Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen
og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fungerende leder
Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra
Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kathy Lie, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til
at Barne- og familiedepartementet legger fram et forslag til lov
om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap.
Komiteen viser til
at Opplysningsvesenets fond ble dannet i 1821 og i dag reguleres
av lov 18. juni nr. 98 om Opplysningsvesenets fond. Fondet er en
ren formuesmasse uten egne styringsorganer.
Komiteen viser til
behandlingen av Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond,
hvor departementet tok opp spørsmålet om den framtidige organiseringen
av fondet i forbindelse med vurderingene av fondets eierskap. Stortinget
besluttet at verdiene i fondet skulle deles mellom staten og Den
norske kirke. Stortinget ba i forlengelsen av dette regjeringen
om å komme tilbake med en sak om forvaltningen av verdiene i Opplysningsvesenets
fond (OVF) etter deling med kirken.
Komiteen viser til
Innst. 209 S (2019–2020), hvor komiteen var positiv til de tydelige
signalene i meldingen (Meld. St. 29 (2018–2019)) om en forsterket
og forpliktende innsats for istandsetting og sikring av verneverdige
kirkebygg.
Komiteen er derfor
svært glad for at man nå får på plass et fond som sørger for penger
til det viktige arbeidet med kirkevedlikehold. Kirkene er viktige
møteplasser og ikke minst kulturminner som det er viktig å ta vare
på.
Komiteen er enig
med Barne- og familiedepartementet som legger til grunn at statens
bidrag til istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg,
som en følge av Stortingets beslutning om delingen, skal oppfylles
blant annet gjennom eventuelle utbytter fra Opplysningsvesenets
fond til et kirkebevaringsfond, i tillegg til ordinær finansiering
over statsbudsjettet.
Komiteen legger
vekt på at det finnes støtte for forslagene i proposisjonen i tidligere
lovgivningspraksis. Departementets forslag til omdanningslov inneholder
spesialbestemmelser som av hensyn til den eksisterende reguleringen
i lov om Opplysningsvesenets fond og av andre praktiske grunner
er nødvendige for å omdanne fondet til aksjeselskap. Reglene bygger
dels på tilsvarende bestemmelser i tidligere lover for omdanning
av offentlige foretak til aksjeselskap, blant annet lov 21. juni
2002 nr. 43 om omdanning av statens jernbanetrafikkselskap (NSB
BA) og statens postselskap (Posten Norge BA) til aksjeselskaper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, legger også særlig
vekt på de store verdiene som er i fondet, og viktigheten av at
jord- og skogeiendommer bare skal selges til aktører som konsesjonslovgivningen
tillater salg til, at det statlige eierskapet skal bidra til at
Opplysningsvesenets fonds utmarksområder gjøres tilgjengelige for
allmennheten, at det nye selskapet vektlegger en aktiv naturforvaltning
og tar hensyn til friluftsinteresser, og at selskapet tilbyr jakt-
og fiskerettigheter til allmennheten.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med
departementet om at Opplysningsvesenets fond skal omgjøres til et
AS. Dette flertallet viser til at Meld.
St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap (eierskapsmeldingen)
kategoriserer statens selskaper med statlig eierandel etter sitt
mål med eierskapet: Kategori 1: Selskaper som primært opererer i
konkurranse med andre. Her er målet høyest mulig avkastning over
tid innenfor bærekraftige rammer. Kategori 2: Sektorpolitiske selskaper,
det vil si slike som primært ikke opererer i konkurranse med andre.
Gitt målet med statens eierskap i Opplysningsvesenets fond vil selskapet
ligge i kategori 1.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti registrer at det er flertall
for å omgjøre fondet til et aksjeselskap, og kommer derfor til å
stemme sekundært for all innstramming i formålet til aksjeselskapet. Dette medlem mener det er grunnleggende at
det legges sterke føringer på at fondet forvaltes etter prinsipper
som sikrer god natur- og miljømessig forvaltning, og tilgang til
bruk av utmark for allmennheten.
Komiteen har
lenge vært opptatt av å sikre kirkene i Norge, og er derfor er svært
fornøyd med at man har fått på plass et fond for kirkebevaring.
Kirkene er svært betydningsfulle og levende kulturminner, og en
sentral del av folkekirken og vår nasjonale kulturarv som vi må ta
godt vare på for framtidige generasjoner.
Komiteen er derfor
glad for at man sikrer forutsigbar finansiering til
istandsetting av de nesten 1 000 fredede og listeførte kirkene i
Norge med et eget kirkebevaringsfond, lik verdien som tilfaller
staten etter delingen av Opplysningsvesenets fond, estimert til
10 mrd. kroner, og hvor planen er å bruke hele 500 mill. kroner
i året til kirkebevaring.
Komiteen viser til
at vedlikehold og bevaring av kirker i stor grad har vært utført
og bekostet av kommunene som kirkeeiere, noe som har vært krevende
for mange kommuner, da vedlikeholdsetterslepet er enormt. Derfor
vil Kirkebevaringsfondet avlaste og i stor grad hjelpe kommunene
med å løse denne ansvarsfulle oppgaven framover.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at OVF, som forvalter av store statlige utmark-, jord- og skogområder på
vegne av fellesskapet, er seg sitt ansvar som samfunnsaktør bevisst,
og forvalter disse eiendommene på en måte som sikrer allmennhetens
tilgang til viktige områder.
Flertallet viser
til at OVF eier areal i sentrum av kommuner og derfor er en sentral
aktør i utvikling av mange byer, bygder og tettsteder. Fondets store
eiendomsportefølje har stor betydning for samfunnsutviklingen og
kommunenes handlingsrom. Flertallet mener
derfor at det er helt grunnleggende at det nye aksjeselskapet er
sitt samfunnsansvar bevisst, jf. forventningene i eierskapsmeldingen,
herunder har konstruktive interessentdialoger med berørte parter,
som særlig kommunene mv., blant annet når det gjelder næringsutvikling
i kommuner og i møte med det aktive jord- og skogbruket.
Flertallet mener
at det overordnet er viktig at det kommende aksjeselskapet klarer
å ivareta naturmangfoldet samtidig som det skal levere på gitte
forventninger. Flertallet ønsker derfor
at selskapets mål og/eller ambisjoner særlig vektlegger kapittel
11.5 i eierskapsmeldingen (Naturmangfold og økosystemer) og nasjonale
mål for friluftsliv, utslippskutt og bevaring av naturmangfold.
Komiteen viser til de skriftlige
høringsinnspillene fra DNT, Norsk friluftsliv og Norges Jeger- og
Fiskerforbund (NJFF), som alle er opptatt av å sikre tilgjengelighet
til utmarkseiendommene for befolkningen og forvaltningen av jakt-
og fiskerettigheter på statlig grunn.
Komiteen mener at
det er viktig å bidra aktivt til at allmennheten har reell tilgang
til jakt og fiske på statsgrunn, og at brukerne møter et oversiktlig,
samlet og transparent system for tilgang til jakt- og fiskemuligheter. Komiteen understreker derfor at det nye
selskapet må sørge for allmennhetens tilgjengelighet i skog- og
utmarksområder som er i selskapets portefølje. Dette inkluderer
også salg av jakt- og fiskekort som sikrer allmennheten tilgang
til jakt og fiske.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at aksjeselskapets mål, vedtekter eller strategi bidrar til
allmennhetens reelle tilgang til jakt og fiske på selskapets eiendommer.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget subsidiært.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er opptatt av at verdifulle jordressurser for matproduksjon ikke
bygges ned for å oppnå de oppstilte kravene til inntjening på arealene. Statens
forventninger til selskapet følger av eierskapsmeldingen, og jord-
og skogeiendommer skal kun selges til aktører som konsesjonslovgivningen
tillater salg til.
Dette flertallet mener
det er høyst avgjørende for beredskap og sikkerhet at man gjennom
statlig eierskap sikrer nasjonal kontroll over eiendommer som forvaltes
av OVF, og at forslaget fra regjeringen derfor understreker at jord-
og skogeiendommer bare kan selges til aktører som konsesjonslovgivningen
tillater salg til.
Dette flertallet ser
det som avgjørende at selskapet driver sin virksomhet på en måte
som ivaretar hensynet til naturmangfoldet og klima, og som også
følger opp regjeringens jordvernstrategi om å ta vare på matjorda. Dette flertallet mener at selskapet innenfor
rammene av både statens mål med eierskapet og eierskapsmeldingen
bør se hen til jordlovens formålsbestemmelse i § 1.
Dette flertallet merker
seg at prestegårdseiendommene er gamle gårdsbruk med svært verdifulle
jordressurser for matproduksjon i mange deler av landet, og ser
det som nødvendig at disse arealene tas i bruk til å oppnå målene
om økt selvforsyning og økt matproduksjon basert på norske ressurser.
Det må også vurderes om det kan legges til rette for arronderingssalg
av åkerteiger til lokale bønder for å sikre at matjorda holdes i
hevd, og effektiv og lønnsom drift på gårdsbrukene som grenser til
OVFs områder.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener Kirkebevaringsfondet er
et viktig tilskudd for å sikre en bedre bevaring av den kulturminneverdien
kirkene har. Opplysningsvesenets fond har også hatt en viktig rolle
for å bevare både eiendommer og utmark. Samtidig har det opp gjennom
årene vært en rekke konflikter og kommuner som opplever at OVF har
vært en krevende leietaker å forholde seg til, slik det blant annet
har kommet fram i høringer til regjeringens lovutkast og i Stortingets
behandling. I en slik situasjon mener dette
medlem at det er uheldig å gjøre om OVF til et aksjeselskap
der det primære målet er å tjene mest mulig penger, og vil derfor
ikke støtte lovforslaget slik det er utformet. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak om hvordan forvaltning av Opplysningsvesenets
fond kan videreutvikles, der det legges til grunn at tilgang til
utmark, god forvaltning og samarbeid og dialog med kommuner og statlige
organer som er store leietakere, sikres gode forhold, og der det
stilles klare krav til natur- og miljøforvaltningen.»