Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen
behandles Dokument 8:31 S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad
om en ny handlingsplan mot antisemittisme. Komiteen viser
til at det i representantforslaget fremmes ni forslag som forslagsstillerne mener
kan være med på å bidra til å bekjempe antisemittisme. Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er viktig å bekjempe antisemittisme. Komiteen viser
til HL-senteret sin befolkningsundersøkelse, hvor det kommer frem
at det i befolkningen er 4,7 pst. i 2022 som viser motvilje mot
jøder. Videre var det i HL-senteret sin befolkningsundersøkelse
i 2022 9,3 pst. av den norske befolkningen som har det som kan betegnes som
utpregede fordommer mot jøder. Komiteen tar derfor
på det sterkeste avstand fra all antisemittisme og mener videre
at alle mennesker skal kunne leve et fritt og trygt liv i Norge,
helt uavhengig av hvem man er.
Komiteen viser til
statsråd Sande sitt svarbrev datert 24. november 2023. Komiteen har avholdt muntlig høring i
saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at all rasisme, hets, hatefulle ytringer og diskriminering
må tas på største alvor. Flertallet ser
med stor bekymring på den økende antisemittismen. Flertallet merker
seg at kommunal- og distriktsministeren i november 2023 kunngjorde
at det skal komme en ny handlingsplan mot antisemittisme. Dessverre
ser flertallet at det er et stort behov
for en ny handlingsplan. Flertallet forventer
at den jødiske minoriteten i Norge samt andre relevante aktører
inkluderes i arbeidet med handlingsplanen. Flertallet viser
til at flere av forslagene i Representantforslag 31 S (2023–2024)
inngår i den gjeldende handlingsplanen, og forventer at disse blir vurdert
i arbeidet med en ny handlingsplan.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg la frem en videreføring
av handlingsplanen mot antisemittisme 27. januar 2021. Denne planen
gikk ut i 2023, men de løpende tiltakene i handlingsplanen er videreført
i 2024. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne
i at det er behov for en ny, oppdatert handlingsplan mot antisemittisme.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en ny handlingsplan mot antisemittisme.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt er kjent med at regjeringens evaluering
av handlingsplanen vedtatt i 2021 ble ferdig høsten 2023, og at den
viser at arbeidet mot antisemittisme har hatt effekt. Evalueringen
viser også at den jødiske minoriteten er fornøyd med kontakten de
har med myndighetene i denne forbindelsen. Disse
medlemmer påpeker at statsråden i sitt svar til komiteen viser
til at regjeringen startet arbeidet med en ny handlingsplan i november 2023. Disse medlemmer påpeker at arbeidet med en
ny handlingsplan burde ha vært startet tidligere, da regjeringen
allerede høsten 2021 var klar over at gjeldende handlingsplan hadde
varighet ut 2023.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, mener at bevissthet om antisemittisme
har en naturlig plass i undervisningen og viser til at Dembra –
Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – gir skolene mulighet
til å arbeide helhetlig med forebygging av gruppefiendtlighet, fra
rasisme til radikalisering og ekstremisme. Flertallet påpeker
at økt satsing på Dembra er i tråd med de tverrfaglige temaene i
læreplanen om demokrati og medborgerskap.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt mener at arbeidet ikke skal begrenses til
læreplanen, men også være en viktig del av lærerutdanningen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen trappe
opp satsingen på Dembra, herunder Dembra i lærerutdanningene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det i dag bor om lag 1 500
jøder i Norge. I kjølvannet av Hamas sitt terrorangrep mot Israel den
7. oktober 2023, har antisemittismen vokst i styrke, både som ideologi
og handlinger, i Norge og andre deler av verden. Disse
medlemmer viser til at politiet i Oslo har måttet øke sikkerheten
rundt jødiske samlingspunkt i Oslo, og trusler, sjikane og diskriminering
rettet mot jøder har økt. Disse medlemmer viser
til at negativ retorikk og hat har manifestert seg under demonstrasjoner,
i medier og i sosiale medier. Antisemittiske holdninger har blitt
uttrykt gjennom trakassering, flaggtramping og hatefulle rop. Samtidig
har toneangivende personer og organisasjoner på propalestinsk side
ikke utvist noen sympati med ofrene for Hamas-terroren. Disse medlemmer viser til at det frem
til i år har eksistert en handlingsplan mot antisemittisme, og ønsker
resultater fra denne handlingsplanen. Disse
medlemmer vil påpeke at antisemittisme ikke løses ved å vedta
flere handlingsplaner, men gjennom konkrete tiltak og handling. Disse medlemmer mener at økt kunnskap
og undervisning blant elever og lærere om antisemittisme vil kunne
bidra til å hindre at dette eskalerer ytterligere. Disse
medlemmer viser til at på grunn av økningen i antisemittisme,
er det viktig at politiet får økt kompetanse på dette feltet.
Disse medlemmer viser
til at representanter fra Fremskrittspartiet 28. februar 2024 fremmet
Representantforslag 95 S (2023–2024) om å styrke kampen mot antisemittisme.
Forslagene i representantforslaget går ut på å sørge for at samtlige
norske skoleelever i løpet av skolegangen får besøkt konsentrasjonsleirene,
f.eks. gjennom Hvite Busser, Aktive Fredsreiser og andre organisasjoner,
at det sørges for en kontroll og kartlegging knyttet til antisemittisme
i moskeer og på andre arenaer som har påvirkning på muslimers holdninger
til jøder, og at moskeer og andre aktører som sprer antisemittiske
holdninger, skal fratas statsstøtten.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig
og bra at forslagsstillerne løfter kampen mot antisemittisme. Antisemittisme
har en mørk, lang og grusom historie i Norge og Europa, og samfunnet
har et særlig ansvar for å bekjempe antisemittisme mot den jødiske
befolkningen. Det bor om lag 1 500 mennesker i Norge som er jøder,
og som en liten minoritetsgruppe har de et særlig krav på beskyttelse
og vern fra storsamfunnet. Disse medlemmer vil
understreke at bekjempelse av antisemittisme inngår i den antirasistiske
kampen som Sosialistisk Venstreparti, Rødt og flere står for. Alle
som lever i Norge, skal få leve trygge liv uten rasisme eller annen
diskriminering. Samfunnet må derfor stå sammen for å bekjempe undertrykking,
rasisme og antisemittisme i alle dets former.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til representantforslagets punkt 1, der forslagsstillerne
foreslår en ny handlingsplan mot antisemittisme. Dette medlem registrerer
at statsråden i svarbrevet skriver:
«Kommunal- og distriktsdepartementet
kunngjorde i ei pressemelding allereie 4. november 2023 at regjeringa
skal starte arbeidet med ein ny handlingsplan mot antisemittisme.
Handlingsplanen vil bli utarbeida i kontakt med den jødiske minoriteten
i Noreg og andre relevante aktørar.»
Dette medlem vil
derfor avvente regjeringens påbegynte arbeid med en ny handlingsplan
mot antisemittisme og kommer derfor ikke til å støtte representantforslagets
punkt 1.
Dette medlem viser
til representantforslagets punkt 2 og at statsråden i sitt svarbrev
til komiteen skriver:
«For 2024 har regjeringa foreslått å
auke tilskota til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det jødiske
samfunn i Trondheim med om lag 3 millionar kroner, jf. Prop. 1 S
(2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet. Målet for tilskotet
er ’å bidra til å motverke antisemittisme, støtte opp om synleg
jødisk kultur, identitet og samfunnsliv i Noreg og synleggjere jødisk kultur
og identitet overfor skuleungdom’.»
Dette medlem støtter
derfor ikke representantforslagets punkt 2, selv om dette medlem er enig med intensjonen
til forslagsstillerne om å styrke ordningen med Jødiske veivisere.
Dette medlem viser
til representantforslagets punkt 4 og 5. Dette
medlem viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen
skriver at både læren om jødedom og jødisk liv og kultur i dag er
ivaretatt i lærerplanen, og dette medlem kommer
derfor ikke til å støtte forslagene. Når det gjelder representantforslagets punkt
6 og 7, viser dette medlem til statsrådens
svarbrev, der statsråden blant annet skriver:
«Universitet og høgskular er rammefinansierte.
I 2024 tildeler Kunnskapsdepartementet UiO i overkant av 6,4 mrd.
kroner. Styret ved UiO kan innanfor denne ramma prioritere innsats
retta mot særskilte satsingar, som til dømes professorat.»
Dette medlem mener
det vil være inngripende i den akademiske friheten å instruere blant
annet opprettelsen av et professorat i jødiske studier, og mener dette
må være opp til universitetene selv å vurdere.
Dette medlem viser
til representantforslagets punkt 8 og 9. Dette
medlem mener det er viktig at politiet får økt sin kompetanse
om antisemittisme og at regjeringen sikrer at politiet prioriterer
arbeidet mot hatkriminalitet, herunder antisemittisme.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at politiet får økt kompetanse på antisemittisme.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at politiet prioriterer hatkriminalitet, herunder antisemittisme.».