1.1.1 Kommunene i en urolig tid
Det vises i proposisjonen til at kommunene de
siste årene har vært nødt til å håndtere flere store utfordringer
som koronapandemien, økt flyktningestrøm grunnet krigen i Ukraina,
høye strømpriser, høy kostnadsvekst og uforutsette naturhendelser
som ekstremværet «Hans». Kommunene har håndtert urolige tider på
en god måte, samtidig som de har levert gode tjenester til innbyggerne.
Det vises i proposisjonen til at regjeringen vil fortsette å støtte
kommunene gjennom de årlige budsjettene og stille opp når det skjer
ekstraordinære hendelser.
Det vises i proposisjonen til at Norge har besluttet
å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til mennesker på flukt fra
krigshandlinger i Ukraina. Kommunene er viktige aktører i å bosette
flyktninger, og det er lagt ned en uvurderlig innsats for å skaffe
til veie boliger og legge til rette for en vellykket bosetting.
Manglende tilgang til egnede boliger har vært en viktig utfordring
i arbeidet med å bosette flyktninger. Kommunene har store utgifter
ved å ta imot flyktninger, og integreringstilskuddet skal gi en
rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting
og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire
årene. Samtidig vil også en del utgifter dekkes av kommunenes ordinære inntekter,
som for andre innbyggere. Bosatte flyktninger inngår i beregningen
av inntektsutjevning og innbyggertilskudd i det ordinære inntektssystemet
når de blir folkeregistrert i kommunen.
Det vises i proposisjonen til at Russlands krigføring mot
Ukraina også har påvirket energiprisene. Kommuner og fylkeskommuner
mottar ikke strømstøtte, og er derfor mer utsatt for variasjoner
i markedsprisen på strøm enn husholdningene. Det er imidlertid stor
forskjell mellom kommunene. Prisøkningene har ikke rammet hele landet
med samme tyngde, og en del kommuner har dessuten hatt høye kraftinntekter
mens andre kun har opplevd høye kostnader.
De fleste land har i løpet av 2022 og 2023 opplevd høy
prisvekst. Selv om prisveksten ble redusert gjennom fjoråret, er
den fortsatt høyere enn inflasjonsmålene. For å bringe prisveksten
ned har de fleste sentralbankene, også Norges Bank, økt styringsrentene.
I Norge har arbeidsledigheten økt noe, men er fortsatt på et relativt
lavt nivå. Kommunesektoren er også påvirket av prisveksten og økt
rentenivå.
Ekstremværet «Hans» førte til omfattende skader
i mange kommuner og fylkeskommuner på Østlandet i august 2023. Mange
kommuner har hatt ekstraordinære utgifter grunnet skade på kommunal
infrastruktur og til akutt krisehåndtering og opprydding etter ekstremværet.
Regjeringen har så langt utbetalt nær 1 mrd. kroner i skjønnstilskudd
i kompensasjon til berørte kommuner og fylkeskommuner.
Ved inngangen til 2024 var den økonomiske situasjonen
i kommunesektoren jevnt over god, etter flere år med gode driftsresultater.
Siden 2015 har netto driftsresultat for sektoren stort sett ligget
godt over anbefalt nivå fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og
fylkeskommunal økonomi (TBU), noe som blant annet må ses i sammenheng
med at skatteinntektene har blitt høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet.
Dette har gitt grunnlag for oppbygging av betydelige disposisjonsfond
i kommunene og fylkeskommunene. Det er få kommuner i Register om
betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).
Driftsresultatet i 2023 var imidlertid under
TBUs anbefalte nivå på 2 pst. av inntektene over tid. Både 2022
og 2023 var kjennetegnet av sterk prisvekst og stigende renter.
Samtidig ble skatteinntektene også vesentlig høyere enn anslått.
For 2023 ble kommunesektoren mer enn kompensert for prisveksten.
De positive netto driftsresultatene i 2022 og 2023 må ses i lys
av dette. Nedgangen i netto driftsresultat i 2023 skyldtes svakere
brutto driftsresultater og må blant annet ses i sammenheng med at
kommunene har trengt tid på å tilpasse seg lavere realinntekter
som følge av det høye kostnadsnivået. Et høyere rentenivå førte
til økte renteutgifter, men for sektoren samlet ble denne effekten motvirket
av økt utbytte og avkastning på finansielle plasseringer.
Netto driftsresultat varierte vesentlig mer
mellom kommunene i 2023 enn i foregående år. Resultatene var jevnt
over bedre i kommuner med under 5 000 innbyggere enn i større kommuner.
Gruppert etter landsdel var resultatene særlig svake i Nord-Norge.
En del av forklaringen på den store spredningen antas å være at
en del kommuner også i 2023 hadde høye inntekter fra kraft og fra
Havbruksfondet, samtidig som det har vært store prisforskjeller
på strøm mellom de ulike landsdelene. Det er også store forskjeller
mellom kommunenes avkastning på finansplasseringer og utbytteinntekter.
Økt rente bidrar også til økt spredning fordi gjeldsbelastningene
varierer mellom kommunene.
Disposisjonsfondene gjør sektoren samlet sett
godt rustet for å håndtere usikkerhet og uforutsette hendelser.
Størrelsen på disposisjonsfondene varierer imidlertid betydelig
mellom kommunene, og ikke alle kommuner har store disposisjonsfond
å trekke på. En situasjon med svake driftsresultat vil ikke være
bærekraftig over tid.
Det pekes i proposisjonen på at i en urolig
tid er det nødvendig å prioritere forsvar, sikkerhet og beredskap. Samtidig
vil regjeringen sikre viktige velferdstjenester i hele landet. Her
er kommunesektoren avgjørende. Regjeringen vil bidra til gode økonomiske
rammer til å løse de viktige oppgavene kommunesektoren har. Regjeringen
legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på
6,4 mrd. kroner i 2025. Veksten fordeles med 5,0 mrd. kroner på
kommunene og 1,4 mrd. kroner på fylkeskommunene. Denne veksten vil dekke
sektorens anslåtte vekst i pensjons- og demografikostnadene, og
i tillegg gi sektoren et handlingsrom, se nærmere omtale i kapittel
2. Det er stor usikkerhet knyttet til anslag for både demografi-
og pensjonskostnadene. Dersom disse anslagene blir vesentlig endret
i Prop. 1 S for 2025, kan forslaget til vekst i frie inntekter bli
annerledes enn varslet i kommuneproposisjonen.