Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til at Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) og Forsvarskommisjonen
(NOU 2023:14) har gitt viktige analyser og anbefalinger som bør
ligge til grunn for videre helhetlig beredskapsarbeid.
Komiteen kjenner
til at begge kommisjoner argumenterer for at det bør etableres en
nasjonal strategi for sikkerhetsarbeidet.
Komiteen anerkjenner
at Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er varig endret, og at
det er nødvendig å prioritere mer ressurser til forsvar, sikkerhet
og beredskap, både militært og sivilt. Det er behov for å se Norges samlede
beredskap i sammenheng med nye trusler.
Komiteen kjenner
til at regjeringen Støre nå arbeider med en totalberedskapsmelding
som vil bli lagt frem for Stortinget, der også vurderinger knyttet
til en eventuell nasjonal sikkerhetsstrategi vil fremgå.
Komiteen viser til
brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 23. april 2024 med
en vurdering av forslaget. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at Norge står overfor et komplekst trusselbilde
hjemme, samtidig som de globale maktforholdene forskyves i resten
av verden.
Flertallet viser
til at Etterretningstjenesten i sin åpne trusselvurdering Fokus
2024 slår fast at «Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde
enn på flere tiår». Norge er den største leverandøren av energi
til Europa, og olje- og gassnæringen er et eksempel på et utsatt
område.
Flertallet viser
til at det i trusselvurderingen videre står at
«innpass i kritisk infrastruktur og verdikjeder
kan ha svært høy verdi for en fremmed makt. Det kan gi tilgang til
sensitiv informasjon om enkeltpersoner, politiske prosesser og teknologi.
I tillegg kan det utnyttes til å forstyrre forsyningskjeder, kartlegge
sårbarhet og i ytterste instans gjennomføre fysisk eller digital
sabotasje.»
Flertallet viser
til at både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen sammen
med flere ekspertrapporter imidlertid har pekt på flere svakheter rundt
hvordan man i Norge evner å håndtere slike sammensatte trusler,
herunder manglende koordinering, styring og ledelse i tilfelle krise,
og behovene for å styrke vår evne til nasjonal sikkerhet.
Flertallet viser
til at både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har
anbefalt at det bør utarbeides en nasjonal sikkerhetsstrategi, som
identifiserer hva som er norske langsiktige nasjonale sikkerhetsinteresser
i et globalt bilde som er fundamentalt endret. Flertallet understreker
viktigheten av klarhet og tydelighet omkring hvordan Norge skal
håndtere sektoroverskridende trusler mot nasjonal sikkerhet. Flertallet viser videre til at flere
land har fått på plass en nasjonal sikkerhetsstrategi, slik som
USA, Storbritannia og Tyskland.
Flertallet mener
at en nasjonal sikkerhetsstrategi bør være regjeringens overordnede
og autoritative strategi for å verne om nasjonal sikkerhet og nasjonale interesser.
Den vil kunne stadfeste regjeringens prioriteringer og knytte arbeidet
med sikkerhet, forsvar, militær og sivil beredskap bedre sammen
på tvers av sektorer. Flertallet understreker
viktigheten av debatt og demokratisk forankring i Stortinget omkring
spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet, og mener at det derfor
er et selvstendig og svært viktig poeng at strategien legges fram
for Stortinget.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en nasjonal sikkerhetsstrategi og legge denne fram som en stortingsmelding
for å sikre demokratisk debatt omkring innretningen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er gode grunner
som taler for å utvikle en nasjonal sikkerhetsstrategi, i tråd med
anbefalinger fra tidligere nevnte kommisjoner.
Disse medlemmer påpeker
at denne anbefalingen bør sees i sammenheng med øvrige forslag til
tiltak fra kommisjonene, slik at det ikke blir utilsiktede overlappinger
eller en uhensiktsmessig organisering av det overordnede koordinerende
og strategiske arbeidet ved at Stortinget tar stilling til enkeltelementer
uten en avveining av helheten.
Disse medlemmer imøteser
regjeringens helhetlige oppfølging av arbeidet med totalberedskap
og nasjonal sikkerhet i den varslede totalberedskapsmeldingen. En
slik stortingsmelding vil da også bli gjenstand for offentlig, demokratisk
debatt, slik forslagsstillerne etterlyser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det gjennom Forsvarskommisjonen og
Totalberedskapskommisjonen har kommet grundige og gode innspill
til hvordan vi kan styrke og videreutvikle det nasjonale sikkerhets-
og beredskapsarbeidet på sivil og militær side. Begge kommisjonene
fremmet forslag om å utarbeide en nasjonal strategi. Kommisjonene
argumenterer for at en slik strategi skal være et overordnet dokument
som skal brukes til å planlegge en helhetlig innsats knyttet til
nasjonal sikkerhet og beredskap mot ulike former for påkjenninger
og identifisere hva som er norske langsiktige nasjonale sikkerhetsinteresser.
Disse medlemmer er
enige i at dette vil kunne styrke regjeringens evne til å arbeide
helhetlig og langsiktig med politikkutvikling på tvers av sektorer.
En slik strategi vil også kunne gi en plattform for å diskutere
forsvar, sikkerhet og beredskap i offentligheten og bidra til å
høyne kunnskapen og bevisstheten i befolkningen.
Disse medlemmer er
enige med Venstre i at strategien bør utarbeides og legges frem
for Stortinget.