2. Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug,
Eva Kristin Hansen og Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Hårek Elvenes,
Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten
Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til at regjeringen i proposisjonen ber om samtykke
til godkjennelse av protokoll av 17. juni 2022 om endringer i Marrakesh-avtalen
om opprettelsen av Verdens handelsorganisasjon. Protokollen dreier
seg om innsetning av avtale om fiskerisubsidier.
Komiteen merker
seg at dette er den første WTO-avtalen med et bærekraftsformål.
Den er kommet i stand på et tidspunkt der det multilaterale handelssystemet
er under vesentlig press, og der den geopolitiske situasjonen har
gjort multilaterale forhandlinger særlig utfordrende.
Komiteen viser til
at bekjempelse av overbeskatning av fiskeribestander og bedre internasjonale
rammeverk for å oppnå dette har vært en viktig prioritet for norske
regjeringer de siste 20 årene. Dette arbeidet fikk fornyet kraft
gjennom FNs etablering av de 17 bærekraftsmålene, hvor delmål 14.6
sier at man «innen 2020 skal forby visse former for fiskerisubsidier
som bidrar til overkapasitet og overfiske, og avskaffe subsidier
som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske».
Etter komiteens mening
er arbeidet med å forvalte verdens fiskeriressurser på en bærekraftig
måte en av de viktig grunnstenene i arbeidet for å sikre ressursgrunnlaget
i havet for fremtidige generasjoner og sikre ambisjonen om en bærekraftig
havøkonomi.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, er enig med regjeringen i
at avtalen som er oppnådd, går kortere enn det man ville ønsket.
En klar liste over forbudte subsidier hadde vært å foretrekke, inkludert
subsidier til bygging, modernisering og reparasjon av fiskebåter.
Det er likevel etter flertallets mening
viktig å bidra til å ta steg i riktig retning og dermed samtykke
i godkjenning av protokollen. Flertallet mener
samtidig at Norge bør fortsette arbeidet for å videreutvikle avtaleverket
for å forhindre overfiske og sikre bærekraftig forvaltning av verdens
fiskeriressurser.
Når det gjelder det materielle innholdet i bestemmelsene,
viser flertallet til at det er tre konkrete
forbud i hhv. artikkel 3, 4 og 5 i avtalen som fastsetter et forbud
mot å gi eller opprettholde subsidier til et fartøy eller en operatør
som er involvert i ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske)
eller fiskerirelatert virksomhet til støtte for UUU-fiske, et forbud
mot å gi eller opprettholde subsidier til fiske eller fiskerirelatert
virksomhet knyttet til en overfisket bestand og et forbud mot subsidier
til fiske eller fiskerirelaterte aktiviteter utenfor en kyststats
jurisdiksjon og i områder som ikke er dekket av en fiskeriforvaltningsorganisasjons
myndighet.
I løpet av de siste 30 årene er de fleste subsidier
til fiskeriflåten i Norge avviklet. Protokollens betydning for de
gjenstående ordningene fremstår dermed etter flertallets mening
som lite omfattende og i hovedsak knyttet til endringer i budsjettvedtak
og hjemler for å sikre at båter som har deltatt i UUU- fiske, ikke
lenger kan ta del i dette.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det
er positivt at WTO har kome vidare med forhandlingane om å gjennomføra
FNs berekraftsmål 14.6. Desse medlemene vil
minna om at heile oppdraget i berekraftsmålet er å
«[i]nnan 2020 forby visse former for
fiskerisubsidiar som bidreg til overkapasitet og overfiske, avskaffe
subsidiar som bidreg til ulovleg, urapportert og uregulert fiske,
og dessutan unngå å innføre nye tilsvarande subsidiar, samtidig
som ein erkjenner at ei føremålstenleg og effektiv særskild og differensiert
behandling av utviklingslanda og dei minst utvikla landa bør vere
ein integrert del av forhandlingane om fiskerisubsidiar i Verdshandelsorganisasjonen.»
Desse medlemene merkar
seg at verken den delen som skal forby subsidiar som fører til overfiske
og overkapasitet, eller ei permanent ordning for utviklingslanda
sine behov er ferdig behandla.
Desse medlemene viser
til innleiinga i proposisjonen, som seier at ei ratifisering av
avtalen vil bidra til å halda presset for ytterlegare reguleringar
oppe. Desse medlemene deler ikkje dette
synet, og meiner tvert imot at det å avventa ei ratifisering vil
bidra til å legga press på ferdigstilling av heile mandatet. Det
inkluderer både eit permanent utviklingsperspektiv og effektive
tiltak mot overfiske og overkapasitet.
Desse medlemene merkar
seg vidare at regjeringa tilrår ratifisering sjølv om mange av konsekvensane
ikkje er utgreidde, og sentrale delar av mandatet ikkje er ferdige.
På side 6 i proposisjonen står det:
«Implementering av WTO-avtalen om fiskerisubsidier
vil nødvendiggjøre endringer i samtlige subsidieordninger som er
gjeldende for norsk fiskerinæring. Disse endringene vil gi nye oppgaver
for de relevante forvaltningsmyndighetene med sikte på kontroll
og håndhevelse av bestemmelsene.»
Desse medlemene merkar
seg at dei moglege endringane i norske ordningar, skildra i kapittel
4, ikkje har vore på høyring, og at Stortinget såleis ikkje veit
kva endringane vil medføra eller på kva måte dette påverkar aktørane.
Gitt at forhandlingsmandatet ikkje er ivaretatt, vurderer desse medlemene at det er tid til, og mest
ansvarleg, å greia ut konsekvensane av ei eventuell omlegging og
venta med ratifisering til etter at dei siste to delane av mandatet
er ferdigforhandla.
Desse medlemene viser
til at proposisjonen legg følgande til grunn:
«Fiskerisektoren spiller en avgjørende
rolle for matsikkerheten i mange utviklingsland og minst utviklede land
(MUL), og den er for mange av disse også en viktig kilde til eksportinntekter.
Å ivareta utviklingsdimensjonen har derfor vært en sentral målsetning
innenfor forhandlingene.»
Desse medlemene viser
til at dette perspektivet var med i WTOs ministererklæring i 2001
og 2005, i tillegg til mandatet frå berekraftsmål 14.6, men kan
ikkje sjå korleis avtalen ivaretar dette perspektivet. Ein avtale som
manglar dei viktigaste elementa både for Noreg og for det globale
sør er etter desse medlemene si meining
ikkje klar for ratifisering.
Desse medlemene vil
i likskap med regjeringa understreka at fiskerispørsmål primært
bør drøftast i andre internasjonale organisasjonar enn WTO. Desse medlemene viser til at regjeringa
i proposisjonen uttrykker:
«Selv om forhandlingene i utgangspunktet
skulle behandle det enkelte WTO-medlemmets subsidiering av fiske,
har forhandlingene kommet inn på spørsmål tilknyttet Havretten (UNCLOS),
territorialitet og suverenitet, forholdet ikke-parter har til regionale
fiskeriorganisasjoner (RFMO), og problemstillinger som hva er fiskeriforvaltningstiltak
og bærekraftige fiskerier.»
Desse medlemene meiner
at dette er problematisk fordi havretten er kopla til forvalting,
territorialitet og suverenitet, noko som ikkje ligg innafor forståinga
i WTO, verken i forkapittelet eller kapittelet om subsidiar og utjamningsavgifter
(SCM).
Desse medlemene merkar
seg at avtalen blir innlemma i WTO-avtalen sitt kapittel om subsidiar
og utjamningsavgifter, dette til trass for at det er eit kapittel som
handlar om like konkurransevilkår, medan mandatet for fiskerisubsidiar
har mål om berekraft og tydelege krav om tilpassing til utviklingslanda
sine behov. Desse medlemene vil venta
med ratifisering til heile avtalen er klar, slik at Noreg kan vera
sikker på at berekraft faktisk er hovudformålet med avtalen, inkludert ivaretaking
av utviklingslanda sine behov og norske støtteordningar med formål
om å ivareta økosystem og urfolk sine rettar etter ILO-konvensjon
nr. 169.
På dette grunnlaget fremjar desse
medlemene følgande forslag:
«Prop. 7 S (2023–2024) blir send
tilbake til regjeringa.»
«Stortinget ber regjeringa intensivera
arbeidet med ein heilskapleg fiskerisubsidieavtale som også omfattar overfiske/overkapasitet
og utviklingsperspektiv.»
Sekundært fremjar desse
medlemene følgande forslag:
«Stortinget ber regjeringa setta
i verk ei konsekvensutgreiing av fiskerisubsidieavtalen.»
«Stortinget ber regjeringa legga
fiskerisubsidieavtalen ut på høyring før han eventuelt blir oversend
Stortinget for ratifisering.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig folkeparti, Senterpartiet,
Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg forslaget fra medlemmet
fra Sosialistisk Venstreparti og mener at det vil være uheldig om Norge
utsetter å gi sin godkjenning av protokollen av 17. juni 2022 om
endringer av Marrakesh-avtalen. Flertallet er
enige i at det beste for Norge ville vært en avtale som også omfatter
overfiske og overkapasitet, men mener samtidig at det fremforhandlede
resultatet er et viktig skritt i riktig retning og at et norsk nei
nå vil kunne bidra til å stoppe hele prosessen.