1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til godkjennelse av protokoll av 17. juni 2022 om endringer av Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (innsetting av avtalen om fiskerisubsidier).

1.2 Bakgrunn

WTOs ministerkonferanse i Genève vedtok 17. juni 2022 en protokoll om endring av Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen). Protokollen fastsetter at den fremforhandlede avtalen om fiskerisubsidier (Agreement on Fisheries Subsidies – AFS) skal innsettes i WTO-avtalens vedlegg 1A. Protokollen ble samtidig åpnet for tilslutning fra WTO-medlemmene. I henhold til WTO-avtalens artikkel X nr. 3 må protokollen godkjennes av to tredjedeler av WTOs medlemmer for at fiskerisubsidieavtalen skal tre i kraft.

Hovedformålet med fiskerisubsidieavtalen er å regulere noen former for skadelige subsidier innenfor fiskerisektoren. Avtalen skal gjennomføre FNs bærekraftsmål 14.6, som fastslår at man innen 2020 skal forby visse former for subsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, samt avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert (UUU-) fiske. AFS regulerer bare deler av bærekraftsmål 14.6, ettersom den kun omfatter subsidier som bidrar til UUU-fiske, samt subsidier knyttet til fiske eller fiskerirelatert virksomhet på overfisket bestand. Det følger av fortalen at det skal forhandles videre om å inkludere forbud mot visse former for subsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske. Dersom slike forbud ikke inkluderes i avtalen, vil den automatisk opphøre innen fire år etter avtalens ikrafttredelse dersom ikke WTO-medlemmene bestemmer noe annet.

En rask godkjenning av protokollen for fiskerisubsidieavtalen, av så mange WTO-medlemmer som mulig, er viktig for å anerkjenne enigheten som har kommet i stand for arbeidet mot UUU-fiske og fiske på overfisket bestand. Det er også viktig for å holde presset oppe i WTO for å sluttføre forhandlingene om de utestående områdene så raskt som mulig. Et endret regelverk og reduserte fiskerisubsidier vil bidra til å begrense fiskerier som i dag ikke er bærekraftige.

Implementering av WTO-avtalen om fiskerisubsidier vil nødvendiggjøre endringer i samtlige subsidieordninger som er gjeldende for norsk fiskerinæring. Disse endringene vil gi nye oppgaver for de relevante forvaltningsmyndighetene med sikte på kontroll og håndhevelse av bestemmelsene.

Siden gjennomføring av protokollen antas å være av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til godkjennelse nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd.

1.3 Forhandlingene om avtalen om fiskerisubsidier

Fiskerispørsmål drøftes primært i andre internasjonale organisasjoner enn WTO. Likevel har det pågått fiskerisubsidieforhandlinger i WTO i over 20 år. Bakgrunnen for at medlemmene har valgt å forhandle om dette i WTO, er at WTO har en egen avtale om subsidier og utjevningsavgifter (SCM), og i tillegg at avtaleverket i WTO er folkerettslig bindende med det som inntil desember 2019 har vært en fungerende tvisteløsning med ankemulighet. Ettersom ankeorganet for tiden er satt ut av spill, har flere medlemmer, inkludert Norge, opprettet en midlertidig voldgiftsløsning for ankebehandling.

Fiskerisubsidieforhandlingene er ment som et bidrag til å forhindre overutnyttelse av fiskebestander samt å forhindre støtte til UUU-fiske. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er 33 pst. av verdens fiskebestander overutnyttet. Likevel gir myndighetene i mange land store beløp i subsidier til fiskerisektoren. Det eksisterer mange ulike former for fiskerisubsidier hvorav noen vil kunne ha stort potensial for negative effekter, mens andre ikke vil ha det. Reduserte fiskerisubsidier som sådan vil generelt bidra til å begrense ikke-bærekraftig fiske og gi miljøgevinst. Blant de store fiskerinasjonene er det både utviklingsland og utviklede medlemmer. Fiskerisektoren spiller en avgjørende rolle for matsikkerheten i mange utviklingsland og minst utviklede land (MUL), og den er for mange av disse også en viktig kilde til eksportinntekter. Å ivareta utviklingsdimensjonen har derfor vært en sentral målsetting innenfor forhandlingene.

Norge ville ha foretrukket å ha en klar liste over forbudte subsidier, inkludert subsidier til bygging, modernisering og reparasjon av fiskebåter. Det ble likevel klart at for å få på plass en løsning var det nødvendig å legge til rette for fortsatt bruk av subsidier innenfor bærekraftige rammer.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Implementering av AFS vil nødvendiggjøre justeringer i subsidieordningene som er gjeldende for norsk fiskerinæring. Disse endringene vil gi nye oppgaver for de relevante forvaltningsmyndighetene med sikte på kontroll og håndhevelse av bestemmelsene. Dette vil i seg selv innebære begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for myndighetene. Derimot vil de økonomiske konsekvensene for den private part som opplever å ikke få tilgang til den subsidien han ellers ville fått, kunne ha betydelige konsekvenser.

Det må understrekes at avtalen vil representere noe nytt i norsk fiskeriforvaltning. Dette gjør det vanskelig å forutse og konkretisere konsekvensene implementeringen vil medføre. Det legges likevel til grunn at det på bakgrunn av det norske forvaltningsregimet, sammenholdt med avtalens innhold, vil være få tilfeller hvor forbudene mot å nekte å gi eller opprettholde en subsidie vil være aktuelle.

I tillegg til gjennomføring av nødvendige endringer i de eksisterende subsidieordningene innebærer AFS en omfattende notifikasjonsforpliktelse. Deler av denne forpliktelsen er betydelig, jf. for eksempel artikkel 8.4, hvor det blant annet fremgår at hvert medlem skal, innen ett år etter denne avtalens ikrafttredelsesdato, gi komiteen en beskrivelse av sin fiskeriordning med henvisninger til lover, forskrifter og administrative prosedyrer som gjelder denne avtalen, og umiddelbart underrette komiteen om eventuelle senere endringer.