Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Benjamin Jakobsen og Tom Einar Karlsen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Prop. 39 L (2023–2024) Endringer
i yrkestransportloven (sentraltilknytningsplikt og justering av
løyveplikten for drosje).
Komiteen merker
seg at forslaget vil gi en plikt for alle drosjeløyvehavere til
å være tilknyttet en drosjesentral og gir også nærmere bestemmelser
for plikter for drosjesentralen. Komiteen merker
seg også at forslaget medfører at virksomhet som ikke har mål om
fortjeneste, ikke vil være omfattet av løyvekravet, selv om de driver
transport mot vederlag.
Forslaget har som ledd i komiteens behandling
vært på skriftlig høring, og komiteen viser
til at det innen fristen kom åtte høringsinnspill til saken.
Komiteen merker
seg at innspillene kommer fra aktører i drosjenæringen, berørte
bransjeorganisasjoner og interesseorganisasjoner. Komiteen merker
seg videre at innspillene berører flere temaer i proposisjonen.
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at
en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge og der sjåførene
kan leve av jobben sin, ligger til grunn for regjeringens politikk.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solbergs frislipp i drosjenæringen høsten 2020
har medført mer enn en dobling i antall drosjeløyver. En rapport
fra Transportøkonomisk institutt fra april 2023 viser også at den
samlede omsetningen i næringen ikke har gått opp. Disse
medlemmer registrerer at ett av formålene med lovendringen
er å sikre hvit økonomi.
Disse medlemmer registrerer
med bekymring en utvikling i næringen der sjåførene jobber svært
lange dager for å tjene en brukbar lønn. Samtidig ser man i økende
grad meldinger om kunder som føler seg svindlet på pris av enkeltaktører
i næringen. Disse medlemmer mener utviklingen
i markedet er skadelig både for kunder og næringen selv. Disse medlemmer er glade for at endringen
i loven medfører en plikt til å være tilknyttet en drosjesentral,
og at det også følger med plikter for sentralen. Spesielt er det
viktig at sentralene skal ha en klageordning for kundene.
Disse medlemmer registrerer
tilbakemeldingene som har kommet fra Nasjonalforeningen for folkehelsen,
og deler bekymringen for at utviklingen med uoversiktlig prisstruktur,
svært varierende kompetanse om språk, geografi og demenssykdom og
hvor mange aktører ikke godtar TT-kort, vil gjøre det stadig vanskeligere
for utsatte grupper å benytte seg av drosje. Disse medlemmer er
glade for at drosjesentralene vil få plikt til å sikre at en viss
andel av bilene er utformet eller utstyrt for transport for personer
med nedsatt funksjonsevne.
Etter frislippet i drosjenæringen i 2020, ble
det innført krav om praktisk og teoretisk prøve for å kunne bli drosjesjåfør.
Konsekvensen har vært at flere tilbud i distriktene, for eksempel
Distriktsmobilen i Vevelstad kommune, måtte legge ned driften når
kravene ble skjerpet. Disse medlemmer er
glade for at transport som ikke har mål om fortjeneste, nå er unntatt
løyveplikt, slik at viktige lokale tilbud og initiativ kan bestå.
Disse medlemmer merker
seg at det har kommet flere høringssvar som angår adgangen til å
i forskrift gi dispensasjon fra løyveplikt for næringer som ikke
retter seg mot allmennheten, men som likevel driver med hensikt
om fortjeneste. Regjeringen foreslår å åpne for dispensasjon fra
løyveplikten for inntil tre kjøretøy. I noen av høringsinnspillene
blir det påstått at dette ikke vil være et tilstrekkelig antall
dispensasjoner. Etter disse medlemmers oppfatning
er drosjene en viktig del av den totale beredskapen og transporttilbudet.
Etter disse medlemmers vurdering bør
derfor en bedrift som samtidig har behov for mer enn tre biler til
kundetransport, kunne benytte seg av drosjenæringen.
Disse medlemmer merker
seg innspillene knyttet til taksameterplikt som har kommet fra,
eller på vegne av, drosjenæringen, og spesielt at det er kommet inn
to juridiske vurderinger av taksameterkravet som kommer med motstridende
konklusjoner. Disse medlemmer viser
til at man i dagens regelverk allerede har krav om taksameter, og
at det således ikke er noe nytt som introduseres med dette forslaget.
Etter disse medlemmers vurdering er
det kun et taksameter som kan sikre opplysninger om drosjens bevegelser
og sikre korrekt innrapportering av relevante data til sentral og
skattemyndigheter. Et taksameter kan også kontrolleres av uavhengige
kontrollmyndigheter, i Norge Statens vegvesen og Justervesenet,
for slik å bidra til at passasjerene får riktig pris. Disse medlemmer mener derfor også det
er viktig at man sikrer at alle kjørte drosjeturer registreres i
taksameter.
Disse medlemmer viser
til forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, der det bes
om at Prop. 39 L (2023–2024) sendes tilbake til transport- og kommunikasjonskomiteen,
som legger fram ny innstilling etter at hele utredningen fra Drosjeutvalget
er ferdigstilt.
Det er disse medlemmers oppfatning
at et krav om taksameter i drosjene verken utgjør et etableringshinder
eller usaklig forskjellsbehandling av aktørene. Alle fysiske handelssteder
forventes å ha et kasseapparat som registrerer alle transaksjoner
som gjøres, og at disse systemene også oppfyller visse minstekrav
til rapportering. Disse medlemmer kan
ikke se at det finnes noen saklige grunner til at dette ikke også
skal gjelde drosjenæringen.
Disse medlemmer er
enige med forslagsstillerne i at teknologioptimisme er viktig i
enhver bransje, og er glade for at de aller fleste aktørene i Norge
i dag kommuniserer med sine kunder også gjennom apper. Disse medlemmer vil allikevel påpeke
at teknologioptimisme ikke handler om å finne nye løsninger som
omgår rapporteringsplikter eller skatteregler.
Disse medlemmer kan
heller ikke se at frislippet i drosjenæringen har medført en reell
konkurranse mellom aktørene.
Disse medlemmer viser
til at kaoset i næringen i dag, skyldes en ideologisk styrt avregulering.
Den voldsomme økningen i antall løyver i kombinasjon med et stort
antall løyvehavere som kjører selvstendig, har skapt en situasjon
der kundene ikke føler seg trygge når de skal benytte seg av drosjene.
Disse medlemmer mener
derfor at det haster, nettopp av hensyn til kundene, å sikre at
drosjenæringen i Norge er underlagt en sentraltilknytningsplikt,
og støtter derfor ikke forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre.
Disse medlemmer viser
videre til forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om justert ordlyd
i yrkestransportlova § 9 annet ledd.
Disse medlemmer deler
bekymringen for at det skal kunne være mulig å holde omsetning skjult
ved å unnlate å registrere turer i taksameter. Disse
medlemmer har også merket seg høringssvarene fra komiteens
høring i saken, hvor det av flere påpekes at det allerede finnes
en rekke ulike apper med digital integrasjon mot eksisterende taksameterløsninger
som muliggjør automatisk registrering av turer og omsetning i taksameteret.
Disse medlemmer viser
videre til at Drosjeutvalget har en rekke gjenstående problemstillinger
å drøfte før neste delutredning leveres, og disse
medlemmer vil i den forbindelse oppfordre utvalget til også
å vurdere de høringssvarene som komiteen har mottatt i forbindelse
med behandlingen av Prop. 39 L (2023–2024), herunder hvorvidt det
er hensiktsmessig å stille krav om automatisk registrering av turer
i taksameter.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:
§ 9 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Den som har løyve etter denne føresegna,
skal vere knytt til ein drosjesentral. Løyvehavar skal rapportere
dei opplysningane til sentralen som sentralen treng for å ivareta
sine plikter etter §§ 9 c og 9 d i denne lova. Løyvehavaren skal
sikre at betaling for all løyvepliktig drosjetransport vert registrert
i taksameter hos ein drosjesentral som løyvehavar er knytt til.
Løyvestyresmakta kan gje dispensasjon frå krava i dette leddet på
vilkår som vert nærare fastsett av departementet i forskrift.
Nåværende andre til femte ledd blir tredje
til nytt sjette ledd.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker å utsette behandlingen
av forslag til endringer i yrkestransportlova til hele utredningen
fra Drosjeutvalget er fremlagt for Stortinget. Disse
medlemmer mener dette er nødvendig for å sikre et helhetlig
og godt fundert beslutningsgrunnlag. Videre mener disse
medlemmer at man bør avvente en beslutning om innføring av
krav om sentraltilknytning til det er foretatt en reell vurdering
av hvorvidt dagens taksameter kan erstattes med en mer teknologinøytral
løsning. Disse medlemmer påpeker at
utvalget til delutredning II skriver at de nettopp vil vurdere om
andre teknologinøytrale kontrollutrustninger enn taksameter kan
ivareta hensynene som ligger bak kravet til sentraltilknytningsplikt, særlig
hensynet til å sikre en hvit økonomi. Disse medlemmer understreker
også viktigheten av en romslig overgangsordning for tilknytning
til sentral, for å sikre en smidig overgang for alle aktører i drosjebransjen. Disse medlemmer mener at en oppdatering av
regelverket må fremme teknologioptimisme, modernisering av bransjen
og styrke forbrukerrettighetene.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Prop. 39 L (2023–2024) Endringer
i yrkestransportloven (sentraltilknytningsplikt og justering av
løyveplikten for drosje) sendes tilbake til transport- og kommunikasjonskomiteen,
som legger fram ny innstilling etter at hele utredningen fra Drosjeutvalget
er ferdigstilt.»
Disse medlemmer viser
til departementets egne beskrivelse av situasjonen i drosjemarkedet
før reformen:
«Det hadde før regelendringene over tid
vært indikasjoner på at drosjemarkedet ikke fungerte optimalt. I byene
var tilbudet ofte for lavt når etterspørselen var høy, og høyt når
etterspørselen var lav. I distriktene var tilbudet ofte ikke tilstrekkelig.
Forholdene lå ikke til rette for virksom konkurranse, verken for
offentlige kjøpere eller privatkunder, og det var vanskelig å sammenligne
priser mellom ulike tilbydere.»
Disse medlemmer påpeker
at endringen i drosjereguleringen i 2020 hadde som formål å ha mer
søkelys på drosjekunden, samt når og hvor behovet for drosjetransport
var størst. En tilbakeføring av rammebetingelsene til tidligere
tider vil kunne ramme både drosjekunder og næringsaktører. I tiden
før reformen økte drosjetakstene samtidig som inntjeningen gikk
ned hvert år.
Disse medlemmer merker
seg videre Konkurransetilsynets høringsuttalelse i saken:
«Konkurransetilsynet mener sentraltilknytningsplikten
vil kunne redusere mulighetene til å tilby nye konsepter med et
ulikt fokus enn hos de etablerte sentralene, og redusere den operasjonelle
friheten, som igjen vil kunne redusere mulighetene for effektiv
drift.»
Disse medlemmer påpeker
at en betydelig andel av drosjenæringens inntektsgrunnlag mange
steder i landet var avhengig av såkalte pasienttransport til sykehusene.
Disse medlemmer påpeker
at kontraktkjøring, særlig pasienttransport og skoleskyss, i mange
distrikt utgjør hoveddelen av den samlede drosjetransporten. I enkelte
distrikt er situasjonen slik at uten kontrakter for pasienttransport
og skoleskyss så finnes det ikke drivegrunnlag for drosjevirksomhet. Disse medlemmer påpeker at bedre samordning
av offentlig betalt transport og drosjetilbudet i enkeltturmarkedet
enkelte steder er avgjørende for å opprettholde et drosjetilbud.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg svært positiv til
at regjeringen nå følger opp anmodningsvedtaket nr. 84 av 1. desember 2022
og foreslår en innføring av sentraltilknytningsplikt. Solberg-regjeringens
frislipp i drosjemarkedet har ført til en eksplosjon i antallet
løyver og at det har blitt vanskelig for mange å leve av å kjøre
drosje. Det har også blitt pekt på at frislippet kan ha ført til
skatteunndragelse og svart omsetning hos aktører i næringen. Sentraltilknytningsplikten,
sammen med rapporteringsplikten foreslått i lovforslaget, er svært
viktige skritt på veien for å sikre en seriøs drosjenæring og vil
skape mer trygghet og forutsigbarhet for drosjesjåfører og -kunder.
Dette medlem er
opptatt av at det regulatoriske rammeverket som skal gjelde for
drosjenæringen, skal være forutsigbart og stå seg over tid i forhold
til både øvrig norsk lovgivning og Norges internasjonale forpliktelser
etter EØS-avtalen. For dette medlem er
det helt sentralt at det etableres et rammeverk som på en effektiv
måte sørger for at næringen betaler skatt og avgifter basert på
den omsetning det faktisk kjøres for og som kunden betaler.
Dette medlem mener
formidling av drosjetjenester gjennom sentraler er et viktig tiltak
for å sikre at «pengestrømmen» kan følges og at utførte oppdrag
blir registrert i taksameter. Lovforslaget slik det ligger fra regjeringen
kan gjøre det mulig for drosjeløyvehavere å «falle for fristelsen»
og ikke registrere turer som kommer til sjåførens egen mobiltelefon,
i taksameteret. Flere høringssvar har påpekt at det finnes et utvalg
apper som er knyttet direkte mot taksameterløsninger, og at et krav
om at sentralene er formidlere derfor ikke vil by på særlige utfordringer.
Dette medlem stiller
seg også skeptisk til at sjåfører kan knytte seg til flere sentraler.
Dette kan ifølge flere høringsinstanser føre til uoversiktlighet
for kundene, til at sjåføren velger å kjøre for sentralen som gir mest
utbytte, og at kunden ikke nødvendigvis får det billigste tilbudet.
Skattedirektoratet har påpekt at det kan føre til vanskeligheter
med å holde oversikt over antall ganger turen blir rapportert. Dagens
taksameter er i mange tilfeller ikke utformet for dette. Dette medlem ser frem til at Drosjeutvalgets
delutredning II vil gå nærmere inn på dette.
Dette medlem mener
det må stilles strengere krav til tilgjengelighet til universelt
utformede drosjer enn lovforslaget alene legger opp til. Slik forslaget
foreligger er det opp til hver sentral hvordan de tolker tilgjengelighet.
Det bør innføres et minimumskrav for tilgang på universelt utformede
drosjer. Slike drosjer bør være tilgjengelig hele døgnet. Dette medlem mener drosjeutvalget videre
må vurdere hvordan et døgntilgjengelig tilbud for personer med nedsatt
funksjonsevne skal være tilgjengelig over hele landet.
Dette medlem ser
frem til Drosjeutvalgets delutredning II, som skal se nærmere på
løyvedistrikt. At løyvemyndighet og løyvedistrikt sammenfaller kan
ha flere fordeler, som å sikre nok kontroll og oversikt over drosjetilbudet.
Dette medlem vil
understreke at dispensasjon fra tilknytningsplikten, samt dispensasjon
fra plikter hos sentralene, må tilhøre sjeldenhetene.
Dette medlem foreslår
følgende endring i lovforslaget:
«I lov 21. juni 2002 nr.
45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:
§ 9 nytt andre ledd skal lyde:
(2) Den som har løyve etter denne føresegna,
skal vere knytt til ein drosjesentral. Løyvehavar skal rapportere
dei opplysningane til sentralen som sentralen treng for å ivareta
sine plikter etter §§ 9 c og 9 d i denne lova. Alle bestilte drosjeturar
skal formidlast gjennom formidlingssystemet til sentralen. Løyvehavar
skal sikre at betaling for all løyvepliktig drosjetransport vert
registrert i taksameteret i bilen, som skal vere kopla til ein sentral
som løyvehavaren er knytt til. For drosjeturar som vert formidla,
skal registreringa i taksameteret skje automatisk ved formidling
av drosjeturen gjennom formidlingssystemet til sentralen. Løyvestyresmakta
kan gi dispensasjon frå krava i dette leddet på vilkår som vert nærare
fastsett av departementet i forskrift.
Nåværende andre til femte ledd blir tredje
til nytt sjette ledd.»