11.2.3.1 Sammendrag
Målet med revisjonen har vært å kontrollere
om person- og helseopplysninger i lovbestemte helseregistre underlagt
Helse- og omsorgsdepartementet behandles i henhold til kravene til
informasjonssikkerhet, personvern og tilgjengeliggjøring i helseregisterloven og
personopplysningsloven.
I henhold til helseregisterloven kan til sammen
elleve offentlige helseregistre behandle opplysninger som navn,
fødselsnummer eller andre personidentifiserende kjennetegn uten
samtykke fra den registrerte. Ni av disse helseregistrene er underlagt
Helse- og omsorgsdepartementet.
Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og
Statens legemiddelverk er dataansvarlige for de lovbestemte helseregistrene
underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og er ansvarlige for å
overholde personvernprinsippene og regelverket på området.
Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har
inngått avtale med Norsk helsenett om drift av infrastrukturen for
helseregistrene som omfattes av revisjonen. Statens legemiddelverk
har inngått en databehandleravtale med Advania for drift av IT-systemene,
men denne er overdratt til Norsk Helsenett per 1. januar 2017. Norsk
helsenett er dermed databehandler for personopplysningene i alle
helseregistrene som omfattes av revisjonen.
Riksrevisjonen har valgt ut helseregistrene
ut fra hvor mye sensitive data de inneholder, antallet utleveringer
av helseopplysninger og resultatene fra risikovurderinger og vurderinger
av personvernkonsekvenser. Riksrevisjonen har vurdert innspill fra
Datatilsynet og virksomhetenes egne internrevisjoner. Sammen med de
utvalgte registrene inkluderes alle virksomhetene underlagt Helse-
og omsorgsdepartementet som er dataansvarlig for helseregistre.
Formålet med helseregistrene er å samle helseopplysninger,
slik at disse kan brukes til blant annet kvalitetsforbedring, forebyggende
arbeid, beredskap, analyser og forskning. Helseregistrene som er
del av revisjonen, gir informasjon om blant annet smittsomme sykdommer,
bivirkninger av legemidler, dødsårsaker og helse- og omsorgstjenester.
Både helseregisterloven og personopplysningsloven
stiller krav til hvordan virksomhetene skal håndtere person- og
helseopplysninger i helseregistrene. Personopplysningene skal behandles
i samsvar med prinsippene i personvernforordningen (GDPR).