Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Prop. 89 LS (2023–2024) om endringer i lov om luftfart (ubemannet luftfart mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 114/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/1139 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA).

I denne innstillingen behandles den delen av Prop. 89 LS (2023–2024) som går på endringer i luftfartsloven (ubemannet luftfart mv.).

Det må gjennomføres to typer endringer i luftfartsloven: Generelle begreper og prinsipper i loven må endres for å tilpasses droner som en særskilt type luftfartøy. Fordi den nye EASA-forordningen endrer to andre forordninger (376/2014 og 996/2010) som ordrett er gjort til en del av luftfartsloven, må også disse endringene fanges opp i loven. Det legges til rette slik at reglene for droner tilpasses eksisterende lov om luftfart for å gjøre regelverket så likt som mulig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter LOs bekymringer knyttet til at det nye regelverket potensielt kan føre til kommersielle bindinger mellom kvalifiserte enheter som benyttes i tilsynsarbeid, og den organisasjonen det skal føres tilsyn med. LO skriver i sitt høringssvar fra 2019 at «økonomiske incentiver i en eller annen grad kan oppstå straks det benyttes private firmaer i den hensikt å lette tilsynsarbeidet for myndighetene». Dette medlem mener dette må motvirkes og at det derfor er positivt at regjeringen understreker at forordningen også inneholder krav som skal forhindre slike kommersielle bindinger.