Merknader fra komiteen
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
46 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Linda Hofstad Helleland,
Nikolai Astrup, Anne Kristine Linnestad, Margret Hagerup, Sveinung
Stensland og Svein Harberg om Norges neste steg for kunstig intelligens.
Representantene legger frem 20 forslag på området.
Komiteen viser til
svarbrev fra statsråd Karianne O. Tung av 12. januar 2024. Komiteen har mottatt skriftlige innspill
i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at utviklingen innen kunstig intelligens (KI) åpner opp
store muligheter for innovasjon og utvikling av bedre produkter
og tjenester i både næringsliv og offentlig sektor. Norske bedrifter som
tar i bruk KI, vil kunne få konkurransefortrinn, og offentlig sektor
vil kunne benytte teknologien til å redusere konsulentbruk og administrasjon.
Bruk av KI i offentlig sektor kan også gi muligheter til å flytte menneskelig
arbeidskraft til førstelinjen innen helse, omsorg, skole og forsvar
– områder vi vet vil ha et stort behov for arbeidskraft fremover.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, viser samtidig til at risikoen knyttet
til misbruk av teknologien er stor, og at dette kan utfordre grunnleggende
rettigheter og samfunnsverdier som rettssikkerhet, demokrati, helse, miljø
og sikkerhet. Ukontrollert bruk av KI-teknologien kan føre til diskriminering
og til brudd på personvernet og åndsverksloven. Ytrings- og pressefriheten
kan utfordres ved at KI enkelt kan produsere meningsbærende innhold.
Dette flertallet viser
til at innføring av KI også vil bety store omstillinger for arbeidslivet.
Nye jobber vil oppstå, andre vil endres og mange vil forsvinne.
Den enkeltes forutsetninger for å delta i og dra nytte av utviklingen
vil også variere mye. Dette flertallet understreker
at det blir viktig å sikre arbeidstakere reell innflytelse og nødvendig
kompetanseløft når ny teknologi innføres og prosesser endres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener representantforslaget fra Høyre løfter flere viktige problemstillinger
rundt KI. Det er bra at det er et stort engasjement på tvers av
partiene for å legge til rette for å utnytte de store mulighetene
KI representerer, samtidig som samfunnet beskyttes mot potensielle
trusler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrev fra
digitaliserings- og forvaltningsministeren av 12. januar 2024, hvor
det fremkommer at forslagene i saken allerede er godt ivaretatt
gjennom regjeringens pågående arbeid. Disse
medlemmer deler statsrådens vurderinger, og vil ikke støtte
forslagene som er fremmet i saken, siden dette er forslag som allerede
er ivaretatt eller blir vurdert i regjeringens arbeid med ny digitaliseringsstrategi.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
kunstig intelligens har vært et begrep i datateknikken siden 1950-tallet.
Kunstig intelligens ble i starten brukt til automatisering av repetitive
oppgaver, men de senere årene har det utviklet seg til å bistå i
mer komplekse og kreative oppgaver. Disse
medlemmer viser til at høsten 2022 ble kunstig intelligens
for alvor synliggjort for allmennheten gjennom den store språkmodellen ChatGPT,
som gjorde det enkelt å interagere med et KI-system. Gjennombruddet
skjedde innenfor generativ kunstig intelligens, som er maskinlæringssystemer
som trenes til å generere innhold som tekst, bilder, video og lyd.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Solberg-regjeringen la fram Norges
første strategi for kunstig intelligens i 2020. Utviklingen innenfor
kunstig intelligens har vært stor siden den gang, spesielt det siste
året, og det er behov for at politikkutviklingen følger samme tempo. Disse medlemmer mener at kunstig intelligens
gir samfunnet muligheter som man tidligere ikke har hatt, men også
utfordringer som det må utvikles fremtidsrettet og teknologioptimistisk
politikk for å møte. Disse medlemmer mener
at kunstig intelligens kan gi offentlig sektor og privat næringsliv
handlingsrom til å utvikle bedre og mer effektive tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
det har blitt et tydeligere skille mellom grunnmodeller og spesialiserte
modeller innenfor språkmodeller, noe som gir en tydeligere verdikjede
for maskinlæring. Disse medlemmer viser
til at en grunnmodell lages av en aktør, for så å spesialiseres
av en annen, og leveres til sluttbrukere i et produkt av en siste
aktør. Disse medlemmer mener at dette
gir opphav til problemstillinger som hvem som står til ansvar ved
skadelig oppførsel fra KI-systemet. I mange anvendelser kan det løses
i verdikjeden selv, men hvis konsekvensen er stor, kan etterfølgende
ledd i verdikjeden ønske å ikke bære ansvaret, noe som gjør at det
første leddet sitter igjen med hele ansvaret. Disse
medlemmer mener at dette kan motvirke innovasjon, også i situasjoner
der mulig samfunnsverdi kan gjøre risikoen verdt det. Disse medlemmer viser til at lignende
problemstillinger kan oppstå i for eksempel legemiddelutvikling.
For legemidler gjennomføres det grundige kartlegginger av bivirkninger
og frekvensen av disse før de når markedet. Gitt at et nytt legemiddel
er godkjent, er ansvaret begrenset. Bivirkningene kan være ubehagelige
og vesentlige, men samfunnsnytten fra legemiddelet kan gjøre risikoen
verdt det allikevel. Disse medlemmer mener
at for høyrisiko bruk av kunstig intelligens kan en lignende modell
være hensiktsmessig, der modeller med svært alvorlige konsekvenser
i bruksområdet må gjennomgå en initial testing og godkjenning før
modellen tilgjengeliggjøres. Disse medlemmer mener
at et område dette kan være naturlig, er for autonome kjøretøy.
Disse medlemmer viser
til at de store språkmodellene som brukes i Norge i dag, er trent
på hovedsakelig engelskspråklig materiale. Disse
medlemmer viser videre til at dataene som ligger til grunn
for læringen av disse modellene, derfor har andre kulturelle forutsetninger
enn hvis de hadde blitt trent på en større andel norsk og nordisk
materiale. Disse medlemmer viser til
at det finnes initiativ innenfor akademia og næringslivet til en
norsk språkmodell. I 2023 opprettet Nordisk råd en arbeidsgruppe
for hvordan kunstig intelligens påvirker demokratiet. Sett i lys
av dette arbeidet mener disse medlemmer at
Norge bør løfte det nordiske samarbeidet ytterligere og sikre mer
robusthet i modellene og bevaring av den fellesnordiske kulturarven.
Disse medlemmer viser
til at de aller fleste KI-systemene er avhengige av data. Disse medlemmer mener at det kan være
en utfordring at generativ KI, som i større grad bruker umerket
data i form av tekst, kan innhente store mengder data fra kilder
som man ikke nødvendigvis har rettigheter til å bruke. Disse medlemmer mener at effekten som
generativ KI har på kunst, kultur og mediefeltet er stor, og derfor
bør innvirkningene utredes nærmere og behovet for lovendringer på
området defineres.
Disse medlemmer viser
til at utviklingen av ny teknologi kan føre med seg utfordringer
når teknologien skaper nye situasjoner som man tidligere ikke har stått
overfor. Disse medlemmer påpeker at
det er behov for hjemler, mekanismer og verktøy for å avdekke uønskede
eller utilsiktede effekter og unngå at uønskede situasjoner oppstår. Disse medlemmer mener at lovverket bør
være så teknologinøytralt som mulig, og sørge for at plikter, rettigheter
og samfunnsmessige mål blir ivaretatt uavhengig av hvilke tjenester
og teknologier som finnes.
Komiteens
medlemmer fra Høyre og Rødt mener at det kan være vanskelig
å identifisere disse utfordringene i forkant og mener derfor at
det er behov for en digital lovvask, der det kartlegges hvilke deler
av lovverket som er utydelige i møte med ny teknologi og KI. Disse medlemmer mener at en kartlegging
skal ha særlig fokus på åpenhet og innsyn, rettssikkerhet, personvern
og forbrukerrettigheter. Resultatet fra kartleggingen skal gjøres
kjent for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at generativ
kunstig intelligens muliggjør mer treffende desinformasjon, som
kan genereres i et enormt omfang. Disse medlemmer vil
vise til at enkelte aktører kan ha interesse av å utføre påvirkningskampanjer
mot utøvelsen av det norske demokratiet, og at med generativ kunstig
intelligens blir det både enklere og rimeligere å gjennomføre slike
kampanjer. Disse medlemmer viser at
Solberg-regjeringen i mai 2021 sendte ut et høringsnotat om endringer
i straffeloven tilknyttet påvirkningsvirksomhet, og sett i lys av
truslene generativ kunstig intelligens utgjør på feltet, mener disse medlemmer at arbeidet for å bekjempe
falske nyheter og desinformasjon fra fremmede trusselaktører bør
forsterkes.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Stortingets justiskomité for tiden behandler
Prop. 42 L (2023–2024), som nettopp tar for seg påvirkningsvirksomhet
fra fremmede makter og et lovforslag lik det forslagsstillerne har
etterlyst. Dette medlem merker seg at
det er kommet svært kritiske høringsinnspill blant annet fra Advokatforeningen,
Redaktørforeningen, Journalistlaget og Presseforbundet. Dette medlem viser til presseorganisasjonenes
opprinnelige høringsuttalelse til Justisdepartementet, hvor det
blant annet heter:
«Vi mener summen av siktede og utilsiktede
konsekvenser vil kunne ha en nedkjølende og negativ effekt på ytringsfriheten
og kildevernet. Lovutkastet og høringsnotatet inneholder en rekke
begreper, som enten er meget uklare, meget vidt definert eller ikke definert
overhodet. Dette setter borgerne og journalistene i en helt uakseptabel
usikkerhet om hvorvidt deres ytringer og medienes formidling er
lovstridige.»
Dette medlem visere
videre til presseorganisasjonens høringsuttalelse til Stortinget,
og deler deres prinsipale konklusjon:
«Forslaget bør avvises og sendes tilbake
til regjeringen, med anmodning om at regjeringen utarbeider et nytt
forslag som i større grad hensyntar de innspill tunge faglige instanser
har kommet med.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
generativ kunstig intelligens også bidrar til økt risiko for lettere tilgang
på skadevare og økt cybertrussel mot norske virksomheter, som omtalt
i Kripos’ rapport om generativ KI. Disse medlemmer mener
at det derfor blir enda viktigere å sikre at virksomhetene har grunnleggende
cybersikkerhet på plass. I en presset kompetansesituasjon kan det
være spesielt krevende for mindre virksomheter å vite hva de viktigste
tiltakene er. Disse medlemmer mener
at Norge har en egeninteresse av at norske virksomheter er trygge,
og mener at tilbud til mindre virksomheter som Digital Norways «Hele
Norge øver» bør styrkes i samarbeid med sikkerhetsmyndighetene.
Disse medlemmer mener
at utviklingen av kunstig intelligens utfordrer samfunnet på nye
måter, og at det er avgjørende at menneskene setter rammene for
teknologien, ikke omvendt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at det må etableres et uavhengig organ, inspirert
av Bioteknologirådet, for å gi råd når det gjelder spørsmål knyttet
til kunstig intelligens. Rådet skal løfte etiske debatter, veilede
om ansvarlig bruk og på sikt kunne fungere som et algoritmetilsyn. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
statsbudsjett for 2024, der det ble foreslått 10 mill. kroner til
å opprette et KI-råd. Disse medlemmer mener
videre at det vil være naturlig å videreutvikle den etiske og tekniske
kompetansen som bygges opp på området, til et lovhjemlet algoritmetilsyn.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
at Teknologirådet vart vedteke oppretta ved kongeleg resolusjon 17. november
2000. Vedtektene definerer rådet sitt formål og organisering. I
formålsparagrafen heiter det:
«Teknologirådet skal være et uavhengig
rådgivende organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide
i skjæringspunktet mellom teknologi og samfunn, og bidra til å fremme
en menneske - og miljøvennlig teknologiutvikling. Rådet skal ta
stilling til teknologiutfordringene og de muligheter som ligger
i ny teknologi på alle samfunnsområder, samt fremme en offentlig
teknologidebatt og komme med forslag til tiltak.»
Desse medlemene meiner
det er unødvendig å opprette eit nytt uavhengig råd, då Teknologirådet
allereie eksisterer, og gjer ein god jobb med å forklare og løfte
viktige tema ope fram i samfunnsdebatten. I tillegg sørger Teknologirådet
for å halde Stortinget løpande orientert om viktige trendar ,og
gir konkrete og forståelege råd om det som til kvar tid er viktige
tema å ta tak i frå lovgjevar si side. I tillegg fylgjer både Medietilsynet, Forbrukarrådet,
Datatilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombodet utviklinga
av kunstig intelligens og gir råd på sine respektive område.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regulatoriske sandkasser fungerer bra
for å teste ut nye teknologiske løsninger i trygge og kontrollerte
omgivelser. Det brukes i dag innenfor for eksempel finanstjenester,
personvern og for nye digitale verktøy for automatisert arkivering. Disse medlemmer mener at det må tilrettelegges
for regulatoriske sandkasser innenfor digitale teknologier som KI,
og at det må opprettes en egen regulatorisk sandkasse for helseteknologi.
Disse medlemmer viser
til at EUs forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens,
kalt AI Act, har som mål å bli det nye overordnede europeiske juridiske
rammeverket for KI-systemer. Disse medlemmer viser
videre til at AI Act er en produktlovgivning til å etablere bruk-
og risikokategorier som et svar på utfordringer som personvern,
hallusinasjoner, cybersikkerhet og økonomiske konsekvenser av KI.
AI Act vil også delegere fastsettelsen av KI-standarder. Disse medlemmer mener at å fastsette
standarder for et bredt spekter høyrisiko KI-systemer imidlertid
vil være en stor utfordring, med mange ubesvarte spørsmål. En sentral
suksessfaktor for en vellykket implementering av AI Act ligger derfor
i å sikre at standardene i kravene faktisk imøtekommer utfordringene
teknologien skaper. Disse medlemmer mener
at Norge aktivt bør ta del i utformingen av disse standardene, som
i stor grad vil påvirke systemene man kan bruke i Norge.
Disse medlemmer mener
at mulighetene for kunstig intelligens i klasserommene er store,
så lenge teknologien brukes rett.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
ulike skoler i dag kan velge å benytte seg av kunstig intelligens
på ulike måter, da det kan være opp til den enkelte kommune, skole
eller lærer å bestemme om eller hvordan man bruker teknologien i
klasserommet. Disse medlemmer viser
til at mange lærere varsler om utbredt juks og mer kompliserte vurderingssituasjoner
etter at ChatGPT har blitt allment tilgjengelig. Flere ønsker tydeligere
anbefalinger om bruk samt følgeforskning om hvilke konsekvenser
og resultater KI har for undervisningen. Disse
medlemmer mener derfor at det er behov for nasjonale retningslinjer
for bruk av kunstig intelligens i skolen som kan gjøre lærere tryggere
på bruken av teknologi i klasserommet, og gi tydeligere mandat for
når bruk av KI er forbudt. Et eksempel på dette kan være i vurderingssituasjoner. Disse medlemmer vil samtidig peke på
at økt bruk av deepfakes og annet syntetisk innhold fra generativ
KI betyr at det er avgjørende at elevene får god opplæring i å stille
kritiske spørsmål og utøve god kildekritikk.
Disse medlemmer viser
til at Samfunnsøkonomisk analyse i 2021 konkluderte med at det vil
bli behov for 40 000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030. Disse medlemmer mener at hvis Norge skal
lykkes med kunstig intelligens, er man avhengig av at utviklere og
forskere innenfor kunstig intelligens utdannes i Norge, og samtidig
er det behov for at flere ikke-tekniske studier, som juridiske fag
og helsefag, får anledning til å ta tekniske emner gjennom studieløpet. Disse medlemmer mener videre at det vil
være viktig at personer som allerede er i arbeidslivet, får muligheten
til å oppdatere eller få ny kunnskap om kunstig intelligens for
å bruke det i arbeidshverdagen. Disse medlemmer mener
at en mulig måte er å videreutvikle eksisterende verktøy brukt av
arbeidsgivere for kompetanseverifisering, for eksempel ved å innarbeide
støtte for mikrosertifisering i Vitnemålsportalen. Disse
medlemmer mener det bør sikres spiss- og breddekompetanse
på kunstig intelligens for å møte fremtidens kompetansebehov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Datasenterindustrien
er blitt omtalt som verdens raskest voksende kraftkrevende industri. Disse medlemmer viser videre til at det
å ha tilgang til regnekraften datasentre muliggjør, er en forutsetning
for å trene store KI-modeller. Tilgangen på denne regnekraften blir
også sentral for å realisere nytten av kunstig intelligens i norsk
industri. Skal det sikres mer forutsigbar energi fra vindmølleparker
og en optimalisert hydrogenutvinning, mener disse
medlemmer at man er avhengig av dataintensive KI-systemer
som gjør industrien «smart». Datasentre er derfor ikke bare en viktig
industri i seg selv, men en nødvendighet for å lykkes også i andre
industrieventyr. Disse medlemmer er
likevel bekymret for det høye energiforbruket som de store generative modellene
fører med seg. Selv om anvendelsene av dem kan ha positiv effekt
på den grønne omstillingen, er det viktig å få den totale klimaeffekten
på bordet. Disse medlemmer mener at
for å sikre en bærekraftig datasenterindustri bør det derfor gjennomføres
en ringvirkningsanalyse som ser på hvilke effekter datasentre i Norge
har på verdiskaping og bærekraft i tradisjonell industri.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om
en ringvirkningsanalyse for datasenterindustrien. Disse medlemmer mener
at en ringvirkningsanalyse vil være viktig for å se til at det ikke
legges opp til storstilt feil- og overetablering av datasentre i
Norge, og være med på å sikre at den industrielle innsatsfaktoren
kraft brukes til formål som skaper mest mulig arbeidsplasser og
annen verdiskaping, fremfor å sløses på mindre samfunnsnyttige formål,
slik som datasentre som primært utvinner kryptovaluta.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til at ifølge en rapport som SSB la fram om digitaliseringen i kommunene
i 2023, mente over halvparten av kommunene at manglende IKT-kompetanse
var til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester. Disse medlemmer viser til at kommunene
deler mange av de felles utfordringene som kan løses med avansert
digital teknologi som kunstig intelligens. Disse
medlemmer viser til at kommunene i Danmark har gått sammen
og dannet et felleskommunalt IT- og forvaltningshus kalt KOMBIT. Det
fungerer som innkjøpsansvarlig for en rekke digitale anskaffelser
for kommunene. Spisskompetansen deres kommer alle kommunene til
gode, og gir bedre avtalebetingelser og programvareutforming som
treffer kommunenes felles behov. Disse medlemmer mener
at for å møte utfordringene med avansert digital kompetanse i norske
kommuner bør lignende løsninger vurderes i Norge.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for tilstrekkelig bredde- og spisskompetanse innenfor digitale teknologier
som kunstig intelligens i møte med kommende kompetansebehov.»
«Stortinget ber regjeringen styrke
etter- og videreutdanningen og mulighetene for kompetanseheving innenfor
utvikling og bruk av kunstig intelligens.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette
et arbeid med å styrke kompetanseverifiseringen for realkompetanse
og mikrosertifisering.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en ringvirkningsanalyse for datasenterindustrien og dens effekter på
verdiskaping, bærekraft og grønn omstilling i tradisjonell industri.»
«Stortinget ber regjeringen løfte
samarbeid om nordiskspråklige modeller for generativ kunstig intelligens i
Nordisk ministerråd.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som
kunstig intelligens etter modell av danske KOMBIT.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en NOU om konsekvensene generativ kunstig intelligens har for opphavsrett,
media, kultur, demokrati og den offentlige samtalen og mulige tiltak
for å møte disse konsekvensene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et nordisk toppmøte om kunstig intelligens.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en digital lovvask, der det kartlegges hvilke deler
av lovverket som er utydelige i møte med ny teknologi som kunstig intelligens.
Kartleggingen bør ha særlig fokus på åpenhet og innsyn, rettssikkerhet,
personvern og forbrukerrettigheter. Resultatet fra kartleggingen
skal gjøres kjent for Stortinget.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
godkjenningsmetoder for systemer med kunstig intelligens som har
potensielt svært alvorlige konsekvenser ved feil i anvendelsen,
men som likevel kan ha særskilt stor samfunnsnytte.»
«Stortinget ber regjeringen jobbe
tett med EU slik at Norges interesser ivaretas best mulig i utformingen
av standardisering for høyrisikosystemer med kunstig intelligens
etter definisjonen til EU.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre tilstrekkelig samarbeid
mellom tilsynsorganer i møte med kunstig intelligens.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
nasjonale retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen
som sikrer læringsgevinster, konstruktiv og kritisk bruk av teknologien
og et tydelig skille mellom når kunstig intelligens kan og ikke
kan brukes i undervisningen.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at sikkerhetsmyndighetene tilgjengeliggjør cybersikkerhetsopplæring
til små og mellomstore virksomheter.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
tilrettelegge for regulatoriske sandkasser innenfor digitale teknologier
som kunstig intelligens og opprette en egen regulatorisk sandkasse
for helseteknologi.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd
og anbefalinger om å utnytte data internt i industrier og dele på
tvers av dem.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvor egnet EUs Artificial Intelligence Act er for å ivareta norske
interesser, hvilke utfordringer som vil møtes ved implementeringen
av forordningen dersom den anses EØS-relevant, og hvordan Norge
raskest mulig kan innføre forordningen når den er vedtatt.»
«Stortinget ber regjeringen fremlegge
en strategi for å sikre at Norge får mest mulig igjen for deltakelsen
i Digital Europe.»
«Stortinget ber regjeringen opprette
et råd for kunstig intelligens som skal være et rådgivende og frittstående
organ for å følge med på utviklingen av kunstig intelligens, gi
råd i prinsipielle spørsmål rundt teknologien og veilede om ansvarlig
bruk av den.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at kunstig intelligens er
maskinelle systemer som er konstruert for å operere med varierende grad
av autonomi, og som kan, for eksplisitte eller implisitte formål,
generere output i form av prediksjoner, anbefalinger eller beslutninger. Disse medlemmer viser til at utviklingen
innen kunstig intelligens vil endre samfunnet markant, og at de
samfunnsmessige implikasjonene vil være vanskelige å forstå samt
kontrollere. Kunstig intelligens og digitalisering treffer alle
samfunnsområder, og den teknologiske utviklingen påvirker både folk
og næringsliv. Disse medlemmer mener det
er viktig at norsk næringsliv ikke henger etter, men får mulighet
til å ta del i utviklingen av kunstig intelligens. Disse
medlemmer viser til at kunstig intelligens har blitt mer kjent
de siste årene gjennom utviklingen av tjenester slik som ChatGPT.
Tjenesten brukes av mange, blant annet innenfor skolesektoren, hvor
én av tre i alderen femten til tjuefire år bruker ChatGPT ukentlig
til skolearbeid ifølge rapporten «Medietrender Ung 2023» fra Kantar
Media. Disse medlemmer viser til at
kunstig intelligens og dens muligheter kan brukes både til gode
og dårlige formål, og at dette verktøyet fort kan misbrukes. Disse medlemmer mener at det er viktig
at menneskerettigheter og personvern legges til grunn både i utviklingen,
anvendelsen og fremtidig regulering av kunstig intelligens. Teknologien
muliggjør mer treffende desinformasjon som kan generes i et stort
omfang, og kan dermed bidra til å svekke demokratiet. Samtidig kan
kunstig intelligens brukes til å utfordre ytrings- og pressefriheten
i den forstand at kunstig intelligens kan brukes til å produsere innhold. Disse medlemmer mener derfor at reguleringer
innenfor kunstig intelligens må skje i samspill med våre allierte.
Siden kunstig intelligens er grenseløs, er det hensiktsmessig at
Norge og våre allierte har et felles lovverk innenfor kunstig intelligens.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag
232 S (2022–2023) og Innst. 152 S (2023–2024) om demokratisk kunstig
intelligens, der Sosialistisk Venstreparti fremja forslag om å utvikle
ei konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentleg
data og persondata for kommersielle aktørar. Dette skal vere ei konsesjonsordning
som fastset krav til kva data som kan brukast til kva type formål,
kvar og korleis data vert lagra, og korleis data kan delast med
ulike tredjepartar. Sosialistisk Venstreparti foreslo òg at det
skulle leggast fram ei stortingsmelding om kunstig intelligens som skulle
gjere greie for korleis det vert arbeidd med KI på alle nivå og
sektorar. Sosialistisk Venstreparti foreslo òg eit moratorium for
å ta i bruk kommersielle verktøy i offentleg sektor som byggjer
på KI, fram til eit regelverk for innføring og bruk av kunstig intelligens
er på plass.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
at digitaliseringa og utviklinga av kunstig intelligens og maskinlæring
no går svært fort, og at det gir ei rekke utfordringar som samfunnet
må løyse. Trenden i utviklinga av KI er stadig større og meir komplekse
modellar. Då må ein sikre at dei er rettferdige, og at reguleringa
får bukt med dei negative konsekvensane av KI og gir grobotn for
dei positive. Ifylgje Europol kan så mykje som 90 pst. av innhaldet
på internett vere generert av KI innan 2026. Dette krev ei utvikling
som speler på lag med behova og ønska for samfunnet og befolkninga.
Desse medlemene meiner
det er svært viktig å sørge for gode språkmodellar, rammer og regelverk
som gjer at dei nye, svært kraftfulle verktøya ikkje diskriminerer
eller undergrev demokratiet, trugar rettstryggleiken eller endrar
samfunnet på ein måte som ikkje gagnar fellesskapen.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil òg peike på at
utviklinga og bruken av datateknologi som skal handtere større og
større mengder data, krev kraftige maskinvarer som vil vere både
dyre og energikrevjande å drifte. Teknologiutviklinga krev store
naturareal og store energiressursar. Difor vil det vere svært viktig
å sørge for demokratisk kontroll, og sørge for at samfunnsnytten
og verdiskapinga kjem fellesskapen til gode, ikkje berre nokre få store
internasjonale teknologiselskap.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det
blir viktig å sørge for å utvikle regelverk som gir demokratisk
kontroll over dei nye kraftige teknologiane. Det er eit politisk
ansvar å sørge for reguleringar som i så stor grad som mogleg gir
samfunnet kontroll på kva kunstig intelligens vert brukt til, kven
sin teknologi som skal brukast kvar, og kven som skal eige data
som vert mata inn i systema. Og sist, men ikkje minst, kven har
ansvar for at algoritmane ikkje er rasistiske, sexistiske, undertrykker
eller diskriminerer grupper i samfunnet? Desse
medlemene vil peike på at det er ein reell fare for at bruken
av kunstig intelligens kan verte innført fortare enn staten greier
å sikre folk sine rettar. Det finst fleire eksempel på at KI bidreg
til å forsterke og reprodusere eksisterande ulikskapar. Desse medlemene meiner difor at det er
viktig å understreke at offentleg sektor har eit særskilt ansvar
etter diskrimineringslova § 24 til å fremje likestilling og hindre
diskriminering. Dette er ikkje minst viktig å vere merksam på når
forvaltninga tek i bruk avanserte digitale verktøy i sakshandsaming
i offentleg forvaltning.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at det
er på høy tid å ta styringen over utviklingen av kunstig intelligens. KI-teknologi
er ikke en problemstilling som vil komme, men som på stadig flere
felt allerede er her, og utviklingen foregår svært raskt. Disse medlemmer vil på det sterkeste
advare mot å overlate utviklingen til privateide internasjonale
teknologigiganter. For å sikre at ny teknologi kommer folk og samfunnet
til gode, trengs det demokratisk kontroll over styringen og utviklingen
av teknologien. Disse medlemmer viser
til at Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det egentlig trengs
en helhetlig vurdering gjennom en stortingsmelding om kunstig intelligens
som tar for seg alle områder som er relevante, men registrerer at
stortingsflertallet så sent som i januar 2024 avviste dette i behandlingen
av Innst. 152 S (2023–2024). Disse medlemmer merker
seg at representanter fra regjeringspartiene avviste en stortingsmelding
fordi de mente man i stedet trengte konkret politikkutvikling på
konkrete felt hvor det er aktuelt. Disse medlemmer er
enige i at det trengs mer konkret politikkutvikling, og mener at
flere av forslagene som nå er til behandling, kan være positive.
Komiteens medlem
fra Rødt vil her spesielt fremheve forslaget om en NOU for
kunstig intelligens innen kulturfeltet samt forslaget om å vurdere
alle sider ved kunstig intelligens-bruk innen skoleverket. Begge er
spørsmål som det siste året allerede er kommet på agendaen. Dette medlem mener det er på overtid
at staten tar et overordnet ansvar for utviklingen her: Innen skoleverket
for å sikre en helhetlig og god politikk på tvers av kommuner, innen
kulturfeltet fordi KI-teknologi på sikt kan utfordre livsgrunnlaget
til flere yrkesgrupper og samtidig reiser store opphavsrettslige problemstillinger.