Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
114 S (2023–2024) om å stille alle utvisningssaker der barn er involvert,
i bero. Komiteen har mottatt en uttalelse
fra statsråd Emilie Mehl om saken av 10. april 2024. Komiteen har avholdt skriftlig høring
og mottatt innspill fra NOAS og Redd Barna.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, viser til anmodningsvedtak nr. 71 (2023–2024),
som lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av
2024 følge opp Baumann-rapportens forslag, som en samlet arbeidsgruppe
stod bak, om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter
utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til
tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning.»
Flertallet viser
videre til at Stortinget har satt en frist for regjeringen ut 2024,
og ser at statsråden i sin uttalelse til komiteen skriver at departementet
tar sikte på å ferdigstille arbeidet så raskt som mulig.
Fram til justeringer av praksis er avklart,
viser flertallet til at utlendingsforvaltningen
og domstolene avgjør saker etter gjeldende regelverk.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til anmodningsvedtak nr. 71 (2023–2024) og til instruks fra
Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet 8. mai
2024, der departementet fastsetter at det i tilfeller der det vil være
umulig å videreføre familielivet i den aktuelle forelderens hjemland,
nå som hovedregel skal vurderes å stille krav om lengre botid for
at utlendingen skal kunne få permanent oppholdstillatelse i Norge,
framfor at det treffes vedtak om utvisning.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at instruksen
kom som følgje av Sosialistisk Venstrepartis forlik med regjeringspartia om
statsbudsjett for 2024, der Sosialistisk Venstreparti fekk gjennomslag
for at personar med born i Noreg som hovudregel ikkje skal utvisast
som følgje av brot på utlendingslova.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til at denne endringen
gjelder saker hvor utvisningsgrunnlaget er brudd på utlendingsloven.
Det er også fastsatt enkelte andre vilkår for å benytte krav om
tilleggstid fremfor utvisning, og det er gitt føringer for når det
kan være aktuelt å gjøre unntak fra den nye hovedregelen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg nedsatte Baumann-utvalget,
som har kommet med en rekke anbefalinger om utvisningssaker som
berører barn. Disse medlemmer merker seg
at rapporten er under oppfølging i departementet, og mener rapporten
bør følges opp helhetlig fremfor at enkeltelementer tas ut, slik
forslagsstillerne legger opp til.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen har satt alle utvisningssaker som gjelder brudd
på utlendingsloven, og som berører barn, i bero. Disse
medlemmer viser til at brudd på utlendingsloven må få konsekvenser. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen
følger opp at grove brudd på utlendingsloven ikke blir omfattet
av den midlertidige stansen i uttransportering. Disse
medlemmer viser til at regjeringen raskt må komme med forslag
til oppfølging av Baumann-rapporten, slik at uttransportering kan
gjenopptas for personer som skal utvises.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Justis- og beredskapsdepartementet 8. mai
2024 sendte ut en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å
stille utvisningssaker som berør barn, i bero. Disse
medlemmer mener man ikke skal stille alle saker som omhandler
utvisning, og der barn er involvert, i bero frem til regjeringen
har fulgt opp vedtak nr. 71 (2023–2024) om implementering av Baumann-utvalgets
samlede anbefalinger om alternative reaksjoner til utvisning. Disse medlemmer viser til at vedtak nr.
71 (2023–2024) om implementering av Baumann-utvalgets samlede anbefalinger
om alternative reaksjoner til utvisning fortsatt er til behandling
hos Justis- og beredskapsdepartementet. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet dette
verbalforslaget. Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev, hvor hun blant annet sier:
«Noe annet er at både Regjeringen og
et flertall på Stortinget nå ønsker å bruke det nasjonale handlingsrommet
vi har til å utvikle en mindre streng praksis.»
Disse medlemmer vil
derfor poengtere at anmodningsvedtaket vil føre til en oppmykning
av norsk asyl- og innvandringspolitikk. Disse
medlemmer mener at når utlendingsmyndighetene utviser mennesker
på bakgrunn av brudd på utlendingsloven, skyldes det forhold som
er gjort med overlegg. Dette kan for eksempel være å gi uriktig
informasjon til norske myndigheter for å få opphold eller statsborgerskap. Disse medlemmer mener at når det foreligger
juks og bedrageri, kan man ikke la være å utvise forelderen fordi man
skal vise hensyn til barnets beste. Disse
medlemmer mener at dersom man skulle fulgt opp utvalgets forslag
om at tilleggstid skal være hovedregelen, ville dette ført innvandringspolitikken
i feil retning. Disse medlemmer mener
at foreldre som lyver til norske myndigheter, må ta konsekvensene
av sine handlinger, uavhengig om det er barn involvert.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet har varslet at det før sommeren vil bli
sendt ut et høringsnotat med forslag til hvordan de nye instrukspunktene
kan nedfelles i utlendingsforskriften og dermed også bli forpliktende
for Utlendingsnemnda. Disse medlemmer påpeker
at det ikke er riktig at departementet har instruert om at saksbehandlingen
skal stilles i bero i saker som gjelder brudd på utlendingsloven,
og som berører barn. Det riktige er at det er gitt en instruks (GI-04/2024)
om å stanse iverksettelsen av vedtak, og at dette bare gjelder i
de mer avgrensede tilfellene som vil falle inn under den nye hovedregelen
i GI-03/2024 om når det skal velges en lempeligere reaksjon enn
utvisning. I samsvar med hva som gjelder etter GI-03/2024, er det
også i instruksen om utsatt iverksetting gjort unntak for tilfeller
hvor det legges til grunn at utlendingen uansett ikke vil bli gitt
oppholdstillatelse etter lovens rettighets- eller skjønnsbestemmelser,
og hvor utvisning anses som et nødvendig tiltak for å holde utlendingen
ute av riket – eller hvor forsøket på misbruk av asylsystemet er
så grovt at det kan fremstå som spesielt nedbrytende for tilliten
til hele systemet hvis utvisning unnlates i liknende tilfeller.
Disse medlemmer viser
etter dette til at iverksettelse fortsatt vil kunne gjennomføres
i tilfeller som uansett faller utenfor anvendelsesområdet for GI-03/2024
og de varslede forskriftsbestemmelsene. Disse medlemmer mener
derfor at instruksene fra departementet nettopp gjør at man unngår
at det gis utsatt iverksettelse i flere saker enn nødvendig, noe
som er viktig, ettersom noe annet ville forlenget usikkerhetsperioden
unødig og skapt falske forhåpninger om at det vil komme regelendringer
som vil føre til en omgjøring av vedtaket, uten at det er reelt
grunnlag for det.
Disse medlemmer mener
at ved den avgrensningen og de mulighetene for unntak som er fastsatt
i departementets instrukser, vil instruksene og de varslede forskriftsreglene
gi en god balanse mellom hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende
hensyn. Dette er godt i samsvar med Stortingets enstemmige vedtak
om en bestemmelse i utlendingsloven § 70 annet ledd i 2021 om krav
til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse som et alternativ
til utvisning.
Komiteens medlem
fra Rødt fremmet dette forslaget for å forhindre flere familier
fra å bli splittet i påvente av at gjennomgangen av regelverket
Justis- og beredskapsdepartementet nå gjennomfører. Dette medlem viser til at statsråd Emilie
Mehl i sitt skriftlige svarbrev til komiteen skriver:
«Som jeg har opplyst i svar på skriftlige
spørsmål tidligere, arbeider departementet med å følge opp Stortingets
vedtak så raskt som mulig innenfor den fristen Stortinget selv har
satt, og som altså er ’i løpet av 2024’.»
Dette medlem mener
denne gjennomgangen haster.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til
at Justis- og beredskapsdepartementet den 8. mai 2024 sendte instruks GI-03/2024
til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Disse medlemmer er glade for at Justis-
og beredskapsdepartementet har sendt ut en instruks som midlertidig
stanser utvisningssaker der barn er berørt, inntil de nye reglene
trer i kraft, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 71 (2023–2024):
«Stortinget ber regjeringen i løpet av
2024 følge opp Baumann-rapportens forslag, som en samlet arbeidsgruppe
stod bak, om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter
utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til
tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning.»
Disse medlemmer er
likevel bekymret for de unntakene i instruksen som innebærer skjønnsmessige vurderinger
som er overlatt til utlendingsforvaltningen.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner at forskrifta
ikkje kan gje eit slikt rom for skjønn og tydelegare må avgrense
tilfella der personen som har gjort brot på utlendingslova, kan utvisast. Denne medlemen understrekar at oppmodningsvedtaket
legg til grunn at tilleggstid skal vere hovudregelen, og at utvising
skal vere unntaket.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er særlig bekymret for
at en allerede snever gruppe mennesker blir ytterligere innsnevret
med de unntakene som instruksen gir. Disse medlemmer viser
til at NRK allerede samme dag som instruksen trådte i kraft, kunne
fortelle om en familiefar som ble sendt ut av Norge til tross for
at han har kone og to barn med norsk statsborgerskap som er igjen
i landet. Det vises til instruks GI-03/2024, der det står:
«Departementet finner likevel grunn til
å trekke frem tilfeller hvor forsøket på misbruk av asylsystemet er
så grovt at det kan fremstå som spesielt nedbrytende for tilliten
til hele systemet, dersom departementet skulle fastsette en hovedregel
om tilleggstid i stedet for utvisning.»
Disse medlemmer viser
til at dette ikke er omtalt i Baumann-utvalgets rapport. Instruks
GI-03/2024 gir et vagt eksempel på hva som kan forstås som «grovt misbruk»,
og disse medlemmer forstår det dermed slik
at dette vil være opp til en skjønnsmessig vurdering fra forvaltningens
side. Disse medlemmer mener dette er
å forstå som en innstramning i det Baumann-utvalget har foreslått,
og det vil gi utlendingsforvaltningen muligheten til å definere
selv hva som er unntakene fra hovedregelen om at det skal gis tilleggstid
fremfor utvisning, og hvem som skal utelukkes fra instruks GI-03/2024
om utsatt iverksettelse. Disse medlemmer mener
denne definisjonsmakten er særlig uheldig ettersom den endelige
forskriften ikke er på plass. En slik adgang for utlendingsforvaltningen
bør kun brukes med ytterste varsomhet fra forvaltningens side for
å unngå at familier som kan ende med å falle inn under den endelige
forskriftsteksten, splittes.
Videre viser disse medlemmer til
instruks GI-03/2024 side 9 punkt 3, der det står:
«Dersom det legges til grunn at utlendingen
uansett ikke vil bli gitt oppholdstillatelse etter lovens rettighets- eller
skjønnsbestemmelser, og utvisningen anses som et nødvendig tiltak
for å holde utlendingen ute av riket, gjelder heller ikke en slik
hovedregel som fastsatt i punkt 1 og 2 ovenfor.»
Disse medlemmer anser
det som særlig bekymringsfullt at det er en prejudisiell vurdering
av om vilkårene for fremtidig oppholdstillatelse er oppfylt. Det
vises til at Baumann-utvalget i sitt samlede forslag foreslo at
det bør gjøres unntak fra hovedregelen om at en søknad om familieinnvandring
skal fremmes fra utlandet, og foreslo i punkt 9.2.2 at det skal
gis adgang til å søke fra riket, og at dette tas inn som et nytt
punkt i utlendingsforskriften § 10-1: «En utlending hvor det fattes vedtak
om ikke å utvise fordi dette vil være uforholdsmessig for barnet».
Disse medlemmer viser
til at det i etterkant av Baumann-utvalgets rapport også har kommet
en stornemndsavgjørelse i Utlendingsnemnda og en uttalelse fra Sivilombudet
som fastslo at det ikke bør henvises til familiegjenforening i saker
hvor det er til barnets beste at det gis tillatelse.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Justis- og beredskapsdepartementet gjennom en instruks om
lovtolkning til UDI presiserer at i saker hvor utvisning er uforholdsmessig
på grunn av hensynet til barnets beste, og for å ivareta hovedhensynet
om barnets beste og at familier ikke skal splittes, skal vilkåret
for å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 tredje ledd anses
oppfylt.»
Disse medlemmer mener
at ved en slik løsning, fremfor en henvisning til å søke om familieinnvandring, er
det ikke nødvendig å endre forskriftsbestemmelsene om søknad fra
riket og unntak fra underholdskravet, som foreslått av Baumann-utvalget,
henholdsvis i punkt 9.2.2 av det samlede utvalget og 9.3.5 av flertallet
i utvalget. Samtidig vil behovet for dokumentert identitet ivaretas ved
at det kan gis en begrenset oppholdstillatelse etter § 38 femte
ledd frem til identiteten er dokumentert med pass eller annet godkjent
identitetsdokument, dersom dette anses å være i tråd med hensynet
til barnets beste.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Justis- og beredskapsdepartementet endrer instruks GI-03/2024 slik
at henholdsvis bokstav a og b i instruksens punkt 1 fjernes.»