesaker. Disse medlemmer mener det lokale selvstyret vil bli styrket gjennom tydelige og forutsigbare rammebetingelser, slik at kommunene kan ta ansvar og gjøre gode lokale vurderinger. Samtidig bør det legges til rette for økt samarbeid og dialog mellom kommunene og sentrale myndigheter for å sikre god koordinering og samhandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vektlegge sterkere det kommunale selvstyret som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn i dagens praksis.»

Snøskredsenter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt er kjent med etablering av prosjektet Nasjonalt Snøskredsenter lokalisert i Lyngen kommune, der Tromsø og Balsfjord kommuner er deltakere i prosjektet. Prosjektet er til nå støttet økonomisk i 2023 og 2024 av Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for prosjektet er de mange alvorlige snøskredulykkene de senere årene, der det har omkommet 108 mennesker i snøskred siden 2008. I tillegg er det et ukjent antall alvorlig, livsvarig skadde etter skredulykker. Disse medlemmer fremhever at det nasjonale snøskredsenterets hovedoppgaver vil være å øke den forebyggende kompetansen i reiselivet, i kommunal beredskap og innen redningstjenesten, samt å tilgjengeliggjøre og videreutvikle sanntidsinformasjon overfor gjester og lokalbefolkning. Senteret vil rette søkelys på oppsøkende og kunnskapsbasert virksomhet i skoleverket.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 vurdere å komme tilbake til Stortinget med en løsning for etablering av Nasjonalt Snøskredsenter lokalisert i Lyngen kommune.»

Kultur- og likestillingsdepartementet

Nasjonal plan for idrettsanlegg

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det skal være et mål at alle skal kunne delta i idretten lokalt, uavhengig av økonomi, sosial bakgrunn eller funksjonsevne. Disse medlemmer mener at idretten og frivilligheten er viktige som sosiale møteplasser og for inkludering, og må være tilgjengelig for alle. Disse medlemmer mener videre at det må bygges idrettsanlegg over hele landet, og støtter idrettens nasjonale strategi for idrettsanlegg som inkluderer både nasjonalanlegg og breddeanlegg, og disse medlemmer mener også at fleridrettsanlegg bør prioriteres der det er fornuftig. Disse medlemmer merker seg at dagens regjering ikke følger opp planene om å levere en helhetlig stortingsmelding om idrett. Disse medlemmer har likevel store forventninger til den varslede nasjonale planen for idrettsanlegg.

Kunnskapsdepartementet

Melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er viktig med yrkesfaglig og akademisk utdanningssøyle. Disse medlemmer forventer at den varslede stortingsmeldingen vil legge til rette for norske fagskolers innplassering i både Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Disse medlemmer mener at dette vil ivareta fagskolestudentenes mulighet til mobilitet, og at det vil styrke den yrkesfaglige studieretningen.

Melding til Stortinget om profesjonsutdanningene

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter intensjonen om en profesjonsmelding, men viser til at forslagene i meldingen ikke svarer på de utfordringene profesjonsutdanningene står overfor. Disse medlemmer vil spesielt trekke frem forslaget om å fjerne karakterkravene som Solberg-regjeringen innførte i sykepleierutdanningen. Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen innførte minstekrav om karakteren 3 i norsk og matte for å komme inn på sykepleieutdanningen. Dette kravet mener disse medlemmer styrker studentenes forutsetninger for å gjennomføre studiet og øker statusen for sykepleierutdanningen. Disse medlemmer viser til at forskning viser at inntakskompetansen har innvirkning på sluttkompetansen når studentene er ferdig utdannet.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til regjeringens lave ambisjoner på vegne av norske lærere og læreryrkets status, attraktivitet og viktighet for samfunnet og elevene. Det vises til at regjeringen åpner for dispensasjon fra nivåkrav for lærerutdanning, og at det åpnes for en kortere, komprimert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU-master) samt unntak fra kravene om master for å søke opptak til PPU. I tillegg foreslås det å fjerne kravet om forskning for førstelektor og dosent. Disse medlemmer mener forslagene som foreligger vil svekke kvaliteten i utdanningen. Det vises til at Solberg-regjeringen i 2016 innførte karakterkrav til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning. Etter innføringen av disse kravene og en historisk satsing på etter- og videreutdanning for lærere økte søkertallene til studiene frem til 2019. Det var flere studenter som fullførte og besto lærerutdanningen etter innføringen av kravene. Disse medlemmer mener det er feil å møte dagens rekrutteringsutfordringer med å senke kravene. Dette vil hverken sikre nødvendig kvalitet eller øke statusen til yrkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen i profesjonsmeldingen. Disse medlemmer mener hovedinnholdet har en praktisk og realistisk tilnærming, og ser positivt på at man vil legge større vekt på erfaringsbasert kunnskap. Disse medlemmer mener det er viktig å gjøre utdanningene mer fleksible, og å legge til rette for at fagmiljøene selv kan forme utdanninger som er tett på praksis. Disse medlemmer merker seg at det i meldingen pekes på viktigheten av erfaringsbasert kunnskap, spesielt sammenhengen mellom den teoretiske og praktiske delen av utdanningsløpet til lærer- og helse- og sosialfagene. Disse medlemmer er positive til at man vil styrke den erfaringsbaserte kunnskapen i utdanningene, for eksempel gjennom flere undervisere med fersk erfaring fra yrkeslivet, og at det skal bli enklere å ansette personer med relevant yrkeserfaring i fagmiljøene. Disse medlemmer er skeptiske til deler av den økende akademiseringen i samfunnet generelt og innenfor profesjonsfagene spesielt. Det er vesentlige ulikheter mellom mange av de tradisjonelle universitetsstudiene og typiske profesjonsstudier, og disse medlemmer vil understreke betydningen av de enkelte utdanningsretningenes egenart. Profesjonsstudienes primære mål må være å utdanne gode fagfolk som er etterspurt i arbeidslivet, ikke å utdanne forskere. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot at kravene senkes. Det er viktig å anerkjenne at teoretisk kunnskap er viktig og nødvendig i profesjonsstudiene, og noen formelle krav om utdannelse og karakterer må det være for å opprettholde kvalitet i utdanningene.

Disse medlemmer mener det bør ses på muligheter for å gjøre lærerutdanningene mer fleksible og mangfoldige. Det er verdt å merke seg at «lærerskolen» ikke ble treårig før i 1973. Før 1973 var lærerskolen bare toårig. Dermed hadde de mest erfarne lærerne på 1980-, 1990- og ut på 2000-tallet bare to års lærerutdannelse. Disse medlemmer mener at muligheter for mer differensierte lærerutdanninger med ulik lengde, ulike praksismodeller og fleksible løp er løsninger som bør vurderes når fremtidens skole og fremtidens lærerutdanninger skal planlegges. Disse medlemmer er i den sammenheng positive til en forkortet og mer fleksibel PPU, slik det tas til orde for i profesjonsmeldingen.

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen i 2016 innførte krav om at de som skulle tas opp til grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning, måtte ha gjennomsnittskarakter 4 i fellesfaget matematikk, eller bestått i programfag matematikk i tillegg til karakter 3 i norsk og 35 skolepoeng. Etter innføringen av disse kravene og en historisk satsing på etter- og videreutdanning for lærere økte søkertallene til studiene frem til 2019. Det var flere studenter som fullførte og besto lærerutdanningen etter innføringen av kravene. Disse medlemmer peker på at uansett hvilke fag lærerne skal undervise i, skal de ha kompetanse til å integrere de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning i faget. Dette krever god forståelse og ferdigheter i både norsk og matematikk. Disse medlemmer vil derfor ikke senke karakterkravene.

Disse medlemmer mener at gjennomført studieforberedende utdanningsprogram med klare karakterkrav i matematikk og norsk bør være hovedregelen for opptak til sykepleierstudiet, men disse medlemmer stiller seg ikke avvisende til at det åpnes for forsøk med kvalifisering fra fagbrev til sykepleieryrket. Disse medlemmer vil påpeke at det i dag er krav om karakteren 3 i norsk og matematikk for opptak til sykepleierstudiet. Dette er lave krav, og i et yrke der pasientbehandling og korrekt dosering av medisiner er svært sentrale bestanddeler, er språkforståelse og god tall- og matematikkforståelse særlig viktig. Disse medlemmer er derfor sterkt imot å senke karakterkravene i fagene norsk og matematikk.

Ny opplæringslov

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at med opplæringsloven lovfestes viktige reformer som ble vedtatt under Solberg-regjeringen. Disse medlemmer viser til at skolene får en tydelig plikt til å følge opp fravær fra første dag, at plikten til intensivopplæring i 1.– 4. klasse videreføres, at det sikres bedre overganger mellom ungdomsskole og videregående skole, og at det lovfestes at samfunnets kompetansebehov skal tillegges stor vekt ved dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet. Disse medlemmer viser videre til at retten til å fullføre videregående skole lovfestes. Disse medlemmer viser til øvrige merknader og forslag i Innst. 442 L (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ble vedtatt flere gode endringer i opplæringsloven, blant annet at skolene får en tydelig plikt til å følge opp fravær, at plikten til intensivopplæring i 1.–4. klasse videreføres, at det skal legges til rette for bedre overganger mellom ungdomsskole og videregående skole, og at det lovfestes at samfunnets kompetansebehov skal tillegges stor vekt ved dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet.

Disse medlemmer er imidlertid bekymret for konsekvensene av at det nå er innført en rett til fullføring av videregående utdanning. Videre er disse medlemmer bekymret for den økende trenden med vold og trusler i skolen som vi har sett over mange år. Dette er både et arbeidsmiljøproblem, en sikkerhetsutfordring, et ledelsesproblem og en uakseptabel ukultur. I noen kommuner er det også et integreringsproblem. Disse medlemmer vil vise til at to skoler i Norge ble stengt i januar 2023 som følge av alvorlige hendelser med vold og trusler, og til at statistikk fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at én av fire grunnskolelærere i løpet av et år blir utsatt for vold eller trusler som er så alvorlige at det gjør dem redde, noe som gjør skoleansatte til en av gruppene som er mest utsatt for vold og trusler. Disse medlemmer mener at vold i skolen er norsk skoles største og mest akutte utfordring, og er skuffet over at det ikke ble foreslått noen konkrete og praktiske tiltak mot vold og trusler i skolen i den nye opplæringsloven.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag om å styrke lærerens stilling i skolen, deriblant gi lærerne økt myndighet og utvidede fullmakter. Forslagene tok også til orde for økt involvering av foreldre og foresatte ved alvorlige overtramp av ordensreglementet i skolen, innføring av oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler samt behovet for reaksjoner ved alvorlige hendelser. Disse medlemmer viser til øvrige merknader og forslag i Innst. 442 L (2022–2023).

Styring og finansering av private barnehager

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det viktigste ikke er hvem som leverer tjenestene, men at kvaliteten er god, at foreldrenes valgfrihet sikres, og at barnehagene likebehandles. Samtidig mener disse medlemmer at det er viktig med åpenhet om økonomi og eierskap samt god kvalitet og gode arbeids- og lønnsvilkår for ansatte. Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen mente at organisering gjennom regnskapsmessig skille kunne sikret nødvendig åpenhet i sektoren, uten at det ville pålegge barnehagene de samme kostnadene som selvstendige rettssubjekt. Disse medlemmer vil fremheve at forskrift om unntak fra kravet om selvstendige rettssubjekt må åpne for en større fleksibilitet for hvem som kan omfattes av unntaket, og at store økonomiske konsekvenser som går ut over barnehagetilbudet, bør gi mulighet for unntak. Tilsvarende gjelder Studentsamskipnadsbarnehagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det viktigste er et mangfold av gode barnehager. Det inkluderer både kommunale og private barnehager. Det må stilles klare kvalitetskrav og føres økonomisk tilsyn. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at valgfrihet sikres og at barnehagene likebehandles. De private barnehagene er en svært viktig velferdsleverandør, og de må sikres forutsigbare rammevilkår.

Samferdselsdepartementet

Innføring av krav til nullutslipp for nye ferjer og hurtigbåter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader til Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036, jf. Innst. 439 S (2023–2024).

Kompensasjon for smådriftsulemper – avvikling av gradert basiskriterium

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å avvikle modellen for gradert basiskriterium, som har differensiert basistilskudd ut ifra om smådriftsulempene har vært klassifisert som frivillige eller ufrivillige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Solberg-regjeringens skille i basistilskudd basert på i hvilken grad kommunestørrelsen og påfølgende utgifter var å anse som en ufrivillig eller frivillig kostnad. Flertallet mener gradert basistilskudd har fungert som en straff for en rekke små og mellomstore kommuner. Disse kommunene har fått en lavere kompensasjon fordi smådriftsulempene ble definert som frivillige. Flertallet er uenig i Solberg-regjeringens modell med gradert basistilskudd og mener det er riktig å avvikle graderingen av basiskriteriet og gjeninnføre fullt basiskriterium.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at frie inntekter i hovedsak bør fordeles etter objektive kriterier og ikke kriterier som legger føringer på kommunens prioriteringer lokalt.

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen endret basiskriteriet i kostnadsnøkkelen i 2017, og at det ble innført en differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper knyttet til kommunestørrelse, gradert basistilskudd. Disse medlemmer påpeker at formålet med denne endringen var å gjøre inntektssystemet noe mer nøytralt med tanke på kommunesammenslåinger, og disse medlemmer viser videre til at de kommunene der forholdene ikke ligger til rette for kommunesammenslåing, fortsatt skulle få full kompensasjon for smådriftsulempene etter de endringene som ble gjennomført i 2017.

Disse medlemmer mener at ved å gjeninnføre fullt basistilskudd bidrar regjeringen i praksis til en omfordeling fra kommuner som har effektivisert driften, til kommuner som har opprettholdt smådriftsulemper.

Nedvekting av kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over

Komiteen viser til at kriteriet for psykisk utviklingshemmede fra 16 år og over, i delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg, vektes ned i de oppdaterte kostnadsnøklene. Dette er i tråd med anbefalingene fra Inntektssystemutvalget. Komiteen merker seg at analyser gjennomført av både Inntektssystemutvalget og regjeringen viser at PU-kriteriet er vektet for høyt i dagens delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Som en følge har andre kriterier for lav vekt, og komiteen merker seg at det medfører at noen kommuner ikke får full kompensasjon for sine objektive kostnadsulemper. Komiteen viser til at regjeringen mener det er behov for å dempe fordelingsvirkningene av nedvektingen ved å tilbakeføre halvparten av denne gjennom en egen ordning med særskilt fordeling (tabell C). Komiteen merker seg at ordningen vil gjelde frem til neste helhetlige gjennomgang av inntektssystemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om å vekte ned PU-kriteriet som følge av at både Inntektssystemutvalget og regjeringens egne analyser viser at kriteriet vektes for høyt i dag. Disse medlemmer mener en slik nedvekting er i tråd med de grunnleggende prinsippene for kostnadsnøklene om objektivitet og faglighet. Disse medlemmer viser for øvrig til at det ventes en sterk vekst i utgiftene til pleie og omsorg i årene som kommer, noe som innebærer at sektoren vil utgjøre en stadig større del av den samlede kostnadsnøkkelen. Avviket mellom kompensasjonen gjennom kostnadsnøkkelen og den objektive effekten av kriteriet i analysene vil fortsette å øke om det ikke gjøres noe nå. Disse medlemmer viser imidlertid til at det foreslås å dempe fordelingsvirkningene av endringene ved nedvektingen gjennom å tilbakeføre halvparten av virkningen i en egen ordning med særskilt fordeling (tabell C). Disse medlemmer viser til at regjeringen også vil foreslå endringer i toppfinansieringsordningen for å gi høyere kompensasjon til kommuner med høye utgifter i forhold til folketall. Dette må ses i sammenheng med nedvektingen av PU-kriteriet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til regjeringens forslag om å vekte ned kostnader tilknyttet «person med psykisk utviklingshemming over 16 år», det såkalte PU-kriteriet. Verdien i PU-kriteriet er i dagens system beregnet til 890 000 kroner, mens det i regjeringens forslag blir vektet til 513 000 med et forslag om at halve nedvektingen blir tilbakeført kommunene med en særskilt fordeling (tabell C). Effekten av tilbakeføringen innebærer at verdien til PU-kriteriet netto blir redusert med 260 000 kroner etter omleggingen til det nye inntektssystemet. Disse medlemmer er kjent med at kostnadsnøklene ikke sier noe om hvor mye kommunene skal eller bør bruke på et gitt område, og at kostnadsnøklene omfordeler etter kriterier som forklarer variasjon i utgifter hos kommunene. Disse medlemmer mener det er viktig å følge utviklingen i tjenestetilbudet for gruppen kriteriet er ment å dekke de ufrivillige kostnadene for hos kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen av omleggingen av PU-kriteriet i utgiftsutjevningen nøye og sikre at kommunene har ressurser til å tilby gode og lovpålagte tjenester for funksjonshemmede, og følge med på at tjenestetilbudet i kommunene ikke blir redusert som følge av omleggingen.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med neste helhetlige revisjon av inntektssystemet for kommunene særskilt vurdere erfaringer med nedvektet PU-kriterium.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre navn på PU-kriteriet i utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene ved å fjerne begrepet ‘psykisk’. Hvilke diagnoser som faller inn under kriteriet, ligger fast.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til det skriftlige innspillet fra Eidskog kommune og Kongsvingerregionen. Der skriver de:

«Vi er bekymret for at tall som kan være riktig i makro ikke stemmer på mikro-nivå i den enkelte kommune. Her bør forslaget til kompensasjon økes ytterligere og varigheten av tiltaket må sikres.»

Dette medlem mener de kommunene som rammes hardest av nedvekting av PU-kriteriet, bør få en bedre overgangsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ekstra overgangsordning for kommunene som rammes hardest av nedvekting av PU-kriteriet i det nye inntektssystemet for kommunene.»

Delkostnadsnøkkel for barnevern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det foreslås endringer i kriteriene i delkostnadsnøkkelen for barnevern. Disse medlemmer viser blant annet til at Inntektssystemutvalget påpekte at delkostnadsnøkkelen har dårlig statistisk forklaringskraft. Disse medlemmer peker på at de endringene som nå gjøres, bidrar til en vesentlig forbedring av nøkkelen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Inntektssystemutvalget mener at det er vanskelig å finne en delkostnadsnøkkel for barnevern som er godt forankret i objektive data. Disse medlemmer viser videre til at ved forrige justering, under Solberg-regjeringen, ble modellen fra 2011 videreført, da Solberg-regjeringen vurderte at den modellen hadde kriteriene med høyest forklaringskraft og derfor ble vurdert som den beste modellen. Disse medlemmer viser til at denne delkostnadsnøkkelen er et område som det må ses nærmere på etter at barnevernsreformen har fått virke en stund.

Komiteens medlem fra Rødt viser til omtalen i Kommuneproposisjonen 2025 av barnevernsreformen som trådte i kraft 1. januar 2022, og at kommunene som følge av dette ble kompensert for reformen gjennom en økning i rammetilskuddet. Dette medlem viser til Menon Economics og NTNU Samfunnsforskning, som fikk i oppdrag av Bufdir å følgeevaluere barnevernsreformen fram til og med 2027. Dette medlem mener det blir viktig å følge det videre evalueringsarbeidet med barnevernsreformen, både med tanke på barna selv og når det gjelder kommunenes økonomi som følge av reformen. Dette medlem registrerer at særlig de mindre befolkningsrike kommunene har meldt tilbake om at reformen er krevende for dem å bære økonomisk. Dette medlem registrerer at første delrapport ble levert i 2023, men mener likevel det er rom for regjeringen til å vurdere å styrke kompensasjonen for barnevernsreformen ytterligere gjennom en økning i rammetilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på ytterligere styrking av kompensasjonen til kommunene for barnevernsreformen, for eksempel gjennom en økning i rammetilskuddet.»

Delkostnadsnøkkel for sosiale tjenester

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i delkostnadsnøkkelen for sosiale tjenester foreslås å vekte levekårskriteriene høyere enn i dagens delkostnadsnøkkel. Dette gjøres ved å innlemme utgifter fra ytterligere tre KOSTRA-funksjoner, herunder arbeidsrettede tiltak i kommunal regi, bistand til etablering og videreføring av egen bolig og voksenopplæring. Oppdaterte analyser viser at det er en forholdsvis klar sammenheng mellom ulike levekårsindikatorer og utgifter kommunene har til sosiale tjenester, herunder at kommuner med høyere grad av levekårsutfordringer har en tendens til å ha høyere utgifter til sosiale tjenester. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om endringer i delkostnadsnøkkelen for sosiale tjenester med de samme kriteriene som Inntektssystemutvalget foreslo. Disse medlemmer viser til at levekårskriteriene med forslaget vil utgjøre 12,4 pst. av den samlede kostnadsnøkkelen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at kommunenes utgifter tilknyttet levekårsutfordringer i for liten grad har vært kompensert i kommunenes inntektssystem. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen påpeker at det er en forholdsvis klar sammenheng mellom ulike levekårsindikatorer og utgiftene kommunene har til sosiale tjenester, og at kommuner med en høyere grad av levekårsutfordringer har en tendens til å ha høyere utgifter til sosiale tjenester. Disse medlemmer viser videre til Kommuneproposisjonen 2025:

«Viss ein legg eit breitt levekårsomgrep til grunn, og reknar dødelegheit og talet på flyktningar og innvandrar som levekårsindikatorar, utgjer levekårskriteria til saman 10,4 prosent av dagens kostnadsnøkkel. I departementet sitt forslag utgjer levekårskriteria til saman 12,4 prosent av den samla kostnadsnøkkelen.»

Derfor stiller disse medlemmer seg positive til at regjeringen i denne omleggingen av inntektssystemet har vektet opp kostnadsnøklene på levekår på delkostnadsnøkkel for sosialhjelp, men mener at dette ikke er en tilstrekkelig økning. Regjeringen skriver i proposisjonen at levekår kan defineres og måles på flere ulike måter, og at det i regjeringens forslag har blitt lagt et bredt levekårsbegrep til grunn i utregningen. Disse medlemmer mener dagens inntektssystem, som baserer seg på regnskapshistorikk, i for liten grad tar høyde for mulighetene som ligger i det å forebygge, og for mye på å reparere. Disse medlemmer frykter dette bidrar til å vekte ned levekårskriteriene og slik sett kommunenes ufrivillige kostnader i områder med opphoping av levekårsutfordringer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene i større grad kan vektlegge og kompensere for kommunenes ufrivillige kostnader til levekårsutfordringer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig å adressere levekårsutfordringer og særlig i de mest levekårsutsatte områdene. Dette har vært en viktig prioritering for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede i sitt første år innførte et tilskudd til flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder. I 2022 utgjorde dette tilskuddet 30 mill. kroner bare for Oslo. Regjeringen foreslo også i sitt første budsjett å styrke områdesatsingene i Oslo, Bergen og Trondheim med 20 mill. kroner. I Bergen kommune gikk de økte midlene i 2022 til områdesatsingene i Loddefjord og Olsvik og tiltak for å oppgradere nærmiljøanlegg og etablere sosiale møteplasser og tiltak for at ungdom ikke dropper ut av skolen.

Områdesatsinger er et virkemiddel for å gjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling og bedre nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder. Disse medlemmer viser til at områdesatsingene både har blitt styrket ytterligere og utvidet til å gjelde for flere kommuner ,og i Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader varslet regjeringen at den vil se på forbedringer av ordningen med områdesatsinger som for eksempel statens involvering og kommunenes frihet til å prioritere midlene.

Disse medlemmer viser til at det også er en rekke andre ordninger der innsatsen mot levekårsutsatte områder er styrket. For eksempel er levekårsutsatte områder prioritert i tilskuddsordningen for skolebibliotek.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at justeringer av inntektssystemet i stor grad er et nullsumspill, som betyr at dersom noen kommuner skal få mer, må nødvendigvis andre kommuner få mindre. Dette medlem er derfor bekymret for kommuneøkonomien og finanseringen av velferdstjenestene i de kommunene som i overgangen til et nytt inntektssystem får reduserte rammeoverføringer. Dette medlem mener derfor det er viktig å gi disse kommunene en lengre tidshorisont for å tilpasse kommunebudsjettene til et nytt inntektsnivå.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med nytt inntektssystem for kommunene utvide innfasingen av skatteomleggingen og den symmetriske inntektsutjevningen fra to til tre år, slik at kommuner som opplever store kutt i sine inntekter, blir gitt tid til å omstille sine velferdstjenester deretter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det ikke er behov for en generell utvidelse av overgangsordningene for skatteomleggingen. En eventuell utvidelse fra to til tre år vil gi relativt små utslag for de kommunene som opplever størst nedtrekk, og samtidig frata de kommunene som tjener på endringene, noe av den umiddelbare gevinsten. Disse medlemmer viser til at Asker f.eks. kun vil tjene 16 mill. kroner på en slik endring dersom utbytteskatten fremdeles holdes utenfor overgangsordningen. Samtidig vil det ta 5 mill. kroner fra Kristiansand, 5 mill. kroner fra Fredrikstad og 4 mill. kroner fra Sarpsborg. Dette er skattesvake kommuner som de siste årene har opplevd at forskjellen mellom dem og andre sammenlignbare skattesterke kommuner har økt. Disse medlemmer mener derfor det er riktig og viktig at de omfordelende endringene får den foreslåtte effekten i 2025, 2026 og 2027. Disse medlemmer minner også om at de kommunene som ville tjent på en slik endring, er av de kommunene med høyest inntekter også etter omleggingen av inntektssystemet.

Disse medlemmer er for øvrig forundret over at Sosialistisk Venstreparti fremmer et forslag som vil ta penger fra de skattesvake kommunene og gi til de aller rikeste kommunene. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre et mer rettferdig og omfordelende inntektssystem.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er bra at regjeringen foreslår å vekte levekårskriteriene høyere enn i dagens delkostnadsnøkkel. Disse medlemmer skulle likevel sett at levekårs- og sosioøkonomiske utfordringer i kommunene fikk større oppmerksomhet, men det er heller ikke gitt hvordan dette skal gjøres gjennom inntektssystemet. Disse medlemmer viser derfor til Eidskog og Kongsvinger-regionen sitt skriftlige innspill, der behovet for mer forskning ble etterspurt.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til forskning på hvilke sosioøkonomiske kriterier som er relevante for å forklare kommuners ressursbehov, også med andre metoder enn de som vanligvis ligger til grunn for kostnadsnøkler i inntektssystemet for kommunene.»

Distriktstilskudd Sør-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er behov for distriktstilskudd til kommuner med distriktsutfordringer, kommuner med befolkningsnedgang og små kommuner i Sør-Norge. Bl.a. er den statlige sysselsettingen skjevt fordelt i landet, og flertallet mener distriktstilskudd er med på å kompensere for dette. Flertallet mener videre det er riktig å sette en grense slik at kommuner med inntekter over 140 pst. av landsgjennomsnittet for kommuner ikke lenger mottar tilskuddet.

Flertallet mener at det skal gjøres et unntak for Utsira kommune hva gjelder avkortning i distriktstilskuddet Sør-Norge, og flertallet slår fast at Utsira kommune skal få distriktstilskudd uavhengig av hvilken skatteprosent de havner på. Flertallet vil vise til at dette sammenlignes med ordningen som nå er innført for Værøy, Røst og Træna – som er i en særstilling og får småkommunetillegg etter en høyere sats enn øvrige kommuner i fylket.

Distriktstilskudd Nord-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at alle kommuner i Nordland, Troms og Finnmark og kommunene i Namdalen i Trøndelag får distriktstilskudd Nord-Norge. Videre viser flertallet til at tilskuddet fordeles etter en sats per innbygger, som differensieres etter fylke og geografi. Kommunene i Finnmark og tiltakssonen i Troms får den høyeste satsen. Flertallet mener at distriktstilskudd Nord-Norge bl.a. er viktig i et beredskapsperspektiv for å sikre befolkning av hele landet.

Komiteen viser til tilråding III i Innst. 488 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen vurdere om kommunene i Namdalen fortsatt skal sortere under distriktstilskudd Nord-Norge.»

Komiteen er svært fornøyd med at regjeringen i Kommuneproposisjonen 2025 nettopp har lagt opp til at kommunene i Namdalen fortsatt skal sortere under distriktstilskudd Nord-Norge. Det er viktig for kommunene det gjelder.

Regionsentertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er riktig å avvikle regionsentertilskuddet. Flertallet viser til at regionsentertilskuddet ble innført av Solberg-regjeringen for å belønne kommunesammenslåinger. Flertallet viser til at Inntektssystemutvalget påpekte at tilskuddet er svakt begrunnet, og foreslo at det avvikles. Flertallet er enig i dette og mener som utvalget at tilskuddet i liten grad er knyttet opp til kommuner som i realiteten er regionsentre.

Flertallet mener Solberg-regjeringens regionsentertilskudd ga en ulikebehandling av kommuner som etter 2017 har slått seg sammen og fått over om lag 8 000 innbyggere, og ellers sammenlignbare kommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen fjerner eller reduserer en rekke tilskudd som Solberg-regjeringen innførte. Disse medlemmer viser til at regionssentertilskuddet foreslås avviklet fra 1. januar 2025. Regionsentertilskuddet gis til sammenslåtte kommuner med om lag 8 000 innbyggere i den nye kommunen. Disse medlemmer viser til at dette er kommuner som gjennom kommunesammenslåing har skapt større fagmiljøer og et bedre tjenestetilbud til sine innbyggere. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre velger å ta bort et viktig insentiv til å skape større og sterkere kommuner som kan levere bedre tjenester til sine innbyggere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har foreslått å fjerne gradert basiskriterium og regionssentertilskuddet. Disse medlemmer mener at regjeringens grep med å fjerne regionssentertilskuddet skaper uforutsigbarhet for de kommunene som valgte å slå seg sammen. Disse medlemmer viser til at omstilling tar år, og at pengene fra regionssentertilskuddet er en del av regnestykket som disse kommunene har forholdt seg til. Disse medlemmer mener at det er merkelig at regjeringen ønsker å fjerne dette tilskuddet. Disse medlemmer vil påpeke at endringene som har blitt gjort, viser regjeringens reverseringspolitikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regionsentertilskuddet ble innført som en del av Solberg-regjeringens kommunereform, som et insentiv til at kommuner skulle slå seg sammen. Som del av samme reform ble også basistilskuddet under innbyggertilskuddet gradert, slik at kommuner som ikke slo seg sammen, mistet tilskudd. Flertallet mener at inntektssystemet ikke skal være drivende for kommunesammenslåing eller brukes som et verktøy for kommunereform. Flertallet viser til Inntektssystemutvalget, som påpekte at regionsentertilskuddet har en svak begrunnelse. Med forslaget til nytt inntektssystem som regjeringen her foreslår, gjeninnføres fullt basistilskudd. Flertallet mener dette er grep som skaper forutsigbarhet for kommunene.

Veksttilskuddet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til at veksttilskuddet foreslås redusert til omtrent en tredjedel av dagens nivå, fra 67 331 kr per innbygger til 22 444 kroner per innbygger. Disse medlemmer viser til at det betyr at vektstilskuddet reduseres fra 282 mill. kroner til om lag 92 mill. kroner. Dette betyr at tilskuddet reduseres med totalt 190 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at veksttilskuddet er et tilskudd som går til kommuner som de siste tre årene har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på minst 1,4 pst. og skatteinntekter på under 140 pst. av landsgjennomsnittet de siste tre årene målt per innbygger. Disse medlemmer viser til at kommuner som opplever en særlig høy befolkningsvekst, på kort og mellomlang sikt kan ha problemer med å tilpasse tjenestetilbudet etter den raskt voksende befolkningen, og det kan være vanskelig å finansiere nødvendige investeringer uten at det går ut over det øvrige tjenestetilbudet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen istedenfor å komme med tiltak for å løse problemene til disse kommunene velger å kutte i tilskuddet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftutjevningen utrede én eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden er bekymret for fagligheten i regjeringens forslag til nytt inntektssystem, og på den andre siden ser helt bort fra alle faglige anbefalinger ved å be om utredninger av ytterligere hjelp til vekstkommuner. Disse medlemmer viser til at et samlet inntektssystemutvalg på side 46 i NOU 2022:10 uttaler følgende:

«Det er ikke godt dokumentert at kommuner med særlig høy befolkningsvekst har problemer med å tilpasse tjenestetilbudet til en raskt voksende befolkning. En rapport fra SSB viser tvert imot at vekstkommunene kan ha lavere kostnader enn andre kommuner, fordi vekstkommunene har flere innbyggere, og stadig får enda flere å dele investeringskostnadene på. Etter utvalgets vurdering er det ikke grunnlag for å si at vekst vanskeliggjør kommunenes evne til å levere tjenester.»

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er uklokt og i strid med faglige råd å igangsette en ny utredning av ytterligere økonomisk hjelp til vekstkommuner gjennom inntektssystemet.

Disse medlemmer bemerker også at det ikke vil være noe «videre arbeid» knyttet til kriteriene i utgiftsutjevningen fram mot statsbudsjettet for 2025. På ordinært vis vil den enkelte kommunes befolkningstall og sektorenes innbyrdes vekt justeres basert på de nyeste tilgjengelige tallene, men selve kriterienes vekt i den enkelte delkostnadsnøkkel vil ikke bli endret.

Disse medlemmer mener kommunene fortjener forutsigbarhet, og derfor er forslaget til oppdaterte kostnadsnøkler lagt fram nå i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2025. Med mindre det oppdages inkurier eller feil som må rettes opp, vil regjeringens forslag til kostnadsnøkler ligge til grunn for fordelingen av kommunenes rammetilskudd i 2025. Disse medlemmer mener det er svært uheldig dersom Stortinget skulle fatte vedtak som vanskeliggjør kommunenes budsjettarbeid utover høsten, og særlig i forkant av et budsjettår hvor det legges opp til en rekke endringer i inntektssystemet fra før.

Storbytilskuddet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er riktig og viktig å videreføre storbytilskuddet omtrent på samme nivå som i dag. De største byene har særskilte utfordringer som mindre kommuner ikke har, inkludert større levekårsforskjeller. Flertallet mener det er vesentlig at kommunene det gjelder, blir kompensert særskilt for disse utfordringene. Flertallet viser i denne sammenheng også til at levekårskriterier får en større plass i utgiftsutjevningen, noe flertallet mener er positivt. Flertallet vil også peke på at alle de seks kommunene som mottar storbytilskudd, tjener på endringene regjeringen foreslår i de regionalpolitiske tilskuddene, når alle endringene ses samlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til at satsene for storbytilskuddet foreslås redusert fra 426 kroner per innbygger til 398 kroner per innbygger. Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for at storbytilskuddet ble innført i 2011, var at storbyene har særskilte utfordringer knyttet til urbanitet og den rollen de har som samfunnsutvikler i sin region. Kommunene som mottar storbytilskudd, er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen og Kristiansand. Disse medlemmer mener at utfordringene i storbyene ikke har blitt mindre siden tilskuddet ble innført, og at å redusere tilskuddet ikke vil bidra til å løse de særskilte utfordringene storbyene opplever. Disse medlemmer viser til at også en rekke andre kommuner opplever økte utfordringer knyttet til utenforskap og levekårsutfordringer. Det kan være sammensatte grunner til dette, men noen fellesnevnere kan være sekundærflytting og sosiale forskjeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Oslo fram til 2009 fikk et eget hovedstadstilskudd begrunnet med Oslos spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. Disse utfordringene har på ingen måte blitt færre de siste årene. Disse medlemmer viser videre til hovedstadens særegne utfordringer knyttet til eksempelvis utenforskap og levekårutsatte områder. Disse medlemmer mener derfor at det kan det være gode grunner til å utrede en innføring av et hovedstadstilskudd, men det må vurderes i sammenheng med inntektssystemet som helhet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes. Regjeringen bes legge fram forslag om dette for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til høringen til Kommuneproposisjonen 2025 og det skriftlige innspillet fra Oslo kommune, der det pekes på at Oslo har spesielle oppgaver knyttet til funksjonen som hovedstad som ikke ivaretas i dagens inntektssystem. Dette medlem viser til at Oslo har særskilte utgifter knyttet til barnevern som andre kommuner ikke har, og som bare kommunen mener ikke kompenseres godt nok for over statsbudsjettet. Dette medlem viser videre til at hovedstadsfunksjonen medfører ekstrakostnader for Oslo. Dette medlem viser til at Oslo frem til 2009 mottok et eget hovedstadstilskudd, slik også Oslo kommune påpeker i sin høringsuttalelse, og mener at det ovennevnte samlet sett taler for at man på nytt bør vurdere om et slikt tillegg er nødvendig. I Innst. S. nr. 263 (2007–2008) kan man lese:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter forslaget om et eget hovedstadstilskudd […].»

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre et eget hovedstadstilskudd.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti innførte hovedstadstilskuddet i 2009 og deretter endret det til et storbytilskudd ved revisjonen av inntektssystemet i 2011. Kriteriene for å motta storbytilskuddet er ikke endret i regjeringens forslag til nytt inntektssystem, og kriteriene er dermed de samme som etter regjeringen Solbergs revisjon av inntektssystemet, som trådte i kraft i 2017. Bakgrunnen for at det i 2011 ble endret fra et hovedstadstilskudd til et storbytilskudd, var at flere av storbyene i Norge opplever lignende problemstillinger som hovedstaden. Se bl.a. regjeringen Solbergs omtale av dette i Prop. 123 (2015–2016) på s. 97 hvor det står:

«Tilskuddet gis med utgangspunkt i de særskilte utfordringene storbyene har knyttet til urbanitet og den sentrale rollen de har for samfunnsutviklingen i sin region.»

Flertallet bemerker at dersom Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ønsker å gjeninnføre hovedstadstilskuddet, er modellen, begrunnelsen og størrelsen på tilskuddet enkelt tilgjengelig i St.prp. nr. 57 (2008–2009) på s. 14. Det er med andre ord ingen grunn til å skape unødvendig usikkerhet for kommunene gjennom å be om en ytterligere utredning for å finne ut hvordan et slikt tilskudd kan innføres. Flertallet mener imidlertid dagens storbytilskudd er en bedre og mer treffsikker modell enn det gamle hovedstadstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene bedre. Regjeringen bes legge fram forslag for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet minner om at Høyre selv satt i Solberg-regjeringen som satte ned Inntektssystemutvalget som i NOU 2022:10 leverte sine anbefalinger knyttet til blant annet regionalpolitiske tilskudd. Utvalget var på s. 212 tydelig på at det prinsipielt burde være et mål å begrense omfanget av regionalpolitiske tilskudd. KS har i sin høringsuttalelse til NOU 2022:10 støttet dette.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen har fremmet et forslag hvor det totale omfanget av regionalpolitiske tilskudd er redusert med 450 mill. kroner. Disse medlemmer mener regjeringens forslag balanserer hensynene til distriktspolitiske målsettinger, storbyutfordringer og ønsket om å redusere det tidligere omfanget av regionalpolitiske tilskudd på en god måte.

Disse medlemmer viser til at det i arbeidet med nytt inntektssystem derfor har vært viktig å unngå en stor vekst i omfanget av regionalpolitiske tilskudd. Det vil komme alle landets kommuner til gode gjennom en økning i innbyggertilskuddet på omtrent 89 kroner per innbygger.

Disse medlemmer minner også om at da regjeringen Solberg sendte sitt forslag til nytt inntektssystem på høring i mars 2016, skrev de selv på side 6: «Regjeringen ønsker å gjøre tilskuddene mer målrettede.» Den gang klarte ikke Høyre å følge opp egne uttalelser, da de blant annet innførte et regionsentertilskudd etter påtrykk fra Venstre. Denne gangen trenger ikke Høyre ta hensyn til Venstre, men ser det tydeligvis fremdeles som et mål å øke omfanget av regionalpolitiske tilskudd. Det er et tydelig brudd med både faglige anbefalinger, og egne tidligere standpunkt når Høyre nå tar til orde for å øke omfanget av regionalpolitiske tilskudd.

Når det gjelder de konkrete utfordringene knyttet til levekår, vil disse medlemmer vise til at levekårsproblemer allerede vektes høyere i regjeringens forslag til ny kostnadsnøkkel. Dette skyldes både resultatene av faglige analyser av oppdaterte utgiftstall og regjeringens forslag om å utvide sosialtjenestenøkkelen til å omfatte flere kommunale oppgaver og tjenester enn i dagens nøkkel.

Disse medlemmer viser til at det ut over endringene i delkostnadsnøkkelen for sosiale tjenester også er gjort en rekke oppdateringer som bidrar til at levekårsindikatorer har fått høyere vekt. Gode eksempler er endringene i barnevernsnøkkelen og endringene i grunnskolenøkkelen. Disse medlemmer mener det er et godt prinsipp at denne typen utgifter i hovedsak utjevnes og kompenseres gjennom utgiftsutjevningen, ikke gjennom et stadig større lappeteppe av regionalpolitiske tilskudd slik Høyre her tar til orde for.

Disse medlemmer viser videre til Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader, som bygger på NOU 2020: 16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle. Det nevnte utvalget ble satt ned av regjeringen Solberg for blant annet å vurdere dagens virkemidler. Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen Støre har fulgt opp eller begynt å følge opp intensjonen og problembeskrivelsen bak om lag to tredjedeler av forslagene i utredningen, men valgt andre løsninger på noen områder. Inntektssystemutvalget har også testet en rekke variabler knyttet til levekår, og regjeringens forslag til nytt inntektssystem bygger på Inntektssystemutvalgets analyser.

Disse medlemmer mener derfor det er svært uklart og utydelig hva mer Høyre ønsker at skal utredes for å adressere levekår i byer, og hva en tilskuddsordning skal adressere som ikke adresseres allerede gjennom eksisterende ordninger og pågående arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene er foreslått at satsen per innbygger ut over veksten i veksttilskuddet blir redusert til 1/3 av dagens sats – det vil tilsi fra 67 331 kroner per innbygger til 22 444 kroner per innbygger, samt at satsen per innbygger i storbytilskuddet blir redusert fra 426 til 398 per innbygger i 2024-kroner. Disse medlemmer viser til at det i 2024 var 29 kommuner som fikk veksttilskudd. Disse medlemmer viser til at mange storbyer og vekstkommuner sliter med levekårsutfordringer. Samtidig er midlene fra veksttilskuddet viktige for kommuner som opplever høy befolkningsvekst, slik at de kan settes i stand til å levere tjenester til de nye innbyggerne. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag om å redusere satsene i vekstilskuddet og storbytilskuddet vil sette mange kommuner i en vanskelig økonomisk situasjon og gjøre det vanskelig for kommunene å levere gode tjenester og ta tak i problemene på en god måte.