2.1 Endringene i integreringsloven

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen om å redusere introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn. Komiteen viser til at det for flere offentlige ytelser legges til grunn lavere satser for personer som bor og lever sammen, og at par uten barn i dag kommer relativt sett bedre ut av dagens innretning av introduksjonsstønaden enn enslige og par med barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at siden krigen brøt ut, har 78 905 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge per 27. mai 2024. Disse medlemmer viser til at Norge gjennom 2023 mottok en uforholdsmessig høy andel av de fordrevne som dro til Norden. I en lengre periode tok Norge imot flere ukrainske fordrevne enn det Sverige, Danmark og Finland gjorde til sammen. I slutten av august 2023 økte Norges andel fra om lag 40 til 60 pst. Disse medlemmer mener det er viktig å stramme inn når det viser seg at Norge tar imot flere ukrainske fordrevne enn nabolandene til sammen, for å ta vare på kommunene som opplever at kapasiteten på tjenestene er sprengt. Disse medlemmer mener et viktig tiltak for å få ned innvandringen er å sette ytelsene til flyktninger til maksimalt svensk og dansk nivå. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:44 S (2023–2024), jf. Innst. 196 S (2023–2024), hvor medlemmene fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om ikke å ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige. Dette er viktig for å sikre at flyktninger ikke velger Norge grunnet vårt ytelsesnivå.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en større gjennomgang av ytelsene til flyktninger, slik at disse maksimalt er på nivå med Sverige og Danmark.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i at det er viktig å sikre at Norge ikke anses som et mer attraktivt land å søke beskyttelse i enn våre naboland. Disse medlemmer viser til forslag representanter fra Høyre har fremmet, som også omhandler gjennomgang av ytelser, i Dokument 8:57 S (2023–2024), jf. Innst. 252 S (2023–2024).

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til høyringsuttalane i saka, som åtvarar om at redusert stønad til par utan barn mest sannsynleg vil føre til at fleire vil ha behov for sosialhjelp i tillegg til integreringsstønad. Desse medlemene meiner at integreringsstønaden må vere på eit nivå som gir økonomisk tryggleik for dei fordrivne, slik at tid og ressursar kan brukast på å finne seg til rette i eit nytt tilvære, lære norsk og finne seg eit arbeid. Desse medlemene viser til uttalen frå Forum for kommunale flyktningarbeidarar, som peiker på at innstrammingar i flyktningane sine ytingar kan vere kontraproduktivt, då det vil føre til at kommunen må bruke meir ressursar til sakshandsaming av sosialhjelpssøknader i staden for integreringsarbeid og kvalifisering til arbeid. Desse medlemene støttar difor ikkje endringa i integreringslova.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er sterk motstand mot forslagene i Prop. 101 L (2023–2024) fra et flertall av høringsinstansene, og dette medlem er forbauset over at regjeringen ikke velger å ta til seg de innvendingene som har kommet, i den videre behandlingen. Dette medlem viser til at istedenfor å redusere introduksjonsstønaden for enkelte grupper slik regjeringen ønsker, satte Rødt av penger i sitt alternative statsbudsjett for 2024 til å styrke introduksjonsstønaden med 12 000 kroner per mottaker. Dette medlem viser til Fafo-rapporten som kom 22. april 2024, som avdekker at ni av ti ukrainere får et forkortet introduksjonsprogram, som egentlig er ment for flyktninger med mye utdannelse og kompetanse fra før. Dette medlem viser til sentrale funn i Fafo-rapporten, blant annet at 39 pst. fikk arbeid etter kortprogrammet, at kun fire av 100 fortsatte med utdanning, og at blant deltakere med bare et halvt års introkurs endte kun 22 pst. i arbeid. Det normale for alle flyktninggrupper er at 65 pst. ender i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introkurs, ifølge SSB i 2024. Dette medlem mener derfor at om noe bør introduksjonsstønaden økes, slik at deltakerne kan få incentiver til å ta introduksjonsprogrammet og bli godt rustet for integrering og deltakelse i det norske samfunnet. Derfor kommer dette medlem ikke til å støtte de foreslåtte endringene i integreringsloven.

2.2 Endringene i folketrygdloven

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen om å innføre et krav om tolv måneder forutgående medlemskap i folketrygden for rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Komiteen viser til at ingen andre nordiske land har en ytelse tilsvarende den norske engangsstønaden, verken i innretning eller nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener det dermed er rimelig å kreve en viss tilknytning til Norge for å få ytelsen engangsstønad.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener videre det er rett å innføre en overgangsordning for dem som har kommet i uke 22 av graviditeten på ikrafttredelsestidspunktet, slik at de kan søke om engangsstønad på grunnlag av tidligere regelverk, dette av hensyn til personer som har en berettiget forventning om å få engangsstønad.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at denne lovendringa vil vere generell og også kan ramme andre som ikkje er busette. Desse medlemene meiner at å innføre denne lovendringa gir forskjellar for fødande i Noreg som Sosialistisk Venstreparti og Raudt ikkje ynskjer å stå bak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at ytelsene i Norge for flyktninger samsvarer med praksisen i de andre nordiske landene. Disse medlemmer mener at det er viktig at trygdesystemet innrettes slik at det stimulerer innvandrere til arbeid og aktivitet, da dette er viktig for integreringen. Disse medlemmer mener at det er viktig å øke kravet om medlemskap i folketrygden for å ha rett til engangsstønad.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke kravet om fem års medlemskap i folketrygden for å ha rett på engangsstønad, på lik linje med kravet for mottakere av kontantstøtte.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt støttar ikkje krav om butid og eitt års medlemskap i folketrygda for at personar med rett til midlertidig vern skal ha rett til eingongsstønad ved fødsel. Fordrivne frå Ukraina må greie seg på stønad og har måtta flykte frå hus, heim og arbeid. Eingongsstønaden ved fødsel skal gi ei viss dekning for ekstra utgifter i samband med fødsel for kvinner som ikkje har opptent rett til fødselspengar i arbeid. Det er ingen grunn til å tru at ukrainske kvinner som gjerne har mannen i krigen, har mindre bruk for desse pengane enn andre kvinner, tvert imot. Desse medlemene meiner noko av det Noreg kan bidra med i solidaritet med det ukrainske folket, er at kvinner som føder, og deira nyfødde, opplever redusert stress i form av ein viss økonomisk tryggleik i barselstid og ved fødsel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til det skriftlige innspillet komiteen mottok fra KS (kommunesektorens organisasjon), som mener det er beklagelig at regjeringen ikke har tatt hensyn til vurderingene fra KS og kommunene som har uttalt seg i høringen. Det vises til at forslagene regjeringen har fremmet, med stor sannsynlighet vil medføre en kostnadsoverføring fra staten til kommunesektoren gjennom økt økonomisk sosialhjelp. Disse medlemmer mener i likhet med KS at dette er svært uheldig og lite solidarisk i en situasjon der kommunene allerede er under et stort press på en rekke tjenesteområder som følge av ekstraordinær høy bosetting av flyktninger, kombinert med en markant økning i utgiftene til sosialhjelp de siste to årene. Disse medlemmer viser til at de tre tiltakene departementet ønsker å gå videre med, med stor sannsynlighet vil medføre at flere vil få et behov for sosialhjelp, noe som i sin tur vil gå ut over kommunenes økonomi. Disse medlemmer er derfor mot regjeringens foreslåtte endringer i folketrygdloven.

2.3 Endringene i tannhelsetjenesteloven

Komiteen viser til forslaget i proposisjon om å innføre et krav om fem års botid for personer mellom 19 og 24 år for å få tannhelsetjenester med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener endringen, sammen med andre innstramminger, vil være egnet for å harmonisere antall ankomster med de andre nordiske landene sett i forhold til innbyggertall.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til de foreslåtte endringene i tannhelsetjenesteloven og til det skriftlige høringsinnspillet fra Den norske tannlegeforening (NTF). Disse medlemmer vil understreke at god tann- og munnhelse er viktig for god helse, og at sykdommer i tenner og munnhule kan påvirke den generelle helsetilstanden negativt. Disse medlemmer viser videre til at NTF påpeker at ukrainske flyktninger, og flyktninger generelt, har dårlig tannstatus og et behov for adekvat medisinsk eller odontologisk behandling uten tap av tid gjennom langvarige søknadsprosesser. Personer uten fast opphold defineres ikke som en prioritert gruppe innenfor den offentlige tannhelsetjenesten, og de har sjelden tilgang til eller råd til de tannhelsetjenestene de har behov for. Dette inkluderer akutt hjelp. Disse medlemmer mener i likhet med NTF at dette setter pasientenes liv i fare, og at det bryter med tannlegenes yrkesetikk samt den lovmessige plikten til å yte nødvendig helsehjelp. Disse medlemmer kan ikke støtte de foreslåtte endringene i tannhelsetjenesteloven på bakgrunn av dette.