1.4.4 Togoperatørene finansierer store deler av Entur, men har savnet informasjon om hvordan pengene brukes
Enturs ulike oppgaver er et resultat av flere
forhold. Da Entur som en del av jernbanereformen ble skilt ut fra daværende
NSB, overtok de oppgaver som togselskapenes salgs- og billetteringssystem,
kundesenter og betjente stasjoner. Samtidig fikk Entur også oppgaver
med å drive en rutedatabase og legge til rette for en nasjonal konkurransenøytral
reiseplanlegger og elektronisk billettering for all kollektivtrafikk.
Etableringen av nasjonale rutedata bygger på nasjonale lover og
forpliktelser og internasjonale direktiver gjennom EØS-avtalen.
Entur opererer med bakgrunn i avtale med Jernbanedirektoratet
og leverer flere tjenester til kollektivsektoren i Norge. Selskapet
samler inn data fra kollektivaktører og gjør disse tilgjengelig
for alle. Gjennom disse aktivitetene bidrar Entur også til at kollektivaktørene kan
utvikle og forbedre sine egne reiseplanleggings-, salgs- og billetteringssystemer.
I tillegg utvikler og drifter Entur digitale fellessystemer for
togoperatørene og andre kollektivaktører, herunder en reisesøkemotor, salgs-
og billetteringsløsninger. Entur driver også fysiske og digitale
informasjon- og salgskanaler for de reisende, herunder Entur-appen,
kundesenter og betjente togstasjoner.
Entur bruker om lag 600 mill.
kroner i året, og fordeler sine kostnader innenfor hovedområdene
salgskanaler, kundeservice (betjent) tilskuddsfinansierte tjenester
og andre tjenester. Salgskanaler er det største området med 44 pst.
av driftskostnadene i 2022. Her ligger salgstjenestene som app/web,
billettautomat, mobil terminal, agentavtaler og API. Kundeservice
(betjent) utgjør 28 pst., og her er tjenestene betjente stasjoner, kundesenter,
internasjonalt salg og hittegods. De tilskuddsfinansierte tjenestene
med 19 pst. består av aktiviteter knyttet til datainnhenting og
-deling, produktregister og systemer for billettering. I tillegg
kommer andre tjenester med 9 pst. som er administrative aktiviteter knyttet
til oppgjør og «support».
Det er arbeidet med API (eksterne kanaler) som koster
mest. API står for «Application Programming Interface» og er et
sett med definerte metoder og regler som gjør at ulike programvareapplikasjoner
og systemer kan utveksle data. Kostnader knyttet til API utgjorde 141
mill. kroner i 2022, og en stor del av dette er knyttet til oppkobling
av eksterne kanaler til Enturs bakenforliggende salgs- og billetteringssystemer.
Kundesenter og betjente stasjoner hadde også
relativt høye kostnader på hhv. 105 og 58 mill. kroner. Arbeidet
med Enturs app/web hadde en kostnad på 27 mill. kroner, noe som
utgjør 4 pst. av de totale driftskostnadene. Hvis man trekker ut
felleskostnadene som knyttes opp til tjenesten, var kostnaden 17
mill. kroner.
Statens mål som eier av Entur er kostnadseffektiv utvikling
og drift av tjenester for reiseplanlegging og billettering i kollektivtransportsektoren.
Staten forventer en mest mulig effektiv måloppnåelse av de sektorpolitiske
målene. Med dette menes at ressurser skal gå til aktiviteter som
gir høyest mulig sektorpolitisk måloppnåelse, og at aktivitetene
skal gjennomføres så kostnadseffektivt som mulig.
Enturs kostnader har økt over tid, men det har
også selskapets oppgaver. En stor del av kostnadene er knyttet til
innleide konsulenter, som ifølge selskapet er en arv fra overdragelsen
av IT-avdelingen i NSB i 2016. Entur har identifisert konsulentbruken
som en kostnadsdriver, og arbeider aktivt med å redusere den gjennom
å erstatte konsulenter med fast ansatte.
Halvparten av driftskostnadene i Entur kan knyttes til
billettformidling for kollektivaktørene. Alle togoperatørenes og
en del av de fylkeskommunale kollektivaktørenes billetter går via
Enturs systemer, også de som blir solgt i togoperatørenes egne apper.
Kostnad per solgte billett har falt siden pandemiårene 2020 og 2021, men
den er i 2022 om lag 50 pst. høyere enn i normalåret 2019, til tross
for at det bare ble solgt 8 pst. færre billetter i 2022.
Entur oppgir at kostnadsøkningen fra 2019 til
2022 har sammenheng med generell prisvekst, økt avskrivningskostnad
knyttet til modernisering av Enturs systemportefølje. I tillegg
har selskapet i perioden fått nye oppgaver, endret aktivitetsnivå
og det har vært en omprioritering av ressurser fra bl.a. kundeservice
til andre aktiviteter i selskapet som modernisering av salgsplattformen
for å få bedre sikkerhet og stabilitet. Entur påpeker at et viktig
element i vurderingen av kostnadsøkningen er at antall aktører de
selger billetter for har økt, både når det gjelder togoperatører
og andre kollektivaktører.
Jernbanedirektoratet kjøper tjenester av Entur
og fikk på oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomført en sammenlignende
analyse (kvantitativ benchmarking) av Entur i 2021. EY bistod Jernbanedirektoratet
i dette arbeidet. Analysen viste at Entur har høyere kostnader per
billett solgt enn de fem fylkeskommunale aktørene det ble sammenlignet
med. Entur har imidlertid mer komplekse systemer, og det stilles
kostnadsdrivende krav til Enturs løsninger som ikke gjelder for
de fylkeskommunale aktørene. På den annen side viste denne sammenligningen
at Entur har lavere kostnader enn et utenlandsk sammenlignbart selskap.
SJ Nord gjennomførte i denne forbindelse sin egen analyse, som konkluderte
med at Enturs billettformidlingstjenester var mange ganger dyrere
for dem, målt i kostnad per passasjer, enn det de kunne få fra private
tilbydere. Det er stordriftsfordeler knyttet til Enturs leveranser
til kollektivaktørene. Hadde Entur solgt og formidlet flere billetter
og levert tjenester for flere kollektivaktører, ville formidlingskostnadene
for den enkelte kollektivaktøren blitt mindre. Jernbanedirektoratets
kvantitative benchmarking konkluderer med at Entur er et veldrevet foretak,
men med et potensial for å bli mer kostnadseffektivt.
Togoperatørene betaler over
tre fjerdedeler av Enturs kostnader gjennom et vederlag fastsatt
i trafikkavtalen mellom Jernbanedirektoratet og togoperatørene. Vederlaget
har dermed vært kjent for togoperatørene da de la inn bud på trafikkpakkene.
De synes likevel at Entur er en dyr tjeneste, og at de ikke får
nok igjen for den finansieringen de bidrar med. De har vært særlig
misfornøyde med Enturs prioriteringer og svake evne og vilje til
raskt å levere støtte for togselskapenes kommersielle løsninger.
Siden staten har valgt å la togoperatørene finansiere mesteparten
av Entur gjennom anbudskonkurranser om trafikkpakkene, betaler disse
operatørene for mye som ikke er synlig for dem, men som Entur er pålagt
å gjøre. Togoperatørene ønsker mer åpenhet og innsyn i hvordan Entur
bruker midlene de får fra dem.
Entur er et selskap i utvikling med nye oppgaver
og endringer i aktivitetsnivå for de ulike virksomhetsområdene.
Selskapet har fortsatt en høy konsulentbruk, som de oppgir at de
jobber med å redusere. I tillegg har kostnaden per solgte billett
økt med om lag 50 pst. de siste tre årene. Det er etter Riksrevisjonens
vurdering forståelig at togoperatørene som står for en så stor del
av finansieringen, ønsker mer informasjon om selskapets kostnadsbruk.
I denne sammenheng er det etter Riksrevisjonens vurdering uheldig
at togoperatørene har opplevd å ikke få innsyn i hvordan Entur bruker
midlene de får fra dem. Det er derfor positivt at Entur har tatt
tak i denne problemstillingen i 2022, og at selskapet har planer
om å fortsette å jobbe med å være mer åpne.