Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget. Komiteen viser til at det fremmes forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av ytelsene til flyktninger, og sikre at disse maksimalt er på nivå med Sverige og Danmark. Videre foreslås det at det skal foretas en større gjennomgang av introduksjonsprogrammet og sysselsetting av ukrainere i Norge, Sverige og Danmark, med mål om at flere skal komme raskere i jobb.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Norge har tatt imot over 70 000 ukrainske flyktninger siden begynnelsen av krigen. Flertallet mener det er avgjørende at Norge tar sin del av ansvaret for å ta imot mennesker på flukt fra Russlands brutale angrepskrig i våre nærområder.

Flertallet viser til at ankomstene fra Ukraina økte kraftig siste del av 2023, og at Norge den siste tida har tatt imot flere enn alle de andre nordiske landene til sammen. Dette har satt både mottakssystemet og velferdstjenestene ute i kommunene under press.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringen har møtt denne situasjonen på en tilfredsstillende måte, og viser til at det allerede har blitt tatt flere grep for å håndtere de høye ankomstene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har vedtatt å gjøre innstramminger i innkvarteringen, og innført begrensninger på å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge for de som har kommet hit. Regjeringen har også foreslått å avvikle etterbetaling av barnetrygd, og innføre 12 måneders botidskrav for engangsstønad ved fødsel, grunn- og hjelpestønad etter folketrygden, samt vederlagsfri tannhelsehjelp til personer mellom 19 og 24 år. Introduksjonsstønaden er foreslått kuttet for ektefeller/samboere uten barn. Det er besluttet å avvikle ordningen med kjæledyr i mottak for nye asylsøkere, og ordningen med alternativ mottaksplassering i private hjem avvikles. I tillegg gjøres det grep for å sikre at introduksjonsprogrammet blir mer arbeidsrettet, slik at veien ut i arbeidslivet blir kortere for den enkelte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det viktigste målet i integreringspolitikken må være å hjelpe flest mulig ut i arbeid, slik at de kan forsørge seg selv og sin familie og bli en del av fellesskapet. Flertallet viser videre til at over åtte av ti av ukrainere som har avsluttet introduksjonsprogram, til nå har gått over i arbeid, utdanning eller videre kvalifiseringstiltak, og mener dette er gode resultater som viser at vi er på rett vei.

Flertallet mener eventuelle ytterligere tiltak for å harmonisere ankomsttallene med våre naboland må gjøres på bakgrunn av en helhetlig vurdering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det vil være naturlig at nivået på ytelser og tiltak for å øke sysselsettingen ytterligere inngår i en slik helhetlig vurdering, og legger til grunn at regjeringen fortløpende gjør nødvendige vurderinger knyttet til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens innstramminger som Fremskrittspartiet støtter. Disse vil allikevel ikke løse utfordringene da innstrammingene er meget beskjedne og i flere tilfeller kun gjelder et lite mindretall av flyktningene som kommer til Norge. Fafo sine beregninger i rapporten «Different policies, different outcomes – The reception of Ukrainian refuges in Sweden and Norway» (Fafo 2023) har vist at Norge har ni ganger høyere ytelser til flyktninger enn Sverige, og hvis en tar med alt av tilleggsytelser, er nivået 2 til 4 ganger høyere i Sverige enn Norge. Fafo viser også til at ytelsene i Norge er om lag dobbelt så høye som det en mottar i Danmark. Dette er ikke bare meget uheldig av hensyn til at det fører til en uforholdsmessig høy andel flyktninger som velger Norge i stedet for våre naboland, men også at de høye ytelsene fører til vesentlig lavere yrkesdeltakelse enn for eksempel i Danmark. Ifølge SSB var sysselsettingen blant ukrainere i Norge i desember 2023 på 18,6 pst., mens i Danmark viser tall for desember 2023 fra Det Nationale Integrationbarometer at sysselsettingsgraden blant ukrainske flyktninger i Danmark er på om lag 55 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til erfaringene komiteen ble gjort kjent med i Rogaland om prosjektet med å sysselsette ukrainere der. Der ble det pekt på at de som kommer, har svært forskjellige forutsetninger, og at bare ca. 20 pst. har så gode engelskkunnskaper og kompetanse at de forholdsvis raskt kan komme i arbeid. For svært mange vil det være en mye mer tidkrevende prosess med å lære språk og kvalifisere seg for å kunne ta arbeid i Norge. Disse medlemmer viser til at vellykket integrering er et samspill mellom individene og de ytre omstendighetene skapt av samfunnet og politikken. Motivasjon er nært knyttet til det å mestre og å ha forutsigbarhet. Fordrevne som lider av posttraumatisk stress og som i tillegg skal forholde seg til usikkerhet på grunn av midlertidighet i tilværelsen, må møtes med individuelle tilpasninger ut fra sin helse, livssituasjon og forutsetninger. Disse medlemmer vil peke på at skal man lykkes i integreringen og få mange i arbeid, så er det en forutsetning at planene er realistiske, opplegget blir hjelp til selvhjelp og god mestring, og ikke et opplegg for å skyve mennesker ut i fattigdom på siden av samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge den siste tiden har mottatt flere fordrevne fra Ukraina enn de andre nordiske landende til sammen. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge skal støtte opp om Ukrainas frihetskamp. Derfor skal Norge også ta imot flyktninger fra Ukraina, som flykter fra krig i vårt nærområde. Det er likevel slik at det er begrenset kapasitet i det norske mottakssystemet. Disse medlemmermener det er riktig å iverksette tiltak for å få ankomstene ned på et mer bærekraftig nivå. Disse medlemmermerker seg at mange av de som har ankommet Norge, har hatt oppholdstillatelse i et annet land før de kom. Per 7. februar 2024 har 177 kommuner svart IMDi på anmodningen om bosetting i 2024, og 54 av disse kommunene har vedtatt å bosette færre enn de har blitt anmodet om. Disse medlemmer mener at dette understreker den utfordringen som kommuner over hele landet nå opplever, og viser videre til at mange kommuner mangler boliger og at tjenester som skole, helse og barnehage er under stort press. Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med behandling av Innst. 16 S (2023–2024) fremmet forslag om at regjeringen raskt skulle legge frem en tiltaksplan for å sikre at bosettingstakten holdes oppe, for eksempel gjennom et forslag om å øke bevilgningene på kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller. Videre viser disse medlemmer til en økt satsing på digital norskopplæring, for å nevne noe. Disse medlemmer mener dette ville fått flere raskere ut i arbeid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en rekke forslag til innstramminger i desember 2023 og januar 2024. Disse medlemmer mener dette er gode forslag for å bidra til å håndtere ankomstene på en bedre måte. Disse medlemmer mener likevel at det kan bli nødvendig å iverksette ytterligere innstramminger og iverksette flere tiltak for å få flere raskere i jobb. Disse medlemmer viser til at Høyre har tatt initiativ til å iverksette tiltak for å forberede Norge på en flyktningkrise, og viser til Dokument 8:57 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Europa er i en tid med krig på grunn av Russlands invasjon av nabolandet Ukraina, og at Norge da skal hjelpe til når mennesker er på flukt i våre nærområder. Det er likevel problematisk at Norge den siste perioden har tatt imot 50 pst. flere ukrainske flyktninger enn det Danmark, Sverige, og Finland har tatt imot til sammen. Ifølge tall fra UDI ble det registrert 35 340 mennesker med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge i 2023. Dette er betydelig høyere ankomster for 2023 enn i Sverige som registrerte 11 401 mennesker med midlertidig kollektiv beskyttelse og Danmark som registrerte 9 820 mennesker med midlertidig kollektiv beskyttelse.

Disse medlemmer mener at dagens ytelser for flyktninger er altfor gode og bidrar til at flyktninger velger å flykte til Norge istedenfor for eksempel til Sverige, Danmark eller Finland. Dette fører til økt ankomst av flyktninger, noe som skaper press på de kommunale tjenestene. På grunn av de økte ankomstene sliter mange kommuner med å skaffe bolig, og kapasiteten på tjenester som skole, helse og barnehage er sprengt i mange kommuner. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen har bedt norske kommuner forberede seg på å bosette 37 000 flyktninger i 2024. Dette vil bidra til ytterligere press på norske kommuner og tjenestetilbudet. Disse medlemmer viser til at Norge har bedre ytelser for flyktninger enn Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at dersom en flyktning har fått oppholdstillatelse/bosatt seg i Norge og deltar på introduksjonsprogrammet, har personen rett på en introduksjonsstønad som tilsvarer 19 770 kroner per måned. Denne stønaden reduseres til 13 180 kroner per måned hvis personen er under 25 år og ikke bor sammen med foreldrene sine, og 6 590 kroner per måned hvis personen er under 25 år og bor med én eller begge foreldre. Dette er annerledes enn Danmark hvor flyktninger på visse vilkår kan få selvforsørgelses- og hjemreisestønad eller overgangsstønad. En slik stønad gis ofte i forbindelse med introduksjonsprogrammet og tilsvarer 10 147 kroner (valutakurs 17. november 2023) per måned for ikke-forsørger og personer over 30 år, og ikke-hjemmeboende under 30 år. Dersom man er ung hjemmeboende under 30 år vil man kunne få en stønad som tilsvarer 4 370 kroner (valutakurs 17. november 2023) per måned. I Sverige får en flyktning som har fått oppholdstillatelse, en etableringsstøtte. Dette krever at det er laget en etableringsplan av arbeidsformidlingen og at flyktningen deltar i etableringsprogrammet. Ytelsene som en flyktning mottar i den første kartleggingsperioden av programmet, tilsvarer 4 805 kroner (valutakurs 17. november 2023) per måned, og deretter 6 407 kroner (valutakurs 17. november 2023) per måned så lenge vedkommende deltar i programmet. Ytelsene betales ut for maksimalt fem dager i uken. De som har barn som er inntil 20 år, kan få etableringstillegg for barn de bor sammen med. Dette tilsvarer 832 kroner (valutakurs 17. november 2023) per måned for barn 0–10 år og 1 560 kroner (valutakurs 17. november 2023) for eldre barn, men gjelder maksimalt for tre barn (4 680 kroner).

På dette grunnlag mener disse medlemmer at dagens ytelser for flyktninger skal reduseres til maksimalt samme nivå som Sverige eller Danmark. Disse medlemmer viser til at NRK 12. januar 2024 publiserte en sak om ytelser for ukrainske flyktninger. I artikkelen kommer det frem at en person som ikke deltar i introduksjonsprogram, ville fått 283 000 kroner i sosialhjelp i tillegg til bostøtte som ville tilsvart 50 000 kroner i Asker kommune, eller opptil 70 000 kroner med to barn. I tillegg kommer eventuell barnetrygd. Dette tilsvarer en årslønn på over 500 000 kroner etter skatt for en vanlig borger.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at det i NRK sitt medieoppslag 12. januar 2024 var understreka at det kom få ukrainske flyktningar til Noreg i starten av Ukraina-krigen, og at Noreg til då hadde teke imot ca. 28 pst. av dei som hadde kome til Norden. Dei aller fleste har kome frå det austlege og sør- austlege Ukraina der det har vore store krigshandlingar. I artikkelen vert det også understreka at ukrainske flyktningar ikkje får meir støtte enn andre mottakarar av sosialhjelp i Noreg. Desse medlemene legg til grunn at bustøtte er ei behovsprøvd ordning som skal sikre at folk har råd til å bu. Ingen får bustøtte utan at det er behov for det. Desse medlemene legg til grunn at retten til økonomisk støtte er knytt til vedtak om midlertidig vern og at det difor er ei overgangsordning i integreringsfasen for at menneske skal ha økonomisk tryggleik medan ein lærer språk og kan kvalifisere seg for å kunne få arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge har rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogrammet. Samtidig viser tall fra SSB at sysselsettingsgraden blant ukrainske flyktninger i arbeidsfør alder per november 2023 er på 17,8 pst. i Norge. Derimot viser tall fra Integrationbarometeret i Danmark per november 2023 at sysselsettingsgraden der er på 55 pst. blant ukrainere i arbeidsfør alder. Disse medlemmer er opptatt av ukrainske flyktninger og øvrige skal komme raskest mulig i arbeid, og mener det er viktig at Norge lærer av danskene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en større gjennomgang av ytelsene til flyktninger, slik at disse maksimalt er på nivå med Sverige og Danmark.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en større gjennomgang av introduksjonsprogrammet og sysselsetting knyttet til ukrainere i Norge, Sverige og Danmark, med sikte på å øke sysselsettingen i retning av dansk og svensk nivå, der målet er at man skal i arbeid raskest mulig og at opplæring i språk/samfunn tas på kveldstid/i helger.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner at Noreg må ta sin del av ansvaret for å hjelpe menneske som er fordrivne av krig og at vi bør ha ei mest mogleg lik behandling av dei som har rett på vern, uansett kva konflikt dei flyktar ifrå. Over 6 millionar menneske har flykta frå Ukraina som fylgje av krigen, og Noreg har teke imot om lag 70 000 av desse, om lag 1,3 pst. i høve til folketalet i Noreg per. desember 2023. Desse medlemene legg til grunn at det er utfordrande for kommunane å ta imot så mange flyktningar på kort tid. I denne situasjonen er det viktig at staten stiller opp med ressursar så det vert mest mogleg føreseielege ordningar både for dei som har rett på vern, og for kommunane som er den viktige førstelinja i flyktningarbeidet.

Desse medlemene legg til grunn at det er krigshandlingane som er årsaka til at folk flyktar. Krig vert aldri berekraftig, han vil koste, og han kostar aller mest for dei sivile som vert råka direkte. Evna til å vise solidaritet mellom land og mellom menneske vert sett på prøve i denne situasjonen. Noreg har som land hatt store inntekter som fylgje at krigen har ført til høge energiprisar, og har difor kanskje større føresetnad enn mange andre land til å hjelpe. Desse medlemene legg til grunn at midlertidig kollektivt vern er eit kriseverkty for situasjonar der det er mange fordrivne som kjem, og at mottaksapparatet ikkje har kapasitet til individuelle handsaming av sakene. Dei som kjem, får vedtak om midlertidig vern. Det vil seie at etter at tida er ute for vedtaka må den einskilde søkje på nytt og det skal gjerast individuelle vurderingar av kven som har rett på å få vere i landet og kven som må returnere på eit seinare tidspunkt. Det er myndigheitene som avgjer kven som skal få vere og kven som må returnere. Desse medlemene vil peike på at når krigen i Ukraina no ser ut til å verte langvarig, må ein gjere heilskaplege vurderingar av korleis situasjonen skal handterast på ein best mogleg måte, og regjeringa må sørge for at mottaksapparat i kommunane og asylmottak er dimensjonert for å handtere situasjonen i tråd med menneskerettar og flyktningkonvensjonen, det gjeld særleg born sine rettar.

Desse medlemene legg til grunn at det tek tid for dei fordrivne å lære eit nytt språk og finne seg arbeid slik at ein kan forsørge seg sjølv. Mange som kjem er eldre eller kvinner med born. Mange mødre skal ta seg av born åleine i ein svært vanskeleg situasjon der traume skal handterast i tillegg til å finne seg til rette i eit nytt land. Far er gjerne soldat i krigen og kan ikkje bidra normalt til å forsørge familien. Økonomisk tryggleik og ein stad å bu er difor heilt vesentleg for at integreringa og kvalifisering til arbeid skal lukkast. Desse medlemene meiner det er klokt av samfunnet å unngå at det utviklar seg eit parallelt samfunn med fattige innvandrarar frå Ukraina som kanskje vert tvinga inn i useriøse arbeidsforhold på grunn av dårleg økonomi og dårlege språkkunnskaper. Desse medlemene legg til grunn at kostnadsnivået i Noreg er høgt og at støtta må stå i forhold til levekostnadane i Noreg, og at ein ikkje utan videre kan samanlikne seg med andre land. Difor er det heilt vesentleg at staten gir kommunane ressursane som trengst for å handtere situasjonen og for at dei som kjem, raskast mogleg vert i stand til å greie seg sjølve. Desse medlemene viser til at Noreg har hatt ein meir vellukka integreringspolitikk enn til dømes Sverige, og desse medlemene meiner mykje av grunnen er at Noreg har brukt meir ressursar i starten av opphaldet for å sette folk i stand til å kunne greie seg sjølve raskare. Desse medlemene støttar ikkje forslaga i denne saka der ein einsidig ser på dei økonomiske støttetiltaka utan ei heilskapleg evaluering av integreringa av ukrainske flyktningar som kan gi viktig kunnskap om kva som kan gjerast betre.