Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Camilla Maria Brekke, fra Høyre, Ingunn Foss og Irene Heng Lauvsnes, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Helge André Njåstad og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i proposisjonen ber om Stortingets samtykke til godkjenning av forordning (EU) 2021/1148 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk (BMVI) som en del av Fondet for helhetlig grenseforvaltning.

Komiteen merker seg at formålet med ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk er å bidra til å sikre en helhetlig forvaltning på europeisk nivå av den felles yttergrensen, og enhetlig gjennomføring av det felles visumregelverket. Videre er det også et formål at det skal bidra til å styrke samfunnssikkerheten i Schengen-området og opprettholde retten til fri bevegelse på territoriet.

Komiteen merker seg at det gjennom BMVI skal gis økonomisk støtte til tiltak i medlemsstatene som blant annet legger til rette for lovlig kryssing av den felles yttergrensen, forebygging og forhindring av ulovlig migrasjon og grensekryssende kriminalitet, og styrking av håndteringen av migrasjonsstrømmer.

Komiteen viser til at ordningen forutsetter at Norge som Schengen-medlem forskuddsvis tildeler midler til prosjekter som er støtteberettiget fra fondet over statsbudsjettet, og at vi kan forvente etterskuddsvis refusjoner fra EU. Komiteen merker seg at investeringsprosjekter som hovedregel er berettiget til en refusjon på 75 pst. av de totale prosjektutgiftene, mens driftsprosjekter og enkelte særskilte tildelinger kan motta refusjoner på inntil 100 pst. av de totale prosjektutgiftene.

Komiteen merker seg videre at Norge har gjennomført en lang rekke forbedringsprosjekter som har vært støtteberettiget gjennom ordningene fra 2007 til 2020, samt at Norge og de øvrige medlemsstatene også har mottatt midler gjennom ordningene til gjennomføring av de felles IT-systemene for blant annet grensekontroll.

Komiteen viser også til at det er inngått avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler for ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk, og merker seg at avtalen inneholder nødvendige regler for å gjennomføre forordningen og for Norges deltagelse i BMVI, blant annet om EU-kommisjonen og Revisjonsretten sin kontrollmyndighet. Komiteen merker seg at kontrollen gjennomføres i samarbeid med norske myndigheter, på samme måte som for den tidligere grense- og visumordningen, og som for Yttergrensefondet som gjaldt før det igjen.

Komiteen merker seg at avtalen med tilleggsregler fastsetter det norske bidraget til årlige faste summer på 30,4 mill. euro i perioden 2023 til 2025, og at det for årene 2026 og 2027 skal tas utgangspunkt i BNP-tallene som er kjent pr. 31. mars 2026 for alle deltagende stater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener det er riktig med en styrking av grensekontroll i Schengenområdet. Det er viktig at det utvikles systemer som er både effektive og trygge. Norge vil med denne avtalen bidra med betydelige midler, men Norge vil også kunne søke på disse midlene til prosjekter som styrker grenseforvaltningen. Denne saken viser at EU tar grenseforvaltning og visumpolitikk på alvor, og Norge har en stor fordel av å være med på dette samarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at siktemålet med ordningen for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk er å styrke samfunnssikkerheten i Schengen-området og opprettholde retten til fri bevegelse på territoriet. Disse medlemmer viser videre til at dette skal skje gjennom å bidra med finansiering av tiltak som fremmer en helhetlig og likeartet forvaltning av den felles yttergrensen og det felles visumregelverket.

Disse medlemmer mener at BMVI vil bidra til at gjennomføringen og etterlevelsen av fellesskapsregelverket om grenser og visum styrkes i alle medlemsstatene. Disse medlemmer viser til at kriteriene for fordeling av midler er tilpasset slik at statene med de største utfordringene vil motta de største midlene. Disse medlemmer merker seg videre at Norge vil være en netto bidragsyter til ordningen, på samme måte som en har vært ved de tidligere finansieringsordningene.

Disse medlemmer mener at når også andre medlemsstater styrker sin ivaretakelse av den felles yttergrensen, innebærer det samtidig en klar fordel for Norge, blant annet ved reduksjon i omfanget av ulovlig migrasjon til Schengen-området og dermed i omfanget av sekundærmigrasjon innenfor Schengen-området. Disse medlemmer mener det er sannsynlig at dette bidrar til økt sikkerhet ved at kontrollen av personer som krysser yttergrensen blir forbedret, og at omfanget av alvorlig grenseoverskridende kriminalitet kan bli redusert.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Schengen-samarbeidet er under stadig utvikling. Dette flertallet deler forståelse for at dagens ordning må driftes og forvaltes innenfor økonomiske ordninger som kommer frem av forordningen som er til behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener på generelt grunnlag at det er fornuftig med en større evaluering av Schengen-avtalens konsekvenser.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en offentlig evaluering av Schengen-avtalens konsekvenser.»