Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild
Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å
evaluere og styrke voldserstatningsordningen. Komiteen viser
også til svar fra justis- og beredskapsministeren i brev av 16. april
2024. Brevet er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen merker
seg at representantene i sitt forslag viser til at Stortinget i
2020 vedtok ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte. Loven
trådte i kraft 1. januar 2023. Det vises til at Venstre primært
ønsket å sende loven tilbake til regjeringen, da partiet var bekymret
for at lovendringene ville svekke voldsutsatte sine rettigheter
vesentlig. Dette fremgikk tydelig av partiets merknader i Innst.
310 L (2021–2022). De peker på at svært mange høringsinstanser delte
denne bekymringen og advarte sterkt mot lovendringene. Representantene
viser videre til NOU 2024:4 fra Voldtektsutvalget, som slår fast
at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket
voldsutsattes rettigheter. Utvalget konkluderer med at
«innføringen av frister, partsstatus
til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat innebærer
til sammen at voldsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere,
når det gjelder å søke erstatning fra staten».
Forslagsstillerne viser også til Prop. 36 S
(2023–2024) Opptrappingsplan for vold og overgrep mot barn og vold
i nære relasjoner, hvor regjeringen sier de tar sikte på å evaluere
loven innen fem år fra ikrafttredelse, men forslagsstillerne mener
at dette er altfor lenge å vente når man ser hvilke uheldige konsekvenser
den nye voldserstatningsloven har for mennesker som er utsatt for
vold og overgrep.
Komiteen merker
seg at i statsrådens nevnte brev til komiteen vises det til at hovedmålene
med ny lov var å sikre en mer effektiv og forutsigbar voldserstatningsordning.
Det vises også til restansene og den lange behandlingstiden etter
gammel lov, og at tall fra 2023 viser at ny lov har hatt effekt
på saksbehandlingstiden. I saker som har blitt behandlet i domstolen,
tar det nå i snitt 19 dager fra den voldsutsatte melder inn kravet
til erstatningen er utbetalt. Statsråden er enig i at den nye loven bør
evalueres, men mener, i likhet med Statens sivilrettsforvaltning,
at det vil være for tidlig med en evaluering allerede etter to år.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet erkjenner at det er et samfunnsansvar
å ivareta rettighetene, og ikke minst svare ut utfordringene til
voldsutsatte.
Disse medlemmer ønsker
at voldserstatningsordningen skal fungere så godt som mulig, og
ser behovet for å foreta en slik evaluering, gitt at den bygger
på et tilstrekkelig kvalitativt og kvantitativt grunnlag av empiri
for å sikre pålitelige funn.
Disse medlemmer viser
til justis- og beredskapsministeren sitt brev av 16. april 2024,
der det tydelig kommer frem at regjeringen skal evaluere voldserstatningsordningen.
Statsråden underbygger imidlertid her at tidspunktet for denne evalueringen
først kan finne sted når ny lov har fått tilstrekkelig tid til å
virke. Å foreta en for tidlig evaluering vil kunne medføre risiko for
at det tas beslutninger på feil premisser. Det er fremdeles store
restanser i arbeidet etter gammel lov, og man trenger flere søknader
for å ha et tilstrekkelig grunnlag for å sikre en pålitelig og holdbar
evaluering. Når denne evalueringen foreligger, åpner statsråden
for at det kan være riktig å foreta lovendringer, f.eks. ved å styrke
ordningen. Statsråden ønsker imidlertid ikke å foregripe resultatet
av evalueringen allerede nå.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at hovedmålene med ny
lov var å sikre en mer effektiv og forutsigbar voldserstatningsordning.
I Innst. 310 L (2020–2021) står det i en merknad
fra Høyre og Fremskrittspartiet blant annet:
«I etterkant av lovens ikrafttredelse
bør loven evalueres, slik at eventuelle utilsiktede konsekvenser
blir korrigert.»
Disse medlemmer registrerer
at høringsuttalelsene i saken tyder på at den nye loven har fått
utilsiktede konsekvenser for voldsutsatte. Voldtektsutvalget, som
la frem sin rapport 8. mars i år, slår fast at endringene som kom
1. januar 2023 har innskrenket voldsutsattes rettigheter.
Komiteens
medlemmer fra Høyre viser til at det i høringsinnspillene
pekes på at fristen for å fremme erstatningskrav er for kort, spesielt
med tanke på fremtidig inntektstap og varig men. Det pekes også
på at mange har behov for juridisk bistand i en sårbar situasjon.
Disse medlemmer viser
også til at det er svært belastende for den fornærmede at skadevolder
får partsrettigheter i henlagte sivile saker som behandles av kontoret
for voldsoffererstatning. Partsrettighetene ble innført som en forutsetning
for at staten kunne søke regress mot skadevolder. I sivile saker
som er henlagt av politiet, er partsrettigheter ikke relevant, da
søknad om erstatning er en sak mellom fornærmede og staten.
Disse medlemmer mener
ordningen bør evalueres snarest og støtter Venstres forslag.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet har merket seg tilbakemeldingene om
uheldige og utilsiktede virkninger av voldserstatningsloven. På
denne bakgrunn støttes forslaget om å gjennomføre en evaluering
av loven.
Disse medlemmer mener
videre at utfallet av evalueringen ikke bør forskutteres ved å konkludere
om at det skal fremmes lovendringsforslag før evalueringen er gjennomført,
og støtter derfor ikke det andre forslagspunktet.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til at det er et samfunnsansvar å hjelpe den som blir rammet av en
voldsforbrytelse. I en rapport fra Oxford Research fra 2019, som
hadde som formål å analysere bruker- og samfunnseffekter av voldsoffererstatning,
er det et overordnet funn at det betyr mye å motta voldsoffererstatning.
Særlig er det viktig for dem som har opplevd å få anmeldelsen henlagt.
Det fremgår videre i rapporten at det viktigste med voldsoffererstatningen
ikke var beløpets størrelse, men betydningen av å bli trodd og anerkjent
som offer. Disse medlemmer viser til
høringsinnspill fra Nok. Oslo – Senter mot incest og seksuelle overgrep,
som skriver at de opplever at det å motta voldserstatning er en
veldig viktig oppreisning med stor symbolsk verdi.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser videre
til at Stortinget i 2022 vedtok ny lov om erstatning fra staten
til voldsutsatte. Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk
Venstreparti og Venstre primært ønsket å sende loven tilbake til
regjeringen, da partiene var bekymret for at lovendringene ville
svekke voldsutsatte sine rettigheter vesentlig, noe som fremgikk
tydelig av merknadene i Innst. 310 L (2021–2022). Svært mange høringsinstanser
delte denne bekymringen og advarte sterkt mot lovendringene.
Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti og Venstre subsidiært foreslo at
loven skulle evalueres to år etter ikrafttredelse. Det vises til
merknad fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 310 L (2020–2021):
«Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Venstre viser videre til at dersom det ikke blir flertall
for å sende loven tilbake til regjeringen, er det behov for å evaluere
voldserstatningsloven to år etter ikrafttredelse. Dette er nødvendig
for å undersøke konsekvensene av loven når det gjelder saksbehandlingssystem,
virkeområdet og rettshjelp, og for å komme med nødvendige endringsforslag
for å sikre en lov som styrker, og ikke svekker, voldsutsattes rettigheter.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber
regjeringen evaluere ny voldserstatningslov to år etter ikrafttredelse.»
Disse medlemmer viser
til at forslaget ikke fikk flertall.
Disse medlemmer merker
seg at Voldtektsutvalget den 8. mars 2024 la frem NOU 2024:4 Voldtekt
– et uløst samfunnsproblem. Der slår utvalget fast at endringene
som kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldtektsutsattes
rettigheter. De konkluderer videre:
«Innføringen av frister, partstatus til
utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat innebærer til sammen
at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere, når
det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.»
Disse medlemmer viser
til at «Nok. Oslo – Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep» i sitt
høringsinnspill skriver at de mener at den nye loven om voldserstatning
er en vesentlig svekkelse av rettssikkerheten til dem som har opplevd
vold og overgrep i barndommen. Disse medlemmer viser
også til at Actis i sitt høringsinnspill søker å belyse hvordan
den nye voldserstatningsloven særlig rammer kvinner med en rusavhengighet.
De trekker blant annet frem at det for kvinner med en rusavhengighet
ofte er en ekstra lang vei å gå for å anmelde en voldtekt, både
på grunn av en krevende livssituasjon og fordi at vold kan være
normalisert. Actis trekker særlig frem de kortere fristene og mangelen
på juridisk bistand som særlig negative for kvinner med rusavhengighet.
Når det gjelder påstått voldsutøvers
partsstatus, viser komiteens medlemmer fra
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre til at NRK 2. november
2023 publiserte artikkelen «Tror ikke politikerne forstår hva de
har vedtatt», som omhandler konsekvenser av den nye voldserstatningsloven.
Blant lovendringene er at den påståtte skadevolderen skal være part
i saken. Dette innebærer at den påståtte skadevolderen som hovedregel
skal få innsyn i det voldsutsatte sender inn når de søker erstatning
i saken. Det kan for eksempel være helsejournaler, sakkyndigrapporter, psykologsamtaler
og annet som dokumenterer hvorfor den voldutsatte bør ha rett til
erstatning.
Disse medlemmer viser
videre til at om og hvor mye innsyn påstått voldsutøver får, vurderes
fra sak til sak og etter hvilken type erstatning det blir søkt om.
Når voldsutsatte søker om erstatning, vet de med andre ord ikke
hvilke dokumenter voldsutøver får tilgang til. I NRK-artikkelen
kan man lese om en kvinne hvis tidligere samboer ble dømt for grov
mishandling i nære relasjoner. Mishandlingen av kvinnen foregikk
i over ti år. Kvinnen rakk å søke om voldserstatning før lovendringene
trådte i kraft 1. januar 2023. Kvinnen uttaler til NRK at det var
uaktuelt for henne å risikere at voldsutøver fikk lese hennes helsejournaler
og hvilke kroppslige og psykiske plager hun fikk på grunn av ham.
Hun ga derfor beskjed til advokaten sin at dersom lovendringene
ville komme til å gjelde hennes sak, og hun dermed kunne risikere
at han kunne få innsyn i helsejournalene, skulle søknaden trekkes
med en gang. Kvinnen uttaler at hun tror det kommer til å bli færre søknader
etter lovendringene.
Disse medlemmer viser
også til at flere bistandsadvokater uttaler til NRK at de har blitt
kontaktet av voldsofre som ønsker å søke om voldserstatning, men
at mange av dem trekker seg når bistandsadvokatene forteller at
voldsutøveren blir part i saken. Også bistandsadvokatene uttaler
til NRK at de tror den nye loven vil føre til en kraftig nedgang
i søknader om erstatning.
Disse medlemmer vil
peke på at Kirkens Bymisjon i sitt høringsinnspill til representantforslaget
skriver at de:
«opplever at skadevolders rett til innsyn
har gått på bekostning av skadelidtes behov for trygghet om at sensitiv
informasjon ikke kommer på avveie og at voldsutsatte følgelig kvier
seg for å fremsette helt rettmessige erstatningskrav. Her har loven
fått svært uheldige utslag.»
Disse medlemmer viser
til at Voldtektsutvalget anbefaler at den påståtte skadevolder ikke
gis partsrettigheter i saker som behandles av Kontoret for voldsoffererstatning.
Påstått skadevolder vil alltid være part i saker som går for domstolen.
Etter voldsoffererstatningsloven, som gjaldt frem til 2023, var
ikke påstått skadevolder part i saker som kun behandles av Kontoret for
voldsoffererstatning fordi de eksempelvis er henlagt av politiet.
Etter den nye voldserstatningsloven er imidlertid påstått skadevolder
part også i disse sakene. Utvalget understreker at slik de ser det,
er det ikke et menneskerettslig krav at den påståtte skadevolder
skal være part i saken. Dette fordi partsstatus i utgangspunktet
ble innført under forutsetning av at staten skulle kreve regress
i disse sakene. Da adgangen til å kreve regress ble endret under
behandlingen i Stortinget, burde også partsstatusen vært fjernet.
I slike tilfeller er erstatningskravet en sak mellom den utsatte
og staten, ikke mellom den utsatte og den påståtte skadevolderen.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen i Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn
og vold i nære relasjoner (2024–2028), Prop. 36 S (2023–2024), melder
at de tar sikte på å evaluere den nye voldserstatningsloven innen
fem år. Disse medlemmer mener, med bakgrunn
i det ovennevnte, at dette er altfor lenge å vente når man ser hvilke
uheldige konsekvenser den nye voldserstatningsloven har for mennesker
som er utsatt for vold og overgrep.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser igjen til merknad fra
de to partiene i Innst. 310 L (2020–2021), som er referert over.
På denne bakgrunn
fremmer komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre,
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere
ny voldserstatningslov to år etter ikrafttredelse.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen, med
bakgrunn i evalueringen av ny voldserstatningslov, om å komme tilbake til
Stortinget med lovforslag for å styrke voldserstatningsordningen.»