Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget. Komiteen viser til at det fremmes forslag
om lovhjemmel til å hindre etablering og drift av integreringshemmede
virksomhet. Det ble avholdt høring 1. februar der tre organisasjoner deltok. Komiteen viser også til svarbrev fra
statsråden sendt 9. november 2023, der hun viser til flere tidligere vedtak
i Stortinget med tilsvarende innhold som allerede er under oppfølging
i departementet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Vedtak 954 i forbindelse med behandlingen av Innst. 406
S (2020–2021):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter
for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid
med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven,
herunder:
-
en forpliktende samfunnskontrakt
for integrering i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner
-
mulighet til å kartlegge og føre tilsyn
med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»
Og Vedtak 955 i samme sak:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag om tiltak for å kartlegge omfanget av pengestøtte fra
utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen
mottar statsstøtte.»
Flertallet deler
forslagsstillernes bekymring for at noen aktører driver en virksomhet
rettet mot barn og unge som virker direkte negativt på integreringen. Flertallet er derfor glad for at vedtakene
nevnt over allerede følges opp og utredes av Barne- og familiedepartementet
i samarbeid med flere andre departementer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Norge gjennom mange år
har hatt høy innvandring fra land med kulturer og verdier som skiller
seg vesentlig fra den norske kulturen og norske verdier. Dette gjør
at integreringsarbeidet blir krevende. Disse
medlemmer vil påpeke at det kan få alvorlige konsekvenser
dersom integreringen feiler og det etableres parallellsamfunn ved
siden av det norske samfunnet. Flere europeiske land har opplevd
denne problemstillingen i stort omfang. Disse
medlemmer viser til at i Sverige har unge mennesker i en årrekke
blitt rekruttert til muslimske trossamfunn som har en konservativ
og ytterliggående tolkning av islam, noe som har ført til høy rekruttering
av svenske muslimer til ekstremistiske grupperinger verden over. Disse medlemmer viser til at i Frankrike
har myndighetene svært dårlig kontroll på hvordan muslimske trossamfunn
har utviklet seg, og har i den senere tid blitt nødt til å iverksette
drastiske tiltak for å forsøke å gjenvinne noe av kontrollen.
Medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til NOU 2024:3
«Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende
arbeidet». I rapporten er det foreslått mange nye tiltak for å forebygge
ekstremisme og forholdene i flere europeiske land er beskrevet.
Kunnskapsgrunnlaget viser at polarisering, ekstremisme og fare for
terrorhendelser henger sammen med mange forhold i samfunnet og må settes
inn i en større historisk kontekst. Det er viktig å lære av andre
land, men det er også viktig å forstå at det er store forskjeller
i hvordan innvandrings- og inkluderingsarbeidet har vært drevet
i de ulike landene. Frankrike har en lang og sammensatt kolonihistorie
med blodige kriger i Nord-Afrika som et viktig bakteppe for utviklingen,
og i Sverige har, i tillegg til ekstreme IS-sympatisører, høyreekstreme
grupper vært svært aktive og fyrt opp under motsetningene i samfunnet
over lang tid. Disse medlemmer viser
også til Aftenpostens reportasje 1. februar 2024 fra Södertälje,
der ordføreren peker på at i tillegg til fri bosetting, var storstilt
privatisering av offentlige tjenester en viktig strukturell forutsetning
for at det kunne vokse fram et parallellsamfunn med arbeidslivskriminalitet,
svindel og mafialiknende tilstander i kommunen, og at dette ikke
bare kan knyttes til en spesiell religiøs retning.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil påpeke at en vellykket integrering
krever mye av både samfunnet og innvandrerbefolkningen. Integrering
blir umuliggjort dersom en gruppe av innvandrerbefolkningen ikke
ønsker integrering og heller søker segregering. Disse
medlemmer viser til at det finnes flere eksempler på at medlemmer
av muslimske trossamfunn bruker svært mye av sin fritid i lukkede miljøer
som ikke fremmer integrering. Disse medlemmer mener
at en viktig forutsetning for at innvandrerbefolkningen skal lykkes
med integrering er å være i miljøer som bidrar til norsk språk-
og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener
at når unge mennesker bruker fritiden på koranskoler eller andre
tilbud i lukkede miljøer, bidrar dette til å hemme integreringen, og
er med på å skape segregering. Disse medlemmer viser
til at Islam Net har anskaffet en eiendom i Oslo som de ønsker å
benytte som base i Oslo for arbeidet med å få unge norske muslimer
til å praktisere en veldig streng, salafi-inspirert form for islam.
Organisasjonen Islam Net beskrives av kjennere som antidemokratisk
og et springbrett for radikalisering. Disse medlemmer viser
til at Sylo Taraku og Vibeke Knoop Rachline i tankesmien Agenda
beskriver salafister og Islam Net slik:
«Salafister forfekter det ‘rene’ og ‘autentiske’
islam fra profeten Mohammeds tid og de tre generasjonene etter ham,
strippet for alle kulturelle tilpasninger, kontekstualiseringer
eller rasjonelle tolkninger gjennom islams historie. Det må presiseres
at Islam Net ikke støtter terror, men deres dogmatiske form for
islam og antidemokratiske holdninger (de er imot ‘menneskeskapte lover’)
kan likevel bidra videre til radikalisering.»
Disse medlemmer viser
til at det ble kraftige reaksjoner i hele det politiske miljøet
våren 2021 da planene til Islam Net om å etablere det såkalte «Dawah-senteret»
i Groruddalen ble kjent. Disse medlemmer viser
til at det den gang var bred lokalpolitisk enighet om at det ikke
var ønskelig med etableringen av et slikt senter i Oslo. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i 2021 fremmet Dokument 8:135 S (2020–2021), jf. Innst. 406 S (2020–2021).
Forslaget ville gi kommunen en klar lovhjemmel til å hindre organisasjoner
og trossamfunn i å drive klart integreringshemmende virksomhet. Disse medlemmer mener at når det i mediene
høsten 2023 rapporteres om at organisasjonen Islam Net er i full
gang med oppussing av lokalene for det bebudede «Dawah-senteret»
i Groruddalen, så er det nødvendig å fremme forslag om en klar og utvetydig
lovhjemmel for å sette kommunene i stand til å hindre etableringen
av slike integreringshemmende tiltak. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at norske kommuner rustes
for å kunne nekte etablering av denne typen integreringshemmende
tiltak.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at kommunene gis en
klar lovhjemmel til å stanse virksomheter og fritidsaktiviteter
rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende
effekt.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er viktig å forhindre segregering og oppbygging
av parallellsamfunn. De viktigste tiltakene er å sikre en styrt
og spredt bosettingspolitikk og en bedre integreringspolitikk.
Disse medlemmer mener
representantforslaget tar opp en viktig problemstilling. Disse medlemmer merker seg at Stortinget
allerede har fattet et enstemmig vedtak om at det skal innføres
forbud mot faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre
tid, og et vedtak om at kommunene skal få bedre virkemidler for
å hindre fritidsaktiviteter som bidrar til radikalisering eller
som kan være i strid med barns rettigheter eller likestillings-
og diskrimineringsloven. Disse medlemmer merker
seg at statsråden i svarbrevet viser til at arbeidet er påbegynt. Disse medlemmer mener det arbeidet som
er igangsatt, bør følges opp så raskt som mulig, og at å vedta andre
krav til lovforslaget, slik representantene fra Fremskrittspartiet
legger opp til, kan forsinke arbeidet med innføring av forbudet
Stortinget allerede har vedtatt at skal innføres. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med lovforslag som oppfølging av vedtak 498 (14. april
2020) innen utgangen av 2024.»
Disse medlemmer mener
det også bør vurderes om også andre tilbud som ikke har faste overnattingstilbud,
bør være omfattet for å unngå omgåelse av regelverket. Disse medlemmer mener det må vurderes
om ansvaret for oppfølging av forbudet og gjennomføring av tilsyn
legges til den enkelte kommune. Disse medlemmer understreker
at forbudet må være innenfor religions- og forsamlingsfriheten.