Generelt om opptrappingsplanen
Komiteen viser til
at retten til å leve et liv uten vold er en grunnleggende menneskerettighet,
og at regjeringens fremste mål er å skape et trygt samfunn for alle,
uten vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Komiteen merker
seg at opptrappingsplanen skal bidra til å virkeliggjøre regjeringens
målsetting. Komiteen merker seg også
at planen skal legge til rette for mer målrettet forebygging, bedre
hjelp til og beskyttelse av utsatte, og mer effektiv straffeforfølgning
og oppfølging av voldsutøvere.
Komiteen viser til
at dette skal oppnås gjennom en mer helhetlig og samordnet politikk
på området. Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner
er alvorlig kriminalitet som rammes av flere ulike bestemmelser
i straffeloven, og er blant lovbruddene som skal gis prioritet i
straffesaksbehandlingen. Norge er også forpliktet gjennom internasjonale
menneskerettighetskonvensjoner til å forebygge og bekjempe slik
kriminalitet. Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner
er i tillegg et stort samfunns- og folkehelseproblem. Volden skaper
utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd, og begrenser
den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for en aktiv samfunnsdeltakelse.
I ytterste konsekvens fører volden til tap av liv.
Komiteen viser til
at de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner er
beregnet til 92,7 mrd. kroner i 2021. Kostnadene bæres av voldsutsatte, voldsutøvere,
pårørende, arbeidsgivere, frivillig sektor og storsamfunnet. Gjennom
i større grad å satse på forebyggende tiltak vil regjeringen redusere
de menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene ved vold i nære
relasjoner.
Komiteen viser til
at barn er avhengige av trygge omsorgspersoner og er på flere måter
mer sårbare enn voksne. Derfor har barn, ifølge FNs konvensjon om
barnets rettigheter, rett til beskyttelse og omsorg. Når det er foreldrene
som utsetter barnet for vold eller overgrep, er sannsynligheten
for avdekking og dermed hjelp betydelig mindre. Barn som utsettes
for vold og overgrep, har økt risiko for å bli utsatt for vold også
senere i livet. Det er et mål at barn og unge lærer tidlig hva som
er lov og ikke, når det gjelder grenser rundt egen kropp og seksualitet.
Her har foreldre, barnehagene og skolene en viktig oppgave. Alle
barn skal gjøres kompetente til å kunne si ifra, og til å kunne
be om hjelp, dersom de utsettes for vold og overgrep.
Komiteen merker
seg at regjeringen vil arbeide for en trygg barndom for alle barn
og unge, og at det særlig er behov for å styrke innsatsen når det
gjelder vold mot de minste barna. Regjeringen vil også rette innsatsen
mot overgrepene barn utsettes for på internett. Videre vil regjeringen
gjennom denne opptrappingsplanen ha en særlig innsats rettet mot
barn og unge som utøver, eller står i fare for å utøve, problematisk
eller skadelig seksuell atferd.
Komiteen viser til
at arbeidet for et mer likestilt samfunn er en viktig del av det
voldsforebyggende arbeidet. Vold i nære relasjoner er både en årsak
til og en konsekvens av manglende likestilling. Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin omfangsstudie fra 2023
om vold og overgrep i den norske befolkningen viser at alvorlig
og gjentatt vold i nære relasjoner i størst grad rammer kvinner,
og at denne volden er økende. Komiteen merker
seg at rapporten videre viser at kvinner og menn utsettes for ulike
former for vold. Menn utsettes oftere for alvorlig fysisk vold i det
offentlige rom, mens kvinner i større grad enn menn utsettes for
vold som regnes som særlig alvorlig: den gjentatte volden, vold
i nære relasjoner og seksuelle overgrep som voldtekt og digitale
seksuelle krenkelser. Det er en overvekt av menn blant dem som utøver
vold eller overgrep, men det er viktig å understreke at flertallet
av menn ikke begår slike handlinger. Både FNs kvinnekommisjon og
Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan GREVIO anbefaler at kjønnsdimensjonen tydeliggjøres
i større grad i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Også NKVTS
påpeker viktigheten av en slik tilnærming i sin omfangsundersøkelse
og anbefaler at innsatser og tiltak som kan endre oppfattelser av
normer rundt kjønn og kjønnsrelasjoner, styrkes. Et kjønnsperspektiv
på volden omhandler også menns utsatthet. I tillegg til å være utsatte
for vold i det offentlige rom, rammes også menn av vold i nære relasjoner
og seksuelle overgrep. Det er imidlertid også viktig å ta høyde
for andre sosiale dimensjoner enn kjønnsdimensjonen. Volden kan
variere i art og omfang mellom ulike sosiale dimensjoner i tillegg
til kjønn, som for eksempel klasse, alder, etnisitet, funksjonsevne,
kjønnsidentitet og seksuell orientering.
Komiteen merker
seg at opptrappingsplanen omfatter flere former for vold som tidligere
har vært behandlet i flere egne handlingsplaner og strategier. De ulike
formene for vold og overgrep ses i denne planen i sammenheng, og
det gis en samlet framstilling av utfordringer på feltet. Dette
skal bidra til mer helhetlig forebygging og bekjempelse av vold
og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Komiteen viser til
at opptrappingsplanen gir en oversikt over dagens situasjon og iverksatte
tiltak, og angir strategier og regjeringens tiltak for å møte utfordringene
og videreutvikle arbeidet. Komiteen viser
til at for å sikre kontinuitet i arbeidet mot vold og overgrep vil
opptrappingsplanen også ta videre tiltak fra Regjeringens handlingsplan
for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) Frihet
fra vold og den nasjonale strategien for samordnet innsats Forebygging
og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn (2021–2025). Komiteen merker seg at opptrappingsplanen
vil styrke arbeidet som pågår gjennom handlingsplanen Frihet fra
negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024).
Komiteen merker
seg at opptrappingsplanen omhandler vold og overgrep mot barn og
vold i nære relasjoner som rammer både voksne og barn. Planen inkluderer
negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Planen omhandler også internettrelaterte overgrep mot barn, og inneholder
i tillegg et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn.
Der ikke annet er oppgitt, vil bruken av begrepet «vold og overgrep»
omfatte alle former for vold og overgrep mot barn og vold i nære
relasjoner som inngår i denne planen.
Komiteen merker
seg at planen er utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet
i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og
familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal-
og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet
samt de respektive fagdirektoratene.
Komiteen viser til
at det i arbeidet med opptrappingsplanen er innhentet en rekke innspill.
Det har vært avholdt flere innspillsmøter, herunder med et utvalg
statsforvaltere og kommuner, med frivillig sektor og relevante arbeidslivsorganisasjoner,
samt barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er avholdt et eget innspillsmøte
på Sametinget om vold og overgrep i samiske samfunn, og gjennom
Stine Sofies Stiftelse har barn som har opplevd vold eller overgrep,
gitt innspill. Også relevante forskningsinstitusjoner, Likestillings-
og diskrimineringsombudet (LDO), Norges institusjon for menneskerettigheter
(NIM) og Barneombudet har deltatt på innspillsmøter til planen.
Regjeringen har samarbeidet med Sametinget om utarbeidelsen av opptrappingsplanens
kapittel 6 om vold og overgrep i samiske samfunn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at retten til å leve et liv uten vold er en grunnleggende rettighet
og vårt fremste mål er å skape et trygt samfunn for alle, uten vold
og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner
og vold mot barn er alvorlig kriminalitet som har store konsekvenser
for den som utsettes direkte og for den som lever i en tilværelse med
vold. Dette er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Barn
og voksne skal ikke leve i utrygghet i sine egne hjem i frykt for
personer de i utgangspunktet anser som sine nærmeste. Det kan ikke
godtas at for noen er borte best, fordi volden gjør hjemmet til
et farlig sted. Alle skal ha friheten og muligheten til å leve trygge
liv. Det er kun den som utøver vold som er ansvarlig for sine handlinger.
Offentlige myndigheter har en forpliktelse til å beskytte enkeltmennesket
og forebygge og bekjempe kriminalitet. Det fremgår både av norsk
lovgivning og internasjonale konvensjoner.
Flertallet viser
til at vold i nære relasjoner og vold mot barn ikke bare er fysisk
vold, men også psykiske, seksuelle og økonomiske overgrep mot en
person voldsutøveren har en nær relasjon til. Det kan være vold fra
nåværende eller tidligere partner, samboer eller ektefelle. Det
kan også være vold mot andre i nær relasjon, både barn, unge, voksne
og eldre. Vold mot familiens kjæledyr kan også være en del av voldsbildet.
Ofte har volden en digital dimensjon. I ytterste konsekvens tar vold
i nære relasjoner liv. Det kan være vanskelig å bryte ut av et voldelig
forhold. I mange tilfeller holdes volden skjult gjennom frykt, skam,
isolasjon, manipulering og fornektelse. Den voldsutsatte vil ofte
forsøke å skjule sin situasjon. Barn er lojale mot sine foreldre,
og voldsutøver benekter ofte at volden finner sted.
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke
at retten til å leve et liv uten vold er en grunnleggende menneskerettighet. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen,
der regjeringens mål er å skape et trygt samfunn for alle, uten
vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til at vold og
overgrep er grov kriminalitet som rammer den enkelte hardt og representerer
et stort folkehelseproblem. Vold og overgrep utført av en nærstående
er særlig alvorlig siden det frarøver den enkelte sin grunnleggende
trygghet – i sitt eget hjem og familie. Disse
medlemmer har merket seg omfangsstudien om vold og overgrep
i nære relasjoner som ble lagt fram i 2023, og som viste at det
har vært en økning i alvorlig fysisk vold, partnervold og voldtekt
fra forrige omfangsundersøkelse i 2014.
Disse medlemmer vil
understreke at den største kostnaden av vold i nære relasjoner bæres
av den enkelte som er utsatt for vold, og deres pårørende. Når beregninger
viser at samfunnskostnadene ved vold i nære relasjoner var om lag
92,7 mrd. kroner i 2021, understreker dette at vold i nære relasjoner
også koster samfunnet dyrt.
Disse medlemmer viser
til at med over 100 tiltak i opptrappingsplanen har regjeringen
en sterk ambisjon om å ta arbeidet mot vold og overgrep i nære relasjoner
et stort steg videre. Disse medlemmer viser til
at det fremste målet er å forhindre at vold i nære relasjoner skjer.
Derfor er bedre forebygging og et godt støtteapparat viktig for
å redusere og forhindre vold og overgrep, og på den måten kunne
redde liv.
Disse medlemmer vil
understreke at den som utsettes for vold og overgrep, ikke skal
måtte bære byrden alene, og at tiltakene i opptrappingsplanen skal
sørge for at det offentlige blir bedre på å fange opp utsatte og
sørge for at enhver som trenger det, skal få nødvendig bistand og
beskyttelse. Gjennom en mer helhetlig og samordnet politikk på området
er målet at opptrappingsplanen skal være et målrettet instrument
for å forebygge og beskytte bedre, avdekke flere saker og ivareta
utsatte på en mer omsorgsfull måte. Disse
medlemmer viser til at opptrappingsplanen er et viktig element
i regjeringens helhetlige arbeid for å øke tryggheten i samfunnet.
Disse medlemmer viser
til at det i inneværende års statsbudsjett allerede er bevilget
en økning på totalt 105 mill. kroner til oppfølging av opptrappingsplanen
i 2024, og at regjeringen i proposisjonen varsler at den vil trappe
opp den økonomiske innsatsen og innfasingen av tiltakene i planperioden
i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til høringsinnspillet fra Krisesentersekretariatet
om en bekymringsfull økning av vold som utøves av unge mot unge,
og merker seg at denne problematikken er utelatt fra opptrappingsplanen.
Disse medlemmer viser
til at det foregår mye godt arbeid i de ulike sektorene og på de
ulike nivåene i forvaltningen, men det er fortsatt en vei å gå før
alle kan leve frie liv, uten vold og overgrep. Innspill og undersøkelser
tyder på at tiltakene er for dårlig koordinerte, at samhandlingen
ikke fungerer godt nok og at det er usikkerhet rundt taushetsplikt,
avvergingsplikt, opplysningsrett og meldeplikt.
Disse medlemmer merker
seg at flere av høringsinstansene pekte på at opptrappingsplanen
var lite forpliktende og uten konkrete og målbare mål. Norske kvinners
sanitetsforening viser i sin høringsuttalelse til at flere av tiltakene
knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner har tatt uforholdsmessig
lang tid, f.eks. revidering av krisesenterlova, lovendringen knyttet
til bruk av omvendt voldsalarm, etableringen av en permanent partnerdrapskommisjon,
lovutvalget om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap,
kjønnslemlestelse og psykisk vold. De fleste høringsinnspillene
peker også på at det må bli en lovpålagt plikt for kommunene til
å vedta handlingsplaner mot vold og overgrep.
Disse medlemmer viser
også til Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot
vold i nære relasjoner, Dokument 3:8 (2021–2022), som peker på at
lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikten,
avvergingsplikten og om avdekking av vold i nære relasjoner, og
sier at svakheter i det offentlige hjelpetilbudet kan innebære at voldsutsatte
ikke får den hjelpen de trenger. Videre vises det til at det er
varierende oppfølging av krisesenterlova i kommunene. Rapporten
sier også at politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner,
men at det er utfordringer med etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. Risikostyringsverktøy
brukes, men det er mangler på kompetanse og kapasitet i distriktene.
Det er også mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og
kjønnslemlestelse. Det er i tillegg vedvarende svakheter i myndighetenes
samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner. Rapporten viser
til at selv om regjeringer siden 2008 har oppfordret kommunene til
å utarbeide handlingsplaner mot vold og overgrep, er det enda en
tredjedel av kommunene som ikke har vedtatt en slik plan. Revisjonen
peker videre på at kommuner uten en handlingsplan i mindre grad
har rutiner/prosedyrer for å avdekke/varsle om vold og for å samordne
tjenestene. Disse kommunene har også i mindre grad kompetansetiltak
for de ansatte, ifølge Riksrevisjonen. Handlingsplaner er sentrale
verktøy for å sikre et helhetlig og sammenhengende tilbud i kommunene.
Formålet med handlingsplanene er å systematisere og koordinere kommunens
arbeid, og sikre at berørte får et koordinert og helhetlig tilbud.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg la frem handlingsplanen Frihet fra vold
12. august 2021. Planen inneholdt 82 tiltak hvor ansvaret var fordelt
på flere departementer. Planen ble stoppet av regjeringen Støre,
og selv om noen av tiltakene ble jobbet videre med, tok det over
to år før ny opptrappingsplan ble fremlagt for Stortinget.
Disse medlemmer viser
videre til at det i løpet av de to siste årene er fremmet en rekke
forslag i Stortinget som har fått flertall, som skal bidra til å
nå målsettingen om et liv uten vold. I Innst. 311 S (2021–2022),
behandlet i Stortinget 12. mai 2022, var det flertall for å be regjeringen
gjennomføre et regelverksarbeid om varsling fra kriminalomsorgen
der hensyn til fornærmede og etterlatte vektlegges sterkere enn
det som ligger i dagens regler. Det var også flertall for å innføre
en ordning med elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) ved
brudd på besøksforbud. Denne saken ble lagt frem for Stortinget
og vedtatt i desember 2023, over to år etter at den var ferdig utredet.
Disse medlemmer viser
til at det ikke ble flertall for forslaget om endring av vilkårene
for bruk av evigvarende kontaktforbud slik at terskelen senkes og hensynet
til ofre i større grad vektlegges.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at det i dag ikke finnes en
meldeplikt for UDI til kommunene når barn kommer til landet gjennom
familiegjenforening. Disse medlemmer merker
seg at det finnes eksempler på barn som har svært utsatt for omsorgssvikt
i Norge, hvor hjelpeapparatet og kommunen ikke har vært kjent med
at barnet er i landet og under deres omsorg. Disse
medlemmer mener dette viser at det trengs en varslingsordning
fra UDI til kommunene. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen har vurdert å innføre en slik ordning i nærmere
to år.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:1363
(2023–2024).
Disse medlemmer mener
et evigvarende kontaktforbud i de mest alvorlige sakene tilknyttet
vold i nære relasjoner vil gi mer trygghet og ro blant ofrene, som
i større grad kan fortsette livene sine uten frykt for nye overgrep.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud,
slik at terskelen senkes og hensynet til ofre i større grad vektlegges.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at Norge har en menneskerettslig plikt
til å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn og vold i
nære relasjoner, og å gi tilstrekkelig støtte og vern til voldsutsatte.
Disse pliktene følger blant annet av Den europeiske menneskerettskonvensjon
(EMK), FNs kvinnekonvensjon, FNs barnekonvensjon, Istanbulkonvensjonen
og Lanzarotekonvensjonen.
Dette medlem vil
innledningsvis påpeke at flere høringsinstanser, deriblant NIM,
gir uttrykk for at et gjennomgående trekk ved opptrappingsplanen
er at den inneholder få konkretiserte og forpliktende tiltak, og
at få av tiltakene som listes opp i planen, har konkrete tidsrammer.
Dette medlem ønsker
å uttrykke sterk bekymring over dette. Dette
medlem viser i den forbindelse til at menneskerettighetene
på dette feltet etablerer nokså detaljerte forpliktelser for myndighetene,
blant annet gjennom EMK og Istanbulkonvensjonen, som forutsetter
at tiltak skal være helhetlige, samordnede, kunnskapsbaserte og
tilstrekkelig finansiert.
Dette medlem viser
videre til at NIM i sitt høringssvar gir uttrykk for at de savner
mer konkrete, forpliktende mål- og etterprøvbare tiltak, for å sikre
at tiltakene er effektive og innebærer den opptrappingen mot vold
og overgrep som er nødvendig for å realisere myndighetenes menneskerettslige
plikt til å sikre et helhetlig vern mot vold, en bekymring dette medlem deler. Dette
medlem viser til at NIM peker på at en årlig stortingsmelding
kan være et mulig tiltak for å sikre ivaretakelsen av forpliktelsene
etter blant annet Istanbulkonvensjonen.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen levere
årlige stortingsmeldinger om myndighetenes arbeid med å sikre et
helhetlig vern mot vold.»