I proposisjonen presenteres regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028.

Opptrappingsplanen omhandler vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som rammer både voksne og barn. Planen inkluderer negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Planen omhandler også internettrelaterte overgrep mot barn, og inneholder i tillegg et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn.

Opptrappingsplanen er delt inn i fem hovedinnsatsområder: helhetlig og samordnet innsats, forebygging, bistand og beskyttelse, straffeforfølgning samt vold og overgrep i samiske samfunn.

I kapittel 1 i proposisjonen redegjøres det for bakgrunnen for og målet med opptrappingsplanen samt arbeidet med og rammene for planen. Det gis en oversikt over regjeringens satsing i budsjettet for 2024. Kapittelet beskriver videre risikofaktorer, omfang og konsekvenser av vold og overgrep. I tillegg gis det en oversikt over internasjonale forpliktelser og offentlige utredninger, undersøkelser og evalueringer som danner bakgrunn for opptrappingsplanen. Det vises også til en rekke andre arbeider fra regjeringen som opptrappingsplanen skal ses i sammenheng med.

I kapittel 2 beskrives dagens situasjon, utfordringer og tiltak knyttet til samordning og overvåking av innsatsen mot vold og overgrep, herunder samordning på statlig, regionalt og kommunalt nivå, og involvering av frivilligheten i arbeidet. Internasjonalt samarbeid berøres også. Kapittelet omhandler videre innsats knyttet til forskning og statistikk, og til behovet for en helhetlig kriseberedskap når det gjelder arbeidet mot vold og overgrep. Det vises til proposisjonen for de tiltakene regjeringen foreslår i dette kapittelet.

I kapittel 3 beskrives dagens situasjon, utfordringer og tiltak i det forebyggende arbeidet. Tiltakene består av satsinger rettet mot tidlig og samordnet innsats, kompetanse i tjenestene og tilbud til voldsutøvere. Forebygging av vold og overgrep i frivillige organisasjoner og andre fritidsarenaer omtales også. Behovet for offentlig privat samarbeid, særlig i saker om internettrelaterte overgrep, løftes også. Det vises til proposisjonen for de tiltakene regjeringen foreslår i dette kapittelet.

I kapittel 4 tar departementet for seg dagens situasjon, utfordringer og regjeringens tiltak når det gjelder bistand til og beskyttelse av volds- og overgrepsutsatte. Tiltakene består av satsinger rettet mot bestemte tjenester, tiltak for å styrke samhandling mellom tjenestene, samt informasjonstiltak rettet mot befolkningen. Også utenrikstjenestens konsulære bistand til borgere i utlandet omfattes. Risikovurderingsverktøy og politiets beskyttelsestiltak omtales avslutningsvis i kapittelet. Det vises til proposisjonen for de tiltakene regjeringen foreslår i dette kapittelet.

Kapittel 5 inneholder en beskrivelse av dagens situasjon, utfordringer og regjeringens tiltak knyttet til politiets arbeid med vold og overgrep, herunder anmeldelser og etterforskning av sakene. Omtale av tilrettelagte avhør, vergemål og avhør av mindreårige mistenkte ved Statens barnehus inngår i kapittelet. RISK-modellen skal spres til alle politistrikt. Styrket rettssikkerhet for de aller minste barna og for personer med psykisk utviklingshemming løftes særskilt. Også seksuallovbrudd begått på digitale plattformer omtales. Hvordan konfliktråd brukes i saker om vold i nære relasjoner belyses, og det vises til arbeid knyttet til den nye voldserstatningsloven. Det vises til proposisjonen for de tiltakene regjeringen foreslår i dette kapittelet.

Kapittel 6 inneholder en beskrivelse av dagens situasjon, utfordringer og regjeringens tiltak knyttet til vold og overgrep i samiske samfunn. Kapittelet beskriver omfanget av vold og overgrep i samiske samfunn, og peker på mulige årsaker til at samer i større grad enn ikke-samer er volds- og overgrepsutsatt, og i mindre grad har tillit til politi og hjelpeapparat. Kapittelet løfter fram tiltak knyttet til forebygging, bistand og beskyttelse og straffeforfølgning, herunder opprettelsen av et samisk barnehus i Finnmark. Det vises til proposisjonen for de tiltakene regjeringen foreslår i dette kapittelet.

Kapittel 7 omhandler de budsjettmessige konsekvensene av opptrappingsplanen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 en bevilgning på til sammen 127,2 mill. kroner til opptrappingsplanen. Også den foreslåtte bevilgningen på 250 mill. kroner til nye og styrkede tiltak relatert til Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet i 2024, vil være relevant for innsatsen med å forebygge vold og overgrep og for å hjelpe voldsutsatte. Den foreslåtte bevilgningen til SAMINOR 3 på 30 mill. kroner vil bidra til økt kunnskap om vold og overgrep i den samiske befolkningen. Den foreslåtte bevilgningen i 2024 på 80 mill. kroner til regjeringens etterforskningsløft vil ha betydning for politiets arbeid med vold og overgrep. Innsatsen mot vold og overgrep skal trappes opp ytterligere i planperioden. Regjeringen vil rapportere årlig på status for tiltakene i opptrappingsplanen, og vil også sørge for at planen blir følgeevaluert.