Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Benjamin Jakobsen og Tom Einar Karlsen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Dokument 8:51 S (2023–2024)
fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås
og Kirsti Bergstø om bedring av arbeidsvilkår i luftfarten. Forslagsstillerne viser
til det franske Decree 2006, som krever at flyselskap som flyr innenriks
i Frankrike, må følge franske arbeidslivsregler. Forslagsstillerne
ønsker at regjeringen benytter det samme handlingsrommet i norsk innenriks
luftfart. Videre ønsker forslagsstillerne også å styrke Luftfartstilsynets
kapasitet til å gjennomføre tilsyn, også med flernasjonale flyselskap
som har en norsk avdeling.
Komiteen merker
seg at det har kommet inn tre skriftlige høringsinnspill fra Kabinansattes
Forbund i LO, Norsk Flygerforbund/LO og Pilotforbundet i Parat/YS.
De to sistnevnte støtter representantforslaget, og mener blant annet
at dagens regler gir konkurransefordeler til utenlandske flyselskaper
som opererer på norsk innenriksnett.
Komiteen merker
seg statsrådens vurdering av forslagene i representantforslaget,
jf. brev av 29. desember 2023 som følger som vedlegg til denne innstillingen. Statsråden
påpeker blant annet at arbeidstidsreglene for flygende personell
er like strenge blant alle landene som er med i EASA (European Aviation
Safety Agency). Statsråden mener også det er feil når det hevdes
i representantforslaget at Luftfartstilsynet kun har tilsynsmyndighet
overfor norskeide flyselskap. Når det gjelder SAS, som er spesielt
nevnt i forslaget, er det en regjeringsavtale som innebærer at det
skal føres fellesskandinavisk tilsyn med dem.
Komiteen merker
seg at Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) har ansvar for
felles krav til blant annet flysikkerhet, sertifisering av flybesetninger
og krav til flyselskaper, hvor formålet er å sikre et høyt og ensartet
nivå for flysikkerheten i Europa. I Norge er det Luftfartstilsynet
som har ansvar for tilsynet med flygere og kabinansatte.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2025 med en vurdering av Luftfartstilsynets kapasitet til å gjennomføre
tilstrekkelige tilsyn.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er opptatt
av ordnede arbeidsforhold i luftfarten. Dette for å sikre flysikkerheten
og for å sikre best mulig arbeidsforhold for de ansatte i alle ledd.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
har tillit til det norske forhandlingssystemet og vil understreke
at regelverket ikke er i veien for at det inngås tariffavtaler som
gir flygende personell sterkere rettigheter enn det som følger av
lovgivningen. De ulike flyselskapene sin driftsmodell, innvirkning
på flysikkerheten og økonomisk tåleevne vil være forhold som partene
i en eventuell tarifforhandling vil ha nødvendig og inngående kunnskap
om.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det kan
være en utfordring å trekke en grense mellom virksomheter som kan
underlegges norske regler og de som ikke kan det. Dette er likevel
ikke et hinder for å intensivere arbeidet med å vurdere regelendringer
som i større grad kan sikre like vilkår for virksomheter i det norske
markedet, samt sørge for likebehandling av norske og utenlandske
arbeidstakere som arbeider i Norge.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svar av 29. desember 2023, der det henvises til
revidert nasjonalbudsjett for 2023, hvor det ble bevilget 1,5 mill.
kroner til å styrke Luftfartstilsynets arbeid med å følge opp arbeidsmiljølovgivningen
i norsk luftfart. Disse medlemmer vil
understreke at denne styrkingen vil kunne gi tilsynet mulighet for
et større fokus mot flernasjonale selskaper som har en norsk avdeling.
Disse medlemmer viser
også til Luftfartsmeldingen (Meld. St. 10 (2022–2023)), som ble
behandlet i Stortinget i mai 2023. Der viser regjeringen til at
det er tatt initiativ til flere endringer i arbeidsmiljøloven som har
betydning også for luftfarten. Viktige eksempler er grensen mellom
arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere, og mellom leie av
personell og bemanningsentreprise.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre merker seg at flere instanser har etterlyst
større kapasitet innenfor fixed-wing og rotor-wing hos Luftfartstilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil bemerke at Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen
sammen med Sosialistisk Venstreparti har gjennomført skatte- og
avgiftsøkninger som setter både flyselskap og flyplassers eksistensgrunnlag
i fare. Innføringen av flypassasjeravgiften med formål om å redusere
flytrafikken gjør at færre har råd til å benytte flytilbudet. Dette
rammer flyselskapene, men setter også arbeidsplasser innenfor luftfarten
i fare. Den uholdbare innskrenkningen av taxfree-ordningen rammer
forbrukerne, men setter også mange flyplasser under økonomisk press. Dette
gjelder Avinor, men i særlig grad gjør dette eksistensen vanskelig
for selvstendige flyplasser. Avgiftsøkningene og forverring av rammevilkårene
kommer på toppen av den kostnadsøkningen som rammer hele økonomien. Heller
enn å redusere avgiftene for å dempe prisveksten, velger regjeringen
å øke drivstoffavgiften på flydrivstoff som forsterker prisutfordringen
i økonomien.
Disse medlemmer mener
at norsk luftfart skal ha rammevilkår som er på linje med nabolandene
våre. Skatter og avgifter må reduseres. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2024, der flypassasjeravgiften foreslås
fjernet og innskrenkningene i taxfree-ordningen foreslås opphevet.
Dette er grep som vil dempe inflasjonsutfordringen samtidig som
lavere billettpriser gjør at flere vil få mulighet til å benytte
flytilbud. Disse medlemmer vil stimulere
til mer flytrafikk for å skape et stabilt driftsgrunnlag for flyselskap
og lufthavner, som gir flere trygge arbeidsplasser i norsk luftfart.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringssvaret fra
Pilotforbundet i Parat, som peker på viktigheten av gode arbeidsvilkår
i norsk luftfart både for tryggheten til ansatte og reisende, og
fordi det sikrer mer rettferdige konkurransevilkår for næringa.
Dette medlem er
bekymret for risikoen for sosial dumping i luftfarten, og sikkerhetsrisikoen
som et høyt press på ansatte fører til.
Dette medlem ønsker
å understreke at luftfarten er en viktig del av totalberedskapen,
og at arbeidsvilkår i denne næringa er avgjørende for sikkerheten
til landets innbyggere.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget med en sak om å innføre krav på
linje med det franske regelverket Decree 2006 om at utenlandske
flyselskap som opererer i Norge, må følge norsk arbeidsregelverk.»
«Stortinget ber regjeringen starte
en gjennomgang av arbeidslivsrettighetene til flygere og kabinansatte
i samarbeid med partene i arbeidslivet og komme tilbake til Stortinget
med forslag som skal gi kabinansatte regler tilsvarende arbeidsmiljølovens
regler for arbeidstid og pauser.»