Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen,
Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur,
Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet,
Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy
Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit
Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument
8:150 S (2023–2024). Komiteen har mottatt
en uttalelse om representantforslaget fra statsråd Erling Sande,
den 25. april 2024. Komiteen har avholdt
skriftlig høring i saken og mottatt elleve innspill.
Komiteen viser til
at representantforslagets forslag 1, 4 og 7 er avvist etter Stortingets
forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e.
Komiteen viser til
at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, jf. klimaloven
§ 1. Komiteen mener bygg- og anleggsnæringen
er viktig for å nå det målet, og at utviklingen i næringen må skje
med mer sirkulær tenkning og i en mer klimavennlig retning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til Innst. 107 S (2023–2024) og statsråd Erling
Sandes svarbrev om Dokument 8:150 S (2023–2024). Flertallet mener
at utslipp fra bygg kan og må reduseres, og at det kan gjøres ved
å ta bedre vare på de byggene som allerede finnes, bruke byggematerialer
om igjen, redusere avfall og bygge med mer klimavennlige materialer. Flertallet er opptatt av at det må skje
i godt samspill mellom næringen og myndighetene. Flertallet viser
til at statsråden i sitt svarbrev om representantforslaget skriver
at regjeringen har invitert bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen til
dialog om klimapartnerskaper.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt mener at dersom klimamålene skal nås, er
det viktig at utslipp, også fra bygg, reduseres. Disse
medlemmer viser til at høringssvarene fra en samlet næring
peker på at man må ta bedre vare på de byggene som allerede finnes,
bruke byggene lenger, resirkulere og gjenbruke byggematerialer,
redusere avfall og utvikle og benytte mer klimavennlige materialer. Disse medlemmer påpeker at godt samarbeid
mellom bransjen og myndighetene er avgjørende for å lykkes i å nå
klimamålene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at det er viktig at omstillingen til mer sirkulær
økonomi baserer seg på praktiske og kostnadseffektive tiltak som gir
resultater, og ikke på dyr symbolpolitikk. Disse medlemmer er
positive til utstrakt materialgjenbruk og effektiv ressursutnyttelse,
men understreker viktigheten av at næringslivet ikke må pålegges
for mange ressurskrevende og byråkratiske reguleringer og rapporteringskrav.
Disse medlemmer forventer
at regjeringen sikrer en rask implementering av EU-regelverk som
fremmer en sirkulær økonomi.
Disse medlemmer viser
til Dokument 8:263 S (2022–2023) om et boligmarked med muligheter
for alle.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at det
er potensial i å forenkle transformasjon av eksisterende bygg, herunder
mulighet for transformasjon av hele eller deler av kommunale og
statlige bygg til boligformål og boligutvikling. Disse
medlemmer mener derfor at arbeidet med forenkling av plan-
og bygningsloven og byggteknisk forskrift også må omfatte dette.
Disse medlemmer viser
til at det i gjeldende avfallsforskrift allerede er innført utvidet
produsentansvar for isolerglassruter som inneholder PCB. Disse medlemmerhar lyttet til innspillene
fra en så godt som samlet bransje som mener at produsentansvaret for
PCB-holdige isolerglassruter også bør omfatte innsamling og behandling
av alle typer isolerglassruter.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det blir målt stadig
lavere PCB-verdier i fjerntliggende områder som Svalbard etter at det
ble innført forbud mot PCB i 1980. Dette medlem viser
til at det i arbeidet med resirkulering av byggematerialer er svært
viktig å ha god kunnskap om miljøgifter i materialene og hvordan
en skal unngå at miljøgiftene blir ført ut i omgivelsene. Dette medlem viser til forslaget om forbudet
av PFAS-stoffer som Norge fremmet for EU sammen med fire andre land 13. januar
2023, og som nå er til behandling i EUs vitenskapelige komiteer,
Komité for risikovurdering (RAC) og Komité for sosioøkonomisk analyse
(SEAC). PFAS er en gruppe stoffer med mer enn 10 000 forbindelser
som de siste 30 årene har blitt stadig mer brukt i industriell produksjon
på grunn av sine gode tekniske egenskaper. Disse stoffene syner
seg å være svært motstandsdyktige mot nedbryting, og de har trolig
en kaskade av negative alvorlige virkninger på levende organismer,
inkludert mennesker. Dette medlem viser
til at dette er stoffer som blir brukt i en rekke bygningsmaterialer.
Ved å utvikle en mer sirkulær byggenæring vil en kunne jobbe mer
systematisk med både å få ned klimagassavtrykket og å sortere ut
de materialene som har høyt PCB- eller PFAS-innhold, for å minimere
utslippene av disse.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er skeptiske til å pålegge flere klimakrav,
og mener at konsekvensene ved å innføre flere klimakrav overfor
byggenæringen er at fremtidige bygge- og boligprosjekter vil bli
betraktelig dyrere, og gjøre det vanskelig for folk å komme seg
inn på boligmarkedet. Disse medlemmer mener
det må være opp til byggenæringen selv å bestemme hvor mye de ønsker
å gjenvinne det materiellet som blir brukt. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet på generelt grunnlag
er positive til alle former endringer som bidrar til lettelser i dokumentavgiften. Disse medlemmer er skeptiske til at man
skal slå fast at alle statlige bygg- og anleggsplasser skal være
utslippsfrie, fastsette et krav om at alle kommunale og fylkeskommunale
bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie og gi kommuner mulighet
til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser overfor
private utbyggere. Disse medlemmer viser
til at utslippsfrie anleggsmaskiner ennå er i en tidlig innovasjonsfase,
og dette vil være et veldig dyrt tiltak for bransjen hvis slike
mål realiseres. Disse medlemmer mener
at byggenæringen må ha forutsigbare rammer som fremmer innovasjon
og utvikling.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at bygg- og
anleggssektoren står for rundt 16 pst. av Norges totale klimagassutslipp,
hvis man inkluderer utslipp til produksjon og transport av materialer
til bruk i bygg og til anleggsarbeid. Slik disse
medlemmer vurderer det, er det helt nødvendig å redusere også
disse utslippene kraftig for å samlet sett klare å nå målet om 55
pst. utslippsreduksjon innen 2030, og tiltak som bidrar til dette,
er dermed velkomne. Disse medlemmer viser
til EUs bygningsenergidirektiv som peker på det samme. Disse medlemmer viser til at av de årlige
utslippene fra sektoren, så kommer rundt 70 pst. fra nybyggaktivitet, selv
om tilfanget av nybygg bare er 1–2 pst. Den enkleste måten å redusere
utslipp følger logisk: Å gjenbruke eksisterende bygninger og infrastruktur
der man kan, og bare bygge nytt der man må. Disse
medlemmer mener at det offentlige, som landets i særklasse
største oppdragsgiver samlet sett, må gå i tet.
Disse medlemmer viser
til at det innenfor de seriøse delene av byggenæringen foregår et
mangfoldig arbeid for å gjøre næringen mer klimavennlig, og at statlige
regler derfor bør utformes på en måte som gir overordnede rammer
og gir insentiver i grønn retning, men at det med hell bør overlates
til bransjen selv å utforme de konkrete løsningene. Disse medlemmer viser til at å stille
konkrete krav om ombruks- og gjenvinningsgrad, eller krav om maksimale
utslipp knyttet til materialer, men hvor det overlates til næringen
selv å svare på hvordan det best kan oppnås, er eksempler på nettopp dette.
Disse medlemmer viser
til problematikken rundt dokumentavgift ved nybygging vs. rehabilitering, hvor
næringen selv har pekt på at reglene bør endres. Disse
medlemmer viser til at dagens regler fastslår at ved første
overføring av bolig i nyoppført bygning, så er kjøper fritatt fra
å betale dokumentavgift for annet enn tomteverdien. Hvis en bygning
ombygges fra næringsformål til boliger, må det derimot svares dokumentavgift
av hele kjøpesummen. Disse medlemmer påpeker
at heller ikke denne regelen er nøytral i sin utforming, men derimot
gir insentiv til riving og nybygging.
Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis og Rødts merknader og forslag i Innst.107
S (2023–2024) som tok for seg samme problemstillinger og som har
mange fellestrekk med representantforslaget som nå er til behandling.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
et krav om at minst 70 pst. av bygg- og anleggsavfall skal tilrettelegges for
ombruk eller materialgjenvinning.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav til maksutslipp av klimagasser fra materialer i byggteknisk
forskrift, som sikrer at byggenæringen reduserer sine utslipp minimum
i tråd med klimamålene for 2030.»
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en plan for opptrapping av klimakravene til materialer i byggteknisk
forskrift, med en gradvis opptrapping av kravene fram mot 2030.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
klimakrav for hele livsløpet til alle nye bygg.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
klimakrav for hele livsløpet til offentlige bygg- og anleggsprosjekter,
i tråd med regjeringens omstillingsmål.»
«Stortinget ber regjeringen fastsette
et mål om at alle nye bygninger eid av det offentlige skal være
nullutslippsbygg innen 2028.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om at minst 75 pst. av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal
kildesorteres, og starte innføringen av krav om materialgjenvinning.
Regjeringen bes vurdere hvor høyt materialgjenvinningskravet bør
være, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen om å
utvide produsentansvaret for PCB-holdige isolerglassruter til å
omfatte innsamling og behandling av alle typer isolerglassruter.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2025 legge fram forslag om endringer i regelverket
for dokumentavgiften slik at ombygging/rehabilitering av næringsbygg
ikke ilegges dokumentavgift for mer enn tomteverdien ved salg.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen slå fast
at alle statlige bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie
samt gi føringer fra departementet til statseide virksomheter og infrastrukturselskaper
om en gradvis opptrapping frem mot 2027, etter modell av Vegvesenets
handlingsplan på området.»
«Stortinget ber regjeringen fastsette
et krav om at alle kommunale og fylkeskommunale bygg- og anleggsplasser
skal være utslippsfrie, samt fastsette et krav til utslippsfrie
anleggstjenester i alle offentlige anbud, med føringer om en gradvis
opptrapping.»
«Stortinget ber regjeringen gi kommuner
mulighet til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser overfor
private utbyggere.»