Familie- og kulturkomiteen hadde følgende uttalelse:

«Familie- og kulturkomiteen viser til justiskomiteens utkast til innstilling vedrørende Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028).

Familie- og kulturkomiteen har følgende merknader:

Komiteen er opptatt av at barn skal være trygge på alle arenaer de deltar på. Komiteen viser til at man i opptrappingsplanen skal videreutvikle samarbeidet med frivilligheten i arbeidet mot vold og overgrep. Komiteen mener dette er et svært viktig tiltak som må følges opp i et tett samarbeid med frivilligheten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, understreker viktigheten av at man vil gjenetablere forumet for samarbeid mellom myndigheter og frivillige organisasjoner i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Flertallet viser til at barn tilbringer mye av sin fritid på nett. Derfor er det viktig at barn beskyttes mot overgrep på nett. Flertallet understreker viktigheten av at man skal styrke samarbeidet mellom myndighetene og tilbydere av tjenester på internett for bedre bekjempelse av internettrelaterte overgrep, for å sikre barna på nett. Arbeidet med å videreutvikle innholdet på foreldrehverdag.no om digitalt foreldreskap og om hvordan foreldre kan forebygge risikoatferd og skadelig nettbruk blant barn og unge, vil være viktig i dette arbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst som også vil omhandle disse temaene.

Komiteen legger vekt på den svært viktige jobben barnevernet gjør blant annet for å hindre overgrep mot barn og unge. Komiteen mener at tiltaket om å styrke kompetansen i barnevernet om saker som gjelder alle former for vold og overgrep vil være viktig for å gi barnevernet kunnskap for å avdekke og forhindre vold og overgrep mot barn.

Komiteen legger vekt på at man over hele landet skal sørge for at tjenester for de som er utsatt for vold og overgrep, er tilgjengelig. Komiteen mener at tiltaket med å utrede etablering av ytterligere barnehustilbud der lang reisevei er en utfordring, er et viktig tiltak som bør prioriteres. Det er også viktig at regjeringen følger opp evalueringene av Statens barnehus, blant annet gjennom å opprettholde dagens barnehusmodell, og styrke arbeidet med å utvikle tilbudet som gis i barnehusene i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at kunnskapen om vold i nære relasjoner i offentlige etater, som for eksempel barnevern, politi og påtalemakt, må styrkes.

Dette flertallet har merket seg at tilbudet fra Stine Sofies Stiftelse om opphold ved Stine Sofie Senteret, er et svært verdifullt tilbud til barn og unge som har vært utsatt for vold, overgrep eller har vært vitne til vold i nære relasjoner, og også til deres søsken og omsorgspersoner. Med en utvidelse av senteret, vil Stine Sofies Stiftelse kunne utvikle et mer individuelt og tilrettelagt oppfølgingstilbud til de aller mest sårbare familiene. Mange av familiene har behov for beskyttelsestiltak i form av adressesperre eller besøksforbud, og lever i det daglige med en overhengende trussel fra gjerningspersonen(e). Stiftelsen ønsker i større grad å bidra til at disse familiene kan følges tettere opp, for å forebygge ytterligere skjevutvikling og arbeide målrettet med å forebygge de langvarige konsekvensene av vold og overgrep.

Dette flertallet viser til arbeidet som Nok. Norge gjør. Dette flertallet viser til at barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep trenger et bedre hjelpetilbud. Det bør aldri være mangel på midler som hindrer at det finnes tilbud til barn og unge som trenger det. Nærhet til slike tilbud kan for mange være avgjørende for om de får brukt tilbudet, og det er samtidig et reelt behov for at alle kommuner har en fast kontakt i spørsmål om vold og overgrep mot barn og unge. Nok. Norge har sammen med Redd Barna, Norges Idrettsforbund og Bergen kommune kurset Trygg på trening. Det er et gratis kurs for trenere og frivillige som skal gjøre klubber tryggere for barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er av den oppfatning at saker om overgrep mot barn og unge bør prioriteres av politi og påtalemyndighet, herunder hvor raskt mulige overgrep etterforskes og eventuelt påtales, slik at den forulempede ser at det nytter å melde fra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til satsingen mot vold og overgrep i samarbeid mellom Private Barnehagers Landsforbund og Stine Sofies Stiftelse. Disse medlemmer mener Barnas verneombud er en viktig og god satsing for de sårbare barna i alle landets barnehager. Barnas verneombud er en satsing som utgjør en forskjell for barna og deres oppvekst.

Disse medlemmer viser til at det i mange saker om vold og overgrep mot barn og unge også finnes saker om vold mot dyr. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Venstre fikk opprettet dyrepoliti da disse partiene satt i regjering, og at det er viktig at dyrepolitiet blir bygget videre ut. Med en fullverdig dyrepoliti vil også tilgrensende saker kunne avdekkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at idretten, frivilligheten og også norske kommuner i lengre tid har etterlyst en modernisert og digital løsning for politiattestsystemet. Regjeringen har fått spørsmål om dette både i skriftlige spørsmål og i spørretimen. Det har også vært fremmet forslag om tiltak for å gjennomføre forbedringer i politiattestordningen i flere saker familie- og kulturkomiteen har hatt til behandling de siste årene. I forbindelse med behandlingen av Prop. 79 L (2022–2023) Endringer i barnelova mv. (krav om barneomsorgsattest) fremsatte for eksempel Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen snarest legge frem forslag om endringer i barnelova slik at det kan kreves politiattest fra ansatte ved kommunale idrettsanlegg.’

‘Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en sak om endringer i barnelova slik at det blir mulig for frivillige lag og organisasjoner å få en bedre politiattestordning i tråd med det behov frivilligheten klart har signalisert.’

‘Stortinget ber regjeringen snarest legge frem forslag om endringer i barnelova slik at det kan kreves oppdatert politiattest også for dem som jobber med barn og unge i private virksomheter.’

Disse medlemmer har registrert at regjeringen ved en rekke anledninger har uttalt at den jobber med denne problemstillingen. Disse medlemmer mener at det er bekymringsfullt at det kan gå lang tid før organisasjoner/arbeidsplasser får vite om at deres ansatte eller frivillige har begått straffbare handlinger som kan utelukke dem fra stilling eller verv, og mener at det er på høy tid at de nødvendige endringer gjennomføres.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at i arbeidet mot vold og overgrep trengs det mange ulike tiltak. Noen av disse har Fremskrittspartiet vært på-driver for. For eksempel har Fremskrittspartiet gjentatte ganger foreslått innstramminger i hvem som får arbeide med eller ha frivillig verv hvor det er kontakt med barn og unge. Politiattest må kunne påkreves for alle som har kontakt med barn og unge, uavhengig av om det er i profesjonell eller frivillig sammenheng. Rutinene for slikt må også fungere på en slik måte at det ikke er smutthull.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det fortsatt gjennomføres kjønnslemlestelse på barn og unge. Noen familier sender sine døtre til utlandet for at overgrepet skal gjennomføres. All kjønnslemlestelse er grove overgrep som må stanses. De ansvarlige og de som bistår/tilrettelegger/gjennomfører slikt må straffes. Det bør videre gjennomgås om meldeplikt ved mistanke om kjønnslemlestelse fungerer tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil også peke på negativ sosial kontroll som et voksende samfunnsproblem. Barn og unge som utsettes for det, får ofte sine rettigheter krenket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er mange partnerdrap. Siden 2000 har 186 kvinner og 23 menn blitt drept av sin partner eller ekspartner. Slike tragiske dødsfall kommer sjelden ut av det blå. Mange av de samme faresignalene preger nesten samtlige saker. Nesten alle slike drap er kjennetegnet av vold i forkant. Mange av ofrene hadde eller ba om voldsalarm eller besøksforbud før drapet skjedde. Politiet har i over ti år vært pålagt å vurdere risiko i alle partnervoldssaker, men det har ikke blitt systematisk fulgt opp. Disse medlemmer ser frem til at det skal bli mer bruk av omvendt voldsalarm – i slike saker er det rett og rimelig at det er overgriper som må leve med ulemper. Det bør også vurderes strengere konsekvenser for brudd på besøksforbud, og økte strafferammer for vold og trusler.»