Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
76 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan
Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om en ny arealpolitikk for å stanse
nedbygging av norsk natur.
Komiteen viser til
at det er 19 forslag i representantforslaget.
Komiteen viser til
svarbrev fra statsråd Erling Sande av 16. februar 2024 og viser
videre til at regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding
om naturmangfold i år. Komiteen viser
til at denne stortingsmeldingen skal bli Norges nye handlingsplan
om natur og den skal vise hvordan Norge skal nå målene i den globale
naturavtalen. Komiteen viser videre
til at statsråden i sitt brev peker på at kommunene har en sentral rolle
i arealforvaltningen i Norge og forvalter 83 pst. av landets areal
gjennom plan- og bygningsloven. Kommunene har derfor en viktig oppgave
i å tilrettelegge for lokal utvikling.
Komiteen har gjennomført
skriftlig høring i saken og mottatt tolv høringssvar.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til kommunenes sentrale
rolle i arealforvaltningen. Disse medlemmer mener
det er en viktig oppgave som skal legge til rette for lokal utvikling
i hele Norge, ta vare på viktig natur og bidra til omstilling til
et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer viser
til at kommunene er oppfordret til å sette mål for å redusere nedbygging
av areal i regjeringas Nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging 2023–2027, og at regjeringa har varslet at den globale
naturavtalen som representantforslaget viser til, vil bli fulgt
opp i en melding til Stortinget.
Det kommunale selvstyret står sterkt for disse medlemmer. Norge er et land med
store geografiske ulikheter, der ulike lokalsamfunn har ulike behov
i arealplanleggingen. I forslag til nye statlige planretningslinjer
som regjeringen sendte på høring 13. mars 2024, står det:
«Retningslinjene skal fremme et lavutslippssamfunn
gjennom utvikling av bærekraftige, kompakte og attraktive byer og
tettsteder. Arealbruken skal tilrettelegge for gode mobilitetsløsninger,
redusert transportbehov og redusere tapet av naturmangfold, dyrka
mark og friluftsområder. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig
boligbygging og næringsutvikling, med vekt på gode regionale løsninger.
Kommunene skal ha handlingsrom til å kunne bestemme hvor nye boliger skal
bygges ut fra lokale forutsetninger.»
For å sikre at kommunene skal ha handlingsrom
til lokal utvikling og til å selv bestemme hvor nye boliger skal
bygges ut fra lokale forutsetninger, samtidig som det sikres effektiv
arealbruk i byer med høyt utbyggingspress, er planretningslinjene
differensiert. Disse medlemmer mener
det er med på å sikre at arealpolitikken tar hensyn til de lokale
forholdene.
Når det gjelder strandsone og statlige planretningslinjer
for differensiert forvaltning av strandsona, mener disse
medlemmer det er viktig at regjeringa har sagt at forbudet
mot utbygging i 100-metersbeltet langs sjø skal håndheves strengt
i pressområdene. Disse medlemmer er
opptatt av at det skal legges til rette for mer differensiert forvalting
av strandsona, slik at det blir større mulighet for næringsutvikling
og bosetting i spredtbebygde strøk langs kysten i sone 3. Disse medlemmer viser til at det også
her må tas hensyn til frilufts- og miljøinteresser.
Disse medlemmer mener
oppdaterte samfunns- og arealplaner er viktig for utviklingen av
lokalsamfunn, samtidig som nasjonale forventninger om ivaretakelse
og hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljø, jordvern, reindrift
o.l. blir fulgt opp. Jordvern er et område der det anbefales at
gamle reguleringsplaner som omdisponerer dyrka jord, bør vurderes
tilbakeført til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder). Disse medlemmer viser til at Stortinget
våren 2023 behandlet en ny nasjonal jordvernstrategi med mål om
å maksimalt omdisponere 2 000 dekar dyrka jord per år, jf. Innst.
487 S (2022–2023). Disse medlemmer mener
det er viktig at også framtidige generasjoner har god tilgang på
dyrka mark for å sikre norsk matproduksjon og selvforsyning.
Disse medlemmer mener,
som statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen, at potensialet
for fortetting og utviding av eksisterende fritidsboligområder må vurderes
før det blir lagt til rette for utbygging av nye områder. Dette
gjelder særlig i områder med utbyggingspress. Disse
medlemmer er opptatt av at hytteutbyggingen er tilpasset de
lokale forholdene. Det gjelder også forhold som hensynet til natur
og truede arter.
Gjennomgang, revidering og ev. oppheving av
gamle reguleringsplaner er hensiktsmessig for kommunen selv, for
å ha god styring med arealbruk og utbygging. Planarbeid og planlegging
er en kommunal oppgave, og av hensyn til det kommunale selvstyret
mener disse medlemmer det ikke er hensiktsmessig
å sette en tidsfrist for «planvask» slik representantforslaget tar
til orde for. Disse medlemmer forventer
at kommunene vurderer behov for revisjon av kommuneplanens arealdel
og gjeldende reguleringsplaner i arbeidet med kommunal planstrategi,
som skal vedtas innen ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Disse medlemmer har tiltro til at kommunene
selv tar gode og viktige vurderinger om hvilke planoppgaver som
skal prioriteres i kommunestyreperioden.
Disse medlemmer viser
ellers til svarbrevet fra statsråd Sande som gjelder Representantforslag
76 S (2023–2024).
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at kommunene spiller en sentral rolle
i arealforvaltningen i Norge, og viser videre til at kommunene gjennom plan-
og bygningsloven har et viktig verktøy for å ta vare på natur og
naturmangfold. Disse medlemmer mener
at det er kommunene som kjenner de lokale forholdene best og er
best egnet til å ta beslutninger som sikrer at naturen blir forvaltet
på en god måte. Disse medlemmer viser
til at flere av forslagene i representantforslaget vil få en stor
inngripen i det lokale selvstyret og viser til at det foreslås å
senke terskelen for innsigelser fra statsforvalteren, begrensninger
i adgangen kommunene har til å regulere areal til for eksempel fritidsboliger
og ytterligere begrensninger for utvikling av strandsonen.
Disse medlemmer viser
til at kommuneplanens arealdel utgjør en sentral del av kommunens
langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling
og framtidig arealbruk, herunder ivaretakelse av viktige naturområder. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Solberg la fram Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan
for naturmangfold. Ett av tiltakspunktene i denne stortingsmeldingen
var å iverksette et pilotprosjekt for utprøving av kommunedelplaner
som verktøy for å ta vare på naturmangfold. Disse
medlemmer viser til at den daværende regjeringen gjennomførte
pilotprosjektet om kommunedelplaner for naturmangfold i perioden
2016–2018. Disse medlemmer viser videre
til at noen av tilbakemeldingene fra kommunene var at en slik plan
gjorde det lettere for kommunen å prioritere innsatsen sin og at planen
gjør arbeid med naturmangfold mindre personavhengig og mindre sårbart
for skifte i administrasjonen. Disse medlemmer mener
at dette er et godt verktøy for å få oversikt over naturmangfoldet
i kommunen og prioritere arealbruk og tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at flere av forslagene fra Miljøpartiet De
Grønne vil føre til mer nasjonaloverstyring av arealpolitikken på
bekostning av det lokale selvstyret og grunnleggende ja-holdning. Disse medlemmer mener at arealpolitikken
må styres og utformes lokalt, og at man derfor må ha tiltro til
lokalpolitikerne, istedenfor at staten skal overstyre ved å stramme
inn på regelverket og vedta nye tiltak som svekker det lokale selvstyret.
For at lokalpolitikerne skal kunne få muligheten til å utvikle sine
lokalsamfunn, er det viktig at arealpolitikken styres lokalt. Disse medlemmer mener at det å gi statsforvalteren
et større mulighetsrom til å gå inn i saker og fremme innsigelser,
vil bidra til å undergrave det lokale selvstyret, spesielt i arealsaker, men
også gjennom regionalt planarbeid i regi av fylkeskommunene. Disse medlemmer er opptatt av å senke
skatte- og avgiftsnivået, og vil derfor ikke støtte en naturavgift
som forslaget tar til orde for. Disse medlemmer mener
at forbrukernes tilknytning til strømnettet fremdeles bør være basert
på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Disse
medlemmer er skeptiske til at terskelen for å få dispensasjon
til nedbygging av strandsone, matjord og annen verdifull natur heves
vesentlig. Disse medlemmer mener det burde
være opp til kommunen og lokalpolitikerne om de ønsker å innvilge
dispensasjonssøknad, siden det er de som kjenner til forholdene
best.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til FNs naturpanel
sin rapport fra 2019 som slo fast at ødeleggelse av natur og tap
av dyr og plantearter går raskere enn noen gang, og at naturtapet
i hovedsak er forårsaket av menneskelig aktivitet som arealbruksendring,
rovdrift, overhøsting, klimaendringer, forurensning og spredning
av invaderende arter. Disse medlemmer viser
til at NRK gjennom 40 000 satellittbilder har dokumentert hvor mye
natur som har blitt bygd ned i Norge mellom 2017 og 2022. I saken
«Norge i rødt, hvitt og grått» publisert 5. januar 2024 skriver
NRK om hvordan det åpnes nye byggefelt i rødlistede naturtyper,
inngrepsfri natur, myr, strandsoner, vassdrag og villreinområder
i stort omfang. Et areal tilsvarende tre ganger Mjøsas overflate
har blitt bygd ut mellom 2017 og 2022. Dette har store konsekvenser
for naturmangfoldet. I august 2023, publiserte Norsk institutt for
naturforskning (NINA) rapporten «Planlagt utbyggingsareal i Norge.
Ingen har sett den samlede summen», som viser at den raske nedbyggingen
av natur kommer til å fortsette hvis ikke areal- og naturpolitikken endres.
NINA estimerer at planlagt utbygd areal i Norge for bolig, fritidsbolig
og næringsformål er på over 2 100 km2. Analysen viser
at 987 km2 landareal er satt av til byggeområder for
fritidsbolig, 453 km2 til bolig og 726 km2 til
næringsareal. Én av ti arter i norsk natur er truet av utryddelse,
jf. rødlista fra 2021. 86 pst. av artene på rødlista er i tilbakegang. Disse medlemmer viser til at Norge sluttet
seg til FNs naturavtale i Montreal 19. desember 2022, og mener det
haster med å oppfylle forpliktelsene av denne.
Med bakgrunn i dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i den
varslede handlingsplanen for Norges oppfølging av den globale naturavtalen
legge til grunn at Norge skal verne minst 30 pst. av norsk natur
innen 2030 og restaurere minst 30 pst. av forringet norsk natur
innen 2030, og at målene skal innfris gjennom et representativt
utvalg av norsk natur.»
Disse medlemmer viser
til at FNs naturpanel gjennom sin omfattende rapportering av forskningsresultater
fastslo at arealbruksendring og oppstykking av leveområder er den
største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Naturpanelets funn
viser at det er helt nødvendig å stanse den omfattende bit-for-bit-nedbyggingen
og arealbruksendringen, og at samfunnet derfor må gjøre grunnleggende
endringer for hvordan vi bruker og forvalter areal på.
På denne bakgrunnen fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og legge fram forslag om hvordan Norge kan innføre et prinsipp om
arealnøytralitet i forvaltningen i kommunene innen utgangen av 2027.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
naturavgift som virkemiddel for å stanse nedbygging av natur.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan klima- og naturhensyn kan styrkes i plan- og bygningsloven
i tråd med prinsippene i Naturavtalen og Klimaavtalen, og komme
tilbake til Stortinget med forslag om dette.»
Disse medlemmer mener
at en del av utredningen også må være å se på om det er mulighet
for å innføre en uavhengig kontrollinstans, en tredjepart, som kan kontrollere
konsekvensutredningene som gjøres slik systemet fungerer i dag.
Disse medlemmer viser
til at det fortsatt er mye naturareal i Norge, men artsmangfoldet
og dyrelivet er en skygge av det som en gang fantes. Tilstanden
i økosystemene er samlet sett betydelig dårligere enn referansetilstanden,
altså det som defineres som intakt natur. Trenden her er negativ
for hav, kyst og fjell. Den er svakt positiv for skog, men for skog
er den økologiske tilstanden svært mye lavere enn grenseverdien
som er fastsatt for såkalt god tilstand (Miljødirektoratet 2020). Bare
11 pst. av landet er nå inngrepsfri natur. Bare rundt 1,5 pst. av
den produktive skogen er urskogsnær skog, altså skog uten synlige
spor av menneskelig påvirkning, med gamle trær, mye og variert død
ved, og som er fler-aldret og flersjiktet. Mange av de viktigste
våtmarkene i landet er bygget ned. Oslofjorden, Skagerrak, Hardangerfjorden
og Trondheimsfjorden er sterkt påvirket av forurensing, overfiske
og andre trusler mot det marine livet. Innsiget av villaks til norske
lakseelver er halvert siden 1980-tallet.
Disse medlemmer viser
til en undersøkelse gjort av Sivilombudsmannen i 2021 som undersøkte hvordan
tre utvalgte kommuner håndterte søknader om dispensasjon til bygging
i strandsonen, der det står:
«Av alle vedtakene som ble undersøkt
av Sivilombudsmannen, var 85 % innvilgede søknader. Det vil si at det
ble gitt til sammen om lag 750 dispensasjoner til utbygging i de
tre kommunene. Flertallet av vedtakene var mangelfulle, begrunnet
med ulovlige hensyn, eller begrunnet med hensyn som har liten vekt.»
Disse medlemmer mener
dette er et eksempel som viser at det er helt nødvendig at samfunnsnytten
av å bevare natur og grønne arealer blir verdsatt høyere framover,
og at terskelen for å etterkomme søknader om omdisponering må heves
betraktelig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at terskelen for å få dispensasjon til nedbygging av strandsone,
matjord og annen verdifull natur heves vesentlig.»
«Stortinget ber regjeringen ta vesentlig
mer hensyn til natur, matjord og friluftsliv når innsigelser fra
statsforvalteren vurderes av Kommunal- og distriktsdepartementet.»
«Stortinget ber regjeringen raskest
mulig utarbeide og legge fram forslag om et forbud mot nedbygging
av villmarkspregede områder, myr og våtmarksområder, gammelskog
og andre spesielt verdifulle naturtyper.»
Disse medlemmer viser
til Representantforslag 231 S (2021–2022), jf. Innst. 397 S (2021–2022),
der Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
sto sammen om innstramminger for et mer bærekraftig hytteliv.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag til konkrete tiltak som skal stimulere til økt privat
hyttedeling og til flere offentlige og frivillige dele- og utlånsordninger
for hytter.»
«Stortinget ber regjeringen gi kommunene
bedre verktøy og mer ressurser til å kartlegge og følge opp ulovligheter
i strandsonen. Stortinget skal orienteres om dette arbeidet senest
i forslag til statsbudsjett for 2025.»
Disse medlemmer viser
til at det vil være behov for utbyggingsarealer framover, men disse medlemmer mener at terskelen for
å legge ut nye jomfruelige arealer for utbygging bør heves, og god
langsiktig samfunnsplanlegging styrkes. I dag konkurrerer kommuner med
hverandre om å legge til rette for industri og utbygging, og mange
steder blir det satt av store arealer for utbygging, selv om det
kan være kort avstand til allerede regulerte områder i nabokommunen.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram tiltak som sikrer bedre samordning av kommunenes åpning av næringsareal
i natur eller på annen måte sikrer at det ikke åpnes unødig mye
næringsareal og ødelegges unødig mye natur fordi kommuner konkurrerer
ukoordinert om å tilby nytt næringsareal.»
«Stortinget ber regjeringen i alle
eksisterende og nye nasjonale veiplaner legge fram samlede og lett
tilgjengelige oversikter over direkte og indirekte påvirket naturareal,
type natur og status for vedkommende naturtype.»
Disse medlemmer viser
til at det meste av arealene i Norge er kulturlandskap preget av
mange tusen års bruk for menneskers overlevelse. Dyre- og planteliv har
utviklet seg sammen med mennesket gjennom flere tusen år, og mange
arter er avhengige av disse brukstradisjonene. Sanglerke trives
for eksempel kun i åpne beitelandskap og ikke i skogkledte landskap.
Et annet eksempel på slikt landskap og natur er kystlynghei. Med
industrialiseringen av landbruket har arealbruken endret seg og
med den livet i landskapet, og mange arter er truet av at den gamle
driftsformen er borte. Ny kunnskap om dette samspillet mellom mennesker
og natur gjør det nødvendig å ta mer hensyn til naturen i naturbaserte
næringer, derfor fremmer disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
tiltak for å sikre at naturbaserte næringer som havbruk, skogbruk og
jordbruk drives i tråd med naturavtalens mål om at all natur skal
forvaltes bærekraftig, og orientere Stortinget om arbeidet senest
i den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
forslag om stans av nye hyttefelt, Dokument 8:121 S (2023–2024), som
kommer til behandling i Stortinget, og forslag der om å innføre
forbud mot regulering av nye store areal til fritidsbebyggelse.