Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

7. Regjeringens ansvar og oppfølging av 25. juni-rapporten

Komiteen viser til at regjeringen er formelt ansvarlig for alt som fattes av beslutninger som tilligger den utøvende makt. Det følger av langvarig norsk politisk tradisjon at Stortinget kan fatte kritikkvedtak dersom regjeringen eller statsråder etter Stortingets syn har opptrådt utilfredsstillende. I ytterste konsekvens kan regjeringen eller enkeltstatsråder avsettes gjennom mistillitsforslag. Ved mulige brudd på konstitusjonelle plikter aktualiseres også riksrett.

Komiteen mener at det ikke er avdekket større feilvurderinger, kritikkverdige avgjørelser eller annen svak håndtering fra regjeringsapparatet som kan kobles til 25. juni-komplekset og aktualisere kritikkvedtak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det ikke var en del av utvalgets mandat å evaluere politiets eller andre myndigheters oppfølging av fornærmede i saken eller andre personer som er berørt av angrepet. Flertallet viser likevel til at det i tiden etter angrepet og avlysningen av støttemarkeringen ble ytret sterkt kritikk, særlig fra det skeive miljøet, til statsråd Mehl om manglende oppfølging både av de berørte og det skeive miljøet generelt. Flertallet viser til at det første møtet mellom de skeive organisasjonene og justis- og beredskapsministeren var 31. mai 2023. Organisasjonene forteller at de opplevde et møte uten agenda, og var i etterkant kritiske. I høringen uttalte blant annet leder av Oslo Pride, Dan Bjørke, at

«vi synes det er bemerkelsesverdig at en justisminister ikke snakker med den trusselutsatte gruppen etter et terrorangrep».

Flertallet viser til at det ikke bare var skuddene som påførte de skeive miljøene i Norge tap av trygghet og aksept etter angrepet. Utvalget peker på at det mange opplevde som minst like rammende, var myndighetenes manglende evne og/eller vilje til å beskytte dem under pride-paraden og under solidaritetsmarkeringen. Anbefalingene om avlysning medførte at tusenvis av mennesker mistet muligheten til å samles i det offentlige rom, og storsamfunnet mistet muligheten til å vise sin støtte.

I en slik situasjon mener flertallet det ikke er tilfredsstillende at det tok statsråd Mehl nærmere ett år før det ble arrangert et møte med de skeive organisasjonene, og at det skeive miljøet ikke ble fulgt tettere opp i etterkant av angrepet.

Komiteen viser til svarbrev av 15. august 2023 side 14, hvor følgende fremgår:

«I året som har gått har det vært flere møter mellom JD og representanter fra LHBT+-organisasjoner og Pride-arrangører. Personlig har jeg deltatt på tre møter. Det første fant sted hos Kultur- og likestillingsdepartementet 4. oktober 2022 sammen med kultur- og likestillingsministeren og helse- og omsorgsministeren.»

Statsråd Mehl har imidlertid erkjent at dette ikke var nok, og uttalte følgende på høringen den 2. oktober 2023:

«Det opplevdes leit, for det har aldri vært min intensjon å ikke ha god dialog med de skeive miljøene eller andre som er berørt av dette. Så jeg er veldig glad for at vi har kommet til det jeg i hvert fall selv opplever som et bedre spor etterpå, og jeg setter også pris på de tilbakemeldingene jeg har fått om det fra de miljøene. Jeg kjente meg nok ikke helt igjen i den kritikken da den kom, men like fullt er jeg lei for og tar ansvar for at det var sånn det opplevdes.»

Komiteen er enig i vurderingen av at dette ikke var nok.

Komiteen viser til at Oslo Pride i høringen uttaler at kommunikasjonen mellom det skeive miljøet og justismyndighetene bedret seg etter rapportfremleggelsen. Komiteen vil understreke viktigheten av at det jobbes systematisk med å bygge tillit mellom det skeive miljøet og myndighetene.

Komiteen viser videre til at regjeringen har et betydelig ansvar når det gjelder gjennomføring av tiltak i oppfølgingen av 25. juni-rapporten.

Komiteen sendte 20. mars 2024 brev til justis- og beredskapsministeren med spørsmål om status for departementets arbeid med oppfølgingen av 25. juni-rapporten. Justis- og beredskapsministeren har i sitt svar til komiteen datert 19. april 2024 meldt at en rekke tiltak er iverksatt, planlagt eller fullført, jf. svarbrevet som følger som vedlegg 12 til denne innstillingen.

I brevet svarer statsråden at arbeidet har høy oppmerksomhet fra departementets og underliggende etaters side, både gjennom etatsstyringen og annen oppfølging. Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt jevnlige statusoppdateringer på oppfølgingsplanen fra POD og PST.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svar viser til styrking av PSTs budsjett for å håndtere økt aktivitetsnivå, at det arbeides med en nasjonal retningslinje for utlevering av opplysninger mellom etatene, og at det skal utarbeides en nasjonal retningslinje for politiet og PSTs arbeid med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Komiteen merker seg også at ansvarsdelingen mellom PST og politiet skal klargjøres, og at det arbeides med å sikre informasjonsdeling og god samhandling mellom PST og E-tjenesten samt mellom politiet og andre etater og politiet og PST.

Komiteen merker seg at statsråden vil orientere Stortinget på egnet vis om den videre oppfølgingen av 25. juni-rapporten, og vil på bakgrunn bl.a. av innspill fra Støttegruppa 25. juni legge stor vekt på at utleveringen av opplysninger mellom etatene bedres og at dialogen med trusselutsatte grupper og arbeidet med trusselkommunikasjon styrkes.

Komiteen legger på bakgrunn av statsrådens svar til grunn at justis- og beredskapsministeren følger aktivt opp de forbedringspunkter som har fremkommet i evalueringen av angrepet mot Oslo Pride 25. juni 2022. Komiteen bemerker som spesielt positivt at statsråden melder at dialogen med trusselutsatte grupper, herunder spesielt pride-arrangører, er blitt tettere og mer aktiv.

Komiteen merker seg samtidig at svært mange av oppfølgingspunktene foreløpig bare er igangsatt og ennå ikke er blitt gjennomført eller implementert slik de må for å gi effekt. Komiteen forutsetter derfor at arbeidet vil ha høy prioritet fra justis- og beredskapsministerens side i fortsettelsen. For komiteen er det viktig å påpeke at erfaringene fra dette angrepet må brukes som ledd i utviklingen av løsninger og prosedyrer som styrker samfunnets generelle evne til å avdekke og forhindre angrep mot det norske samfunnet og spesielt utsatte grupper.

Komiteen oppfatter styrking av PST som positivt, men vil understreke at det er like viktig at PSTs måte å arbeide på må sikre at tjenesten blir bedre i stand til å avdekke farer og sikre god kommunikasjon både med resten av politiet og andre samarbeidsaktører.

Forrige kapittel
Neste kapittel