2.1 Tiltak for å bygge opp systemet for restaurering av natur
Komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at norsk natur er fattigere, mindre mangfoldig og mindre robust
enn før. Tapet av dyreliv, økosystemer og sammenhengende naturområder
har skjedd over tid og pågår fortsatt. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å stanse tap av natur og
starte et storstilt arbeid med å restaurere noe av det vi har mistet. Rik
natur har stor egenverdi, i tillegg er storskala naturrestaurering
en forutsetning for å stanse tap av arter og bevare viktige økosystemtjenester.
Å restaurere natur handler også om folkehelse, livskvalitet og opplevelser. Naturrestaurering
kan også gi bedre muligheter for høsting og jakt, fordi bestandene
blir større. Restaurert natur kan dessuten lagre karbon og dempe
flom og naturødeleggelser.
Disse medlemmer understreker
at restaurering av natur i den skalaen Norge nå har forpliktet seg
til gjennom naturavtalen, er et stort prosjekt som forutsetter høy
politisk prioritering og rask avklaring av flere juridiske, politiske
og forvaltningsmessige spørsmål. Regjeringen har varslet en handlingsplan
i form av en stortingsmelding om Norges oppfølging av naturavtalen. Det
er naturlig at naturrestaurering vil ha en viktig rolle i meldingen,
men det er uklart om regjeringen har de nødvendige ambisjonene for
restaurering. Disse medlemmer mener
derfor at det bør gjøres vedtak som sikrer at arbeidet med naturrestaurering
trappes opp raskt.
Disse medlemmer mener
behovet for nye tiltak må sees i lys av at Norge ikke var i nærheten
av å innfri Aichi-målet om restaurering av minst 15 pst. av forringede
økosystemer innen 2020, selv om målet ble gjentatt i Innst. 294
S (2015–2016), der Stortinget ba regjeringen trappe opp innsatsen
for å levere på denne forpliktelsen. Det er nå mindre enn seks år
igjen til målene i den nye og enda mer ambisiøse naturavtalen skal være
nådd. Det vil være svært uheldig hvis Norge på nytt ikke leverer
på vedtatte mål.
Disse medlemmer har
merket seg at enkelte restaureringstiltak allerede er i gang eller
under planlegging, blant annet handlingsplaner for restaurering
av vassdrag og våtmarker. Det mangler likevel en helhetlig tverrsektoriell
plan for restaurering av natur til lands og til havs i Norge.
Disse medlemmer mener
en nasjonal plan for arbeidet med naturrestaurering må bygge på
naturavtalens mål om igangsatt restaurering av 30 pst. av et representativt
utvalg av forringet natur. Den bør legge til grunn at Norge skal
ta sin andel av restaureringsjobben for norsk land- og havareal.
Planen bør avklare forvaltningsstruktur for omfattende naturrestaurering
i Norge og inneholde tiltak for å kartlegge områder egnet for naturrestaurering,
milepæler frem til 2030 og avklare hvordan dette skal finansieres.
Disse medlemmer mener
at en satsing på restaurering som er kunnskapsbasert, treffsikker
og i tråd med ambisjonene i naturavtalen, vil kreve oppbygging av
ny kapasitet i forvaltningen, mer forskning og nye lovhjemler. Denne
grunnleggende infrastrukturen bør komme på plass i løpet av 2025
hvis effektive tiltak skal iverksettes før 2030. Ansvaret for oppfølging
i forvaltningen må plasseres tydelig, og det bør etableres en organisasjonsstruktur
som sikrer gjennomføring og fungerer som faglig ressurs, sikrer
evaluering og sørger for rapportering nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer mener
også at det bør etableres en finansieringsmekanisme som sikrer fremdrift i
dette arbeidet hvert år frem mot 2030, som er fristen for målene
i naturavtalen. Dette kan være et restaureringsfond som gir sikkerhet
for finansiering over flere år. Samtidig vil et nasjonalt koordineringsorgan
bidra til å mobilisere ressurser fra både kommuner, næringsliv og
andre private kilder.
Disse medlemmer viser
til at det i dag ikke finnes lovhjemler for å kunne restaurere natur
der grunneier ikke ønsker dette, heller ikke for myr eller utvalgte naturtyper,
som er særlig viktig å restaurere. Det er derfor behov for å utrede
hvordan natur kan restaureres på privat grunn, og hvordan restaurert
natur kan sikres mot ny ødeleggelse. Disse
medlemmer mener det haster å avklare disse lovhjemlene.
Disse medlemmer mener
at en handlingsplan for restaurering av natur på bør utvikles på
bakgrunn av faglige kriterier og et mål om mest mulig intakte økosystemer,
der tap av arter og reduksjon i dyrebestander stanses og reverseres. Disse medlemmer mener at en rekke prosjekter
bør vurderes.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
snarest mulig avklare forvaltningssystemet som skal sikre koordinering
og gjennomføring av restaurering av natur til lands og til havs
i Norge, i tråd med målsettingene i naturavtalen.»
«Stortinget ber regjeringen snarest
mulig utrede og foreslå hvordan natur kan restaureres på privat
grunn, og hvordan restaurert natur kan sikres mot ny ødeleggelse,
og legge forslag til nødvendige lovendringer frem for Stortinget.»
«Stortinget ber regjeringen snarest
mulig komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for restaurering
av norsk natur til lands og til havs, i tråd med målsettingene i
naturavtalen.»
«Stortinget ber regjeringen snarest
mulig opprette et naturrestaureringsfond som skal bidra til å planlegge, gjennomføre
og finansiere restaureringsprosjekter i tråd med målsettingene i
naturavtalen.»
«Stortinget ber regjeringen lage
et system til bruk i alle norske kommuner for kartlegging av hvilken
natur som er egnet for restaurering.»